Gå til innhold
Hundesonen.no

Stella

Medlemmer
  • Innholdsteller

    772
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Stella last won the day on 8. Februar 2017

Stella had the most liked content!

Nettsamfunnsomdømme

656 Excellent

Om Stella

  • Rang
    Husvarm

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Hedmark
  • Hunderase
    Dvergpuddel

Nylige profilbesøk

5,510 profilvisninger
  1. Stella, dvergpuddel, er en slik hund som faktisk kan stoppes, uansett, og som derfor har vært en fryd å ha løs. Vi bodde de 3 første årene i Oslo, rett ved Frognerparken, og gikk tur der daglig. Jeg jobbet mye med å få henne 100% funksjonell løs, dvs at hun var like kontrollert uten bånd som med, båndet ble en unødvendighet og det var det samme om det var på eller ikke (det var på for syns skyld i båndtvangstiden, men helt unødvendig). All passering ble gjort på plass, og da på utsiden av meg (bort fra det vi passerte). Gikk vi på vei, og derfor på venstre side av veien, skulle hun inn på plass på min venstre. Gikk vi i parken, så vi gikk på høyre side av veien (gangveier), skulle hun inn på høyre side av meg. Hun ble kalt inn ved alle møter, både med folk, biler og hunder, og dette ble en vane for henne som etter hvert gikk rimelig automatisk. Hun har alltid hatt en helt drøy innkalling, den har jeg aldri måttet trene på, hun kommer som en vind helt av seg selv uten å få noe for det annet enn at jeg tar imot henne med ros og gjerne en klapp. Trente raskt inn et plystresignal på innkalling, og bruker det om hun er et stykke unna (gidder ikke rope ), og hun tverrsnur på signalet. Hun tverrsnur på plystresignal også om hun løper etter rådyr (testet gjentatte ganger etter vi flyttet til gården) og katt (også testet mange ganger). Nå har vi diltet her på gården og i skogen i flere år, og mye av ovennevnte trenes så sjelden på at jeg tror det er litt rustent, vi har så sjelden bruk for det. Og hun er ikke særlig lysten på å oppsøke andre hunder vi går forbi, og ikke jakter hun heller, så det er sjelden jeg trenger si noe til henne. Hun tverrsnur enda på plystresignal da, det brukes jevnlig. Storpuddelen jeg hadde før Stella var ikke sånn Han var en utfordring, gjorde ikke noe uten god grunn, hadde "jada, kommer snart" som standardsvar på innkalling og kunne finne på å dra avgårde etter vilt. Så han var i bånd i all hovedsak, unntatt egnede steder og på rideturer, da stakk han aldri, var kanskje spennende nok å følge med hestenes fart. Så jeg vet at Stella er unntaket, hun er det enkleste jeg har opplevd
  2. Råd om godbiter til hund

    Her tørkes rått kjøtt av alle slag (moskusandebryst var en skikkelig slager!) og lever. Skjæres i strimler og tørkes i dehydrator. Kan lett klippes til ønskede biter når det er tørt. Holder seg i romtemperatur "evig". Tørket, rå lever blir helt hard og litt sprø, så den er veldig lett å knekke opp i små biter ved behov, og hygienisk å ha i lomma
  3. Jeg tror, legg merke til at dette er min synsing om temaet, at hos hest har værhårene en langt større oppgave enn hos hund. Hest bruker lepper og værhår til å føle seg frem til maten, mens øynene brukes til å speide etter fare. De brukes altså aktivt i stor del av hestens liv, daglige liv. Hos hund har ikke værhårene en like stor funksjon, de trenger dem ikke til slike store oppgaver. Tap av funksjon av værhår gjelder jo ikke kun de rasene der de klippes bort, de fleste bartehunder av ulike varianter har også manglende/begrenset funksjon i værhår.
  4. Jeg vil mene at den funksjonen værhårene har ikke er viktigere for en tamhund enn det de misser av å ha hengeører, de får litt dårligere utbytte av sansene sine, som for en vill hund ville vært ugunstig, men for en tamhund ikke spesielt viktig. Snutebarberte hunder kan jo utføre alle de oppgavene hunder med intakte værhår utfører, det er ingen merkbar forskjell på hundenes funksjon rent praktisk. Så jeg vet ikke om man skal vektlegge det å barbere værhår så mye kontra alt annet vi har endret på tamhundene. Hadde man kunnet ha røytefrie klipperaser uten hårvekst på snutepartiet, så værhårene fortsatte å ha sin funksjon, hadde jo det vært ideelt. men det finnes ikke... Det har ikke stort for seg å ikke klippe værhårene på puddel, for de er også redusert/krøllete og har ikke normal funksjon uansett.
  5. Siden jeg har snutebarbert puddel i snitt to ganger i mnd i 9 år nå, så kan jeg svare at nei, det er ikke vondt. Jeg har aldri sett en smertereaksjon på noen av hundene jeg har barbert, og det er 3 ulike pudler og en beardis. Beardisen var aldri klippet før, aldri opplevd en klippemaskin, og reagerte likt på snuta som på resten av kroppen. At de kan være mer følsomme, spesielt mot vibrasjonen til maskinen, der de har følehår, er ikke merkelig. Men at det er vondt er jo noe helt annet. På meg virker det som at det kan kile, som det også gjør mellom tærne og under labbene. Reaksjon på vibrasjonen til maskinen altså, en kiling. Ikke smerte.
  6. Røytefri og rolig familiehund

