Sprettballen

Hva da kicker på? Jeg leste hva du skrev, og jeg svarte på det du skrev. Det er sånn man gjør i diskusjoner, er det ikke? Bare fordi man har folk på besøk som ikke liker hund, er redd hund eller what not, så er jo ikke det ensbetydende med at hunden må i bur? Og jeg skrev jo nettopp det at det er ikke bruk av bur "når det er nødvendig" som blir kritisert, det er bruk av bur når det IKKE egentlig er nødvendig som blir kritisert. Å bruke bur "bare fordi" uten noen faktisk god grunn. Og ikke minst bruk av bur om natten og når hunden er alene "bare fordi" uten at hunden har gjort noe for å fortjene å ikke ha den friheten ved å gå løs.

Det er jo heller ingen som kritiserer å bruke "bur ved behov" er det vel? Hva folk legger i "behov" er dog forskjellig. Jeg er på ingen måte burmotstander, men kan jeg unngå bur, så gjør jeg det. Mine hunder kan være litt vel slitsomme ved besøk, og får vi besøk av flere og de ikke synes det er kult å bygge i høyden i sofaen eller ha en hund i hver armkrok, så hiver jeg de inn på soverommet eller gangen. Jeg har ikke hatt behov for å sette de i bur bare fordi de ikke kan være sammen med oss akkurat når vi har besøk. Det folk på generelt grunnlag er mest kritiske til, er når man putter bikkja i bur om natta og så en hel arbeidsdag. Det er mange timer i buret. Jeg tror ikke så mange bryr seg om man har hunden i bur et par timer nå og da når man anser det som nødvendig, selv om det i mange situasjoner finnes andre alternativer. Hadde min unghund akseptert bur som liten når hun skulle være alene hjemme, så hadde jeg nok brukt det. Nå er jeg derimot tvungen til å sikre leiligheten i stedet. Det er litt mer jobb, men det gir meg generelt mye bedre samvittighet når jeg drar i fra. Jeg kommer til å gjøre det samme med framtidige hunder i stedet for å bruke bur hvis det går an.

Jeg synes det er kjempeflott å lese at rasen ikke er så nervesvak og nervøs som jeg har fått inntrykk av. Det setter kanskje rasen tilbake på liste over potensiell hund neste gang. Jeg synes de er slående vakre, men jeg vil ikke ha en vakker hund om "det andre" ikke virker. Selv ønsker jeg ikke egentlig en labradorsosial hund(selv om det ikke gjør noe), men jeg vil heller ikke ha en nervøs hund. En hund som ikke bryr seg så mye om fremmede, verken hunder eller folk, ser jeg ikke på som negativt i det hele tatt, så lenge de oppfører seg pent rundt fremmede. De trenger ikke ønske kontakt, men da vil jeg heller at de skal gå vekk enn å lage noe bråk utav det. Litt sånn som schäferen min er ovenfor fremmede.

Ja, nei, de månedene om sommeren der jeg ikke får studiestøtte, så er jeg avhengig av å jobbe så mye at jeg dekker inn det jeg får fra lånekassen pluss litt til. Da tar jeg halve husleia på 5000. Jeg betaler jo i tillegg alt som har med hundene å gjøre og bidrar litt på mat, men han står nok for hovedutgiftene slik det er i dag. De månedene jeg har fått jobbet en del ekstra, så bidrar jeg så klart mer. Vi har ikke dårlig økonomi nå, men den er ikke spesielt romslig heller. En vanlig måned går jeg i null, jeg har ikke råd til å spare noe, det har nesten ikke han heller. Når jeg også kommer i 100% jobb så blir det andre boller

Jeg har ikke uttalt meg om at saluki er noe mer krevende enn whippet, jeg kjenner ikke til rasen. Jeg vurderte den litt på alvor et par timer for en stund siden, men etter å ha blitt bombander med hvor utrolig redde, usikre og skye de er, så har jeg slått det fra meg. Nytter ikke med pen hund om den ikke funker ellers liksom. Jeg trenger ikke labradorsosial, det kan bli litt mye av det gode, men litt sånn "jeg ser dere er der, og det er greit. Du kan til og med ta på meg, men jeg har egentlig bedre ting å ta meg til". Sånn som Nemi(schäfer). Jeg har også hørt at de kan være fryktelig bitchy med andre hunder. Hadde jeg dog fått vite at det går an å få en normalt sosial og trygg hund(at man ikke må lete med forstørrelsesglass for å finne en), så hadde rasen kanskje vært aktuell igjen, for det er i hovedsak skjør mentalitet som har gjort at jeg har slått den fra meg, underbygget av de få individene jeg har truffet og sett.

