QUEST

Det jeg stusser over er behovet for å lage fancy navn på diverse blandinger? Blandingshunder er intet nytt fenomen men for en del år tilbake så ble de stort sett annonsert som det, blandingshunder. Er det en slags markedsføringsstrategi, å kreere rasenavn på blandinger , i håp om at presumptive kjøpere skal tro at blandingen er noe bedre eller ‘finere’ enn hvilken som helst mix? ..og når vi nå først er inne på blandinger. Det er ikke mindre underlig når folk skriver at de har en schæfer, bc, golden o.s.v men etterhvert kommer det frem at nei, hunden er ikke ren rase, den ser ut som/oppfører seg som schæfer så.. nei, da har du ikke en schæfer, uansett hvor mye den ser ut som eller oppfører seg som en, du har en blandingshund som fremstår som schæfer men det er fremdeles ingen schæfer..

Hvordan er innstillingen i rasemiljøet til et krysningsprosjekt? Er majoriteten for eller i mot? Synd med helsestatusen på rasen, for det er trivelige små hunder. Kan faktisk ikke huske å ha møtt en eneste utrivelig cavalier.

Som overskriften sier ; la oss si at din rase har høy innavlsgrad, ( liten genpool) sykdommer eller mentale svakheter. Hvis du skulle krysse inn en eller flere raser i din rase, hvilke ville du brukt og hvorfor?

... og jeg venter på flere episoder av ‘The handmaids tale’.. irriterende at de slipper bare en episode i uken..

Dette var den biten jeg glemte å ta med i farten! ( skriv ikke innlegg når noe annet venter..note to self) . Jeg tror du har rett angående tidligere tråd undres faktisk på om det ikke var jeg som startet den? Uansett; interessant tema som ikke skader å taes opp igjen @Maskot; tanken om et hundefører/ eier sertifikat kan jo se bra ut i teorien men i praksis? Der tror jeg det blir problematisk.

Som overskriften sier, tenker du at det er innenfor å avle frem mer ‘familie/brukervennlige’ hunder av diverse bruksraser? Nå er jo ‘bruksraser’ et litt vanskelig begrep, siden det kan benyttes om adskillig flere raser enn det tradisjonelt benyttes om. En borzoi f.eks vil jo vanligvis ikke betegnes som en brukshund selv om rasen absolutt har bruksbakgrunn . Som man ser tenker jeg også på jakthunder som bruksraser her. Umiddelbart vil jeg si at det er galt å ødelegge bruksraser med ‘nedavling’ av diverse egenskaper som er/var rasetypiske. Vil du ikke ha hund med jaktinstinkt/ vokteregenskaper o.s.v., så la være å kjøpe rasen! Det finnes veldig mange raser å velge mellom og å kjøpe hund kun basert på utseende er lite gjennomtenkt for å si pent. Slike kjøp ender ikke sjelden med trist utgang, for både eier og ikke minst hund. I en perfekt verden ville altså ikke hvalpespekulanter kjøpt polarhund/mynder/ fuglehunder o.s.v om de ikke ønsket jaktinstinkt men i realiteten så vet vi jo at det ikke fungerer slik. Folk forelsker seg i utseendet/ noen av de rasetypiske egenskapene i en rase og overser/ glemmer eller håper på å ‘sosialisere’ bort uønskede raseegenskaper. Suksessraten er vel ikke akkurat overveldende får man si og rent bortsett fra at eieren blir misfornøyd med hunden er det jo faktisk ofte hunden selv ( og i mange tilfeller omgivelsene) som får lide for kjøpet av feil rase. Basert på ovenstående viten, hadde det vært mer humant så og si, for hundenes egen del å avle frem ‘familivennlige’ varianter av populære raser?

https://sv.wikipedia.org/wiki/Överslagshandling

Spent hva slags forslag du får her, siden det er av interesse for meg også Jeg har noen eldre hunder som vil være med på tur men blir slitne etter noen timer og da hadde en bæreinnretning som både er behagelig for hunden og ikke minst for meg også vært av interesse. Det jeg har funnet ut av etter provisoriske løsninger , er at det er viktig at vekten ikke plasseres på nakken ( min) da det fort blir tungt, selv med liten hund. Nå ser jeg jo ikke hele den avbildede innretningen men vil ikke vekten bli skjevt fordelt her på bæreren?