    Jeg har aldri hatt mellom, men har vokst opp med store og har nå dvergpuddel. Og det skiller ikke sånn helt ekstremt mellom de ulike, spesielt ikke mellom de 3 små størrelsesvariantene. Det varierer nok mer på linjer/individ enn direkte på størrelsene tror jeg. Storpuddeltispa vi hadde som familiehund da jeg vokste opp var en mild, glad og supertrivelig tispe. Hun var ikke redd noe som helst, verken nyttårsraketter eller alene hjemme. Hun var aktiv og sprett-puddel som ungdom, noe de stort sett alltid er, men ble en rolig og sindig dame som voksen. Vi fikk henne da jeg var 9 og søster var 5. Jeg gikk tur med henne selv fra jeg var 10-11 år, uten problem. Hun var 58cm høy, 20kg, så en lett og elegant tispe av vanlig størrelse vil jeg si. Eneste negative med henne i dagliglivet var jaktlyst. Hun jaktet katter, ekorn og annet smått som løp, og var ekstremt ivrig på sau, så vi måtte passe på om sommeren når vi var på hytta der det var sauer på beite. En gang kom hun seg løs mens vi lastet ut av bilen, akkurat fremme på hytta, og hun ble umiddelbart borte. Etter noen timer hørte vi henne bjeffe notorisk, og da sto hun (og et par sauer!) ute på en drivøy (vannet var oppdemmet, og gamle myra laget drivende øyer). Jeg var jo bare ungdom da dette skjedde. Vi hentet henne ikke (disse øyene kan man ikke gå på), og hun bjeffet langt på natt. Morgenen etter sto hun på trappa, hadde svømt i land selv. Hun angrep ikke sauene, bare jaget dem. Mens de var sammen på øya, og sauene sto stille, gjorde hun dem ikke noe. Men det sier litt om jaktlyst Hun bjeffet om noen ringte på, men var ellers en veldig stille hund. Sto gjerne på verandaen og tittet, men bjeffet ikke på forbipasserende på veien. Pep veldig sjelden, kan ikke huske hun pep i det hele tatt. Hun bodde med to katter, som kom i hus etter hunden var godt voksen, uten problem. Hun jaktet likevel andre katter ute Storpuddelhannen jeg fikk etter denne familiehunden døde var en stor og staut kar på 67cm/34kg. Helt annen psyke enn tispa over. Han var rolig, nesten litt rart rolig som unghund, og hadde en del redsler, som skuddredsel og separasjonsangst. Han lekte lite, men tok jobb seriøst, så han trakk på sykkel/ski, var med på rideturer og trente lydighet/agility med stort alvor. Han likte oppgaver, som å bære bilnøklene eller en liten pose med noe i. Han hadde også mye jaktlyst, og dro avgårde etter vilt om han så noe/fant et spor. Skal nevnes at oppdretter av denne hunden fikk forbud mot hundehold/oppdrett, så hans noe skrøpelige mentalitet trenger ikke nødvendigvis gjenspeile rasens egenskaper, men være et resultat av dårlig avl. På tross av sine redsler var han en herlig hund, en hund man knytter veldig sterke bånd til, han var mitt alt. Virkelig beste fyren i verden mens jeg fikk ha ham i livet mitt. Ja, og han var stille, utrolig stille. Jeg trente han til å bjeffe på kommando, og det var stort