QUEST

Var dette en melketann? Hvis det er tilfelle, så stusser jeg på hvorfor dyrlegen legger hunden i narkose og trekker den? ( eller jeg har vel en anelse om begrunnelsen..)

Gratulerer med valp For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. Lykke til

http://www.rd.com/advice/relationships/alpha-male-wolves/

Jeg ser ikke noe problem med å være uenig, i motsatt fall blir det jo ikke rare diskusjonen? Jeg har derimot ikke frifunnet hverken oppdrettere eller hvalpekjøpere men siden det med sorg å melde innehaes svært få illusjoner hos undertegnede, så har jeg dessverre ikke så volsom stor tro på at ting kommer til 'å ordne seg' ( innen rimelig tid) hvis man skal la oppdrettere og kjøpere bestemme.. Jeg forventer heller ikke at dommere skal være overmennesker, men er det for mye forlangt eller forventet, at de ikke premierer dyr med store standardavik eller dysfunksjonell fysikk? Når det kommer til halekupering, så kjenner jeg en oppdretter som drev med en kuperingsrase, både før og etter kuperingsforbudet. Vedkommende kunne fortelle at h'n merket stor forskjell på hvalpene, på 'før og etter' kuperingsforbudet. H'n beskrev heller ikke reaksjonen på kuperingen som 'ubetydelig' hvilket ikke overrasker meg, det er tross alt ikke klipping av klør det er snakk om. Jada, hunder overlever uten haler, det gjør folk med bare en hånd også, ikke dermed sagt at de ikke har behov for to. Som allerede nevnt, det står dårlig til med illusjonene, her i gården.. Jeg er fullstendig klar over at utstillingsresultatene ikke sier mye om avlsverdien men det hjelper himla lite, så lenge det er nettopp det som i stor grad avgjør hva som går i avl. I tillegg har vi de som 'bare' stiller ut, hvis dommere premierer klart handicappede dyr, ja da sier egentlig h'n at slikt er helt ok. Hvilket igjen er ett signal til oppdrettere og almennhet at avl på funsjonshemmede dyr er greit og belønnes.

I Utopia ville hvalpekjøpere være fornuftige mennesker som gjorde undersøkelser før de gikk til anskaffelse av hund og de ville ha styrt unna raser med trekk som hindrer normal livsutfoldelse. Det samme med oppdretterne, de ville vært ansvarlige mennesker som satte hundenes velferd, foran egne preferanser og økonomisk vinning. I virkelighetens verden er det dessverre ikke slik.. Da f.eks kupering av haler ble forbudt, var det kjente oppdrettere som gikk ut og 'truet' med å slutte med rasen. Selvfølgelig av hensyn til hundene, for å få kuttet av en forlengelse av ryggmargen, er jo piece of cake? Det finnes oppdrettere og eiere som pr. i dag motsetter seg forandring på f.eks kortsnutede raser ( lengre snute/ eller synlig snute) for da er det ikke lenger den rasen de liker.. Hvor lenge skal hundene vente på at alle oppdrettere, eiere og hvalpekjøpere skal 'se lyset' og tenke på dyrenes ve og vel? Det er så enkelt, at belønner man en handling, i dette tilfellet premiering av hunder med store standardavvik og/ eller en konstruksjon som hindrer normal livsutfoldelse, ja så er det overveiende sannsynlig at det gjentar seg. Så, nei dommere bærer slett ikke alt ansvar men det er ikke å komme vekk fra at de har ett STORT ansvar.

Nå leste du ikke hva jeg skrev. Jeg sa vitterlig at jeg ikke var uenig i at hovedansvaret ligger hos raseklubber/oppdrettere. Problemet er, at når mange av disse ikke bryr seg, hvem skal i realiteten ta ansvar? Det hjelper alldeles ikke på, at hunder som ligger langt utenfor standaren ( og nei, ikke alle deler av en standard er ett tolkningsgrunnlag) eller har klare utfordringer når det kommer til livskvalitet, blir premiert. Setter jeg opp en hund som ikke kan puste uten besvær eller er 5-6 cm over maxgrensa, hvilke signaler gir det til oppdretterne? Det er nemlig beklageligvis ikke slik, at alle er av den sorten som er opptatt av standard eller livskvalitet hos dyrene. Vet du, jeg har stort sett ikke hatt noen problemer med mine oppdrettere, bare sånn for å ha det sagt.. Det er faktisk mulig å være opptatt av noe man ikke har hatt problemer med selv.

