Gå til innhold
Hundesonen.no

QUEST

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,122
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    48

Innlegg skrevet av QUEST

  1. 22 timer siden, Pingeling skrev:

    Whaaaaaaat? Anbefaler man å ha kull på tispe som har hatt livmorsbetennelse? Seriøst? I såfall er det horribelt, spesielt siden det vanligvis er en viss arvbarhet inne i bildet på de fleste helseproblemer.

    Ja,,dessverre så er det en realitet. Veterinærer er like ulike som folk ellers, de er ikke en homogen masse som mener det samme, hele gjengen. 

    21 timer siden, MollyC skrev:

    Jeg har hatt 4 tisper med livmorbetennelse og de ble kastrert, da de ble veldig syke. Den ene var 3 år og ble ikke kastrert, før etter neste løpetid, da den kom igjen. Hun ble paret før hun hadde livmorbetennelse, men gikk tom. Den andre var 8 år, hun hadde ikke hatt valper. Så de to siste var 10 og 11,5 år når de fikk livmorbetennelse og hadde 3 og 2 kull etter seg. Så vidt jeg vet har ingen av tispene etter dem hatt livmorbetennelse. De yngste er nå 12 år gamle, den ene bor her og har hatt 3 kull.

    Jeg undres om det finnes flere ‘typer’ livmorbetennelse eller skal vi si ulike triggere og eller mottagelighet for lidelsen? Mulig høy alder er en av dem?   De tispene jeg har hatt med livmorbetennelse har alle vært 10+ år, ingen unge tisper.  Altså tisper som har vært for gamle til avl uansett. Ingen oppdretter kan lastes for at 12 år gamle ‘Bessie’ som har hatt tre kull i tidligere år, utvikler livmorbetennelse etter at hun er ferdig som avlshund.  
    Derimot tenker jeg at det er mer enn tvilsomt å sette på en tispe som utvikler livmorbetennelse i ung alder. Det ‘normale’ er vel helst at tisper får lidelsen i relativt godt voksen alder. Mulig det kan ha sammenheng med svekket immunforsvar?  
    Skulle den teorien ha noe for seg, vil det jo være særdeles uheldig å videreføre noe slikt, om lidelsen opptrer i ung alder hos den påtenkte avlstispen.

    • Like 1
  2. Først og fremst, hva er tanken bak disse rasepresentasjonene? At de skal skape klikk for siden og fremme salg av deres produkter? Ikke noe galt i det for så vidt men jeg tenker at det gjenstår en hel del retting på disse rasepresentasjonene. Nå har jeg bare kikket på noen få raser så langt og jeg tror nok dere mener godt men dessverre er ikke presentasjonene noe stort bedre enn svært mange lignende rasevelgere. 
     

    Det er et stort og utbredt problem at folk velger helt feil rase med de problemer det medfører ikke bare for eier men først og fremst for hundene, som får lide for at eierne kjøpte feil rase. Ikke alle ( eller alt for få) gjør grundig nok research før de skaffer hund/velger rase og da er det ekstra viktig at det de faktisk ser, er ‘kvalitetssikret’ så og si.
     

    Selv om dere sveiper innom helseproblemer/adferdsurfordringer, så sitter jeg igjen med følelsen av at det er bare å trene/sosialisere, så går det så bra atte. Hvilket er en grov overforenkling.
     

    Hva slags aldersegment retter denne raseguiden seg mot? Formuleringer som f.eks. ‘vi liker å løpe’ som i at hundene snakker, trekker veldig ned, denslags barnepjatt virker veldig useriøst. 
     

    Bra at dere nevner at bl.a fransk bulldog har helseproblemer men da bør dere kutte ut den ‘morsomme’ videoen med fraller, denslags tiltrekker bare ennå flere til en usunn rase. Hvilket vel ikke er særlig heldig..

    Dette var bare et kjapt svar, basert på noen helt få rasepresentasjoner, hvis dere virkelig ønsker ‘ris’ og ikke bare ros, så kan jeg gjerne  utdype. 

    • Thanks 1
  3. 2 timer siden, Pingeling skrev:


    Jeg ber om det fordi jeg ikke fikk klart frem at tråden ikke var ment å handle om ting som f.eks. jakt. Å blande sammen bjeffing, aggresjon og frykt ble for vagt, og det ble ikke en diskusjon der vi alle snakker om samme sak.  ?

    Jeg syns det ville være synd å stenge tråden, for du belyser et interessant tema og det har kommet like interessante svar :) 

    Det er flott at flere skriver innlegg som åpner for diskusjon, slik at det ikke bare blir noen få brukere som tar opp tema som engasjerer :) 

    Ikke la deg skremme av at du får tilsynelatende motbør, det betyr på ingen måte at tråden din var ‘dum’ eller feil! 
     

    Noen ganger formulerer man seg ikke riktig så klart som man selv tror ,  selv om man selv tenker at det må da være innlysende hva man mener. ( har jeg altså opplevd selv opptil flere ganger..:P)  Andre ganger tar leserne opp momenter man ikke tenker på i skrivende stund ( også selvopplevd..) hvilket kan være både interessant og lærerikt.

