Gå til innhold
Hundesonen.no

Orca

Medlemmer
  • Innholdsteller

    999
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    11

Alt skrevet av Orca

  1. Åååh hihi skriv det, det hjelper på min frustrasjon at folk støtter meg litt hehe neida sant nok!
  2. Hmmm jo, noen spiller nok skittent... Men syns ikke det er nok til å ødelegge for andre, ved å feks slutte å holde konkurranser. For meg er det en motivasjon til å trene og vise hva man kan få til samtidig som hunden koser seg like mye. Hmmm jeg aner ikke, jeg gidder ikke stille flere spørsmål... Jeg mente ikke å starte en diskusjon, det bare skjedde. Det startet nokså uskyldig, jeg bare stilte et par spørsmål så fyret hun seg opp.
  3. Sukk, jeg klarte igjen å havne i en liten diskusjon relatert til dyrevelferd. Jeg hadde en tråd her for litt siden angående en liten diskusjon med et par veganere. Idag havnet jeg i en diskusjon igjen, mente ikke at det skulle bli en diskusjon men... Det begynte med at jeg så en reklame i byen for noe hesteshowgreier tror jeg, og jeg spurte hun jeg bor med hva det var for noe. Hun svarte "aner ikke, jeg støtter ikke dyreshow så jeg vet ikke hva det er." Jeg ble litt nysgjerrig og lurte på om hun hadde noe imot all form for framvisning av dyr/show. Ja det hadde hun. Og jeg lurte på hvorfor, hva var konkret grunnen, hun var imot å bruke dyr, hun sa noe slikt som commercializing animals eller noe i den dur. Altså all form for show, alt fra utstillinger til konkurranser. Jeg ble litt satt ut og spurte "men...betyr det at du ikke ville komt og sett på hvis jeg debuterer i lydighet med hunden min?" Nei, det ville hun ikke. Og jeg begynte å spørre litt mer, da jeg ikke kunne skjønne hvorfor, da hunden ikke har noe imot det, derimot koser seg.... Men nei, generelt å bruke dyrene til det var galt, og hun tok fram et eksempel med en dame vi så som rykket hardt i strupelenken for å gå BCen sin til å gå fot. Jeg sa det hadde med treningsmetoder å gjøre, ikke konkurranser, men hun mente da altså "tror du folk hadde behandlet hundene sine slik dersom det ikke var for å oppnå de titlene?" og bla bla. Dette provoserte eg ganske mye. Husker ikke helt hvordan, men plutselig beveget vi oss over på oppdrett, og hvorfor hun syntes det var så galt å kjøpe valp fra oppdretter, når det var så sinnsykt mange hunder i verden i shelters som blir avlivet, og hun sa noe slikt som "and you choose to buy a puppy from a breeder instead of resque dogs that are killed if not. And you call yourself a dog lover!" Så gikk hun sin vei, til toalettet, da hun kom tilbake sa hun ingenting og jeg orket ikke ta opp noen mer diskusjon... Så hun syntes altså jeg er slem som kjøper hund fra oppdretter og ikke redder hunder i omplasseringshjem. Jeg prøvde senere å forklare på fb grunnen til at jeg vil ha hunden fra valpestadie, og hvorfor konkurranser ikke er noe dumt, men derimot noe gøy som motiverer folk til å komme seg opp av soffaen og ut og bli aktive med hundene sine. Men nei, hun mente alt som hadde med oppdrett av hunder var "disgusting." Jeg beundrer jo veganere for den viljestyrken de har ved å ta avstand fra alt som kan være dumt for dyr, men jeg prioriterer faktisk meg selv litt og når det gjelder kjøp av hund... Jeg vet det er moralsk riktigt å redde omplasseringshunder, men for meg betyr det mye at jeg kan oppdra hunden fra valpestadie slik jeg vil forme den... Klipp: I find the whole industry of breeding and sports that rely on breeding disgusting. I really don't see your argument at all. Hun likte ikke engang det å avle på spesifikke egenskaper. Men det er jo helt nødvendig, dersom vi skal ha ulike raser og velge mellom...? Jeg lurer på om det er noen kraftige kulturforskjeller ute og går? Jeg ser ikke at oppdrett av hunder i Norge er noen industri. Det er bare en hobby for enkelte spesielt interesserte. Men hun mener bastant at det er for å tjene penger. Men jeg har jo inntrykk av at seriøse oppdrettere ikke tjener mye på oppdrett. Stemmer ikke det? Og å sette en pris på hunder minsker jo også sjansen litt for at useriøse folk tenker "åh billig hund" osv. Jeg bor for tiden i Australia, og hun er hefra, så kanskje hun bare ser for seg valpefabrikker og grusomme omplasseringskenneler... Nei sukk, merker jeg blir oppgitt jeg. Jeg orker ikke ta diskusjonen videre, dette er vel litt mer for å få ut frustrasjon... Jeg bor med dette kvinnemennesket Hva tenker dere?