sett kun da han bjeffet. Han varslet ikke ved døra, men sto han i bånd ute kunne han si ifra om det kom noen, da følte han at det var hans oppgave tydeligvis. Hørte aldri et pip fra han. Han kunne ha problemer med andre hanner, men dette skjedde ikke brått, de måtte først måle hverandre, kjekke seg litt osv. Tok jeg han ikke ut av situasjonen da kunne det smelle, og da mer lyd enn faktisk biting, han fikk aldri noen skader og skadet aldri andre hunder. Han var lett å stoppe med enkle kommandoer, også om han gikk løs, han var godt grunntrent og hadde god selvkontroll når jeg ba ham skjerpe seg. Dvergpuddeltispa jeg har nå er veldig ulik de to over, og veldig ulik det jeg ser andre skriver om pudler. Kan ikke skjønne at jeg har fått en så veldig eksepsjonell hund, jeg tror nok det er mange flere slike der ute. Hun er rolig, sindig, ikke redd stort, lettrent, ønsker kun å gjøre rett alltid, mild og snill. Ufattelig ukomplisert hund. Jeg fikk henne da hun var 4mnd gammel, og jeg pleier å si at hun kom "ferdig". Hun ble renslig på rekordtid (ikke trent hos oppdretter), var alene hjemme uten problem, har aldri tygget på noe, stjålet noe, ødelagt noe. Hun bjeffer når det ringer på, et par bjeff, men er ellers veldig stille. Hun kan bjeffe og prate (andre lyder) på kommando, og prater litt med meg med slike lyder i blant, men dette har jeg forsterket fordi jeg synes det er koselig, dette gjorde hun lite som ung. Hun piper sjelden, kun når hun blir veldig ivrig når vi skal på tur. Hun har jaktlyst, men denne er trenbar (dvs hun blokkerer ikke). Hun får lov til å jage katter ut til tomtegrensa, og det gjør hun med liv og lyst, og stopper av seg selv på grensa (ikke gjerde). Hun kan stoppes ved å plystre på henne om hun drar etter noe annet vilt, da tverrsnur hun. Hun jakter (og dreper) mus og jordrotter, men aldri tamdyra, selv ikke om det kommer seg løs en liten kaninunge eller andunge (hun delte innhegning med andemor med andunger en sommer her, gikk knirkefritt). Så puddel, slik jeg har erfart, er aktive hunder med mye fart og liv ute, men som er rolige og behagelige inne. Lite lyd. Lette å få lydige. Jaktlyst må medregnes, langt fra sikkert man kan stole på hunden der det går vilt, da må man i så fall ha svært god grunnlydighet, og være veldig våken selv, så man kan stoppe hunden FØR den har dratt avgårde. Drar den mer enn et par meter er det kjørt, da kan man spare seg å rope Trygge og greie hunder. Samkjønnsaggresjon på hanner kan forekomme, men da i en ganske håndterbar og mild variant, de løper ikke rett i trynet på alle hanner de ser liksom. Her gjelder også dette med god grunnlydighet, så man kan unngå møtesituasjoner som kan gå galt. Tisper virker å være milde og greie. Dvergtispa er en "happy-go-lucky"-type, som er mild og snill med stort sett alle andre. Ok, langt, men litt om pudler i hvert fall
  7. Hvilke grenser setter du for hunden din?

