QUEST

Som kjent er, så er det tildels store variasjoner i forventet levetid på forskjellige raser. Alt fra at hunden 'tar kveld' når den begynner å bli voksen( 6-7 år) til 15-16 år og enda eldre. Nå kan jo en del av forskjellene i forventet/ oppnådd alder selvsagt tilskrives hva hundene benyttes til, i flere 'bruksraser' ( her er alt samlet i en pott, jakt, trekk, gjeting o.s.v) er det over og ut, når hunden ikke har noen nytteverdi lenger. Men i de fleste tilfelker er det vel rett og slett helsestatus som er utslagsgivende. Hvilken forventet/ snittalder, er det på din rase(r)? Tillegg; lar du en rases forventede levealder påvirke ditt rasevalg?

Var det samme eier på lurcheren og disse ambullene på kennel? Hvorfor ble ambullene satt på kennel og lurcheren avlivet?

Hvis disse ambullene skulle få en ny sjanse, hvilke mennesker skulle disse omplasseres til og ikke minst, hvor finner man oppegående, kompetente og fornuftige eiere til slike mildt sagt , farlige hunder ( for alle andre dyr) ? Det kryr av hunder til omplassering, i mange tilfeller helt ok hunder, som bare har havnet hos feil eiere. Mange av disse må bøte med livet, av mangel på interesse. Er det i hele tatt noen som har hodet 'skrudd riktig vei' som ville drømne om å overta disse hundene? Det ville innebære ett enormt ansvar og ett hundehold som ville være langt unna 'normalt' for de aller fleste. Så vidt jeg forstår, så har disse hundene blitt systematisk 'trent' fra helt ung alder på angrep på vidt forskjellige 'byttedyr', å anta at disse kan tilbakeføres til noe tilnærmet normal adferd ovenfor andre dyr, anser jeg som svært usannsynlig.

Hvis man holder 'handicappede' ( dårlig flyveevne bl.a) utpregede byttedyr som høns, så må man nok sikre de bedre, ellers må man ta høyde for at slikt kan skje. Hønsegården så da ganske gebrekkelig ut? Jeg har selv hatt frittgående hobbyhøns og en annen ble tatt av rev og naboens katter.. Kunne ikke falle meg inn og lage sak av noe slikt. Hundeeieren erstatter muligens fuglene her? De som syns synd på de stakkars hønsene, spiser forhåpentligvis ikke kylling..for der kan man virkelig snakke om stakkars..

Foruten faren for beinbrudd( liten hund /stor høyde) er hodeskade en mulighet. Jeg vil tro at virker hvalpen normal nå, så kom den fra fallet uten men. Vær obs på andre som vil løfte hvalpen også, mange har ikke peiling på hvor raskt en valp kan kaste seg rundt og falle ned. Håper det går bra med småen

RAS bør nok taes med en klype salt.. Kikket på RAS for chi hos SKK og der var ikke luftrørskollaps nevnt engang.. Det er MEGET utbredte i rasen men det er jo mulig at det ikke forekommer på svenske chi's..

Er det noen mulighet for å få se ett bilde av en kortklipt bedlington? Nysgjerrig på hvordan spesiellt hodet ser ut, uten pelskammen.

NKK burde kanskje vært på banen litt tidligere.. Det er ikke til å komme unna at det er noen få raser/mixer som går igjen, i slike saker. Jeg tviler ikke på at det finnes fornuftige og ansvarlige eiere på disse rasene også men jeg tror også at på hver fornuftige, så går det høyst sannsynlig 10 mindre 'egnede'.

Gjeninnføring av hundeskatt vil kun 'straffe' lovlydige borgere som høyst sannsynlig har ett relativt ukomplisert hundehold med ufarlige hunder. Jeg tviler sterkt på at det vil ha noen som helst innvirkning på de som har ett mer 'alternativt' hundehold.

Cane corso er vel en av de rasene som i utgangspunktet ikke burde vært tillatt importert. Med tanke på hvor pass liten rasen er antallsmessig, så er den ofte i media.. Var en til omplassering på finn for ikke så lenge siden. Eieren var da i alle fall ærlig..Husker jeg ikke feil ble hunden beskrevet som usikker og kunne utagere. Herlig..blir nok en kjekk hund i nye hender. Ett kull eller to, skader vel heller ikke.

Ser i artikkelen at andre hevder at deres hunder har blitt angrepet av samme hund. Hvis det stemmer, så sier det jo en del om eierens ansvarlighet..