  4. Kult det ble jaktcocker?? De er sååå skjønne Syns Bris og Ice var fint Hva skal du bruke den til?
  5. Haha Maria, du høres ut som søsteren min I alle år har hun hatet fisk, og besteforeldrene våre nekter å akseptere det, de synes det bare er noe tull hun har funnet på, at hun har bestemt seg for å ikke like fisk. Så hver gang vi er hos de lager de fisk, og passer på å komme med prekenen om hvor latterlig det er å ikke like sjølmat Men ja forresten, hun veganeren mente ikke det hun sa mot meg, hun mente det om den personen jeg snakket om som sa triksetrening var dyremishandling. Jeg vet ikke om hun glemte seg at ikke jeg er veganer da hun sa det, eller mente det som et indirekte hint/ikke brydde seg. Men fikk meg likevel til å føle meg en smule utilpass. Etterpå snakket hun om filmen Earthlings, jeg antar det er noe antikjøttgreier, hun spurte hun andre venninnen min om hun hadde sett den osv. Jeg holdt kjeft, orket ikke spørre hva den handlet om Hun jeg bor med viste henne en eller annen video på dataen som jeg heller ikke orket å spørre om. Hun andre jenta begynte å snakke om hvor mye fæle ting som skjer i verden osv. Åh er ikke ferdig å skrive, men må gå, skriver resten senere!
  6. Ja, jeg har tenkt til det når jeg er "voksen" og etablert liksom... Akkurat nå som student går jeg mest etter det letteste/billigste... Vet det heller ikke er noen unnskyldning. Håper jo på å etterhvert spise mest mulig viltkjøtt framfor annet kjøtt, og kanskje kutte litt ned på kjøtt generelt, men jeg kommer nok aldri til å bli veggis. Liker godt å kjøpe kengurukjøtt her i Australia. Det er viltkjøtt og selges i de fleste supermarkedene, og er supergodt.
  7. Hm. Jeg bor med en veganer og hun har besøk av en annen veganer. Jeg føler jeg avogtil kommer opp i litt ukomfortable situasjoner. For jeg er verken veganer eller vegetarianer, og dermed egentlig ganske hyklerisk av meg. Jeg elsker dyr over alt, men spiser dem likevel. Jeg har ikke noen annen unnskyldning enn at jeg er egoistisk og for glad i mat til å ha viljestyrke til å være veggis eller vegan. Jeg er ikke engang nøye på hvor maten jeg kjøper kommer fra... Hun jeg bor med er flink til å ikke dømme meg eller noe, hun driver med sitt. Men hun vi nå har besøk av kom med en kommentar som ikke var ment mot meg i det hele tatt, men jeg følte meg likevel truffet. Jeg fortalte om en jente som hadde kalt meg dyremishandler fordi jeg lærer hunden triks, og hun kom med "ah fordi det er så mye verre å lære hunden triks enn å spise dem slik du gjør" noe i den duren. Vet liksom ikke helt hva jeg skulle si og holdt kjeft. Jeg føler meg slem. En annen ting, de er begge ganske imot å bruke hunder som førerhunder. Først sa jeg litt imot det, hunder liker å jobbe, men så sa hun jeg bor med at "du sa jo selv at det å gå fot en hel tur er veldig krevende for en hund, tenk å da gjøre det en hel dag". Og jeg kunne ikke si noe på det da jeg egentlig ikke vet stort hvordan førerhunder er trent, og hva som motiverer de når de er på jobb. Jeg har jo selv lurt på hva som motiverer førerhundene, går eierne rundt med belønning? Blir de straffet for feil? Eller liker de simpelthen jobben? Vet dere? Er det rimelig å si at det er synd på førerhunder? Jeg spurte dem om de var imot bruk av hund i politi og narkotikasnusing. De var usikre på det, siden de ikke visste om hundene var lykkelige, "never know." Men jeg fortalte at i slike jobber spilles det på hundenes naturlige instinkter, som å snuse og slik. Den ene personen nevnte også at hun var imot å kjøpe hund fra oppdrettere, at hun kommer til å kjøpe fra rescue shelters. Jeg har aldri egentlig tenkt over at det å kjøpe hund fra en god oppdretter er moralsk bra, selvom jo, har jo tenkt over at det er overproduksjon av hunder i verden, og det mest etisk riktige vil jo være å redde omplasseringshunder. Men jeg vil gjerne ha hunden min fra start og forme dem til mitt bruk. Dette er kanskje ikke noe tema for dem som bare ønsker en hund som kjæledyr? Hva tenker dere? Uff jeg føler jeg ikke kan si noenting jeg, at alt jeg sier blir falskt og hyklerisk da jeg verken er veganer eller vegetarianer... Jeg er egentlig en ond og ignorant person.