    Her er det mye regler, men det er svært sjelden jeg trenger korrigere noe nå, hun er snart 9 år og reglene er så godt innøvd at det er helt normalt liv nå. Vi er så samstemte at det er sjelden jeg trenger gi beskjeder eller kommandoer, det går av seg selv. Ved behov kan jeg peke, og om hun mot formodning tøyer en grense noe kan jeg si "du!", og hun er tilbake i rett system umiddelbart. Når ny valp kommer i hus blir det en stor omveltning her! Reglene er: Hovedsakelig er alt mitt, og hun må be om lov. Alle møbler er off limits, bortsett fra de to sofaene som har trekk på, de er også hennes. Hun har fri tilgang til sine liggeplasser (to vinduskarmer, nevnte sofaer, leketeppet og spiseteppet). Hun får ikke gå inn på kjøkkenet (åpen løsning), og ikke krysse terskler inn til andre rom uten lov. Dvs selv om en dør er åpen får hun ikke krysse. I praksis betyr dette at om soveromsdøra er åpen får hun ikke gå inn dit, og aldri opp i senga. Hun blir invitert inn hver kveld, og opp i senga når vi legger oss (hun sover i senga). Hun får selvsagt aldri stjele noe, hun har sine ting hun har fri tilgang til, alt annet må hun be om. Maten skal spises på spiseteppet, aldri tas med andre steder (råfôres). Tigging, masing, vandring og annet irriterende er ikke lov. Hun har fri tilgang til å være ute, så kjeder hun seg eller noe kan hun be om å få gå ut, inne er man rolig. Det er ikke lov å klatre på mennesker, eller invadere deres intimsone uten å spørre om lov. Så vil hun ligge på fanget spør hun om lov. Produktet av dette er at hun har veldig mye frihet. Det høres kanskje ikke sånn ut, men så lenge hun følger disse reglene får hun gjøre akkurat det hun vil. Hun har hele stua tilgjengelig når vi er inne, og har der to vinduskarmer (god utsikt!), to sofaer og to ulike tepper på gulvet hun kan ligge (det er ikke ulovlig å ligge rett på gulvet, men hun gjør sjelden det, hun er en "ligge mykt"-hund). Hun får leke med leketeppet, grisen og ballene så mye hun vil. Og vil hun ut kan hun bare spørre, så slippes hun ut til inngjerdet tun på 4 mål. Hun er aldri i bånd ute eller på tur, hun er ufyselig lydig og grei, og får derfor mye frihet. Hun er alene hjemme mens jeg er på jobb 4 dager i uka, og fordi hun er så grei har hun tilgang til hele stua. I sommerhalvåret kan hun være alene i hunderommet (uisolert), som har luke ut til nevnte inngjerdede tun. Det er mye dyr på gården, og Stella er med på alt dyrestell så mye hun vil, alltid løs og fri til å heller gjøre annet. Dette fungerer supert nettopp fordi hun vet grunnreglene, og oppfører seg veldig bra. Hun får være med på nedre tunet, som ikke er inngjerdet, fordi hun vet hvor tomtegrensa går og holder seg på innsiden. Hun går ikke ned på veien, ikke engang om noen går forbi med annen hund, hun vet hun ikke får oppsøke dem. Hun sitter i innkjørselen og ser på Jeg vet ikke om det er de strenge reglene eller om hun er eksepsjonelt grei av seg selv, men dette har fungert over all forventning og hun virker å være en harmonisk, glad og svært veltipasset hund. Hun vet hva jeg venter av henne, og følger dette. Pga det får hun sjelden korreksjoner eller beskjeder, vi lever harmonisk på tegnspråknivå. Ny valp blir spennende, og veldig slitsomt Her hadde jeg glemt henne i gangen etter tur, hun må ligge der til hun er tørr, og her spør hun om å få komme inn i stua. Hun satt der, helt stille, og ventet på at jeg skulle se henne. Tar det lang tid kan hun gi fra seg små lyder for å få min oppmerksomhet. Stella på sitt inngjerdede tun (4 mål). Hun sitter og titter og snuser. Dette er baksiden av gården, mot skogen. Stella i ene vinduskarmen sin (operert ut en knekt klo, derfor bandasje).