    I stedet for å ‘gi opp’ tråden, kan du ikke heller legge til eventuelt trekke fra hvilke typer adferd du tenker på, litt mer konkret? :) 

    For å svare på siste del i startinnlegget; mentaltesting av avlsdyr, her må jeg svare tja.. Kan nok være et brukbart verktøy i noen tilfeller , avhengig av ‘tester’ ( personen som vurderer resultatet) , fører ( en dyktig fører kan til en viss grad kamuflere uheldige sider) og situasjonen.  Sistnevnte ; her tenker jeg at man ikke automatisk kan overføre en testsituasjon til dagliglivet. Litt på samme måte som at en god ‘prøvehund’ (jakthund) ikke nødvendigvis er en god jakthund. 
     

    Legger til; angående samkjønnsaggresjon/ hundeaggresjon. Helt klart kan dette være et problem, kanskje helst for omgivelsene, hvis eier ikke er sitt ansvar bevisst. Det kan dog fungere helt utmerket også, så lenge eier vet hva h’n har i hende. 
     

    Nå er det jo ikke bare typiske ‘kamphunder’ som kan utvise slik adferd mer eller mindre jevnlig men også flere av de såkalte vokterrasene.  Jeg mistenker at skal man selektere bort hundeaggresjon fra disse rasene, så sitter man ikke igjen med mye brukanes, annet enn en stor hund..

    Jeg tenker at det vil være uheldig, da det jo ikke bare er folk som har tilnavnet ‘Kneknusern’ som kan ha behov/interesse av slike raser. Som jeg ser det finnes det helt legitime og flere årsaker til at folk kan ønske/ha behov for en rase med et visst alvor bak seg. 

  4. 1 time siden, Hundebruker skrev:

    Tusen takk for svar! Ja er ikke så lett å velge hva man skal gå for. Utrolig høyt prosenttall tisper som får livmorbetennelse! Det alene får en jo til å vurdere hann. 

    Nei, det er ikke enkelt å velge, begge kjønn har både fordeler og ulemper. Lettere hadde det selvsagt vært om man kunne vite på forhånd hva slags reaksjon på løpetider ens egen hanhund ville fremvise. Slik er det dessverre ikke, selv om jeg mistenker at det er mer enn en viss arvbarhet inne i bildet.  
     

    Ja, antallet tisper som kan forventes å utvikle livmorbetennelse er skremmende høyt, helt enig. Jeg tenker at det er mildt sagt uheldig at det i visse tilfeller ( også fra veterinær hold) at det anbefales å sette på en tispe så snart som mulig, om tispa har hatt livmorbetennelse en gang og man tenker å bruke hunden i avl.  Personlig mener jeg at slike tisper bør utelukkes fra avl. 
     

    Lykke til med valget og hvalpen :) 

    • Thanks 1
  5. 58 minutter siden, Hundebruker skrev:

    Er ikke et problem, tenkte bare å nevne det for å se om det var noen forskjeller mellom kjønn og bjeffing i det hele tatt?

    Normalt sett ingen forskjeller på bjeffing når det kommer til,kjønn. Det kommer nok mer an på forskjell fra hund til hund ( og rase selvsagt).
     

    Når det kommer til hannhunder og løpetid; det er store forskjeller fra hund til hund her også. Noen blir helt ‘rabiate’ , dvs, uler døgnet rundt, peser, markerer inne ( ikke uvanlig hos bl.a miniatyrraser) , stresser, slutter og spise og blir helt ‘frakoblet’. Andre igjen har en mer ‘enkel’ tilnærming til løpetider og blir synlig påvirket av de forlokkende dufter bare hvis de kommer i direkte kontakt med tispe i stådagene.  Problemet her er at det er så godt som umulig å forutsi hva slags type adferd man kan forvente, når man får en valp.  
     

    Nyere studier tilsier at opptil 25% av tispene får livmorbetennelse i løpet av livstiden  og det er mange! Det ser også ut til  at enkelte raser har en forhøyet risiko for å utvikle livmorbetennelse enn andre.  Lidelsen er ingen bagatell og krever hurtig behandling for å overleve. 
     

    Så det er ikke så enkelt dette, hva slags kjønn man skal gå for, det er pluss og minuser på begge sider. 

    • Thanks 1
  6. Pingeling; Det er vel ingen grunn til å stenge tråden bare fordi jeg og Tyttebæra påpeker at mye av den såkalte problemadferden ( som bjeffing f.eks. ) er rasetypisk adferd som bevisst er avlet inn i diverse raser?  
     

    Ta finsk lapphund f.eks., en rase som ser ut til å ha blitt voldsomt populær plutselig. Er det fordi rasen er en utmerket rase for  både by og land på alle måter, eller er det fordi rasen har et tiltrekkende utseende for mange? Hvalpene er søtere enn sukker og også de voksne kan minne om teddybjørner. Jeg tipper at hvis rasen var presis likedan når det kommer til egenskaper/ adferd men var korthåret og svart, da ville vi ikke sett denne popularitetsøkningen i det hele tatt..