  8. Hehehe For meg som snart-biolog er det det samme med evolusjonsfornektere og jeg synes noen er funny, men mest av alt blir jeg fryktelig provosert Ja, jeg lar meg bli provosert av slikt, jeg kan ikke noe for det
  9. ÅÅÅÅÅÅÅH HERREGUD Nå blir jeg så sjalu at det gjør vondt TRE spekkhoggere??? Spekkhoggere må være mitt absolutte favorittdyr, jeg er så obsessed med dem at det er helt sykt, jeg drømmer om dem gang på gang på gang, at jeg ser en, svømmer med en, osv, og jeg begynner nesten å grine når jeg ser spekkhoggere på tv Tårene renner liksom. Og jeg har ikke en gang SETT en i levende live Skulle gjort alt for å oppleve det du gjorde der!! Jeg har et så inteeeenst ønske om å se en på nært hold i det fri... Fantastiske nydelige og intelligente dyrene... Jeg skal på spekkhoggersafari neste år, forhåpentligvis får jeg endelig sett noen av disse ubeskrivelig vakre vesene på nært hold Enig Får iblant kommentarer om at jeg blir så glad av små ting, når jeg er helt i fyr og flamme over en fin solnedgang og solskinnet på fjellene. Jeg tror jeg og kan takke pappaen min for interessen for natur og dyr Husker alle campingturene og fjellturene fra barndommen, og hvordan jeg og ble smittet av hans interesse for vitenskap og natur. Ellers, for en fin tråd!! Har opplevd mye fint hjemme, men det er vel her i Australia jeg virkelig har blitt helt bergtatt av fine opplevelser med naturen Man kommer liksom så nært på alle slags former for dyreliv, perfekt for meg som biologistudent Ser noe fint hver dag føler jeg, enda jeg bor i byen. Men har vært litt omkring og fartet; Jeg er også ekstremt interessert i andre hvalarter, det var en STOR opplevelse for meg da jeg for første gang så knølhval her i Australia. Jeg meldte meg på hvalsafari i Byron Bay. Hadde ikke store forhåpninger, men jammen så jeg ikke knølhval!!! Min favoritt bardehval Måtte felle noen tårer da jeg fikk se de Var et utrolig øyeblikk da to digre hvaler kom svømmene forbi oss 50 meter unna. Mitt største ønske er dog å kunen se dem under vann, er ikke så lett å se når de bare viser ryggen og halen når de kommer opp etter luft. Senere på en annen båttur fikk jeg sett flere; de var langt unna da, men var fantastisk å se, de hoppet og slo finnene i vannet. Helt utrolig! Hval er SÅ facsinerende og vakre skapninger. Har også sett masse delfiner her En annen gang var når jeg så en vill dingo! På stranden på Fraser Island, sykt gøy. Så også en slags ørn, White bellied sea eagle tror jeg den het. Andre ting her er feks alle de herlige øyeblikkene når jeg ser masse flaggermus, utrolig fine fugler; kråkene her er kullsvarte med hvite/blå øyne! Er ganske stolt av det bildet, tatt med iPhone Ikke minst er plantelivet her SÅ imponerende. Disse trærne er overalt og var virkelig et SYN når de blomstret slik som dette. Også er ulike øgler og et vanlig syn her Og på den ene field tripen så jeg en slange! Den var vel rundt 2m lang, og en såkalt Brown Snake tror jeg, en veldig veldig giftig en. Jeg har vært 5 meter unna den sikre død!! En del interessante edderkopper her og. Oooog jeg må fortelle om itt fantastiske møte med en sandtigerhai, eller grey nurse shark som de kaller dem her; Jeg dro for å dykke i Byron Bay, og hørte det var hai der. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme SÅ nærme som jeg gjorde. Med en gang jeg hadde kommet meg ned til bunnen, ser jeg denne enorme haien, 2-3 m lang, komme rett imot meg, og svinger elegant forbi meg på 1 meters avstand! Google arten, så kan dere forestille hva slags kick det var Også fine regnskoger her, og ri på tur og kikke opp og se en koala i et tre : Og å måtte snu når vi skulle ri inn i regnskogen siden en 1 m lang varan var i veien og kunne skremme hestene. Ellers i Norge, sett niser... fine skogsturer, solnedganger, soloppganger... Og å se råddyr Og å se rev oppi nord midt på natta i midnattssolen Og reinsdyr!