  8. Ja, de er flotte i slik kort frisyre, jeg liker dem best slik, spesielt storpudlene som er så grasiøse og kraftfulle i uttrykket, de kler kort pels, de har ikke noe å skjule under riktige linjer i pelsen. Min Samson, "Sam", ble bare 5 Han ble påkjørt en vakker januardag av en som kjørte villmann på en skogsbilvei på snøføre. Jeg hadde lånt han ut en periode, jeg var fulltidsstudent og Sam hadde separasjonsangst (mild, men likevel mistrivdes han veldig alene), så jeg tenkte det var en god løsning. Han hadde flyttet rett før jul, indre Buskerud. Mye snø, så det var høye brøytekanter. Sam døde på vei til veterinæren av skadene Verste telefonen jeg har fått i mitt liv. Lett å være etterpåklok, jeg skulle aldri sendt ham fra meg... Det gjør fremdeles vondt, selv om det er 13 år siden nå i januar.
  9. Storpuddel er den størrelsen som har best pelskvalitet. De svarte, og i stor grad de brune, har nesten alltid kraftig og "hard" pels, og vil være lettstelt i en slik kort hverdagsfrisyre som Vita og jeg viser bilder av. Jeg klippet min kortere i sommerhalvåret, og lot ham få litt mer "genser" på vinteren. Han var mye ute, jeg hadde hest mens jeg hadde ham, og han var med på timevis rideturer i skogen nesten daglig. I vått og kaldt vær hadde han et enkelt regntett dekken, ellers var han helt uten klær eller annet, han tålte kulde godt så lenge den var tørr. Her har han litt lenger pels på kroppen, og holdt seg god og varm tross innlandsvinter (-20). Som bildet viser er han ikke fønet opp og børstet, pelsen er krøllet og grov i uttrykket. Den er så kort at den ikke tover, så han trengte ikke børstes mellom klippene. Jeg hadde kun en børste, en saks, klotang, vanlig hårføner og en klippemaskin med 3 ulike skjær, og det fungerte fint til å holde pelsen hans. Jeg hadde ingen erfaring med skikkelig stell av puddel før jeg fikk ham, og med min lille kunnskap og lite utstyr tok det ca 3 timer fra jeg begynte å børste ham før bad til han var ferdig badet, fønet og klippet. Annenhver mnd altså. Så klippet jeg snuta og labbene og under magen et par ganger mellom hver hovedklipp for jeg likte at han var hygienisk Det tok kanskje en time, inkl. kloklipp. Og siden de ikke røyter er det ingen tid som kreves til ekstra støvsuging pga pelsdotter, ingen hundehår i sofa, på gulvteppet, i senga, i gangen, i smørpakka, på kjøkkenbordet Så totalt sett tror jeg ikke en slik røytefri puddelpels krever så mye mer tid enn røytehunder Så sant man ikke skal ha dem i utstillingspels for de store titlene, det krever mye jobb.
  10. Ang. størrelsen så er det svært uvanlig med storpudler ned mot 50cm. Noen tisper på noen linjer kan kanskje så vidt bikke under 55cm, men de fleste tisper holder seg over 55cm. Hanner noe større, og det er mer vanlig at de går over 60cm enn under. Min hann var 67cm... Så storpudler vil jeg si har en høyde på 60cm +/- noen cm. Pelsen på en svart eller brun storpuddel er lettstelt i voksenpels om man holder lengden under 3-4cm. Da floker den ikke, og den trenger ikke børsting mellom klippene. En god maskin med ulike skjær, som skrevet tidligere i tråden, er et must. Min storpuddel ga jeg en stelleomgang ca annenhver mnd, med bad, føhn og klipp, og tok snute og labber et par ganger mellom disse hovedstellene, jeg liker ikke raggete snute Han brukte dekken, sele og halsbånd uten at dette floket så lenge pelsen var kort nok (max 3-4cm). Vedlikeholdsfri klipp.
  11. Oooops... Eller "#¤%&/(&%¤!!!

