Gå til innhold
Hundesonen.no

Herpesvirus gir døde valper


Lotta

Recommended Posts

Jeg var nylig på et meget interessant seminar med Wenche Farstad, spesialist på reproduksjon og fertilitet, professor på Norges Veterinærhøyskole. Hun rådet oppdrettere til å være oppmerksom på herpesvirus hos hund, den høye dødeligheten det gir hos valper hvis tispa smittes sent i svangerskapet, og farene ved reabsorbsjon og infertilitet forøvrig.

Jeg har lett etter mer info på nettet, men søket er vanskelig, av brukbart materiell har jeg foreløpig denne artikkelen, men leter videre etter mer...

Vaksine til avlstisper (gis 2 ganger i forbindelse med drektighet, og gir god beskyttelse mot valpedød) er nå mulig å få importert til landet via veterinær hvis man søker (det er ikke nødvendig å smugle via venner og bekjente i Sverige mer...).

http://www.showdogsupersite.com/kenlclub/breedvet/vhr2.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt om dette i forbindelse med et kull i Danmark for noen år siden. Og vet at oppdrettere som har hatt plager med å tispene drektige eller med å fullføre drektighet, har blitt anbefalt å teste for herpes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tilstå at jeg er elendig i engelsk, så jeg orket ikke lese denne lange artikkelen. Men slik jeg har forstått det etter å ha snakket med Astrid Indrebø, slik du anbefalte, så dør som regel hele kullet ganske fort etter fødselen hvis tispa er smittet av herpes. Det som er noe dritt, unnskyld uttrykket, er jo at det er et virus og ikke en bakterie. Etter som jeg skjønte finnes det ikke noen medisin hvis hunden først er smittet, men det finnes en vaksine som er på registreringsfritak. Det blir visst som med influensa, som også er et virus, kroppen må jobbe seg ut av det selv. Men vet du hva den vaksinen heter? Stod det i artikkelen? Jeg fikk som sagt ikke med meg hele artikkelen. Men Astrid Indrebø og hun som er professor i ernæring på hund på NVH, var ikke fremmed for tanken at manglende vitaminer, mineraler og aminosyrer kunne være en like medvirkende årsak til dødfødte valper, som herpes. Men man får jo fint sjekket tispa og antakelig også hannhunden for om de har denne sykdommen ved å ta en enkel blodprøve for å måle herpestiter. Det har bare vært helt pyton det jeg har opplevd de to siste årene i hvertfall. Så heretter blir det nok vaksine for hvert kull, hvis det da ikke viser seg å være mangler ved fôret som er årsaken.

Hei,

Hvorvidt valpene dør etter fødsel avhenger visstnok (jeg har heldigvis ikke førstehånds kunnskap om saken) av når i drektigheten tispa blir smittet. En tispe som er smittet før parring vil vanligvis bære fram valper uten problemer, blir hun smittet under parring kan hun gå tom, (mange tisper gjør det om dagen, og mange hannhunder i Sverige gir tomme tisper...), blir hun smittet tidlig i svangerskapet kan kullet bli noe svekket, men valpene kan få immunitet gjennom mors forsvarsverker.

Valper som smittes under fødselen og ikke har fått immunitet fra mor under svangerskapet (fordi hun er blitt smittet svært sent i drektigheten) dør hvis sykdommen bryter ut - det er ingenting man kan gjøre for å redde dem. Jeg henviste til Astrid Indrebø fordi jeg mener å ha hørt for lenge siden at hun alltid holder 30 grader i newfoundlendervalperommet sitt (!) fordi herpesvirus ikke tåler temperaturer på 30 grader og over... Jeg antar at Wenche Farstad som er spesialist i reproduksjon er godt oppdatert på sykdommen.

Herpes lar seg oppdage via blodprøver som du sier (du kan f eks ta en test på dine som har gått tomme/mistet valper og se om de har herpes, infeksjonen bærer de med seg resten av livet). I Sverige er det blitt ganske vanlig å inseminere med fersk sæd for å forhindre smitte til tispa ved parring...