Flere nevner 'god kjemi' med oppdretter som ett kriterie, andre kjøper hund, ikke oppdretter, som Pringlen sa her . Hva legger man egentlig i 'god kjemi'? , Sett fra begge sider? ( som kjøper eller oppdretter) . Som kjøper er jeg ikke på utkikk etter en ny venn, jeg kan godt overta en hund fra en person jeg ikke er særlig begeistret for. Som oppdretter derimot, ville jeg ikke solgt til en person jeg ikke liker.

Det er mye som ikke er lov..det forhindrer ikke at det ikke skjer. Jeg er forsåvidt ikke uenig og i teorien så er selvsagt hovedansvaret på oppdrettere/raseklubber. Problemet er , at i praksis så fungerer det ikke slik. Ikke minst fordi endel raseklubber gir beng i hundens velferd, så lenge den ser ut som de vil. Så i praksis så vil jeg påstå at svært mye av ansvaret ligger på dommerne. Man kan hevde til man blir blå, at sånn og slik burde det være, eller man kan se på hva som i realiteten vil utgjøre en forskjell.

Som nevnt ovenfor, å stille en hund som er 'doktorert' med er uetisk og i mange tilfeller brudd på dyrevelferden. Propper man smertestillende eller beroligende i en hund før den skal i ringen, så bryr man seg midt i ryggen om hunden.. Samme sak hvis man stiller en drektig tispe. Stiller man en hund som har tannmangel eller er for stor..tja, det er lov å prøve og det er faktisk dommerens ansvar å sørge for at det blir påtalt. Jeg har lyst å vri litt på plasseringen av skyld for manglende etikk, når det kommer til utstillinger. Det heter så pent at dommeren ikke bedømmer hundens avlsverdi men resultatet av foregående avl.. Jada...i teorien høres jo det bra ut men jeg vil tro at de fleste er fullt klar over at King eller Lady's premiering, har en HEL del og si, for etterspørselen etter parringer/hvalper. Så hvis dommerne premierer hunder som er 5 cm over maxhøyde eller neser som er plassert mellom øynene på det stakkars dyret, så har h'n i realiteten sagt at dette er bra og gitt klarsignal om at avl på slike individer er helt ok ( og ønskelig om man ønsker plasseringer). Personlig mener jeg at dommere slipper alt for lett unna sitt ansvar for avlens utvikling. Meen..det er klart, skulle dommer Hansen påtale feil og unnlate og sette opp hunder fra enkelte , feil eller ikke, så blir h'n muligens ikke så populær.. For vi vet jo alle at hvem som er i andre enden av utstillingsbåndet, har jo absolutt ingenting og si.. ( og her er det ikke snakk om handlerens ferdighet, bare for å ha det sagt)

Tenkte det samme..'hva slags årstall snakker vi om??' Er dette kurset i regi av en klubb eller en privat 'ekspert'? Helt horribelt, du skal da ikke betale kursavgift for å lære mishandling.. Som flere andre sier; Klag! Slike tilfeller som dette burde bli rapportert.

Nå har vi jo nettopp sett på hvilke spekulanter oppdrettere ønsker seg og hvilke man er skeptiske til. Så nå snur vi bordet og ser det fra kjøperens side Hva legger du som kjøper vekt på når du er i kontakt med oppdrettere og hvilke styrer du unna/ er skeptiske til?

Hm.jeg fikk nettopp en melding fra Dyreidentitet (sms) at jeg måtte sjekke om oppgitte data på den aktuelle hunden og adressen var korrekt.

Mhm..jeg bør kanskje ikke legge til at det i en del tilfeller ville vært den beste 'behandlingsformen' på humansiden også..

Det ville kommet en hel del an på hvor stor hunden er og hvilken rase/mix det var snakk om, for min del i alle fall. Man kan si hva man vil, jadda alle hunder bør være 'skrudd riktig sammen' ( at mange eiere ikke er det, er muligens en annen sak..) men det ER forskjell på en aggressiv chihuahua på 2.5 kilo og en bullehund på 65 kilo.. Det er vesentlig forskjell på skadepotensialet og i sistnevnte tilfelle vil det antagelig være vanskeligere å finne en egnet eier.

Næmmen Pringlen da..jeg tror ikke det er helt stuerent og PK å anbefale Nitedalspokalen.. Når det kommer til dyrleger, så er det i mine øyne nærmest en tjenesteforsømmelse å unnlate og påpeke åpenbare forhold som påvirker hundens velferd.