Grunnen er at snakker man ikke om det, så er rasene så friske, så friske må vite... Nei, for å være ærlig Yurij, så ble jeg litt flau nå.. Helsebiten glemte jeg å nevne.. I forhold til mange andre raser er nok whippeten som ganske frisk å anse men som du nevner så finnes allergi/autoimmune sykdommer og jeg vet også om en ung whippettispe som falt død om, under lek. ( hjertet). Som du sier, beklageligvis så 'glemmer' ofte rase-entusiaster/ oppdrettere ofte å nevne slikt.. På italiener er ikke PL uvanlig, jeg har selv hatt en tispe med grad 4. ( tror jeg , etter hukommelsen) Kneet kunne hoppe ut av ledd men jeg lærte meg å dra det på plass igjen. Nå virket ikke denne hunden veldig hemmet av det ( sprang i skogen så det holdt) men andre hunder kan være mye mer hemmet. Epilepsi er heller ikke ukjent på rasen.

Enig, hunder som helt uprovosert dreper/skader alvorlig andre hunder, har ikke noe ute i samfunnet og gjøre. Det er jo ille når folk i nabolaget kvier seg for å gå tur med sin hund, av redsel for dens sikkerhet. Jeg ser også en tendens til å bagatellisere risikoen i en del tilfeller. Det var ikke så lenge siden jeg så en tråd her om en som fikk en hundeagggressiv schæfer som nabo. Da eieren sa at h'n ville bære hunden inn og ut, så ble det vel betegnet som litt hysterisk, om jeg ikke husker feil. Bedre føre var enn å stå der med en ihjelbitt hund, er nå min mening.

Maries; det finnes dessverre mange slike eksempler, der den mindre hunden ikke kan tildeles noen 'skyld' i hva som skjedde. ? Slett ikke alle småhunder er gneldrebikkjer eller provoserer andre hunder. Angrep kan komme helt 'ut av det blå' . Det har jeg selv opplevd. Det finnes dessverre mange uansvarlige/sløve eiere av hundeaggressive hunder og det er mange hunder som har fått store skader/ måtte bøte med livet etter slike møter. Når det er sagt, så finnes det også mange som er sin hunds tendenser bevisst og tar forhåndsregler deretter. All honnør til disse

Emilie; det var ikke min intensjon. Jeg tor kanskje at( og dette er ikke rettet mot deg men helt generellt ) at i slike saker, er det nok litt 'ømme tær' ute og går, på begge sider. Eiere av store og potensiellt 'skumle' raser føler nok at de i mange tilfeller blir uglesett og blir tildelt all skyld, uansett. Eiere av små raser får ofte høre at de kan ikke vente annet , med de små gneldrebikkjene, gulvmoppene og diverse andre betegnelser på små raser. Blir de drept/ skadet, så er det ikke annet å vente liksom. En rottweilereier uttalte at hunden var så grei den , ja bortsett fra disse gulvmoppene da men at den tok slike, var jo ikke annet å vente..

Jeg har vel ikke sagt at du er uenig?

Enig, en utehund vil nok være veldig trasig for hunden. Alaskan klee kai, har jeg aldri sett, annet enn på bilder. Vil tro at de passer best innendørs. Sko på hundene har jeg ikke brukt, har prøvd med potesokk ved skade men hundene likte det svært dårlig og de fikk tydelig dårligere feste til underlaget. I tillegg så er det vanskelig og få potesokk til å sitte fast, på en helt glatthåret hund. Har mistanke om at dette er mye jåleri, som mye annet på små hunder. Bedlington terrier har jeg ingen personlig erfaring med, annet enn at jeg har sett de og snakket med eiere. Størrelsesmessig ser de ikke 'gale' ut ( de jeg har sett) omtrent som whippets etter den opprinnelige standarden. Etter som jeg har forstått, så varierer temperamentet fra myk 'whippettype' til mer terrieraktig. Hvis du kan tenke deg pelstellet, så er de kanskje ikke en dum ide?

?

Wow..! Maane var fantastisk flott! ?

? Hit med han! Vil han ikke flytte? Nydelig hund!

Fantastisk flott hund og det siste bildet..