Nei, jeg vet ikke hva vaksinen heter - men det skulle vel ikke være umulig å ta rede på :)

Jeg forstår at du har lett etter en forklaring på valpedødeligheten i kennelen den siste tiden, og når alle andre faktorer er sjekket ut så står man igjen med for (og herpes) - personlig tror jeg ikke at VoH er av så dårlig kvalitet at du skulle få så dramatiske utslag - når man ser hva gatehunder livnærer seg på, og får flere kull i året, så antar jeg at våre som får veterinærtilsyn, regelmessig mat, oppfølging i "hue og ræva" klarer å bære fram et kull på nr 33, hvis de må :D (Forhandleren i mitt distrikt driver oppdrett og foret nylig opp et større kull på vom og hundemat nr 33 - de voksne hundene der i huset får ingenting annet heller...).

Når nå det er sagt synes jeg det er positivt at du har fått input på at foringsmetodikk og -skoler er komplekse greier, og at det er pros and cons i begge leire. Selvsagt kan ikke tørrfor være "all bad" tatt i betraktning de millioner av hunder som spiser kuler hele livet og lever til de blir 14... Selvsagt har forprodusentene brukt store ressurser på å forske i hunders behov og forets optimale innhold - og det finnes gode arguementer for begge typer foring... (valpen min spiser nå 50 - femti, tørrfor og Vom og Hundemat, nr 33 - og er i ypperlig kondisjon.)

Lykke til med utredninger og oppklaringsrunder! (Hva har skjedd med bulldogvalpene dine forresten, de er ikke på hjemmesiden lenger?)

Natta,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nedover i Europa har oppdrettere av min rase i flere år advart mot herpesviruset, og eiere av avlshannhunder krever at tispene er testet før de blir parret. Jeg vet også at det er hunder her i Norden som har fått påvist smitten (uten at det har gått ut over deres fertilitet, men de har antakelig vært smittet FØR parring - kanskje gjennom sin mot ?).

Jeg tror det er bra at man får litt mer oppmerksomhet rundt dette og hva konsekvensene av det kan bli... det er nok relativt ukjent for en del her oppe tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var kjempetrist. Nei, de er ikke obdusert. Jeg vet at jeg burde obdusert dem, men jeg har liksom mistet noe av gløden til å gjøre ting jeg vet jeg burde gjøre etter alt dette triste.

Herpes er et fryktelig smittsomt virus - og vanligvis vil alle hunder i en bestand (kennel) bli smittet dersom en hund kommer hjem med sykdommen. Problemet er at hunder utenfra, tisper på parringsbesøk, forhunder som kommer tilbake for å få kullet sitt etc blir smittet i forbindelse med kullet, og ikke har nok antistoffer å gi til valpene i magen sin. Smitte kan de få "hvor som helst", på utstillinger, på venterommet hos veterinæren, av hunder med utbrudd som kommer på besøk.

Blodprøver analyseres nå på veterinærhøyskolen, og jeg ville ha startet med et par av tispene som har gått tomme/mistet valper.

Min erfaring er at det er lettere å forholde seg til diagnoser og ulykker/tragedier når man vet hva det skyldes - da kan man også rette seg etter det i framtiden og ta de nødvendige forholdsregler... Har du den siste valpen der fortsatt ville jeg fått den til høyskolen for obduksjon jo før jo heller... Det er en trøst å vite at man har gjort hva man kan for å forhindre lignende tragedier i framtiden.

Jeg tror du kan få hjelp hos Næringsmiddeltilsynet for å analysere innholdet i foret... Ring dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til deg Lotta: Tusen takk for denne tråden. Må si jeg ble en smule "svett" etter å ha lest den.

Har ikke selv hatt slike problem,men kommer ikke til å la en eneste tispe komme bort i min hanne før de er testet,og jeg har alt ringt til vetten og bestilt time til test av min "lille gullklomp" som nettop er blitt brukt i avl. (Og som ikke er dobermann :huh:

Og Aud: Jeg tror nok jeg hadde startet med hannen du nevner,og en av tispene.