JeanetteH; akkurat det med hvilken rase man oppdretter, har vel blitt oversett i tråden tidligere. Sånn utenom det rent generelle når det kommer til velferd, så vil selvsagt hvilke(n) raser man eventuellt driver oppdrett av, ha mye og si når det kommer til 'siling'. Oppdretter du f.eks chihuahua vil du jo høyst sannsynlig stå ovenfor ganske så anderledes spekulanter enn hvis du oppdretter cane corso.

Siden jeg ikke har sett disse diskusjonene, så ble jeg litt nysgjerrig på hvilken 'gruppe' det er snakk om?

Du har rett når det kommer til statistikken men på et helt generellt grunnlag så må det være lov å 'eksludere' enkelte grupper. Jeg går ut fra at du også ville vært skeptisk, hvis en person på 80 år meldte sin interesse for å kjøpe f.eks en malinois? Den hypotetiske 80 åringen her kunne dog leve til han var 95 og være sprek som en gyngehest, helt til det siste. I motsetning til den unge spekulanten som pga livstil og manglende interesse, solgte hunden videre etter 1,5 år.. Jeg tror likevel at de fleste ville vært betenkt på å selge en krevende brukshund til en 80 åring, på et helt generellt grunnlag..

Selv om jeg selv har fått hund pr.'postordre' , så ville jeg nok ikke solgt valp til noen jeg ikke hadde truffet IRL. Muligens helt unntaksvis hvis noen jeg kjente meget godt, gikk god for vedkommende.

Det var helt bevisst at jeg la tråden i Debattkjelleren og ikke under Avl og oppdrett.. 'Diskusjonene her er tøffere og rett på sak. Her kan du noen ganger få krasse svar tilbake. Tåler du ikke det, så anbefales du ikke å bruke dette forumet.' En diskusjon der er alle er såre enige, blir ikke rare diskusjonen.. Jeg er er ikke enig at 'alle som vil ha , skal få', enten det dreier seg om hund eller andre levende vesener. Det legger jeg heller ikke skjul på. Spekulanter er forøvrig ikke en negativ betegnelse i denne sammenheng.

Dobbeltpost

Igjen, på et generellt grunnlag ville unge være mindre interessante. Nå vet jeg jo hverken hvor gammel du er eller hva slags situasjon, du befinner deg i, så jeg vet jo ikke om du ville befunnet deg i min'ikke kategori' Hvilken oppfatning man får av en person, vil i mitt tilfelle telle meget. Modenhet kan ikke alltid telles i år, jeg har møtt 15 åringer som var mer reflekterte enn opphavet..

Jeg glemte forresten ett punkt i startinnlegget. Er/ville du være villig til å selge hvalper til spekulanter du aldri har møtt IRL? Altså, ville du sendt en valp/latt kjøper hente valp, når du kun har snakket med vedkommende i telefonen?

Flere av de nevnte 'nei' kategoriene er på generellt grunnlag. Dog ville f.eks planer om burbruk eller planer om at hunden skal oppholde seg i hundegård, føre til et kontant nei, uten videre betraktning. Jeg sier ikke at jeg kategorisk ville utelatt unge uten fast bolig eller under utdannelse men det ville krevd en hel del 'utredning'først og de ville nok ikke stått først i køen. Selvsagt finnes det unge med brennende interesse for hund og som ville satt hunden først, uansett men det er ikke å komme bort fra at det er en periode der mange ofte flytter en hel del på seg og i tillegg har mange andre interesser. Som ikke nødvendigvis er kompatible med hund. For de som er bekymret for hvordan de da skal få kjøpt hund; frykt ikke , det er mange oppdrettere som stort sett bare har ett kriterie til hvalpekjøpere og det er; Kan du betale? Rusmisbrukere( herunder også alkohol) ville vært helt uaktuellt for min del. Selv om det finnes eksempler på at slike kan ha et bra dyrehold. Kjemi ble nevnt lenger opp i tråden, glemte den, det ville for min del være klart avgjørende. Liker jeg ikke personen, så nei beklager. Hvordan jeg skal definere dette klart, vet jeg ikke men det ville gått på helheten og 'feelingen'.

Jeg har ennå ikke sett programmet men jeg har jo fått med meg damens uttalelser i diverse media.. urk..