  10. Den gruppen er genial ja Den arrogansen slår meg og. Det at DE vet bedre enn alle andre, DE har vært heldige nok til å åpne øynene, DE har oppdaget hemmeligheten... Hvordan er det liksom så let for DEM å oppdage det, og ikke oss andre vanlige idioter? Er litt uenig i at begge deler er tro. Vitenskap kan man jo faktisk SE bevisene på, om man vil og orker, mens religion er mer å nekte å se på bevisene fordi det ikke stemmer med det virkelighetsbildet man har fra før. Jeg må innrømme jeg synes det er litt dumskap å hevde at jorden er 6000 år gammel og at evolusjon er tull og tøys. Eller kanskje ikke dumskap, men... benektelse? De bare VIL ikke se sannheten, så da noe med vilje å gjøre... Jeg synes hvertfall det er idiotisk, om jeg er dust fordi jeg synes det får det bare være. Men hvordan VET du at det var kun homeopatien som var årsaken til at du ble frisk? Det kan ikke ha vært naturlige årsaker? Ingen andre midler ble brukt? Mange ganger "virker" homeopati på ting som enten forsvinner av seg selv eller har blitt behandlet med noe annet ved siden av. OM homeopati viser seg å beviselig virke og ha effekt, vil jo det snu opp ned på alt man idag vet om fysikk og fysikkens lover. Det som skal virke i homeopati går jo ikke an. Det er jo piller uten noe som helst virkestoff som gis. Og at vann kan huske hva det har vært i kontakt med? Merkelig at det bare velger å huske de gode hjelpende tingene og ikke ting som gift og bæsj. Har noen lest bloggen Unfiltered Perception av Gunnar Tjomlid? For en genial fyr. Gjør virkelig en jobb med å finne fram kilder og sette seg inn i ting. Jeg spurte han om dette med Aids og om det er menneskeskapt. Dette er svaret han skrev til meg: Wikipedia har en grei gjennomgang av opphavet til HIV, med referanser du kan lese. http://en.wikipedia.org/wiki/HIV#Origins Du finner også mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_HIV/AIDS Her finner du også en fin gjennomgang, blant omtale av en oppdagelse i 1999 hvor man viste ganske tydelig at HIV kom fra SIV i dyr. Artikkelen gjennomgår også ulike ideer og konspriasjonsteorier om HIVs opphav: http://www.avert.org/origin-aids-hiv.htm Amerikanske CDC har også en grei gjennomgang: http://www.cdc.gov/hiv/topics/basic/
  11. Noen andre enn meg her som blir helt matt av latterlige konspirasjonsteorier? Havnet i en diskusjon på FB med en fyr som bastant hevdet at AIDS og kreft er menneskeskapt, i et forsøk på å kontrollere populasjonen. Når jeg prøver å snakke logikk inn i dem kommer dem med klassikeren om hvor hjernevaskede vanlige mennesker er. De insinuerer altså at alt jeg har lært bare er plantet inni hodetmitt av onde makter som er ute etter å kontrollere. Eller de avviser alt jeg sier med en ironisk kommentar som "Carina vet svaret" bla bla. Jeg blir så provosert, jeg synes det er direkte frekt. Jeg vet det ikke er vits å diskutere, men en del av meg finner det underholdende, og en annen liten del av meg har liksom ikke gitt opp håpet om å kunne lære bort noe...