    ’Vi vil ha en rase som ikke bjeffer for mye’ Gode  råd følger etter denne forespørselen på diverse fora. Hva velger så disse hvalpespekulantene? Jo just det; nettopp en rase som er avlet for å varsle, som finsk lapphund f.eks.  Det er altså ikke rasens ønskede ( ut fra bruksområde) adferd som er problemet, det er kjøpernes problemer med å ta til seg relevant informasjon. 

    • Like 1
  7. På 11/14/2021 at 4:32 AM, Pingeling skrev:


    Takk til alle som gadd å lese så langt! ? Mitt spørsmål til dere er: hva tenker dere om at man som regel ikke mentaltester avlsdyrene i raser som er ekstra utsatt for mentale problemer og negativ rasetypisk adferd?

    Nå har jo Tyttebæra  kommet med de fleste gode poengene allerede men hvordan og hvem skal definere hva som er ‘negativ rasetypisk adferd’?  For å bruke meg selv som eksempel; jeg kunne f.eks. aldri tenkt meg en bc med rasetypisk adferd eller en malle. Ikke fordi jeg anser disse to rasene som ‘bat shit crazy’ men fordi det er raser som jevnt over har en  ønsket ( ut fra standard/bruksområde) adferd som jeg ikke ønsker/har interesse av.
     

    Begge rasene tiltaler meg dog rett meget eksteriørt, burde adferden modifiseres slik at jeg og andre som finner disse og andre raser eksteriørt tiltalende kunne ha dem uten problemer? På ingen måte etter min mening. Da ender man jo bare opp med raser som ser ut som X eller Y men intet annet.. En rase uten rasetypiske egenskaper er vel strengt tatt bare en hvilken som helst hund som ser ut som ditt eller datt.

    Jeg tenker at problemet i hovedsak eller for å si det som det er, i veldig liten grad er de raserypiske egenskapene, det store problemet er at folk kjøper seg raser de aldri skulle skaffet seg i utgangspunktet. Siden de hverken har kunnskap, interesse eller forutsetninger for å håndtere egenskapene som følger med på kjøpet av hunden de bare må ha for de er ‘såå fiine!’

    • Like 2
    • Thanks 1
  8. På 11/14/2021 at 1:43 PM, Milla_85 skrev:

    Eller sånn inngjerding for at valpen skulle ha sin egen plass/ha kontroll når dere ikke hadde han under oppsyn?

    Og, hvor var valpen når dere begynte med hjemme-alene trening?

    Har aldri tenkt tanken på at hvalper ( eller voksne hunder for den del) skal holdes borte fra familien eller deler av huset, hverken når man er hjemme eller borte. Hundene er en del av familien og har samme adgang til rom/oppholdsteder som resten av familien. Hvilket jeg anser som en selvfølge. 

  9. Hvis noen fra produksjonen av ‘TV2 hjelper deg’ leser dette; forbered dere på en storm av henvendelser!  Her har vi altså forklaringen på alle de ‘hundene’ både nålevende og henfarne som har jafset i seg ikke bare marsvin og høns men også sau, rein og annet smågodt over en lav sko.. Det var kyniske oppdrettere som lurte godtroende ‘hvalpekjøpere’ og som solgte rev, ulv og andre uhumskheter som hvalper.. For som alle vet,  ekte hunder har null interesse for hverken ville eller tamme byttedyr..:P

    • Haha 1
  10. Litt tankespinn ; Angående ‘normal adferd’ hos hund. Sånn helt egentlig, kan vi virkelig peke på adferd X eller Y og kategorisk slå fast at dette er ‘normalt’ og dette er ‘unormalt’ når vi snakker om hund? 
    Hund er en jo ikke en egen art som sådan, det er vel rimelig enighet ( noe uenighet er det) om at Canis lupus er hovedstamfaren til Canis familiaris , som jo er en domestisert utgave av førstnevnte.

    Vi har fremelsket og undertrykket ( alt etter som) ulike egenskaper hos ulven for å ende opp med et vi i dag kaller hund. Således vil jo ulike raser ( og individer) ha egenskaper som ikke ville ha fungert så godt i en vill ulveflokk, heller tvert om. 
     

    Så hva skal vi egentlig sammenligne med, hvis vi kategorisk skal slå fast at dette er ‘unormal’ eller ‘normal’ adferd? ( hund) Ulv? Dingoer? Førstnevnte vil jo nødvendigvis ikke bli korrekt, da vi aktivt har gått inn for å endre eller forsterke/minske flere adferdstrekk. I tillegg måtte man være avhengig av å studere adferden uten at dyrene er bevisst ens nærvær, for å være sikker på at man på en eller annen måte ikke påvirker naturlig/normal adferd.  Adferdsstudier foretatt i dyreparker eller lignende ‘fengselsforhold’ er vel omtrent like interessante som å studere ‘naturlig’ seksuell adferd hos  Homo sapiens , på langtidsinnsatte i fengsel..

