Wilhelmina

Det er vel ingen som har snakket om overtid? Jeg kom inn fredags morgen, og de hadde åpent i ti timer. Så travelt er det ingen som har det. Undersøkelse på annen klinikk tok ikke stort mer enn fem minutter, og ja det ble målt både tåreproduksjon og farget for å se etter sår. Jeg er jo veldig spent på hva du mener det var riktig å gjøre her, ettersom det etter din mening åpenbart er innafor å avvise kunder som tydelig trenger behandling? Edit: Og ikke skulle jeg "reise på ferie" heller, hva nå enn slags betydning det skulle ha for saken.

I mitt tilfelle var det ikke noe alternativ å komme tilbake neste dag, det var jo det som var hele problemet. Hunden ville måtte gå med grønt gørr rennende fra øyet i fire dager. Og jeg sier som Kaisen - hvis veterinæren trodde jeg kom til å vente så lenge med å skaffe behandling så tok h*n grundig feil.

Øyet må undersøkes, er det f.eks. sår må man bruke en annen type medisinering enn hvis det "bare" er betennelse. Så hvis det uansett ikke er noe dere får utredet hos veterinærvakta vil dere nok ikke få påbegynt behandling i dag.

Da frøkna mi var yngre var hun usikker på andre hunder, og kom de for nær måtte hun bort og hilse. For et utrent øye kunne hun sikkert se ut som en oversosial hund med hilsmani, men hun var ikke det. Hun var usikker, og hun skulle ikke bort og hilse fordi hun hadde så fryktelig lyst, men fordi hun ikke turte å la vær. Hunder på tilstrekkelig avstand ignorerte hun glatt. Nå kan hun fint passere hvem som helst på en smal sti, men det handler jo ikke om at hun har gått fra å være usikker til å bli uinteressert. Hun har bare lært seg at jeg tar kontroll i situasjonen og ikke lar fremmede hunder oppsøke henne. Når man setter ting i sammenheng tror jeg egentlig ikke det er så vanskelig å skille reservert/uinteressert fra redd/usikker, men for noen sitter det kanskje litt langt inne å erkjenne at hunden er svak mentalt når det finnes alternative forklaringer som høres bedre ut.

Jeg fikk beskjed om å komme tilbake i morgen med øyebetennelsen, men forklarte at det ikke var et alternativ ettersom vi skulle reise bort i ettermiddag og ikke var tilbake før på tirsdag. Skulle hun virkelig gå så lang tid med en saftig betennelse? "Beklager" var svaret jeg fikk... Det har vært så mye tull på denne klinikken nå at det begynner å friste med en klage til Mattilsynet (eller hvem det nå er man klager til). Dro forresten til en annen klinikk som kunne se på hunden hvis jeg hadde mulighet til å vente en halvtime

Har ikke veterinæren hjelpeplikt? Er det virkelig innafor å nekte og bruke to minutter på å bekrefte en åpenbar øyebetennelse fordi man «ikke har tid»?

Virkelig? En elghund som bjeffer avviker fra rasestandarden? Unnskyld meg et øyeblikk mens jeg går ut og ler meg ihjel.

Vi trener sammen med to lapske, som er totale motsetninger. Den ene holder aldri kjeft, mens den andre bjeffer minimalt. Men sistnevnte vil jeg jo i aller høyeste grad kalle unntaket fra reglen, og å promotere unntak er neppe en særlig god idé. Ender man opp med en spisshund som ikke bjeffer så får man heller ta det som en bonus, tenker jeg.

For meg er ikke reservert og redd grader av same følelse som det finnes en "avstand" mellom. Det er følelser på to helt ulike skalaer. Skeptisk eller usikker, derimot, kan godt være et "forstadium" til redd, men det har heller ikke noe med å være reservert å gjøre, etter min mening.

Mange bruker dress på sine pelshunder vet jeg, og evt. ørehette hvis det er en rase med lange ører.