Ja og tja.. jeg ser hva du mener of det har jo vært relativt populært å skylde på Disney og såkalt ‘Disney’fisering’ av dyr. Jeg vokste selv opp med Disney som barn og var ivrig leser av Disneys mange dyrehistorier/karakterer. Jeg kan dog ikke huske at jeg noen gang trodde at dette var ekte eller reellt , selv som barn. Litt på siden og veldig kort sagt, kunne det jo vært interessant å vite om empati med dyr blir påvirket i noen grad av slike eventyr . Så kan man jo spørre seg ( hvor PK eller ei det er er jo en annen sak..) hvorfor noen mennesker later til å ta slike eventyr , uansett hvor de blir presentert ( bøker eller i nutiden TV og internet) på ramme alvor og tilsynelatende tror at dette er ekte. Man ser jo at skremmende mange tydeligvis ikke er i stand til å skille mellom rollekarakterer og mennesket bak rollen( skuespilleren) eller tar diverse TVprogrammer for å være dokumentarer.. Samme sak med bc’er og andre ‘høytytende’ hunderaser som blir eksponert i media, hvorfor forstår ikke majoriteten at ytelsen er i stor grad betinget av treneren? Det er altså ikke bare å kjøpe en bc eller malle og så kommer den ferdig dressert, akkurat som man så på nettet? Igjen kunne det vært interessant å gå dypere i materien her, jeg mistenker atter en gang at svaret ikke ville bli oppfattet som særlig PK.. Hva som er mulig for en absolutt minoritet av hundeeiere og hva som er innenfor rimelig rekkevidde for majoriteten , er det et rimelig stort hav mellom. Nettopp derfor tenker jeg at det er uheldig for å si det pent å forespeile hvalpe/rasespekulanter at det er ‘bare’ å trene/sosialisere/ modifisere medfødt adferd, så går det så bra atte.. Realiteten er vel at det er svært få (adskillig færre enn de 5% nevnt lenger opp) av relativt ferske /ukyndige kjøpere som har noe i nærheten av de kvalifikasjoner og kunnskap som må til for å lykkes mer eller mindre med noe sånt. Når man så forespeiler de resterende prosenten( den absolutte majoriteten vil jeg mene) at medfødt/rasetypisk adferd kan endres/modifiseres i stotr grad, så gjør man ikke bare de nye eierne en stor bjørnetjeneste men ikke minst de hundene som havner hos folk som aldri skulle skaffet seg rase X eller Y. Det høres jo søtt ut å behandle store rovdyr som familiemedlemmer ( hva man nå måtte legge i begrepet) og å la de gå løse i hus og hage. Klart, hvis man har svært stort hus, hage i XXL size og en inngjerding som ikke står tilbake for Fort Knox , så er det vel mulig..hvor stor glede disse dyrene har av dette opplegget er vel en helt annen sak.. Respekt ja, der er vi forsåvidt enige , det lønner seg alltid å respektere ( for egen overlevelses del om ikke annet) et dyr som har potensiale til å drepe deg. En respekt som forøvrig ser ut til å ha blitt avlet ut av ganske så mange eksemplarer av arten Homo sapiens..det er bare å se hvor komplett idiotisk folk oppfører seg når de påtreffer ville dyr, det være seg vår hjemlige elg eller store dyr generelt Attpåtil legger de ut videoer av dette på nett..Hadde jeg oppført meg som en komplett idiot i møte med elg f.eks, ville jeg virkelig ikke ønsket at alle skulle se det..