  12. Utrolig interessant. Evolusjon er virkelig spennende! Dette klippet jeg fra Facebooksiden Evolution, stortsett det samme, men litt enklere beskrevet: Most people can probably recognise that our love of bread, potatoes and any other carbohydrate heavy foods will have had an effect on human evolution, but now scientists are beginning to understand how it could have shaped the evolution of dogs as well. It’s well known that dogs are the domesticated close relatives of wolves. It is generally considered that this must have occurred as wolves took advantage of the easy food source of waste food left by humans. This food would have been a very different composition of nutrients compared to a traditional wolf diet with far more carbohydrates from roots, bread and porridge than they normally would have got. A report published in Nature this week compared the DNA of 12 gray wolves with 60 dogs (including 14 different breeds) and found there were key differences which allowed dogs to digest carbohydrates far more easily. The presence of changes to starch and sugar-processing genes would have allowed early dogs to make the most of the scraps they could scavenge from human settlements, helping them to thrive despite abandoning the pack lifestyle. What’s really interesting about this study is not necessarily the study itself but rather the questions that it has led to. The study itself suggests that the domestication of dogs was a form of selection as the canines which were already able to easily digest carbohydrates were able to survive easier apart from the pack and consequentially became domesticated. While other scientists have suggested that these genes may have become adapted after the domestication of dogs as the carb heavy diet promoted the specialisation of the carbohydrate digestion genes. So rather like the question of which came first the chicken or the egg, science now has a different question to ponder, which came first domestication or the genes? JB http://www.latimes.com/news/science/la-sci-how-dogs-evolved-20130124,0,1620029.story Den Facebookgruppen er forresten veldig fin, kommer ofte med spennende ting.
  13. Hvordan klarer dere å følge med i disse Akkurat nå-trådene? Tror jeg skreiv noe her ifjor en gang, men neste gang jeg var pålogget var jo tråden allerede maange sider lengre, og jeg ga opp å lete opp der jeg stoppet Klarer ikke følge med på samtaler her når jeg er inne og kikker heller, men har inntrykk av at det er "her det skjer" på en måte
  14. Ja, visste at de har et intenst jaktinstinkt. Jepp det gjelder alle greyhounds, både løps-og showhunder! Kanskje fordi det er for mye bry med å skille mellom dem? Man hadde sikkert sluppet lett unna anmeldelser om man bare kunne si hunden var en show-greyhound, sikkert ikke lett for utenforstående å se forskjellen. Politiet går ikke akkurat rundt og patruljerer gatene her.
  15. Dere er bare sååå flinke. De der digitale tegningene kan jeg liksom ikke begripe er tegnet Har aldri sett et tegnebrett før. Skjønner ikke hvordan det fungerer hehe. Her er noe jeg har tegnet i det siste. Izzy, greyhounden til hun jeg bor med. Ikke det beste jeg har tegnet, så etter et ganske dårlig bilde, men ble en brukandes julegave: Og jeg som er helt obsessed med hval, ganske ekstremt opptatt av hvaler, jeg ble ganske fornøyd med denne. Som første hval jeg har prøvd å tegne realistisk syns jeg den ble ganske fin! Var litt trist å gi den vekk, hadde hele tiden planlagt at det var en gave, men hadde ganske lyst til å beholde den selv Men da jeg så hvor glad mottakeren ble var det så verd det! En hyggelig eldre dame jeg har blitt kjent med her borte i Australia som også liker hval En knølhval, min favoritt bardehval Elsker disse dyra!
