QUEST

Første bud; Det er hundens anatomi dommeren skal bedømme , ikke førerens..noe endel utstillere later til å ha misforstått.. Har man sittet ringside noen år, så har man sett litt av hvert på den fronten, altså handlerens bekledning, eller mangel på sådan.. Uansett hvor bra man selv mener at man ser ut, eller er stolt av det nyinnkjøpte frontpartiet sitt, vis det frem andre steder enn i ringen. Det ser bare tåpelig og trashy ut. Som allerede nevnt, det kan være lurt å ikke ha samme farge på klærne som hunden. Når man da stiller opp hunden i ringen og føreren står bak, er det vanskelig å se omrisset til hunden. Bruk komfortable , rene og nøytrale klær, neonfarger og annen ‘skrikende’ bekledning tar bare bort fokuset fra hunden.

Jeg innbiller meg at det er noen år siden du drev katteoppdrett? Nå har jeg ikke fulgt med på ‘kattemarkedet’ på en god del år men jeg mener å huske at prisene tidligere var lavere, også omregnet til dagens nivå, så og si? Jeg vil legge til at jeg er fullt klar over at det finnes både dedikerte , kunnskapsrike og seriøse hundeoppdrettere, som er genuint opptatt av sine raser og avler deretter. Takk og lov! Men det er ingen grunn til å legge skjul på at det finnes altfor mange oppdrettere som både mangler genuin interesse, har et lavt kunnskapsnivå og later til å ha en noe annen motivasjon for sitt oppdrett, om en skal si det pent.. Som ( altfor) mange allerede har oppdaget, det er ganske mange kroner å hente, hvis man har det som hovedmotivasjon. At skattemyndighetene som ellers ikke mangler kreativitet når det kommer til å beskatte befolkningen ikke har benyttet denne muligheten til ekstra inntjening , er meg en gåte.

https://jalostus.kennelliitto.fi/frmTerveystilastot.aspx?R=13&Lang=en Overraskende mange oppgis å dø av ulykker, hva nå det måtte innebære? Også endel uspesifiserte dødsårsaker, hvilket får meg til å lure på reell årsak.

Jeg er nok hakket mer ‘rasistisk’ enn deg, mine hunder skal ikke brukes som prøvekluter for ustabile raser/individer, bånd eller ei. Det syns jeg ikke er fair å utsette hundene for. For egen del ( når hundene ikke er med) har jeg ikke noe i mot staffer men de er i mange tilfeller tikkende bomber når det kommer til omgang med andre hunder, slik er det bare. Jeg sier ikke at forslaget ditt er helt bak mål, uansett hva slags hunder og situasjoner som har oppstått tidligere . Det kan absolutt ha noe for seg hvis begge hundene er nogenlunde normalt skrudd sammen i toppetasjen og ikke minst at eierne er rolige og avslappede ( viktig!) i en slik setting. Pluss at de er nogenlunde flinke på å lese hundenes signaler. Siden jeg ikke kjenner TS eller overvar det første angrepet, så må jeg forholde meg til det som er skrevet . Som jeg leser det ble TS ‘ unghund angrepet med alvor av en staff, nærmest ut av det blå. Både TS og hennes hund ble preget av opplevelsen. Som jeg forstår det er TS ny hundeeier og antageligvis ikke veldig erfaren og hunden ble kraftig skremt, naturlig nok. Å da tvinge hunden med på tur med antagonisten der eier høyst sannsynlig føler seg usikker/nervøs ,naturlig nok , tenker jeg er en dårlig ide. Jeg kan garantere at det plukker hunden opp og det vil bare forsterke hundens redsel. I tillegg er hunden i bånd og vil føle seg ekstra utsatt, siden den ikke har mulighet til å rømme fra situasjonen. Atale individer, både folk og hunder for den del..trigges av redsel og usikkerhet og siden staffen høres ut til å være av omtalte sort, tenker jeg at det ikke kommer til å hjelpe på akkurat.. Hvordan tror du at TS hund blir ‘hjulpet’ hvis staffen gjør utfall mot TS hund, selv om den er i bånd? Jeg mener fortsatt at Tyttebæras råd er det beste, gjør minst mulig ut av situasjonen. I denne settingen tenker jeg absolutt at ‘less is more’.