    Når vi sier naturlig adferd ( hund) snakker vi ikke egentlig likemeget om ønsket adferd? 

     

     

  11. Jeg tror også at den uthevede delen i Wilhelminas innlegg er temmelig midt på spikerhodet.. Mulig jeg ser på ‘gamle dager’ i litt for rosa briller men jeg kan ikke huske at det var så mange forventninger og urimelige krav til hundehold generelt og ikke minst små hvalper. Nu til dags har jeg innteykk at frustrerende mange blir svært overrasket og fortvilet over at hvalper oppfører seg som just det, helt normale hvalper! Hvalper både tisser og gjør fra seg inne, de herjer og leker ( nei, det er ikke normalt eller ønskelig at en valp skal sove 20 timer i døgnet) de biter på både folk ( i mangel på kullsøsken å leke med) og interiør og de krever og skal ha mer aktivisering enn 5 minutters tisseturer x5 pr.dag.. 

    Nå skal hvalpene på hvalpekurs omtrent før de har kommet inn døra, de skal ‘rotrenes’ ( tvangspasifiseres) , puttes i bur eller binge hvis de som helt normale hvalper vil være sammen med eier og skal helst kunne være alene en hel arbeidsdag etter max en uke.. Hvis de ( gud forby) protesterer eller reagerer på denne behandlingen, så er det noe galt med hvalpen/hunden og da må den dresseres/pasifiseres/til hundeinstruktør..

    Aller helst skal de bare ligge pent på lading, til det passer eier å tilbringe tid med hunden.

    All normal adferd problematiseres og må ‘kureres’ med tildels svært tvilsomme midler. 
     

    Problemet er ikke ‘bare’ at eiere har urealistiske forventninger til hundehold men også at mange skaffer seg raser/blandinger de ikke skulle hatt.

    Pussig nok er det ikke så uvanlig at folk etterspør råd angående anskaffelse av rase X eller Y ( ser man ofte her også) men hvis de ikke får de svarene de ønsker, så blir de fornærmede og henviser til at ‘jammen onkel Oskar’ jaktet aldri i sitt liv og hadde likevel utpreget jakthundrase , ja, vi har sauer på alle kanter her rundt oss men vi vil likevel ha polarhund, for vi har hørt at..’ , vil ikke ha rase som er kjent for å bjeffe mye, men jeg vil ha lapphund, for jeg har lest at det bare var å venne den av med bjeffing’ o.s.v.. Ett år senere kommer samme folk tilbake og ber om råd, for nå har de fått problemer. Surprise,surprise..

    • Like 4
  12. 1 time siden, HildeCeline skrev:

    Chihuahua er en undervurdert rase da de er veldig spreke. De mestrer ulendt terreng og kan gå i mange timer. Så det er en veldig flott og allsidig rase. Blir en chihuahua langt frem i tid. Men nå trenger jeg en annen rase for å ikke bli påminnet henne jeg hadde. 
     

    Jeg kan dessverre ikke gå flere timer om dagen pga helsa. Tid har jeg massevis av, så jeg vil bruke mye tid på å eksponere hundens sanser. Like viktig om ikke viktigere at de må bruke hjernen som å bare gå luftetur.

    Puddel har jeg ingen god erfaring med. Så ingen aktuell rase for meg.

    Har lest mye om lundehunden og ikke funnet noe om at helsen deres er veldig utsatt, bare at det pga mangel på oppdrettere kan bli innavl.

    Det er jeg  helt enig i, de er absolutt undervurderte når det kommer til sprekhet :) Jeg forstår din begrunnelse om at du ikke ønsker samme rase nå. 
     

    Liker du ikke puddel, ser jeg ingen grunn til å ‘pushe’ rasen på deg. Litt usikker på hva du mener med ‘ikke røyter for mye’? Selv syns jeg f.eks. at chi’ene røyter ikke ubetydelig i røyteperiodene :ahappy: 
     

    Når det gjelder lundehund; flott liten rase jeg har hatt på ‘ønskelista’ i mange år men p.g.a av både store helsemessige og mentale utfordringer, så skjer ikke det før man eventuelt har kommet et godt stykke på vei med  krysningsprosjektet. Omtrent 30% av hunden dør/blir avlivet p.g.a mage/tarmsykdom , de er noe utsatt for pelsavfall ( bare flekker) , det er ikke ukjent at de kan være vanskelig å få renslige eventuelt blir sent renslige og lydberørthet som utvikler seg i den grad at det blir invalidiserende er ikke helt ukjent heller. Enkelte tisper får også smertefulle kramper under løpetid. Man må også regne med at hunden må taes spesielle hensyn til i matveien, for å ‘forhåpentligvis’ unngå utvikling av IL.