  16. Stilig! Ja veldig fin farge altså. Synes det er såå spennende med spesielle farger. Hmm aldri hørt om Tamsworth! Høres sykt gøy ut da! Ah Magnetic Island ja, forhåpentligvis får jeg tatt meg en tur dit mens jeg er her! Jeg er på utveksling her et år
  17. Nyydelig hest! Spesiell farge. Hvor var denne ranchen hen? Magnetic Island? Jeg er jo i Australia nå, men ikke så langt nord:P
  18. Ellers litt nye bilder av Izzy: Kjedet meg litt her om dagen, så jeg tok fram litt Fimoleire og lagde en liten skulptur til Linda: Linda likte den veldig godt
  19. Forrige helg fikk jeg bli med Linda(eieren) og Izzy på greyhoundtreff! Vi ble hentet av en dame, jeg måtte sitte i baksetet med to bikkjer hehe. Jeg blir stadig overrasket over hvor ukompliserte disse hundene er. Izzy ble sluppet rett inn i bilen hvor den andre hunden satt fast i bilsele. De hadde aldri møtt hverandre før. Bare litt snusing, og det var det, lite interesserte i hverandre og ikke noe tull overhodet. Jeg hadde aldri turd å slippe Dixie rett inn til en annen fastbundet hund!! Mens vi kjørte sto de begge oppreist for å holde balansen, den ene skvist bak den andre. Men de virket ikke til å ense hverandre. Jeg la også merke til det samme da vi kom fram til de andre og. En haug hunder i bånd, men ingen tulling noe sted, bare rolig høflig snusing. Ingen lek i bånd eller overstressede hunder. Merkelig! Kanskje siden alle er kastrert/sterilisert! Det var The Greyhound Adoption Program som arrangerte det, og rundt 30 mennesker med hundene sine møtte opp. Var i en park, så ikke noen slipping av hundene, var en kort gåtur og prat for det meste. Det var interessant å se så mane greyhounder, de fleste med det obligatoriske halsbåndet, noen med munnkurv. Mange fine farger og, brindle, blå, svarte, blue fawn(sånn Izzy er) og red fawn. Masse fine hunder! Ellers var de mindre enn jeg kan huske dem i Norge er, hannene og. Og mye variasjon i størrelse, den ene var bitteliten, nesten en whippet. Prøvde å ta noen bilder, men ikke så lett med iPhonen. Izzy og den andre i bilen: Izzy foran: Denne syntes jeg var så søt, en veldig liten hannhund som het Ozzy:
  20. Ååh, hester <3 Jeg startet vel egentlig som mer hestegal enn hundegal. Gikk mange år på rideskole. Da jeg var 14 var jeg forrytter for en herlig ponni som heter Fabian, Tror han er 19-20 nå? I Stavanger. Kjempesøt ponni!! I løpet av vgs og da hundeinteressen tok over ble det lite ridning, bare innimellom nå og da. Vanskelig å ri når man ikke kjenner noen som har hest. Merkelig det egentlig, at jeg aldri har hatt en nær venninne som har hatt hest som jeg har fått kunne låne. Føler ikke det er såå uvanlig liksom Har vært i Thailand en del, og der kan man leie hest på stranden. Jeg har funnet en favoritt der som jeg har ridd hver gang jeg har vært der siden. Ingenting er som en god gallopp på stranden! Våren 2010 ble jeg steller for den absolutt nydeligste hesten jeg noensinne har ridd, en slags hestejentes drøm... Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få æren av å være forrytter til en FRIESER hingst!!! Jeg så annonsen på Finn.no, og jeg sendte en mail der jeg forklarte at jeg ikke var såå dyktig, og kunne trengt å komme litt inn i ridning igjen. Jeg sendte mailen siden eieren i annonsn forklarte hvor snill hesten var, ingen hingstefakter i det hele tatt. Jeg hadde aldri trod jeg skulle få respons, men det fikk jeg! Eieren sa at hun gjerne kunne ha noen ridetimer med meg og sånn for å hjelpe meg. Jeg dro for å prøveri og falt helt pladask. Maken til veloppdragen hingst hadde jeg aldri trodd jeg skulle se! Kjempesnill og utrolig var på sjenkler osv, så følsom og fin og ri. Han var bare 5 år. Eieren sa jeg godt kunne begynne å ri han. Så det endte med at jeg dro i stallen for å ri han 3 ganger i uken Jeg var sååå stolt, en FRIESER liksom. Men etterhvert når snøen smeltet begynte jeg å bli frustrert, det var jo overhodet ingen steder å ri tur på det stedet han sto. Og det var jo tur jeg ville, ikke rundt og rundt i en hall hele tiden. Eieren sa at jeg godt kunne ri han til Solastranden, og