Fy pokker,jeg som har holdt på i så mange år,og ikke tenkt i disse baner. Takk igjen Lotta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hannen er blitt brukt på to av tispene mine nå nylig. Den ene tispa har 4 valper igjen av 10, men de fire ser livskraftige ut. De er ca. 1 uke gamle nå. Den andre tispa mistet hele kullet. Men hun som mistet hele kullet var inneblandet i en hundegnuffing, som også kan være en medvirkende årsak til at hun mistet valpene. Så mye vil antakelig være gjort hvis jeg finner ut om den hannen har herpes. Hvis han har det, så har vel automatisk de tispene han har paret også herpes? Det som er dritt er jo at de som er smittet ikke blir kvitt det, hvis jeg har forståt det riktig. Den vaksinen som finnes hjelper vel neppe de som allerede er smittet, men den hjelper kanskje kommende kull, hvis man parer en smitet tispe, men det vet jeg altså ikke med sikkerhet. Jeg tror jeg blir gal av dette her, jeg vrir hodet og tenker og tenker. Men det eneste som er å gjøre, er jo å få tatt blodprøver av dem. Bulldogtispene hørte jo ikke til her, så de får jeg nok ikke gjort noe med, og de blir jo ikke så interessante, siden de ikke hørte til her. Men Gudameg, tenk hvis alle hundene her er smittet av herpes, hjelp jeg tror jeg dør ved tanken. Men jeg må få visshet for ikke å bli helt gal.

Med alle mulige forbehold om at jeg ikke hverken er veterinær eller finner særlig mye informasjon om dette på nettet, kort oppsummert:

1) Hunder som er blitt smittet har smitten i kroppen (og antistoffer kan måles i blodprøver) resten av livet.

2) De kan bare smitte andre hunder når de har utbrudd (som folk med ulike typer herpes)

En hannhund vil ergo bare smitter tisper til parring hvis han parrer dem mens han har blemmer (utbrudd).

3) Tisper som er smittet før de blir parret vil normalt gi valpene sine antistoffer i mors liv og valpene blir ikke syke.

4) Tisper som blir smittet sent i drektigheten vil ikke kunne gi valpene (nok) antistoffer før fødsel og hvis hun har utbrudd når valpene fødes (altså blemmer) vil valpene bli smittet og dø.

5) De tre første ukene av sitt liv kan ikke valpene selv regulere kroppstemperaturen (feber) og de er derfor forsvarsløse mot viruset (som altså ikke vil ha for høy kroppstemperatur). Hele kullet vil vanligvis dø - og da før de er 3 uker gamle. Det finnes ingen behandling.

6) Tisper skal/kan vaksineres 2 ganger i forbindelse med drektigheter. Vaksinen gir dårlig beskyttelse og må derfor gis på bestemte tider og med korte intervaller for å ha best mulig effekt.

7) Dersom alle hundene dine har fått herpes så vil ikke det skape særlige problemer for deg i framtiden, men du må være oppmerksom på smittefaren mht andre hunder som kommer i kontakt med dine.

Voksne hunder som blir smittet blir (normalt) ikke synlig påvirket av viruset.

Dersom bulldogtispene ikke normalt hører til hjemme hos deg, men kom i forbindelse med parring/fødsel stemmer sykdomsbildet skremmende godt. Jeg er ikke enig med deg i at det er uinteressant om de er blitt smittet, det vil ha betydning for dem som har hundene hjemme hos seg nå - og for å vite hva valpene døde av... Informasjon er et gode.

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kom hit i forbindelse med at de ble paret (inseminert) her da de fikk løpetid og at de skulle være hos meg til valpene ble født og leveringsklare. Eierne skal aldri ha noe kull selv, det er derfor jeg skrev at om de har denne sykdommen eller ikke er uinteressant. Eierne til dissse hundene gir i grunnen blaffen i alt som heter avl/oppdrett. :huh:

Vel, med tanke på at valpene har dødd så vil vel jeg påstå at det er veldig interessant. Faren til kullet kan jo være herpesfri og er uansett trolig ikke skyld i eventuell smitte så lenge de ble inseminert) - og da er den eneste sikre måten å si noe om saken på å spandere en blodprøve på tispene.

Var det min hund du fikk låne ville jeg uansett vært veldig interessert i å få vite om den kom hjem med en smittsom sykdom - faktisk vil jeg påstå at tispas eier har en soleklar rett til å få vite det (for ikke å snakke om din egen moralske plikt til å gi beskjed).

Hvem vet hva morgendagen bringer, hundene kan komme i kontakt med andre avlsdyr, eiere kan (tross alt) bestemme seg for å ta et kull likevel - og da bør hannhundeier vite at tispa eventuelt er smittet...