Det var da veldig til å putte whippet i båsen "kjedelig og irriterende" Men klart, alle liker ikke alle hunder, og det er jo igrunnen bare bra Jeg kjenner meg ikke igjen i deres beskrivelser, ikke når det kommer til Blitz i hvert fall Men jeg kan gå med på at mange whippeter virker kjedelige når man treffer de ute, om man ikke har en mer eksplosiv labradorsosial type som jeg har, som faktisk gidder å hilse på folk. Blitz er en av de morsomste hundene jeg har hatt. Hun er så uttrykksfull og livet er en bløtkake. Hun er en skikkelig lykkepille og finner på mye krumspring og gjør mye rart ute på tur. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg ler eller smiler av henne hver gang vi er ute. Hun er mye smartere å lettere å trene enn jeg ga whippet kredit for før jeg fikk henne i hus. Lagt til: Jeg kan gå med på destruktiv, men jeg tillegger nok det mer alderen enn rasen. Nemi var ikke det spor bedre på samme alder hun heller.

Jeg har truffet flere veike whippeter, men de har ikke vært redde i samme grad som salukiene jeg har truffet. De jeg har truffet har sett på meg med skrekk i øynene om jeg har prøvd å ta direkte kontakt med de for å hilse. Som om hånda mi egentlig var en krokodille Den ene kom og tok godbiter av hånda mi, veeeeldig forsiktig, med lang hals og klar til å hoppe vekk om jeg gjorde mine til å røre meg. Jeg har truffet en whippet som var skikkelig usikker, og det var ei bråkebøtte av en annen verden. Gneldring på alt mulig store deler av turen. De fleste jeg har truffet er ikke som den da. De er vel det mange kaller reserverte, hilser ikke på folk, men tar du kontakt så ser du at de er skeptiske, ikke bare "gidder ikke".

Ah, okei. Jeg har ikke satt meg så fryktelig nøye inn i dette, for det har igrunnen ikke vært aktuelt med støtte fra Nav før. Det kan jo være greit å sette seg inn i systemet bare i tilfelle, selv om vi aller helst vil klare oss uten

Nei, det er litt der jeg også er. Det er jo ganske skummelt å bare flytte uten at en av oss har jobb. Hvis vi får leie huset til sambos kamerat, så gjør det ting litt lettere, for da må vi ikke flytte inn før hvert fall en av oss har en jobb. Vi lever i dag på en 100% lønn og en studentinntekt og det går veldig fint, men jeg tror ikke vi hadde klart oss i lengden på særlig mye mindre. Ikke med de utgiftene vi har pr i dag. Nav regner jeg ikke med det er så mye hjelp i, i og med vi begge må si opp faste jobber når vi flytter og da har vi vel karantenetid en stund før vi kan søke støtte der eller noe. Vi belager oss hvert fall ikke på å få penger derfra.

Jeg er jo rimelig fersk på whippet selv og saluki kjenner jeg lite til. Jeg har lest en del om rasen, for jeg synes de er slående vakre, og jeg har truffet noen på tur, så erfaringen min er jo en del begrenset i forhold til de som har hatt begge deler lenger. De salukiene jeg har møtt, har ikke vært reserverte, de har vært redde. Jeg treffer en fyr på tur av og til, som har to salukier...vel, jeg har ikke sett hundene da, for de løper langt oppe i skogen og tørr ikke komme ned på stien hvor eier går for å treffe verken folk eller hunder. Han ser de nå han slipper de og når han skal ha de i bilen igjen De andre salukiene jeg har truffet har også vært veldig skeptiske til folk og hunder. Halen mellom beina og de har gjort seg små. Skvetter himmelhøyt for den minste lyd eller bevegelse ute. Whippet på sin side anser jeg som mye mer sosiale, selv om jeg har truffet en del whippets både på tur og på utstilling jeg synes virker fryktelig veike. Et ganske stort motstykke til min veldig sosiale og tøffe whippet. Whippet er til nå den enkleste hunden jeg har eid. Vennlige vesener. Min er også veldig trygg og stabil generelt, både i møte med fremmede både hunder og folk og i miljø. Hun har sine særegenheter, men hun er likevel veldig hund. Hun er førerorientert og veldig smart, synes det er kjempekjekt å trene og kommer som et skudd på innkalling for tørrfôr og kjøpegodbiter. Veldig matmotivert. Hun er en liten lykkepille, og man kan ikke unngå å smile og le av henne og hennes syn på verden. Hun har en avreagering som kunne gjort den beste brukshund misunnelig. Skjer det en ekkel opplevelse, så preller det av henne kjapt og det henger på ingen måte ved videre. Det er ekstremt deilig.