    Ja, jeg skrev ikke at det er vanlig, jeg bare sa at det forekommer, og at e-genet KAN komme derfra.
  12. Det er en del interessante tall for de som er nysgjerrige i denne artikkelen. Må litt ned på siden for å komme til de faktiske regnestykkene som er aktuelle, starten er litt lite interessant. http://www.nationen.no/nyhet/faktisk-no-nei-staten-betaler-ikke-32-000-ganger-mer-for-en-sau-tatt-av-ulv-enn-hva-bonden-ville/ Ja, en del av sauene, og en del av søyelammene, går videre som avlsdyr. Men langt fra alle, og størsteparten av værlammene går rett til slakt. Så langt over halvparten av de dyra som blir tatt av ulv ville blitt slaktet etter beitesesongen, og da for den prisen man får for slaktet (som etter tall fra Nortura er 335kr for søye og 823kr for lam, i snitt). Erstatningen per dyr (for alle altså) var drøyt 3000kr. Uansett hvordan man vrir og vender på det gir det mer penger i kassa for ulvedrept sau enn for levende sau. Og det er dette jeg synes er feil, og mener må endres. Pengene kunne heller brukes til forebygging og konfliktdemping. Eneste måten å få noen utvikling av denne saken. Så lenge det er slik som nå, hvor begge fronter står steilt og kaster dritt til hverandre, vil det aldri bli noen løsning.
  13. Erstatningen er 9,2 ganger slaktepris for sau og 3,7 ganger slaktepris på lam. Tall gjeldende tap i Hurdal altså. Så om lammet tas av ulv får bonden 3,7 ganger så høy "lønn" enn om lammet ble sendt til slakteri samme året. Det er litt av en økning i verdi! Dette utbetales til flere enn de dokumenterte tilfellene, også de som ikke er påvist tatt av ulv, men "sannsynlig tatt av ulv" går i samme bolken. I tillegg er det betalt ut drøyt 16 mill til erstatning av tapt vinterfôr, gjerding osv.
  14. Ang. situasjonen på Hadeland i sommer: Min mening er at det er helt uforståelig hvordan den saken fikk foregå. Det er mye man kan skylde på, og det er helt klart at selve systemet i sauenæringa er totalt bakvendt, når det er helt greit å sette ut sau i hopetall når man VET det går en ulv i området som allerede har begynt å ta sau, og så får enorme summer i erstatning for tapet av sauen i ettertid. Dette er så merkelig at jeg har nesten ikke ord. Det ble skylt på at om man ikke slapp sauen ville man tape vinterfôret, og det hadde man ikke råd til. Hvor mye vinterfôr hadde man ikke kunnet kjøpe inn for den latterlige erstatningssummen staten betalte til sauebøndene? Hvorfor aksepteres det at folk setter dyra sine i en slik risiko det er å slippes der man vet det er en ulv som tar sau? Hvorfor sier dyrevernloven at man ikke har lov til å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, men denne paragrafen tydelig ikke gjelder sauebønder? Jeg fulgte utviklingen i denne saken med store øyne, og hadde problemer med å tro det jeg leste/hørte fra dag til dag. Samme med størrelsen på erstatningen bøndene fikk. Det er jo helt tydelig store penger å hente i å la ulven ta noen sau her og der! Hele systemet er helt vilt, og det første man burde gjort i denne konflikten er å endre på dette. Gi støtte og kompensasjon til tiltak som hindrer konflikt mellom beitedyr og ulv, i stedet for å belønne (jo, det ER belønning når det gis slike enorme summer per drepte dyr) at dyr blir tatt av rovdyr. Håndhev dyrevernloven. Ta ut problemindivider raskt. Ha på plass gode ordninger slik at man på kort tid kan innvilge strakstiltak, som å dekke kostnad for å kjøpe inn vinterfôr om sau må holdes igjen på innmark når det påvises streifulv på feil sted. Hvor vanskelig kan det være?
  15. Oooops... Eller "#¤%&/(&%¤!!!

    Husk at BC kan være gule, det forekommer jo, så e-allel kan komme derfra. De gulbrune fargene på mastiffer pleier å være sobel, eller dominant gul (Ay tror jeg genet heter, er ikke så inne i de ulike allelene på A-locus), som på pincher, ridgeback, engelsk mastiff, bullmastiff osv (svarte hårspisser, ofte mørk maske). Den fargen har ikke noe med recessiv gul å gjøre. Valpene dine er uten svarte spisser (som er ekstra tydelige på valper), og er derfor den recessive gule fargen. Sov godt!
×