Jeg ser helt klart at det er ubehagelig å kontakte dem om dette - men ser ikke at du har noe valg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - når jeg leser innleggene til Aud så blir jo jeg litt småstressa her - for vi mistet nesten ett helt kull her for ett drøyt år siden........ Det ble født 7 valper, en dødfødt og tre døde med få timers mellomrom - de var alle normalt store til store........... Tispa hadde fra før to kull med 7 valper i hvert kull hvor alle hadde levd opp helt uten problemer og tull av noe slag.......... De tre overlevende har hele tiden sett litt "fragile" ut og gjør det enda......

Jeg fikk med en gang mistanke til fôret - men så er det jo sånn at man av og til mister valper liksom......... Så snakker Aud om at flere av hennes tisper går tomme - vel, vi para jo ei tispe i fjor sommer - som gikk tom - og da begynner jeg å lure på om det faktisk ER fôret. Jeg er rimelig sikker på at denne tispa ikke har eller hadde herpes - det var hennes første paring og det var hannens første paring - altså ingen grunn til å mistenke virusinfeksjoner liksom...........

Fellesnevneren har vært fôret - de var begge foret på ett visst kjøttfor...........

OG ikke bare det - men selv om vi bruker litt tørrfor til valper så får de mest av dette kjøttforet - og de blir små - det virker som om de slutter å vokse liksom - først springervalpen vår - ble veldig veldig liten og har 6 normaltstore søsken og var like stor som dem 8 uker gammel, rottistispa - utrolig liten til tross for at hverken mor eller far er små - ei heller er hennes søsken små....... også hun var normalt stor.

Tervetotten hadde tenkt å bli liten........ knøtaliten ....... han har nå i lengre tid fått tilskudd av mineraler, olje osv. og nå har han plutselig skutt i været og blitt normalt stor.............. tilfeldig - kanskje - men dog.

Jeg tror ikke unghundene her har blitt små pga. herpes - så jeg tror at det er for lite vitaminer og mineraler i foret jeg - rett og slett - ser på gamlehannen også - han trenger tørrfor for å opprettholde energinivået..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - når jeg leser innleggene til Aud så blir jo jeg litt småstressa her - for vi mistet nesten ett helt kull her for ett drøyt år siden........ Det ble født 7 valper, en dødfødt og tre døde med få timers mellomrom - de var alle normalt store til store........... Tispa hadde fra før to kull med 7 valper i hvert kull hvor alle hadde levd opp helt uten problemer og tull av noe slag.......... De tre overlevende har hele tiden sett litt "fragile" ut og gjør det enda......

Jeg fikk med en gang mistanke til fôret - men så er det jo sånn at man av og til mister valper liksom......... Så snakker Aud om at flere av hennes tisper går tomme - vel, vi para jo ei tispe i fjor sommer - som gikk tom - og da begynner jeg å lure på om det faktisk ER fôret. Jeg er rimelig sikker på at denne tispa ikke har eller hadde herpes - det var hennes første paring og det var hannens første paring - altså ingen grunn til å mistenke virusinfeksjoner liksom...........

Fellesnevneren har vært fôret - de var begge foret på ett visst kjøttfor...........

OG ikke bare det - men selv om vi bruker litt tørrfor til valper så får de mest av dette kjøttforet - og de blir små - det virker som om de slutter å vokse liksom - først springervalpen vår - ble veldig veldig liten og har 6 normaltstore søsken og var like stor som dem 8 uker gammel, rottistispa - utrolig liten til tross for at hverken mor eller far er små - ei heller er hennes søsken små....... også hun var normalt stor.

Tervetotten hadde tenkt å bli liten........ knøtaliten ....... han har nå i lengre tid fått tilskudd av mineraler, olje osv. og nå har han plutselig skutt i været og blitt normalt stor.............. tilfeldig - kanskje - men dog.

Jeg tror ikke unghundene her har blitt små pga. herpes - så jeg tror at det er for lite vitaminer og mineraler i foret jeg - rett og slett - ser på gamlehannen også - han trenger tørrfor for å opprettholde energinivået..