    Problemet er dessverre ikke så enkelt som for få oppdrettere, rasens genpool er svært liten og skal man bevare rasen for fremtiden med forventning om nogenlunde friske hunder som mål, kommer man ikke  utenom innkrysning av andre raser. Dette er temmelig omdiskutert innad i miljøet og dessverre er det endel av oppdretterne og raseentusiastene som benekter at det er problemer og anser innkrysning av andre raser som ren blasfemi..

    • Like 1
  13. 24 minutter siden, Wilhelmina skrev:

     

     


    Men det vil jo aldri bli slutt på dette heller dersom løsningen er kastrering. Hvorfor skulle oppdrettere gidde å ta hensyn til det i avlen da? Valpene får de solgt uansett, og når det "bare" er å kastrere for å få slutt på elendigheten er det jo helt uproblematisk å fortsette ukritisk avl. Dersom man til stadighet avler frem dyr der operasjon er en forutsetning for et godt liv er det virkelig på tide å stikke fingeren i jorda og spørre seg hva det er man holder på med.

    Slett ikke uenig som sagt men sånn helt realistisk, hvor mange oppdrettere eller prosent av oppdretterne tror du ville bry seg om en slik sak? Enn si erkjenne at det er et ikke ubetydelig problem? ‘Markerer inne?? Har jeg ikke hørt om før/ det må være du som har gjort noe galt med renslighetstreningen!’  
     

    Det finnes ikke helt få eksempler på at også såkalte ‘seriøse’ oppdrettere med kennelnavn  og det hele ‘aldri’ har hatt sykdom/problem  X i sitt oppdrett når uheldig hvalpekjøper melder fra  til oppdretter. Men har du sett, jammen var det andre hvalpekjøpere som har kjøpt fra samme kennel, som har kjøpt valp med samme problem/sykdom fra samme eller tidligere kull..

    Selvsagt kan selv den mest seriøse og dedikerte oppdretter oppleve både sykdom/problemer i sitt oppdrett, noe annet ville være merkelig siden det dreier seg om levende individer. Ingen kan gi garantier i så måte. Men å aktivt benekte at man har oppdrettet hvalper med sykdom/problem X tidligere, se det er en annen sak.

    Jeg har ingen quick fix løsning på problemet men jeg tror informasjon og åpenhet om forskjellige rasers sykdommer, ‘særegenheter’ og problemer kan hjelpe i alle fall noe på. Hvor ofte ser man f.eks ikke at hvalpespekulant ‘Ola’ eller ‘Kari’ si at de tenker på rase X eller Y, spør man om de er klar over ditt eller datt er vanlig forekommende i rasen, er de ofte ikke det eller er ikke klar over hvor utbredt problemet er. 
     

    Oppdrettere og rase entusiaster har dessverre ( i noen raser er det adskillig verre enn andre) en tendens  til å rosemale egen rase og fullstendig ‘glemme’ eller bortforklare helt åpenbare og utbredte sykdommer og problemer. Hvilket til syvende og sist hundene ( og hvalpekjøperne) betaler prisen for. 
     

    En eller annen her inne ( husker ikke hvem og i hvilken tråd) foreslo noe sånt som et register over alle behandlinger foretatt av veterinær.  Rent bortsett fra at det antagelig ville krevd en del rent administrativt, syns jeg ideen er strålende.  
    Hvis alle veterinærer var pålagt å registrere alle behandlinger i ett register som var åpent for allmennheten, tror jeg muligens det hadde lagt noe press på oppdrettere?
     Ser for meg noe a la dette; Rase; Norsk familiehund Kjønn; hannhund; Alder; 2 år behandling; kastrering kirurgisk Årsak; markerer inne overalt ifølge eier.

     Hvis det kommer frem at 30% av hannhundene i rasen har samme problem, ville det forhåpentligvis legge noe press på oppdrettere, hvis de merket på lommeboka at interessen for rasen dalte.. Blir det ble allment kjent ( og søkbart )  at rasen har et stort problem med enten dette eller alvorlig sykdom/ adferdsproblem, blir det litt vanskeligere å ‘glemme’ eller bortforklare .

  14. På 11/6/2021 at 1:20 AM, Pingeling skrev:


    Men her er vi igjen tilbake til om det er etisk riktig å operere friske dyr for å gjøre det enklere for hundeeiere. Der kan man sammenligne kastrering med debarking.

    Er det ok å åpne for kastrering/debarking for å unngå markering/bjeffing, dersom alternativet er mishandling eller avlivning? Fra den individuelle hundens perspektiv er operasjon selvfølgelig bedre enn døden, men samtidig vil en sånn lovendring føre til flere operasjoner mer lidelse for dyrearten som helhet.
     

    Det har du selvsagt rett i, at det i høyeste grad kan diskuteres hvor vidt det er etisk forsvarlig å operere på et friskt dyr, for eierens bekvemmelighet. Ser vi svart/hvitt på det, er det enkelt å si ; nei! 
     