Hva med noen av spanieltypene? Kooiker, springer, cocker o.l?

Jeg tenker som så at uansett hva slags hund du har, så vil det alltid være en viss skaderisiko knyttet til den typen sport. I forhold til å kjøpe f.eks. labrador, som også er disponert for HD/AD osv. så er det viktig at man tar hensyn til den typen belastning når den er ung, røntge den før man trener den i AG for fullt osv. Man kan jo trene før den er røntga og ferdig utvokst også, men da ikke på de mest belastede hinderne. Man kan jo trene felt og lære å løpe gjennom hinderstøtter(uten hinder) osv. men vente med typisk vippa, hopp og slalom til den er voksen.

Når det kommer til store og mer tunge hunder i AG, så er ikke det nødvendigvis bare negativt. Jeg kjenner ei som kom på 2. plass i NM klasse 2 AG med sin store, tunge blandingshund. Han var på ingen måte den kjappeste, men han hadde tid til å gjøre hinderne skikkelig. Være borti kontaktfeltene på felthinderne, hoppet skikkelig over hinderne osv. Noe som gjorde at selv om han ikke fikk en veldig god tid, så løp han feilfritt, i motsetning til mange av BCene som var kjappe, men som rev halve banen og fikk en haug med feilpoeng.

Her er får hundene være i sofaen. Eneste unntaket er vel at jeg vil ha de innom dusjen først om de er møkkete. De får ikke lov å spise ekkelmat i sofaen, men sånn utenom det så får de ligger der så mye de vil, så lenge vi får plass. Nå har ikke vi så veldig stor sofa, rett og slett fordi vi ikke har så veldig stor leilighet, så når jeg, mannen og dyra breier seg ut, så er det fullt. Når vi har besøk av mer enn en person, så får de som regel ikke være i sofaen. Mest fordi jeg har uoppdragne dyr når jeg får besøk som helst skal krype inn i besøkende og det hender det blir litt for mye av det gode. Sånn ut over det så har jeg de ikke med så mye rundt på besøk...kanskje mest fordi jeg ikke drar så mye rundt på besøk. Jeg har de med hjem til mamma av og til, og da får de ligge i sofaen, men de har sånn ekkel skinnsofa, så pinnedyret insisterer på at hun må ha et teppe for å ligge i den. Hvis vi er hos mor til sambo så blir hun fornærma om vi ikke tar med hundene inn og lar de være i sofaen RED: Om vi mot formodning er på besøk hos andre, så spør jeg først før jeg lar de komme opp i sofaen. Får de ikke lov, så er det helt greit, men det er ganske slitsomt for mine tar på ingen måte nei for et svar når det kommer til valg av liggeplasser

Jeg synes det er en helt fair grunn for å bruke bur. Jeg hadde gjort det samme her om det ikke var for at jeg kan skille de med barnegrind. En i stua og en på gangen. De kan se hverandre, men får ikke være sammen. Når de er alene that is. De har ikke røket sammen alene, men eldste har røket på mini etpar ganger, da har jeg vært til stede og fått lempa bort den store med en gang, men jeg tar ikke sjansen på å la de være sammen alene lenger hvis om at. Jeg tror ikke det hadde gått på livet løst, men størrelsesforskjellen er såpass betydelig at det ikke på noen måter er en sjanse jeg er villig til å ta.

Det heter Sørmarka Ligger i Stavanger.