Nå skal jeg ikke uttale meg om rumenske gatehunder spesifikt men det er kjent at det i diverse rescue’program’ jukses med helsesertifikater, så sånn på generell basis ville jeg vært skeptisk, uansett utdannelse.. Det er slett ikke alle omplasseringshunder man må betale i dyre dommer for, noen får man også gratis og det er vel heller ikke gratis å importere gatehund fra Romania? Forøvrig er det heller ikke nødvendigvis ‘adferdsproblemer’ som ligger bak en omplassering, det kan være helt legitime årsaker også. Det skal vel heller ikke stikkes under en stol at slett ikke alle gatehunder, hvor de nå enn kommer fra får ‘happy ending’ i Norge. Av flere årsaker vil jeg anta, i en del tilfeller er jeg tilbøyelig til å tro at det beror på at norsk eier egentlig ikke forstår hva de har gitt seg inn på, i andre tilfeller vil nok opphavet ha en del å si. Jeg får ut fra at man i de aller fleste tilfeller har null peiling på hva gatehunden er mix av eller hva slags gemytt foreldrene har/hadde , bare det kan jo bli ‘spennende’ nok.. Som nevnt i andre tråder; for min del kan folk skaffe seg akkurat hva slags rase de vil, så lenge de er fullt over hva de har i hende, tar reellt ansvar og ikke har fjasete ideer om ‘sosialisering’ som kur for alt, aggresjon innbefattet. Det er helt klart at slike egnede eiere finnes ( jeg har som sagt vært nabo med en) men det er også minst like klart at nettopp slike raser tiltrekker seg folk som absolutt ikke skulle hatt hund og aller minst en slik type hund. Resultat av uegnet eier- potensielt farlig og sterk hund behøver jeg ikke å utdype, de fleste har fått det med seg. Et forbud er selvfølgelig svært urettferdig for de som både ønsker seg en slik rase og som faktisk har vett og forstand til å ha en slik hund. Så da har vi ett problem- for hvordan skal man kunne gi en nogenlunde garanti på at disse hundene havner bare hos de vettuge og ikke hos de andre? For å si det på plain norsk; du kan kurse folk i hue og rævva, har de ikke rette innstillingen hjelper det svært lite. Jeg har tenkt på om lundehundens ‘bevegelighet’ ikke er en form for hypermobilitet. Fra mennesker vet vi jo at dette slett ikke behøver å være uproblematisk. Så ekstremt innavlet som lundehunden er ( diverse kongehus fremstår jo som rene utavlsprogrammene i forhold) er det jo slett ikke utenkelig at så er tilfelle. Det er jo ikke helt ukjent at raseentusiaster i diverse raser finner fantasifulle forklaringer på diverse avvik i egen rase, selv om det skal en god porsjon godvilje til for å tro på disse.. Både utbredelsen av IL, diverse adferdsproblemer/avvik, polydaktyli og andre helsemessige utfordringer er vel nettopp et resultat av innavlen, kanskje også hypermobiliteten? Vedrørende krysningsprosjektet sp blir det spennende å se hva som kommer ut av det. Det er jo en betydelig motstand i en del av rasemiljøet og spørsmålet er jo hva som skjer når man skal begynne å krysse tilbake på lundehund igjen. ( skjer som i lengre frem i tid)

Som tidligere nevnt; alt for mange ønsker seg rase/hund på la oss si, sviktende grunnlag. Med det mener jeg at man har for lite kunnskap om hund/rasen, er for optimistisk eller har litt fjerne ideer om hva som vanligvis lar seg gjøre. Såkalt ‘sosialisering’ blir ikke sjeldent nevnt som løsning på hundeagressivitet og med det mener jeg mellom hunder. Skaffer man f,eks seg en rase der slik aggressivitet er et velkjent fenomen og innbiller seg at det bare er ‘sosialisering’ som skal til, så kan både en selv og ikke minst omgivelsene få seg en stygg overraskelse.. Da hjelper det fint lite at 5 % av de som har slik rase, har kunnskap, evner o.s.v nok til å dempe en slik adferd... Det er de resterende 95 prosentene som får problemer med både hund og omgivelser. Så jeg tenker at det er bedre for alle parter at man ikke er overdrevent positiv og ‘ jadda, bare kjøre på, dettane kommer til å gå så bra så! ‘. Særdeles hvis man aner at kjøperen muligens ikke er i det nevnte 5% toppsjiktet.. Tidligere så ble barn som ble født med såkalt ‘usikkert kjønn’ operert til å bli jenter. Foreldrene fikk beskjed om å aldri nevne dette for barna og oppdra dem som jenter. Således skulle alt gå bra, da kjønn var mer en sosial konstruksjon enn et biologisk faktum.. Dette endte dessverre tragisk for flere av disse ‘jentene’ da de aldri fant seg ril rette som jenter og tilslutt endte sitt eget liv. Bare som et eksempel på at ‘nature vs nurture ‘ og at gener nok nok spiller noe større rolle enn før antatt. Man kan kanskje i noe grad ‘modifisere’ genetisk påvirkning ( arv) ved miljøpåvirkning/oppdragelse men høyst sannsynlig i adskillig mindre grad enn tidligere antatt. Når det gjelder hold av ville dyr i fangenskap som ‘kjæledyr’, jeg er svært glad for at det er forbudt i Norge. Å ha bjørn , ulv og store kattedyr som ‘kjæledyr’ kan ikke ansees som annet enn idioti og sier en hel del om disse eierene.. Mulig noen kommer fra det uten skader men hva slags liv har disse dyrene? Ikke en ubetydelig del av disse dyreholdene har resultert i alvorlige skader/død for enten eier eller utenforstående. Pluss at dyret selv må bøte med livet .