    Jeg tar på ingen måte lett på kastrering om noen skulle forledes til å tro det, på ingen måte. Jeg tenker fremdeles at det er etisk betenkelig å kastrere en hund, så fremt det ikke er klare medisinske indikasjoner på at det er til hundens beste/livreddende. Herunder vil f,eks. kryptorkisme, livmorbetennelse og unaturlig lange/mange løpetider med påfølgende problemer havne. 
     Det er de ‘enkle’ og klare tilfellene men så har vi alle gråsone tilfellene..

    Hva med miniatyrhannhunden som pisser ned hele huset, herunder sofaputer, borddekorasjoner og ellers alt innen rekkevidde.   Hvis noen kan komme opp med løsninger som ikke involverer bur, såkalt ‘bellyband’ eller overvåking 24/7, si for all del i fra! Det er nok mange som vil være interessert! :thumbsup:  Det omplasseres/avlives en  ikke ubetydelig del såkalte pissenisser eller de blir henvist til burhønstilværelse for resten av livet, hvilket ikke kan sies å være annet enn eksistens, ikke liv.

    Burde oppdrettere ta hensyn til dette i avlen? Helt klart! Er sannsynligheten stor for at mange oppdrettere kommer til å vektlegge en slik ‘bagatell’ i avlen? Skulle jeg tippe, omtrent like mange oppdrettere av flatsnuter som syns det er viktig at hunder faktisk kan puste fritt  uten problemer..:sleep: Mao; forsvinnende få..

    Så da er vi tilbake igjen til spørsmålet om hva som er viktigst; at man selv kan pusse glorien og si at kastrering er absolutt uaktuelt, om det ikke er et medisinsk problem som typ de ovennevnte eller skal man erkjenne at ‘her og nå’ så er det mange hunder som har ‘valget’ mellom å bli kastrert eller leve livet som burhøne , omplasseres gang på gang eller bli avlivet?  


     

     

    • Like 1
  15. 1 time siden, HildeCeline skrev:

    Litt mangelfull info fra min side i innlegget. Jeg har hatt en chihuahua i 17 år. Hun måtte jeg dessverre ta farvel med. Så å eie hund og hva det kreves vet jeg alt om. 
    Pelsstell gjør meg ingenting, det eneste er at jeg ikke ønsker en hund som røyter masse. Heller da ikke korthåret eller veldig grov pels. Har vært inne på cockapoo, men begynt å tenke annerledes ang den. Mye fordi jeg er livredd for å komme borti valpefabrikk, noe jeg er redd for at det kan komme mange av da de kan tjene fett med penger på denne blandingsrasen. Veldig leit syns jeg at det har blitt sånn at en hund skal koste 30.000 og oppover. 
    Så har jeg videre undersøkt lundehund og syns det virker som en fin rase. 

    Hva mener du med at du ikke kan gå i timevis hver dag? Betyr det at du ikke har tid/interesse/helse til å gå daglige turer? Som innehaver a bl.a chi selv, en times tur er ingenting for mine, de går glatt flere timer, så lenge temperaturen/været er innafor :)  Jeg tenker at mange undervurderer hunders behov for turer/mosjon og da særdeles små rasers behov.

    Flott at du er skeptisk til alskens grisedyre designerblandinger, som du helt riktig sier , først og fremst blir produsert for oppdretterens lommebok..

    Tenker også at en dvergpuddel muligens kunne vært noe for deg, hvis du ikke liker røyting. Vær  dog klar over at det er mye pelsstell involvert, som jevnlig klipping og børsting.  Dog er min erfaring at det er kvikke og raske hunder, som ikke sier nei takk til noen timers tur hver dag.

    Ser du har vurdert lundehund, har du satt deg inn i rasens ganske omfattende helseproblemer og annet ‘rusk’ ? 

  16. 6 timer siden, Pingeling skrev:

    Ja, det er kastrering vi snakker om, men bakgrunnen for forbudet er det samme som for halekupering, altså at det er uetisk å operere et dyr uten medisinsk grunn. Og grunnen til at det er kastrering vi snakker om er som du sier at (forhåpentligvis) ingen dyrleger i Norge bryter loven når de gjelder de andre operasjonene.

    Også handler det også om at de andre inngrepene er (med god grunn) regnet som motbydelige, til tross for at det er mye mindre inngrep enn kastrering. Klussing med hormoner er en veldig big deal for kroppen, og spesielt problematisk når kroppen er i vekst, men det snakkes ikke om.

    Det er vel egentlig derfor jeg startet tråden også: fordi jeg tenker at kastrering er så stuerent og akseptert fordi de negative sidene blir skjult i USA og UK. Dersom du spør 10 nordmenn som har kastrert hunden om hva slags bivirkninger inngrepet kan ha, så tipper jeg at de fleste vil si mulig vektøkning eller bare snakke om minsket risiko for kreft. Da lurer jeg på om veterinærer er klar over bivirkningene og holder det skjult for eier, eller om veterinærer ikke er klar over det selv. 
     