Jeg har flyttet en del siden jeg flytta hjemme i fra og har bodd i forskjellige leiligheter med varierende antall rom og dører. Schäferdyret lærte seg å sove og å være alene på gangen i første leiligheten vi bodde i(da hun var valp), andre leiligheten hadde ca ingen dører og hun var en destruktiv frøken fordi å være alene var kjeeeedelig, så da var hun i bur alene hjemme. Så flyttet vi igjen, og hun slapp buret og var alene på gangen, det er hun der vi bor nå også. Før jeg begynte å skille henne og whipsen, så gikk hun også løs i stua(siden vi flytta første gang og til nå har hun rukket å bli voksen. Nå ødelegger hun ingenting lenger og kan gå løs i hele leiligheten uten at jeg bekymrer meg, så lenge hun ikke finner mat ). Jeg har null problem med å bruke bur når hunden er alene hjemme når den er ung og destruktiv, men da er forutsetningen at hunden aksepterer å være i buret og at det er en overgangsperiode til hunden oppfører seg når den er alene. Hadde frøken whips akseptert buret, så hadde hun nok også vært der alene hjemme. Siden hun ikke aksepterte det, heller ikke å være innestengt på et rom, så ble løsningen å sikre stua så godt det lar seg gjøre. Det ser jo ikke videre pent ut, men hun har hvert fall ingenting i mot å være alene. Så per i dag er burene pakket vekk og det eneste stedet de er i bur, er i bilen. Om natta så er schäferen på stua og sover der, men whipsen ligger i vår seng, fordi jeg ikke stoler nok på henne til at hun får være på stua hun også Det har igrunnen ikke whipsen noe i mot i det hele tatt.

Jeg ville på ingen måte vært redd for å kjøpe sheltie med det aktivitetsnivået du har å tilby. Det du tenker å tilby din hund er ikke så veldig annerledes enn det jeg gir min bruksschäfer(og whippet) Selv om man har en aktiv hund, så betyr jo ikke det at hunden må være i aktivitet hele tiden. Jeg synes generelt mange overdramatiserer gjetere en del. Som regel er det ikke selve aktivitetsnivået som gjør en brukshundrase krevende, det er egenskapene som gjør den til en god brukshund som kan gjøre den krevende. Andre raser i tillegg til sheltie, som du kan kikke på, er papillon/phalene, kanskje noen av de tyske spitzene. Det er førerorienterte og lettlærte hunder, men likevel selskapshunder som tar det de får og er fornøyd med det. Ulempen er jo så klart bjeffing. Veldig mange små raser er disponert for å bjeffe en del dessverre. En del kan trenes på, men det er en genetisk disposisjon så helt kvitt det blir du nok ikke. De er for det mest varslere. De eneste jeg kommer på nå sånn i farten som er relativt små og stille er basenji og whippet, men de treffer liksom ikke de andre kravene dine helt. Eller, får du riktig individ av whippet, så treffer den en del av kriteriene dine. Min er veldig lettlært, smart, førerorientert og treningsvillig, både inne og ute.

I går hadde Blitz sin første tur med kløv. Den var så klart tom, bare fylt veskene med et par bæreposer for volum. Det virker som hun syntes det var helt greit, men litt rart. Tok borti ting og hun var ikke så hoppete og sprettete som hun pleier på tur, gikk mye pent i bånd *ler* Når vi kom hjem var hun såååå sliten! Vi gikk bytur, og det pleier ikke slite hundene så veldig mye ut, i og med at vi bor i byen og går der en del. Men i går var det lørdag, sol og litt varme i lufta, så det krydde av liv i gågata, så kombinasjon av mye folk og kløv gjorde henne nok ekstra sliten. Den er litt stor på henne enda, men jeg tror det blir bedre når hun bare legger seg litt mer ut i bredden. Hun (og Nemi for den del) har arvet kløven fra mine tidligere hunder, kjekt når man kan gjenbruke Jeg bruker en del kløv på Nemi når vi går tur i bånd i båndtvangen for å gjøre henne litt ekstra sliten, vi kan gå og gå, men så lenge vi går i bånd så blir hun ikke så fornøyd som når hun får gå løs. Vi har et flott skogområde vi kjører til som er fritatt fra båndtvangen, men det er jo greit å variere litt.

Jeg synes egentlig Carl Aksel burde ryke snart, det er han som lager mest drama og tull på hotellet.