Djervekvinnen; Du har dessverre helt rett når du sier at mange av dagens whippeter er STORE..? Det er faktisk noe galt når jeg som har hatt rasen i 35 år, ikke alltid er sikker på om det er en whippet eller en mix, når jeg ser bilder.. I tillegg later det til at tog også har blitt krysset inn, siden endel i tillegg til å være alltfor store, er lange som ett ondt år. Dessverre har også den mentale biten endret seg endel gjennom årene. Da jeg fikk min første, husker jeg de ble omtalt som 'stablehunder' , dvs hunder som gikk så godt overens med andre, at de kunne 'stables i høyden', om du skjønner hva jeg mener Hvalper kunne være en håndfull, fikk jeg beskjed om , selv om jeg aldri opplevde det med mine. Mulig fordi jeg omtrent alltid har hatt hunder i flertall. Jeg leker sjelden med mine hunder, det får de 'fixe seg imellom', så og si . Whippeter kan være flotte hunder men helt så problemfrie som mange liker å fremstille de, er de ikke.. Jaktinteressen varierer, fra liten til veldig stor. En ting som sjelden blir nevnt men som er kjent innad, så og si, er at mange hanhunder er skikkelige 'pissenisser' inne, mao, de kan være fæle til å markere. Kastrering kan hjelpe, men det er slett ikke sikkert. Pels: ja, de drar lite med seg men til gjengjeld røyter de godt og gjerne året rundt. Hårene eter seg inn i alt av stoff og enkelte kan reagere på at hårene 'stikker'. Tørketrommel er et must med mindre du har bare syntetiske møbler/ klær eller liker klær/ møbler med litt ekstrå 'stoff'.( les hår) De er ikke så pinglete som mange tror med hensyn til kulde men da må de være i konstant bevegelse og på vinterstid bør snøen være tørr. Slaps / regn gjør hunden gjennomvåt og kald på ett øyeblikk. Det er vel ikke rasen jeg ville valgt hvis jeg var glad i fjellturer på vinterstid.. Selv om du har dekken på de, så er ben og poter bare og de kan fort bli gjennomkalde. Halting i sterk kulde er ikke uvanlig. Whippet ( og italiener) er raser som er glade i varme og nærhet. Av den grunn ville jeg vært betenkt med å velge slike raser, hadde jeg hatt en allergiker å ta hensyn til. Dette er raser som skal få kose seg i seng og sofa, gjene tett inntil italiensk mynde; dessverre har en del blitt veldig store og skranglete her også.. Rasen har jo svært kort og tynn pels( stort sett) så det som er sagt for whippet, gjelder stort sett i enda større grad her. Det betyr dog ikke at man skal pakke inn hunden så den ser ut som en polfarer på stylter, så snart temperaturen faller under 10 plussgrader.. Bjeffing; noen er nærmest helt stillegående og andre kan gå spisshunder en høy gang.. Jeg hadde engang en tispe som knapt bjeffet i hele sitt liv, kullbroren derimot.. Benbrudd/ mosjon; jeg er ganske sikker på at hadde flere italienere fått ordentlig med mosjon( springe løse i terrenget) så hadde det vært færre benbrudd. God muskulatur er alltid av det gode. Dessverre blir rasen ofte fremstilt som hunder med behov for lite mosjon, hvilket er helt feil! Mosjon er altså ikke å traske ru dt i gatene men å løpe løse. En oppdretter sa en gang til meg, at de ikke trengte mer mosjon enn å løpe rundt stuebordet..Tragisk .. Får de løpe av seg og kose seg i seng og sofa, så mener jeg de er ganske enkle hunder i forhold til mange andre. Obs; det jeg sa om whippet og markering inne, gjelder i høy grad italienere også.. Jaktlysten kan variere men jeg hørte faktisk om en italiener som drepte en katt men jeg vil tro det hører til sjeldenhetene. Tilslutt; hvis du ikke har vurdert og omplassere samboeren og bytte han ut i en mer hundevennlig modell, så tror jeg kanskje jeg ville satset på ett par hun der som kunne være mer utendørs? Ett par polarhunder av noe slag, kanskje ? Edit: glemte tannstatusen. Whippet, varierende. Noen har godt tenner hele livet, andre må du regne med tannlegebesøk. Italienere har som mange småhunder ofte tidlig tannbortfall/ eventuellt behov for trekking.

Så hvis jeg har en skrudd hund eller en la oss si en rase/ mix som er kjent for å være 'tvilsom' mot andre hunder, så har jeg ikke neo annet ansvar enn å holde hunden i bånd? Jeg mener at har du en hund/ rase som er kjent for å ha ett tvilsomt forhold til andre hunder, så har du ett ekstra ansvar. Dvs , du kan ikke ha din hund på samme måte som 'Hvermansen' . Uansett hva man måtte mene, så er det nemlig slik, at 'folk flest' ikke antar at alle andre hunder er potensielle slaktere, som ikke gjør forskjell på andre like store hunder og små hvalper. Så kan man stå der med sin gærne bikkje i bånd og blånekte skyld, siden man har den da i bånd! Det blir ikke mindre tragisk av det, hverken for eierne eller hundene, uansett hvor 'rett' man har. Skaffer du deg en blanding av f.eks amstaff /old english dogge, så er du rimelig kørka, hvis du ikke forstår at da må du være ekstra på vakt.

Det kan de men da er det gjerne i en litt annen setting. En hund som dreper random hunder på gata, er etter mitt syn mer en bare litt skrudd. Den bør avlives eller sikres svært godt.

Så vidt meg bekjent så er noen mordere psykopater men de fleste psykopater begår ikke mord ( i fysisk forstand) . Jeg har aldri brukt betegnelsen psykopat om hunder/ andre dyr. Derimot er det vel relativt trygt å gå ut fra at en del hunder er 'skrudde' i normal forstand. Hvilket kan bero på flere ting, avl, feil eier eller sykdom, f.eks. Dødstraff.. Tja, så er spørsmålet hva som skal skje med en slik hund? Skal man la den få sjansen til å drepe flere hunder eller skal man omplassere den til en egnet og fornuftig eier? Hvor mange egnede og fornuftige eiere står i kø for å overta en slik hund?