jeg håpte jeg skulle klare det. Problemet var at stranden var en halvtimes skritting unna langs traffikert vei. Hesten var trafikksikker som bare det den, men jeg begynte å lage problemer for meg selv. Bilder av grusomme ulykker fløy gjennom hodet mitt for hver trailer som kjørte forbi, og jeg gjorde meg selv nervøs og hesten merket dette med en gang og ble også nervøs, løp ut et par ganger, som virkelig satte en støkk i meg, nå er jeg veldig redd for å ri på asfalt i nærheten av biler Det ble til at jeg kjedet meg mer og mer, og hesten merket at jeg var blitt nervøs, og ble litt frekk innimellom. Utrolig dumt at jeg gjord det sånn selv, for hesten var virkelig fantastisk snill og grei. Så jeg ble etterhvert litt lei og endte med at jeg red alene i ridehallen stortsett eller ga han fri. Jeg likte veldig dårlig miljøet i stallen han sto på. Der handlet alt om sprang og dressur, og mange bitchy tenåringsjenter som glodde stygt og hylte til hestene sine. Ingen som hilser nye velkomne(bare de litt eldre damene) elle inviterer til tur. Følte liksom man var litt utstøtt når man hadde frieser og ikke varmblodsspranghest Kan være det bare er meg, jeg kan være ganske sjenert og litt dømmende selv avogtil, men det er nå inntrykket jeg hadde... Var ei som tok meg med på tur en gang, da hestens eier hadde sagt jeg skulle kontakte henne, men turen gikk stortsett på asfaltvei, ikke helt det jeg hadde sett for meg. Ellers har jeg leid islandshest i Stavanger og Sandnes et par ganger, dødskult!! Tølt var jo helt rått! Artige små de islendingene! Men det jeg vil mest virker som en uoppnåelig drøm for meg. Ri barbakturer med 1-3 andre, gjerne venner, på trygge hester i fin natur. Høres ikke ut som det mest uvanlige å gjøre, men ja når man ikke har venner med hest, er det eneste alternativet stortsett å melde seg på gruppeturer eller binde seg til en hest man er forrytter for. Og det har ikke jeg tid til nå Savner hester å syyykt!! Jeg var på en to timers ridetur her i Australia for noen måneder siden, det var en spesiell opplevelse. Unik natur, stor pass, og gjennom regnskog. Eller, vi måtte snu i begynnelsen av regnskogen siden det var en diger varanlignende øgle i veien, turlederen ville ikke risikere at hestene ble skremt. Senere på turen kikket vi opp og så en koala som lå og sløvet i et tre Håper på å kunne dra tilbake til det stedet, var kjempemoro og koselige folk, men et stykke unna, og DYRT. Fine hesten, Sytse heter han og blir brukt i dressur. Meg og han for et par år siden:
  21. Veldig enig her! Hadde fått utrolig dårlig samvittighet og en ekkel falsk følelse av å ha en slags freaky kopi av Dixie min. Tror jeg hadde syntes det var ganske ubehagelig. Det ville jo aldri blitt Dixie, kun en hund som ser lik ut. Da ser jeg heller etter raser som ligner henne
  22. Ååååh! Ja hun venninnen min nevnte faktisk det... Men da jeg sjekket nettsiden dems så jeg ingenting til det? Stund sien jeg sjekket, skal ta en titt igjen. Hvilke utstillinger er det de pleier å selge på? Jeg SKAL ha et nytt slikt halsbånd hehe! Har du bilde av ditt?
  23. Heisann! For noen år siden, tror det var 2010, så var jeg på NKK Kristiansand. Der kjøpte jeg et nydelig halsbånd av en dame som solgte der, hun sa de lagde dem selv, et slikt et, dette bildet googlet jeg: Det jeg kjøpte hadde beige skinn og rødt broderi med noe mønster på. Men selvsagt klarte familien min å rote det vekk. Det er det fineste halsbåndet jeg noen gang har sett. Og hver gang jeg er på en utstilling ser jeg så mange hunder med samme båndet, bare andre farger og mønstre! Mest på mynder, men andre hunder og. Og de er sååå fine! Men jeg har aldri sett denne damen igjen, og jeg finner ikke ut via nettet om de har noen hjemmeside. Jeg hadde hatt så lyst til å kjøpe et par til. Ale jeg ser av disse båndene er bare så stilige. Og jeg elsker jo sånne pene elegante ting hehe... En venninne av meg som har wheaten har et kjempesøtt et som har hvitt skinn og noe lilla og grønt mønster. Så pene. Noen som vet hvor de kommer fra? Og om de enda selger disse?
×
×
  • Opprett ny...