    Jeg er vel ikke enig i at dewclawing, halekupering og debarking er mye mindre inngrep enn kastrering, både debarking og dewclawing f.eks innebærer store smerter for hunden/katten etter inngrepet og jeg vil med rimelig sikkerhet anta psykiske reaksjoner også. Halekupering er heller ingen blåbærtur man kutter tross alt av en forlengelse av ryggmargen. Man vet fra mennesker som har gjennomgått amputasjoner at såkalte fantomsmerter ikke er uvanlige og disse oppleves som tildels svært smertefulle. Det er ingen grunn til å tro at dyr ikke opplever dette også.

    I tillegg har halen stor betydning rent språkmessig hos hunder.

    Men tilbake til kastrering, personlig tenker jeg at det er litt som å velge mellom pest eller kolera.. kastrering er ingen bagatell på noen måte og det bør det opplyses om. Men hvis valget står mellom burhønstilværelse eller avliving og kastrering, tror jeg at siste alternativ tross alt er det ønskelige, sett fra hundens perspektiv.

    Angående veterinærers kunnskap om virkningen av kastrering eller hund generelt. Her tror jeg det spriker en hel del, både når det gjelder kunnskap og interesse. Mange har nok overtro på veterinærers kunnskap om hund utover det rent medisinske ( og også her er kunnskapsnivået som kjent variabelt). Hvis ikke veterinæren har ‘egeninteresse’ for hund, så er det  slett ikke gitt at vedkommende kan uttale seg om hverken adferd eller foring..selv om mange later til å tro at veterinæren er ‘allvitende’ påemnet hund.

  17. 5 timer siden, Pingeling skrev:

    Den er 5 mnd gammel, og problemet ble oppdaget når den skulle kastreres. Det skrives videre at den skal opereres fordi den er ekstra utsatt for bakterier og kan få stadige UVIs. Det jeg lurer på er om dette er hele begrunnelsen for operasjonen. At den muligens kommer til å slite med sykdom? At man bare gjetter at det kan bli problematisk i framtiden?

    Jeg er i mot selve operasjonen, men jeg ble provosert av dette: "Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum og meiner det allereie er for mange kattar i landet. Han meiner det er etiske spørsmål ved å bruke 15.000 kroner på behandling."

    Den synes jeg var stygg. Det er ikke uetisk å bruke penger på medisinsk behandling av et individ fordi det er for mange katter der ute. Jeg mener det er uetisk å ignorere egenverdien til en katt på grunn av overpopulasjon. Om denne konkrete operasjonen er uetisk eller ikke har ingenting med kostnad å gjøre.

    Angående Bøckmans kommentar;  jeg er for så vidt  ikke uenig i at beløpet er underordnet, hvis man kan gi individet et godt liv etterpå, uten en altfor lang og vond rekonvalesens. Han har dog helt rett i at det er alt for mange kattet i Norge, det er et problem ikke bare for kattene selv men utgjør et ikke ubetydelig press på den ville faunaen. 

    Nå sier dog Bøckman også at et tenkt beløp ikke nødvendigvis vil bli brukt på en annen ‘bedre’ sak og det er et godt poeng! Man kan selvsagt være uenig i hvor vidt det er ‘riktig’ å bruke store summer på et sykt dyr, men for de som er i mot; sannsynligheten for at x antall kroner tiltenkt operasjon/behandling for et spesifikt dyr tilfaller en annen ‘ bedre’ sak , er vel heller liten..for ikke å si mikroskopisk.
     

    Personlig tenker jeg at så lenge man har råd til å betale for en behandling, uansett beløp, så kjør på, så lenge det ikke er en behandling som utsetter dyret for unødvendige smerter eller plager og der livskvaliteten blir vesentlig forbedret.

    Så jeg er enig med deg at etikken her ikke hviler på beløpet men på helt andre ting.

    • Like 1
  18. 10 minutter siden, simira skrev:

    Ja, whippeten er i overkant av størrelsen, men oppleves ofte som mindre på grunn av kroppsbygningen. Jeg sammenligner de størrelsesmessig med min gårdshund på 8 kg.

    Og selv om de kan og vil løpe enda fortere så er ihvertfall de whippetene jeg kjenner til fine hunder til løpetur. Og av mynder er de nok av de mer myke og førbare, det er flere, også her på sonen som har trent lydighet med whippet. Den meste usikre faktoren her er nok at det er litt tilfeldig om individet vil trives med det eller ikke, men det er generelt en enkel og grei familiehund som i hovedsak passer beskrivelsen. Og Lydighetschampionatet kan man nok se langt etter...

    Mulig jeg misoppfattet TS innlegg men h*n etterspør vel ikke hva slags hunder som oppfattes som større eller mindre enn rase X? TS er vel heller relativt konkret på at de ønsker en hund mellom 5-10 kg. Nå har jeg jo ikke sett din gårdshund, så jeg kan ikke uttale meg om den men ingen av de gårdshundene  jeg har sett IRL, har jeg oppfattet som å være i samme størrelseskategori som whippet. På langt nær. 
     