Jeg later ikke som om jeg er noen ekspert - og vil selvsagt aldri drømme om å påstå at valper i kull jeg aldri har sett har dødd av det ene eller det andre, men jeg synes det er utrolig merkelig at man ikke obduserer valper når man mister hele eller store deler av et kull?

Har gode oppdrettervenner som har født opp mange kull på VoH/tørrfor - og har selv erfaring med at to store foreldredyr har fått veldig (!!!) små valper - og tror ikke hverken for eller herpes har noe med det å gjøre - snarere "historiens" gener som har kommet tilbake og knalla oss i hodet...

I gamle dager fikk jo ikke hunder tørrfor - og både ulvehunder og molosser har nådd anseelige størrelser uten å spise kuler... - og antagelig på langt dårligere mat enn man kjøper i Trøgstad... Hvis man tenker seg litt om og er logisk? Eller?

Uansett tror jeg ikke herpes har noe med størrelsen å gjøre - den påvirker livskraft og dreper valper som ikke er fyllt tre uker enda...

Og Aud, det var vel du selv som gikk i fistel og kom til å dø hvis alle hundene dine hadde herpes her nettopp - og om du synes det er så alvorlig så synes faktisk jeg at eierne av alle hundene, også dem man har lånt, har rett til å vite om sykdommen... Stort mer komplisert er det ikke...

Natta,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Herpes eller ei - jeg bruker jo kjøttforet og er jo veldig fornøyd ellers liksom - på alle bikkjene - men som sagt - her i huset får hunder i vekst tilskudd i tillegg, og gamlehannen han får også tørrfor i tillegg for å være sikker og fordi det funker best.

Nå kjenner jeg jo ingen flere som har hatt kull på tisper som bare har fått kjøttfôret - de fleste oppdrettere jeg kjenner som bruker foret har tispene hos fôrverter - og det betyr jo at de får tørrfôr helt frem til uken før de får valper liksom........... blir spennende å se nå da - om vi har kull på svartingen, hun kommer jo etter all sannsynlighet til å bo hos deleier under drektigheten i så fall - og det blir spennende å se om hun blir drektig i første omgang.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde et kull i sommer med 10 dødfødte valper. Samme skjedde med 2 tisper i Finland og vi hadde brukt samme hanhund. Hanhundeier fikk påvist aktiv herpes. Da ringte jeg halve norge rundt og fikk egentlig mye rare svar. Men hos NVH sa da at skulle de klare å finne det ut på valpene måtte de enten kjøres rett inn etter fødsel for obduksjon eller de måtte fryses med en gang. Valpene mine døde ved 6-7 ukers drektighet. Dette stemmer også med når vi begynte å lure pga. lite aktivitet. De sa også at immunforsvaret til hunden hadde klart å "overmanne" viruset var de for fremtiden immune. Det kan måles på samme måte som rabiesvaks. med antal titer. Jeg var meget bekymret for event. senere kull og NVH sa da at det var ingen problem. Ingen av de andre hundene her ble smittet selv om det vistnok er svært smitsomt. Hos hunder smitter det også ved dråpesmitte og ikke kun under parring. Det mange av veterinærene sa, også NVH, var at i mange tilfeller man tror det er kennelhoste kan det være herpes. Symptomer er vistnok ganske like.

frode

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal som sagt få tatt blodprøve, og først da vet jeg jo noe mere om dette. Det er heldigvis ikke uvanlig at flere ting kan ha samme symptomer. En ting er at det er bra at det blir fokusert mer på herpes og andre sykdommer som påvirker repro, men derfra til å skru det opp til at "alle" som har symptomer som kan minne om herpes, har nettopp den sykdommen, før man vet noe med sikkerhet, blir noe drøyt for meg.

Men det er selvfølgelig ingen tvil om at det er veldig trist når valper dør, enten det er hele kull eler enkeltindivider. Selv om E.B. valpene døde, så fikk jeg i hvertfall bevist at det er ikke noe problem for de fleste av rasen å føde naturlig, så det var da noe i hvertfall.

Det er hyggelig at det er flere enn meg som har bena plantet på jorda, og som skjønner at dette ikke behøver å være herpes. :)

Som sagt Aud - om det er å ha bena "plantet på jorda" å uttale at man dør hvis hundene på kennelen har herpes, kan sikkert diskuteres.