Aha..takk for svar, må innrømme at beskrivelsen ikke fristet til prøving..

Kjenner meg veldig igjen i dette! Flere raser som jeg absolutt kunne tenkt meg er uaktuelle så lenge ‘dagens’ helsestatus er gjeldende ..

Helt OT men hvordan smaker crabsticks? Har aldri smakt det, fargen minner ikke så lite om slike fargede reker som man brukte i laksefiske før, så apetitten på å prøve har ikke vært helt tilstede..

Hvis det er store hundegårder/områder hunden kan løpe løs på, stiller det seg jo litt anderledes, hvis man nå bruker området regelmessig Ikke bare en gang i måneden eller så. Min reaksjon var basert på at ikke så helt få hevder at ‘hunder behøver aldri å være løse for å ha et godt liv’ , noe jeg som allerede nevnt er sterkt uenig i. Et slikt standpunkt( aldri løs) er nok mest av alt basert på eierens bekvemmelighet, så og si. En god/brukbar pels er gull verdt hvis man ferdes i marka . Har hatt omtrent alle pelstyper og ingenting slår en god ‘normalpels’ :) Rådyr..usj, vi har stort sett vært forskånet for de flottbefengte kreaturene her men dessverre ser det ut til at de er på vei inn her også. Håper på at de som jakter tar unna mesteparten av bestanden.

Jeg vil tro at det antagelig er best å ta en ting av gangen, selv om det vil bli en langtekkelig prosess . Hvis hunden isolert sett er redd for både bur og bilkjøring blir det en utfordring, det skal ikke legges skjul på. Det er jo også mulig at hunden er redd for bilburet fordi han assosierer det med bilkjøringen. Jeg tror jeg ville tatt buret inn i stuen om nødvendig, lagt inn godbiter der gjevnlig uten noen lokking eller annen form for oppmerksomhet rundt saken og håpet på at hunden skulle forbinde buret med noe positivt etterhvert. Ikke lukk døren, selv om hunden går helt inn, før dere er sikre på at han er helt fortrolig med buret. Samme sak med bilen, begynn pent og forsiktig, gjerne ta hunden med til bilen uten at den tvinges inn, her også er det viktig at man ikke gjør noe spesielt ut av det, hunder er utrolig vare for kroppspråk Når hunden ikke viser direkte angst i nærheten av bilen, er neste steg å åpne bakluke/ baksete . Hvis hunden ikke låser seg helt kan dere prøve med en godbit i setet/ bak og se om det gir respons. Dere bør nok satse på noe ekstra godt for å øke hundens motivasjon. Igjen, det er viktig å ikke forsere eventuell fremgang , tålmodighet og ro er nøkkelord. Lykke til og la oss gjerne høre hvordan det går

Nei jeg tror ikke du skjønner Du og andre kan argumentere til ‘kyrne kommer hjem’ ; jeg anser et hundehold der hundene aldri får være løse ( noe sted og her snakker jeg ikke om en liten luftegård) som god dyrevelferd. Det er et standpunkt jeg ikke går tilbake på. God pels; hvor har jeg sagt at jeg ikke ønsker god pels? En god pels er alltid et pluss. Jeg har heller ikke vanskeligheter med å forstå og godta at folk kan ønske seg både SB og andre raser som kan være en utfordring på dette eller annet vis. Så lenge de er virkelig klar over hva de går til og er sitt ansvar bevisst. Ikke slike som tror at det er bare ‘sosialisering’ som skal til for å undertrykke raserypiske egenskaper. Slike eiere er det gjerne som er med på å skape hundehatere og ulykker av ymse slag. For min del må du og andre gjerne ha ‘katalansk killerdog’ som spiser både folk , fe og annet løsøre om den får sjansen, så lenge du VET hva du har i hende , tar forhåndsregler deretter og ikke soser rundt i overbevisning om at ‘ det går sikkert bra om jeg bare passer på/sosialiserer’ eller whatever. Jeg har vært nabo med amstaffer, eier var helt klar over og tydelig på hva som kom til å skje, om våre hunder skulle møtes.. Fungerte helt utmerket det naboskapet, men det skal også sies at vedkommendes hunder var særdeles godt sikret.