At oppdrett ikke kan være lønnsomt er dessverre bare vås. Hvor mange tror helt ærlig at majoriteten av oppdrettere ( og her mener jeg alle som produserer hvalper, renrasede eller ei) gjør det kun av brennende interesse og en altruistisk oppfatning om at alle som ønsker seg hund bør få muligheten? I koronatiden eksploderte antallet registreringer og kjøp, hadde plutselig alle disse oppdretterne utmerkede avsldyr som bare måtte gå i avl? Eller var det sånn at oppdretterne så sjansen til å tjene ganske mange ekstra kroner..? Jeg tror de fleste er klar over at det er ikke er alternativ a som er sannheten her.. Å ‘hvitvaske’ mange oppdretteres egentlige motivasjon for oppdrett, gavner ikke saken .

Du unngår selv staffer punktum men oppfordrer TS til å gå båndtur med en staff som har angrepet TS’ hund med alvor tidligere? Som du selv nevner så vil den antatte suksessen av et slikt prosjekt avhenge av at begge førere er helt avslappede/rolige og ikke minst vet hva de holder på med.. Mao, et høyst risikabelt prosjekt. ’Greia’ med bl.a staffer er at de ikke helt sjeldent har utydelig språk. Der en annen hund/rase hadde gitt rimelige tydelige signaler i forkant på at nå smeller det snart, så flyr staffer på tilsynelatende uten forvarsel og det med alvor. TS; det beste rådet i denne tråden her kommer fra Tyttebæra.

Hadde både selgere og kjøpere tatt til seg denne informasjonen, våger jeg å påstå at det hadde vært mange færre frustrerte hundeeiere og ulykkelige hunder og derav adskillig færre omplasseringer og avlivinger.

Den kniveggen er syltynn.. Når til og med Mattilsynet kritiserer dyrevelferden eller mangel på sådan, så vet man at det er ille.

Et slikt råd ser nok bedre ut i teorien enn i praksis.. Nå har jo TS selv en rase som absolutt kan være noe variabel mht hvor ‘omgjengelige’ de er med andre hunder. Hadde det vært min hund hadde jeg holdt den langt unna en hund som tidligere har angrepet min hund med alvor( ut fra TS beskrivelse). ( og for den del, staffer overhodet, å bruke egen hund til prøveklut for ‘sosialisering’ av ugne raser, ville jeg ikke anbefalt) Staffer er som kjent ikke akkurat kjente for å være av de mest ‘safe’ rasene når det kommer til andre hunder og der angrep kan komme tilsynelatende uprovosert. Å skulle ‘tvangssosialisere’ en ung hund med en en hund som tidligere har angrepet den med skader som følge, det kan like godt ende med ennå større traume og ytterlige skader hvis ikke eier av staffen har stålkontroll på den. En slik setting som skisseres; TS og staffe eieren med hver sin hund i bånd, der man må være veldig obs på at staffen ikke får sjansen til å angripe unghunden, er både kunstig og ikke minst alt annet enn avslappende og det kan jeg garantere at hundene plukker opp. TS kan like godt ende opp med en hund som vokser opp med tanken om at angrep er beste forsvar, uansett. Det er et lite trivelig hundehold, selv om man har en liten hund. Jeg ville satset på å la hunden få omgåes/ leke med trygge hunder, ikke ta sjanser her, særdeles siden JRT er en rase som har noe variabel omgjengelighet med andre hunder.

Noen har det ja..slettes ikke alle. Nå kommer det jo selvsagt an på hva du legger i begrepet ‘godt gemytt’? Etter min erfaring er ‘omgjengeligheten’ med andre hunder noe variabel.