Jeg er ikke sånn kjempekresen altså, men det er et par brukergrupper jeg vil unngå om jeg kan. Foreløbig har jeg trivdes best med rus og/eller psykiatri. Noe innenfor barnevern virker også interessant. Det viktigste er jo som du sier å få en eller annen jobb, så kan en jo bytte etter hvert som en blir kjent og blir kjent med markedet. Jeg tror nok jeg har en fordel av å ha en veldig variert arbeidserfaring i tillegg til utdannelsen. Jeg har jobbet i flere boliger for utviklingshemmede(med varierende funksjonsnivå), behandlingsavdeling for rusmisbrukere, sykehjem(skjermet og somatisk), botilbud for tungt psykisk syke, i skolen med utfordrende barn osv. Sambo har fagbrev i Salg og service, så han har utdannelse. Han har også jobbet en del år i butikk(alder tatt i betraktning vel å merke) og har jobbet som avdelingsleder samt vært med på å starte ny butikk osv. så han har en god del erfaring. I tillegg er han jo også en veldig dyktig selger(ut i fra tilbakemeldinger han får fra kunder). Men jobbmarkedet for hans del er fryktelig vanskelig, for man må ikke være faglært for å jobbe i butikk liksom. Jeg har en fordel der i og med at min kompetanse er mer etterspurt, pluss at man i min yrkesgruppe ofte jobber mye turnus, ergo er det flere vakter i et døgn som skal dekkes opp. Fordelen som sambo har da, om vi flytter til Gjøvik omegn, er jo at han kjenner mange der og at det kan hjelpe han ift. jobb.

Ja, jeg regner med at jeg må ta litt deltidsstillinger i starten, og det er igrunnen helt greit, for erfaring tilsier at selv med en deltidsstilling kan man ofte få ekstravakter nok til en 100% stilling eller tilnærmet det hvert fall. Hvis jeg kan unngå det, så vil jeg helst ikke jobbe på sykehjem. Jeg har gjort det en del og det er egentlig ikke en arbeidsplass og brukergruppe jeg trives så veldig med. Jeg har jobbet innen ganske mange greiner innenfor helse og sosialsektoren, så jeg har en ide om hva jeg kan trives med. Neste høst skal jeg i min siste praksis og tenker da å prøve meg i en praksis med en del saksbehandling, bare for å få den erfaringen også i forhold til senere jobber, slik at jeg har en litt bredere arbeidserfaring enn å "bare jobbe på gulvet". Jeg tror det kan være lurt, da det kan hjelpe meg til å kvalifiseres til arbeid i f.eks. nav eller barnevernstjenesten eller lignende. Selv om jeg har variert arbeidserfaring innen mitt fagfelt vil jeg likevel være nyutdannet med alt det innebærer. I forhold til ansattboliger stiller jeg kanskje litt dårlig med to hunder? Red: I forhold til telefonsalg så er ikke det noe sambo er spesielt interessert. Han er ikke veldig glad i provisjonsbasert arbeid, ikke i slik grad som med telefonsalg hvert fall.

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg. Regner med den lager spetakkel før den begynner å klatre. Og joda, de er gjerne litt skjøre disse grindene, men de holder en sheltievalp noen uker/mnd. Det er jo ikke store hunden akkurat. Jeg brukte det mellom døra fra soverommet og gangen når schäferen var valp. Hun prøvde riktignok å klatre over, men jeg løfta henne bare ned igjen til hun gav opp og så sov vi resten av natta. Det var ikke så mange nettene vi krangla før hun innfant seg med at hun fikk sove på gangen(jeg lå da 20 cm fra henne på madrass på gulvet, men med grind i mellom).

Ja, det høres igrunnen veldig fornuftig ut Høres bra ut Jeg er har vært veldig bortskjemt i forhold til reising de siste årene og har igrunnen ikke så lyst å reise mer enn maks en halv time med bil Alt etter hvor sambo evt. får seg jobb, så kan det jo tenkes vi må ha to biler. Vet ikke hvordan kollektivtrafikken er rundtom der. Jeg har ingen preferanser ift. å bo i byen, jeg vil helst litt i utkanten hvor jeg kan gå til nærmeste skog sånn at jeg slipper å kjøre for å slippe hundene løse slik det er i dag. Jeg hadde igrunnen håpet å unngå drittjobber *ler* Men joda, det kan jo tenkes jeg må ta på meg noen små stillinger og ekstrajobber før jeg greier å gå meg en 100%. Jeg vet fagutdannede sliter med å få seg 100% jobber i området her, de har så utrolig mange småstillinger. Evt kan jeg også jobbe en del natt, da trenger jeg ikke mer enn ca 60-65% stilling for å få ca 100% utbetalt.

Kjøp så stort som mulig slik at han kan varierer liggestilling og underlag i løpet av natten. Og slik at om han MÅ tisse, så slipper han å ligge i sin egen urin. Forøvrig er det nok et mye rimeligere alternativ å bare kjøpe noen kompostgrinder på Biltema og lage en inngjerding med de og strips Sånn siden du kun skal bruke buret en liten stund.