Enkelte hunder blir paniske i et lukket bur og det kombinert med redsel/ubehag i bil er klart en utfordring. Å stenge en redd hund inn i bur er så klart ikke dyrevennlig. Når hunden er så redd at den ikke reagerer på noen ting, så vil jo dette klart være en utfordring som ikke kan løses på 1,2,3 eller med overeksponering. Har dere mulighet til å la hunden helt slippe bilkjøring en stund fremover? Hvis det er mulig ville jeg prøvd det og så svært gradvis begynt helt på nytt igjen. Da med svært små steg, korte opphold i stillestående bil først og hvis det går bra, like korte turer i bevegelig bil. Pen og forsiktig kjøring uten humping. Vær klar over at det kan ta lang tid og det er viktig og ikke prøve å forsere tempoet. Da er det fare for å rykke tilbake til start igjen.

Det er ikke buret han reagerer på? Har dere prøvd ( når bilen står stille) og ta hunden i baksetet f.eks ? ( altså uten bur)

Du tar feil Jeg liker å diskutere men selv for meg ville det være LANGT i overkant å hoste opp nesten 4 tusen innlegg i et emne som ikke interesserte meg.. Jeg kan godt ta en diskusjon på fotball jeg men hvis jeg gidder å ta antall innlegg du kan telle på en hånd, så er du heldig! SB; jeg liker utseendet på rasen ( ikke de ekstreme showlinjene) det var den overfladiske og kanskje minst viktige biten men jeg liker også det jeg har opplevd av rasens væremåte. Minuset som allerede nevnt er jaktinstinktet. Jeg har hørt om SB som kan gå løse men ettersom jeg har forstått, hører disse til unntakene . Jeg vil ikke skaffe meg en hund og håpe på at akkurat min hund hørte til unntakene. Å alltid ha hunden i bånd, er for meg en helt uaktuell måte å ha hund på.

Hund nei?! Fri og bevare, slike utysker skal ikke i mitt hus!

Søren også..busted! Nei, du har helt rett, jeg kan ikke fordra bikkjer! Jeg får begynne med å unnskylde så meget for det jeg skal si nå, HVIS jeg tar feil..; jeg har en stund mistenkt denne ( din) brukeren for å være en profil laget for å ha litt gratis gøy, når man kjeder seg.. Slike profiler er ikke helt ukjent på diverse fora. Hvis så ikke er tilfelle; beklager . Menne hvis du er seriøs derimot og virkelig mener /står inne for det du skriver ja.. ja altså da er det jo ikke annet å si at det er himla godt nytt for min del! Blandt ønskerasene er bl.a SB, bullterrier og litt annet. SB utgår pga jaktlysten, bullterrier pga liten kompabilitet med andre hunder og det samme gjelder en del andre raser. Erfarne SB folk har sagt at sjansen for å få en SB som kan gå løs er liten ( uten påfølgende ‘uhell’), oppdretter med lang erfaring ( bullterrier) frarådet absolutt ideen om å ha bullterrier i ‘løsdrift’ og likeså erfarne myndemennesker har opplevd at deres/andres voffs plutselig anså husets katt for å være lovlig bytte.. Men jeg forstår jo nå at problemet bare er at de ikke har ‘sosialisert’ godt nok..

Eh..er du seriøs? Jeg vil gjerne treffe den personen som kan GARANTERE at deres / andres hund ALDRI ville funnet på å jage noe levende. Et veddemål jeg personlig aldri ville ha gått inn på..

Jeg forstår ikke hva slags relevans dette har til problematikken SB- husdyr? Det er jo her ‘negativiteten’ kommer inn eller realitetene som jeg ville sagt.