Denne tråden ble ikke startet for å diskutere dine døde valper, eller teorier om Vom og Hundemat, jeg la ut informasjon fordi jeg regner med at det burde være av interesse for alle som driver med oppdrett av hund.

Vi kan selvsagt også diskutere om det er "å skru ting opp" å påstå at alle reproduksjonsproblemer og valpedød an mass på en kennel skyldes foret - når man faktisk ikke vet noe om det også, men jeg mistenker at en slik debatt ikke blir særlig produktiv. Det er tross alt enklere (og rimeligere) å ta en blodprøve av et par hunder, enn å få en full kjemisk analyse av et våtfor.

Jeg formoder at vi får vite svaret på blodprøvene når de foreligger.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev jo med rene ord at jeg burde informere eierne av de to bulldogtispene om en herpesmistanke nå, før noe er sikkert, og det kaller jeg ikke akkurat å ha beina plantet på jorda. En mistanke finner jeg ingen grunn til å informere om, særlig siden jeg mener at det er like sannsynlig at fôret er årsaken som at det er herpessmitte som er årsaken. Men heldigvis så er det brukere her som _har_ beina plantet på jorda.

Eierne av disse to tispene er vanlige hundeeiere som ville blitt meget bekymret over en slik informasjon, så hvorfor gjøre noen bekymret før det er grunn til det? Jeg ser ikke poenget med det.

Joda, dere skal få beskjed når jeg vet noe med sikkerhet, uansett hva resultatet blir.

Jeg har bevisst valgt å ikke nevne navnet på fôrprodusenten, da jeg ikke ønsker å henge ut denne fôrprodusenten, mens du skriver rett ut navnet på en spesifikk fôrprodusent.

Jeg har ikke sagt at det _må_ skyldes fôret. Men jeg synes, dog uten å ha tatt noen prøver av noe som helst, at det er like sannsynlig at det er fôret som er årsaken, som at hundene hos meg har fått herpes.

Men jeg vil vite med sikkerhet hva som er årsaken før jeg beskylder noen eller noe for noe som helst. Ikke slik som du skriver at jeg bør informere eierne av disse to tispene nå, på et tidspunkt da jeg ikke vet noenting om hva som er årsaken til at valpene har dødd.

Forøvrig er fokusering på herpessmitte interessant, så lenge det holdes på et nøytralt plan, og man ikke går rundt og tror at all valpedød skyldes herpessmitte.

Aud,

At du gidder? Dette er det jeg skrev om bulldogtispene:

Dersom bulldogtispene ikke normalt hører til hjemme hos deg, men kom i forbindelse med parring/fødsel stemmer sykdomsbildet skremmende godt. Jeg er ikke enig med deg i at det er uinteressant om de er blitt smittet, det vil ha betydning for dem som har hundene hjemme hos seg nå - og for å vite hva valpene døde av... Informasjon er et gode.

Jeg har også forklart deg ganske nøyaktig hvorfor bulldogtispene må testes selv (inseminering, vet du)... Tar du blodprøver av andre hunder for å finne ut om bulldogene har herpes så blir det som å sende deg på mammografi for å finne ut om jeg har brystkreft :) ...

Det er knapt noen hemmelighet hvilket våtfor du bruker... :D selv om du i denne diskusjonen ikke har kalt en spade for en spade...

Du synes det er "like sannsynlig at det er foret som er årsaken" - det gjør ikke jeg. Faktisk så vil jeg bli særdeles overrasket om det er foret som gjør at du har hatt fertilitetsproblemer og valpedød i kennelen. Dersom det viser seg at det ikke er herpes som er årsaken, vil foret kanskje være nestemann på lista over mistenkte, men da vil jeg gjerne se svart på hvitt at innholdet er skadelig.

Jeg går ikke rundt og tror at "all valpedød" skyldes herpessmitte. Jeg trenger ikke å "tro" noe som helst, i mitt miljø er det faktisk vanlig at folk sjekker hva valpene dør av i de sjeldne tilfellene det skjer (vi hadde nylig en oppdretter som mistet flere valper på grunn av en bakterieinfeksjon, f eks) - dog er din beskrivelse av det som skjer på din kennel så typisk for det som skjer ved herpessmitte at jeg er overrasket over at ikke ihvertfall veterinæren din har kommet på tanken (for ham har du vel kontaktet?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderer tydeligvis svært forskjellig, Lotta. Du har vært på kurs og lært litt om herpes og dermed tror du, virker det som, at "alle" som opplever valpedød har herpes i sin kennel.