Finn har heldigvis og endelig forbudt slike annonser på sin side. Har TS gjort seg opp noen tanker om hvorfor de gjorde det? Det fødes allerede ALT for mange hvalper allerede, svært mange flere enn det finnes egnede eiere til. Hvorfor vil TS bidra til ennå flere?

Personlig mener jeg at både Finnmarksløpet og andre løp er en høyst kritikkverdig ‘sport’ men som svar til trådens egentlige tema; parring/ drektighet. Jeg tenker at parringene i seg selv ikke er det verste her men resultatet. Ikke bare av slike ‘løpsparringer’ men generelt. Det produseres ofte ganske mange hvalper hos hver ‘oppdretter’ og overskuddet havner gjerne på billigsalg på finn og andre fora. Disse hundene havner altfor ofte hos folk som ikke skulle hatt hund overhodet, uansett rase.

Nei, det er (for) ofte en oppskrift på trøbbel. Søk på forvert her på forumet, så kommer det opp mange tråder som belyser temaet.

Signeres!

Det aller enkleste og beste rådet, for både eier og ikke minst hunden, er å la være å skaffe seg raser/krysninger som er avlet gjennom generasjoner for en spesifikk type adferd, som man ikke ønsker. Dette kan ikke gjentaes ofte nok tydeligvis, siden folk altfor ofte skaffer seg raser/mixer hvor de ikke liker/ønsker helt rasetypisk adferd. Det er unødvendig slitsomt for eier og ikke minst veldig urettferdig ovenfor hunden. Enkelt sagt, ønsker man seg en hund, så kjøper man seg ikke en katt og så forventer at det er bare trening som skal til, så får man en hund til slutt.. Veldig enig med @Ekko her, ikke bare lurer man folk og gir de urealistiske forventninger , det som verre er at det ofte til syvende og sist er hundene som betaler den høyeste prisen.

Jeg forstår begeistringen for ‘urhund’ Så lenge man er virkelig klar over hva man får i hende og hvilke begrensninger og ansvar dette kan medføre på ymse vis og ikke minst har rikelig erfaring med ‘uvanlige’ hunder , burde det gå bra . Ville vært interessant å høre erfaringer ( uten rosemaling..) fra folk som har/har hatt disse rasene.

Bare hyggelig Ja, det er lett å glemme ‘egen’ støy av ymse slag, hvis man irriterer seg over naboen Klarer man å utvise en viss toleranse fra begge sider, er mye vunnet

Knut1234; ‘Den eneste organisasjonen for renrasede hunder heter nkk, altså vil ikke denne hunden være renraset hvis den ikke er registrert i norsk kennel klub.’ Nja, det stemmer ikke. Hvis du med ren rase mener en hund som ikke er blandet med andre raser/mix’er i ‘senere tid’. Husker jeg ikke feil ble NHL startet av en boxeroppdretter på 50 tallet, som var uenig med NKK, om et eller annet. Har lest historien bak men det er mange år siden, så jeg husker ikke de ‘finere’ detaljene her. En hund kan utmerket godt være renraset i mange generasjoner, uten å ha vært i nærheten av hverken NKK eller NHL, hverken på den ene eller annen måten. La oss si at ‘min’ rase er NEG. Jeg er aktiv jeger og har drevet med rasen i mange år. Jeg er dog uenig i NKK’s standard, retningslinjer eller noe annet. Jeg kan ha oppdrettet helt renrasede og funksjonelle NEG i 50 år, uten at mine hunder har vært så mye som i nærheten av NKK på noe vis. At en hund er NKK registrert eller i NHL for den saks skyld, gir den ikke automatisk et ‘godkjent’ stempel, hvis det er en sunn og funksjonell hund man er ute etter. Det er mange råtne epler i NKK kurven også, når det kommer til oppdrettere.