Jeg tenker vel at det fort kan bli mer styr med to hunder enn en, og at størrelsen ikke spiller så stor rolle. 6 kilo er ikke så mye altså. Jeg har reist mye rundt med min, både kollektivt og f.eks. med fly, og det har vært helt uproblematisk. Hun er akkurat så liten at hun får være med i kabinen når vi skal ut og fly. Men nå har jeg ingen erfaring med hunder på 2 kilo så jeg har ingenting å sammenligne med

Jeg har 6 kg hund, og hun tar ikke opp mer plass enn ei sofapute

Ville fått en grundig tannsjekk hos veterinær, men røntgen og hele pakka. Hvis det er periodontitt som har gått så langt at tanna er løs kan det veldig fort spre seg til de andre tennene også. Periodontitt kan ikke reverseres, men kan holdes i sjakk gjennom daglig tannpuss.

Det fungerte forholdsvis greit da jeg trente min egen hund på den måten, men det krever litt ekstra planlegging så klart. Og noen "uhell" blir det mest sannsynlig, uten at treninga går rett i vasken av den grunn (som du også er inne på). Men i det store og hele synes jeg man bør legge opp treningen sånn at hunden lykkes, og da setter man de ikke bevisst i situasjoner man vet de ikke takler.

Går nok helt fint på valpeshow, jeg stilte min som valp med et seriøst overbitt og fikk excellent.

Reagerer hunden så er ikke avstanden til forstyrrelsen stor nok. Så da tenker jeg at dere må trene med større avstand enn det dere gjør nå. Trenger hunder 300 meter for å være trenbar, så gir du den 300 meter. Ikke gå på steder der dere risikerer å møte forstyrrelser på en smal sti for eksempel, det er ikke rettferdig ovenfor hunden når du vet at det blir for vanskelig.

Begge elghundene våre var superstødige. Men som med de fleste raser må man nok være nøye med valg av oppdretter, det er ikke alle som bryr seg like mye om gemytt.

Bare å styre laaangt unna, dette er så useriøst som det er mulig å bli.

Dersom man ønsker å trene inn en ny lukt, må man gå noen steg tilbake i treningen da (eks færre bokser), eller er det bare å bytte direkte over?

Valp får du nok ikke kjøpt, men en voksen omplasseringshund som ikke fungerer så bra på jakt kunne kanskje vært et alternativ?

Innen 2024 blir det nok valp her og. Eller jeg håper jo egentlig ikke det da - det blir ikke noen ny hund så lenge frøkna lever, og hun skal jo leve evig

Rundt -10 må sokkene på her.

Helt på tampen av sesongen ble det en aldri så liten Sverige-tur, og jammen klinka frøkna til på blodsporprøve i dag og dro i land en 1.premie og ble dermed Svensk Viltsporchampion Hun kan hvis hun vil!

For å si det sånn; måtte jeg velge mellom fysiske eller mentale helseproblemer hos hunden, tar jeg det fysiske any day. Jeg har hatt en hund med alvorlige atferdsproblemer, og det var så ødeleggende både for min og ikke minst hundens livskvalitet at jeg nå i ettertid nesten ikke skjønner at det var mulig å leve sånn. Men det er nok mye man ikke ser når man står midt i det. Spørsmålet er hvordan det skal håndteres mtp. avl, for det er vel liten tvil om at gemytt kan være arvelig. Mentaltester (i hvert fall den norske MHen) sier lite om arvelige disposisjoner (hvis jeg ikke husker feil er det bare ett av momentene som beviselig kan knyttes til arv?), og skal en slik test ha verdi må hele kullet testes og vurdres innbyrdes. Dermed er det nok mange som ikke ser nytteverdien i rutinemessig mentaltesting før avl.

Omplasseringshund - kanskje. Selv om jeg egentlig ikke synes noe om å selge levende vesener på Finn som om det skulle vært en sofa. Valp - aldri i livet. På min rase er etterspørselen etter valper så vanvittig stor at jeg automatisk tenker at det må være noe veldig galt et sted hvis man har behov for å annonsere der.