    Jeg kjenner til utpregede brukshunder som blir holdt som båndhund/i hundegård mer eller mindre året rundt. Det går på et vis det også men jeg tviler meget sterkt på at hundene selv oppfatter dette som et optimalt liv.. Så jeg ville ikke på det grunnlaget anbefalt brukshund til noen som ikke var innstilt på å virkelig bruke hunden. 

    Whippets er ikke travere ( som i joggetur), får de velge selv beveger de seg enten i skritt eller galopp, etter min erfaring . ‘Fine hunder til løpeturer’ for hvem? For hundene eller eieren?  Min oppfatning er at hunden bør ha like stort utbytte av ‘turer’ som eieren ( det er vel for hunden sin del likemeget som egen, man går  tur eller?) og jeg hevder at whippets har lite utbytte av traving på asfalt/veier. De er utpregedet løpsglade hunder som tar ut energien i eksplosive løpsturer. Har man ikke mulighet til å la hundene få utløp for dette på så godt som daglig basis, tenker jeg at man for hundene sin del bør gå for en annen rase.
     

    ‘Myk’ er ikke nødvendigvis  det samme som en hund som er så opptatt av fører. Mine holdt oppsikt over hvor jeg var ute på tur men de hang ikke i beina på meg som mer førerbevisste raser gjør. Her så jeg f.eks stor forskjell på whippetene og puddelen, den var mye mer opptatt av meg og hva jeg gjorde.

    Ja, jeg vet som sagt også om folk som har trent LP med whippet, likeledes folk med ennå mer ‘sære’ raser men da har de sett det mer som en utfordring og jeg ville ikke anbefalt noen som er interessert i LP, selv på lavt nivå å starte med en rase som ikke er kjent for å ha noe særlig utbytte av slik trening. Det er ikke rettferdig, hverken for hund eller eier. 

  19. https://www.nrk.no/mr/kelly_s-hap-samla-inn-pengar-for-a-kjonnsopererte-katten-pelle-1.15713454

    Kom over denne saken på NRK. Kjenner at jeg er tvilende til denne operasjonen og hvor riktig det er å utsette katten for dette. Jeg syns Petter Bøckmans tanker rundt dette er fornuftige. 
     

    Hva tenker andre om dette, er det riktig å utsette katten for et inngrep man faktisk ikke vet konsekvensen av? 

    • Like 1
  20. På 11/2/2021 at 2:29 PM, Pingeling skrev:

    Det er feil.  Denne regelen handler om etikken rundt kirurgiske inngrep på dyr, ikke bare kastrering. De fleste av oss som har hatt hund i noen år har opplevd kirurgiske inngrep på dyret uten at det har vært pga. livstruende årsaker. Grunnen til at vi snakker konkret om kastrering er fordi dette er et område hvor loven brytes regelmessig i Norge. Dersom det var vanlig her i landet at folk drev med dew claw (tommel) fjerning på hund for å forhindre fremtidige skader, så ville det vært en stor del av debatten.

    Kastrering, stemmebåndkirurgi for hunder, klofjerning for katter, dew claw fjerning for hunder, halekupering og ørekupering er typer kirurgi som alle faller inn under loven. Disse operasjonene gjøres i land som USA av praktiske grunner for eier, eller for utseende. Samtidig er det ikke å stikke under en stol at både dew claw, ørekupering og halekupering bruker argumentet om at det er for å forhindre fremtidig smerte/sykdom/skade for hunden.

    Og du har helt rett i at det er vanskelig for en veterinær å bedømme om hva som er hormonlidelser ut i fra hva en eier sier, og hva som rett og slett er dårlig trening. Men dersom man fulgte regelen om at ingen hunder skulle kastreres før 2 års alder grunnet risikoen for bivirkninger, så ville det luket ut mye tenåringsadferd.


     

    Ikke uenig i første del men jeg trodde vi bare diskuterte kastrering her?  Hvis vi skal gå inn på de andre områdene du omtaler, det meste av det du nevner her anser jeg som totalt forkastelig og forhåpentligvis er det ingen veterinærer i Norge som utfører slike inngrep? 
    At halekupering f.eks var tillatt så lenge i Norge er jo begredelig for å si det mildt.. Argumentet om mulige skader holder jo ikke vann i det hele tatt! Man kapper jo ikke bena av hunder for å forhindre mulige benbrudd.. 

    Dewclawing er så motbydelig og inngripende at det er vanskelig å forstå at noen faktisk ønsker å utsette dyret sitt for noe slikt..at veterinærer faktisk utfører det, uansett hvilket land vi snakker om.. vel...:blink:

    Forslaget om 2 års grense var ikke så dumt men jeg vil påpeke at det er noe forskjell i utviklingsgrad mellom en toy pomeranian  og en rottweiler f.eks ved den alderen. For min del vil også årsaken til ønske om inngrepet også ha noe å si. Hvis det er snakk om en miniatyrhannhund som pisser ned hele huset, både høyt og lavt ( og disse finnes det begredelig mange av, hvilket er betydelig underkommunisert) så er det ikke sikkert at eier er villig til å vente i to år, før hunden får siste tur til dyrlegen.

×
×
  • Opprett ny...