Hei Jeg ville nok gått forsiktig fram her, hvis dere ønsker å bevare et godt forhold til naboen. Jeg forstår at det kan oppleves som irriterende og plagsomt. Nå kjenner jeg jo ikke situasjonen , jeg må forholde meg til det som er skrevet her. Du skriver at nabolaget er rolig. På hvilken måte da? Er det barn i nabolaget og har noen av disse trampoline f.eks? Toleransen for støy og ikke minst typen støy er temmelig variabel fra person til person. Det som kan oppfattes som ubetydelig bakgrunnstøy for noen kan være til alvorlig sjenanse for andre. Barn f.eks kan være svært høylytte og en god del har stemmer som egner seg til knivskjæring.. Kombiner dette med f.eks trampolinebruk i timevis og man har en kombinasjon som ødelegger kosen og roen for ganske mange.. Til min forundring ser det i mange tilfeller ut til at foreldrene ikke plages nevneverdig av støynivået men tro meg, naboene merker det.. ’Koselige sammenkomster’ i hagen på sommeren som dras utover i de små timer, kan også være temmelig sjenerende for de naboer som ønsker å sove på natten. Samme med innendørs sammenkomster der det spilles høy musikk. Dette er bare noen eksempler på lyd som kan sjenere naboer, selv om man selv ikke oppfatter det som et problem. Jeg tror kanskje jeg ville tenkt nøye igjennom om dere virkelig er så ‘stillegående’ som dere kanskje tror selv, før jeg kontaktet naboen Legger til; jeg så nå at du skrev at du ønsket at hunden ikke gav fra seg så mye som et enste lite bjeff om morgenen. Man kan selvsagt ønske det men er det noe man kan forvente når man bor i ett nabolag? En ting er vedvarende støy men selv svært kortvarig? Hvis nabo Hansen jobber natt og ønsker å sove uforstyrret til kl.14 hver arbeidsdag, er dere da villige til å unngå all form for støy frem til angitte klokkeslett, siden Hansen sover lett?

Først og fremst så kontakter man veterinær hvis hunden har langvarig diare ( over flere dager). Hvis man ikke er villig til å klippe pelsen, så er det bare ett å gjøre og det er å vaske hunden. Misfarging er ‘normalt’ i den forstand at har hunden rennende øyne så kan det gi seg utslag i rød eller brunlig farge på pelsen i det affekterte området. Sjekk hos veterinær om det er noe galt, som f.eks. feilstilte øyehår. Hunder med lang pels rundt munnen kan også få misfarginger, da pelsen stadig er fuktig.

Takk for svar Hva legger du i ‘skarpere’? For min del er omgjengelighet innad i flokken ( husets hunder) alfa og omega. Dvs. at hundene må kan omgåes sammen uten noen form for adskillelse, hverken når husets folk er hjemme eller når de er borte.

Som flere andre her nevner, det kommer en hel del an på hvilken rase fargen sitter på. På generell basis er jeg ikke begeistret for farger som er koblet opp mot sykdom. Eventuelle tegningers plassering har også en del å si. ‘Uheldig’ plasserte tegninger kan f.eks forkorte en hals eller gi inntrykk av at hunden er kortere enn den i realiteten er.

Jeg finner mange forskjellige raser estetisk tiltalende. Stort sett kan man si at det for min del er en klar sammenheng mellom hvor sunn hunden er rent fysisk og graden av ‘tiltrekning’. Raser med usunn konstruksjon og/eller ekstreme trekk som megapelser f.eks, tiltrekker meg ikke.

Kan jeg spørre hvorfor du har tenkt på disse to rasene? Skal man dømme ut fra hva man kan finne om disse på nett, så er dette definitivt ikke raser for ‘Hvermansen’ eller for enkelt hundehold i vanlig forstand.

Jeg tror jeg heller ville få hunden undersøkt hos veterinær. Hvis denne gress-spisingen er ofte forekommende. Etter min erfaring spiser hunder stort sett kun gress hvis de er kvalme og har behov for å kaste opp. Hvis det forekommer på regulær basis, ville jeg fått hunden undersøkt. Det er heller ikke hvilken som helst type gress som duger, det er spesielle typer som er foretrukket.