Du virker veldig opphengt i dette med herpes, og er tydeligvis nesten sikker på hva som er årsaken til valpedød hos meg. Kurs er bra, men det kan også føre til at enkelte henger seg for mye opp i det de nettopp har lært og glemmer at kan finnes flere årsaker til diverse ting.

Og nei, jeg synes ikke det er noen grunn til å sende inn døde valper til obduksjon. Da synes jeg det er mer fornuftig å få tatt blodprøver av mødrene til valpene hvis tispene hører til hos meg. Er det snakk om kun en eller to døde valper i et stort kull, ser jeg ingen grunn til å foreta meg noe som helst.

Når det gjelder E.B. så er det helt vanlig med valpedød.

Huff da, Aud.

Det ville kanskje vært besynderlig om man i en tråd om herpes ikke viste interesse for nettopp herpes?

Nå er ikke denne sykdommen noe nytt problem for dem som har kontakter, utveklser avlsmateriell og informasjon over landegrensene, og følger med på hva som skjer både på kontinentet og vårt naboland Sverige. Du er ikke den første som har mistet mange valper, (hele kull) og hatt tisper som er gått tomme - og med den kunnskapen som faktisk finnes om emnet er det ganske spesielt å mistenke foret (men det er jo som kjent vanskelig å søke forklaringer andre steder enn der man har referanser, det er vel forklaringen...).

Selvsagt finnes det en "rekke årsaker til valpedød", har noen her benektet det? Men, som regel er det mest hensiktsmessig å lete etter årsaker der det er naturlig å tro at man kan finne en forklaring. Jeg pleier også å sjekke beina først hvis hunden halter - selv om den kan ha vondt i ryggen...

At en oppdretter som over flere år har hatt store problemer med valpedødelighet i kennelen sin ikke finner det bryet verdt å obdusere en eneste valp, og heller da tydeligvis ikke har kontaktet veterinær om sykeligheten synes jeg personlig er graverende. Det er selvsagt ikke "normalt" at kull etter kull utraderes - og om ikke annet så bør både valper og tisper få slippe den lidelsen og belastningen dette innebærer.

Når det gjelder engelsk bulldog og valpedød så har jeg bare å bemerke at

1) det kan umulig være vanlig at hele kullet dør - i så fall ville rasen vært utdødd for en stund siden

2) hvis det er vanlig at store deler av kull dør - har rasen så store reproduksjonsproblemer at en seriøs oppdretter burde være interessert i årsaken til valpedødeligheten, og obdusere valpene som faller fra (hvordan skal man ellers kunne ta itu med problemet, om man ikke bryr seg med hva det er?)

Det er leit at du ikke ser nødvendigheten i å undersøke mora til valpene som har dødd, og later til å tro at det holder å kontrollere en annen hund i stedet... Har du samme oppfatning om HD-røntgen f eks? Hvis du låner en hannhund til avl så bryr du deg ikke om hans HD-status, du røntger heller den hannhunden du har hjemme?

Jeg bare lurer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsett med det....... :)

Du har også i en annen tråd fortalt at du har hatt problemer med 9 kull de siste åra, og i denne uka har du ringt til en veterinær om dødfødte valper, kull som er svake og hvor alle valpene dør, med den lidelse det innebærer for både tispe og valper, og du har fortalt om tisper som går tomme. I tillegg sier du at det er unødvendig å få undersøkt tisper som har mistet alle valpene sine, som du har fått låne av andre.

Du har vel egentlig svart på det jeg lurte på. Tusen takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for linken. Kjempefint å få det på svensk. Har man fått bare døfødte valper,eller alle valpene dør de første leveukene er det en selvfølge å prøve å finne dødsårsaken mener nå jeg.

Det var fort gjort teste hundene mine. Vetrinæren mente det var en selvfølge å forlange at både tisper og hanner som skulle parres hos/med våre hunder ble testet for herpesvirus. Han sa også som Lotta vel anntyder at herpesvirus ble mere og mere utbredt.

Igjen takk til Lotta og til deg for linken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...