Stella

Medlemmer
  • Innholdsteller

    700
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Om Stella

  • Rang
    Husvarm

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Hedmark
  • Hunderase
    Dvergpuddel

Nylige profilbesøk

5,281 profilvisninger
  1. Kan jo ikke engang klage på unormal adferd på staffen, for dette er jo bare rett frem staffeadferd...som jo er det tristeste oppi alt. Jeg skjønner ikke hvorfor man avler hunder med slik adferd, og hvorfor man ikke forstår hvor galt det er med slike egenskaper i en hobbyhund i et land som Norge. Og hvorfor man stadig benekter at visse raser er verre enn andre. Man trenger ikke doktorgrad for å se forskjellen i adferd. Stella har slåss med tisper før hun, jada, det skjer jo "alle", men da har de først hatt runder med stiv gange, målt hverandre, småknuffa og så braker det løs ved glefsing, brøling, knuffing osv, og hun stopper så fort jeg sier (muntlig) til henne at hun skal gi seg. Og hun kan omgås samme hund etterpå, uten problem, for hun har fått beskjed om å drite i det. Dette var også gangen i hendelsesforløpet de gangene min storpuddelhann (som nok var over grensa samkjønnsaggressiv) slåss, det var mye forvarsel før de braket løs, og selve slåssingen var mye lyd og lite tenner. Aldri opplevd skader på hund pga slåssing, selv med storpuddelen som var 34kg. Staffen hilste ikke på Stella, den gikk rett på henne uten noen som helst forvarsel, laget ikke lyd, og den glefset ikke ut i lufta, den tok tak og ristet og holdt. Det er noe helt annet. Dritskummelt. Jeg hadde aldri turt ha slik hund, for jeg hadde vært redd hva den kunne påføre andre hele tiden Takk, ja, ser ut til å gå bra. Gjenstår å se med andre hunder bare. Stella bodde jo sine første 3 år i Oslo, og fikk sin dose "hunder av alle typer" der. Hun har alltid vært forsiktig i møte med andre hunder, og heller unngått dem om hun ikke føler seg trygg. Etter vi flyttet til gården har hun ikke truffet så mange hunder, men det er noen i nabolaget hun treffer i blant og koser seg med. Hun er trygg og god på gården, og holder seg innenfor grensa også uten gjerde. Hun kan sitte på nedretunet (20-30m fra veien) mens jeg er hos dyra i låven der nede, og da sitter hun og titter og følger med, men går aldri ned til veien, ikke om det går folk på tur med hunder der engang. Så hun virker ikke så interessert i andre hunder, og føler seg trygg innenfor tomtegrensa. Helt til i dag Er det jeg er mest redd for, at hun nå skal bli mindre trygg og at dette skal påvirke hennes adferd løs her på gården. For nå lever hun helt fritt nettopp fordi hun ikke oppsøker folk og hunder på veien. Hun har virket normal i ettertid, spist normalt, lekt litt osv. Ingen avvik i adferd her hjemme, så jeg håper hun rister dette av seg raskt. Jeg var så redd hun skulle bli alvorlig skadet eller drept jeg, lille kroppen på 4,5kg er jo lett match for en staff, tar ikke mange sekundene.. @SFX ser du Coupling? Da har du mye å le av, herlig serie
  2. Åh, tro meg, han kommer ikke hit igjen. Jeg har absolutt ingen interesse av å omgås folk som har så lite peiling på hva de driver med (dette var en forsiktig start på "kanskje date denne fyren", han bor et stykke unna og vi omgås ikke på noe annet vis), samt at det at han har slik hund, og tydelig ikke forstår hva det innebærer gjør jo all fremtidig omgang med han vanskelig, siden jeg da aldri kan la Stella og den treffes... Jeg velger lett Stella over hvilken som helst fyr, spesielt en som utsetter henne for slikt. La oss bare si at jeg aldri har opplevd staff som har stoppet bråk, men mange som har startet og fortsatt. Etter 3 år med hund ved Frognerparken har jeg sett min andel staff... Dette er andre gang Stella er angrepet av staff, forrige gang kom en staff ut av "ingensteds" og beit henne over ryggen. Ingen forhistorie, vi gikk rolig langs en gangvei i parken, og staffen bare dukket opp plutselig. Løftet opp Stella, heldigvis vinter og hun hadde dekken på, og ble dratt bort av eieren som hadde stått noen meter unna og pratet med en liten gruppe mennesker. Så jeg skyr dem når jeg har hund med meg, og kommer aldri til å la mine ha "sosial omgang" med slike. Har ikke behov for å la dem få bølle (i beste fall, om det er hannhund) eller tygge på mine. Stella er heldigvis ganske flink på dette, og unngår heller hunder enn å oppsøke dem om hun ikke kjenner dem, så jeg håper det går bra.
  3. Akkurat nå sitter jeg her skjelvende etter verste hundemøte siden jeg flyttet fra Oslo. Hvorfor kan ikke folk med "muskelhunder" (la oss slenge alle andre hunder som er farlige mot hunder oppi samme sekken) forstå hva de har, og oppføre seg deretter? Det at de ikke forstår dette gjør alt så mye mindre trivelig for oss andre Skulle få besøk i dag, en fyr skulle innom en rask tur. Han har en staff, tispe. Da jeg snakket med ham i går ytret han bekymring for hvordan staffen og min hund (dvergpuddel, 8 år) skulle gå, og jeg sa at vi bare holder dem separat mens han er her, ikke noe problem (min hund er ikke noe problem, jeg har fremmede hunder på besøk her stadig, men jeg har ikke behov for å teste ut samkjønnsaggresjonen til en staff). Jeg drev og jobbet i hagen, og Stella var selvsagt med, løs, som hun alltid er (noe han vet godt). Jeg hørte ikke at han kom (elbil, snikende og stille ) og han parkerte nede ved låven så jeg så det ikke heller. Tror dere ikke han hadde med staffen, LØS, inn på tunet? Den så Stella, og gikk umiddelbart rett på henne, la henne i bakken og heiv henne rundt. Eier fikk tak i staffen, dro den bort fra Stella (som hylte!), glapp den igjen, og den tok tak i Stella igjen. Disse sekundene tok det før jeg rakk bort, og da jeg stupte inn i kampen (angrepet, Stella tok jo ikke igjen, hun bare hylte) hadde eier fått tak i staffen igjen og løftet den opp. Men den slapp ikke Stella, som ble hengende fra kjeften dens Heldigvis, og takk alle makter!!, har jeg ikke rukket å klippe Stella på en stund, så hun er skikkelig raggete, og staffen hadde tak i pelsen hennes, ikke skinnet. Men eier bente og dro, og jeg banket det jeg var god for, så slapp staffen til slutt. Stella hylte og bet vilt rundt seg i panikk, men jeg fikk båret henne inn i huset. Eier av staffen fikk noen velvalgte gloser og beskjed om å komme seg bort fra min gård. Stella ligger og sover nå, og jeg har sjekket og det ser ikke ut til at hun har noen skader, noe jeg anser som ekstrem flaks. Jeg er møkk forbanna for at hun fikk denne opplevelsen, og jeg er møkk forbanna for at slike folk har slike hunder. Er ikke det minste rart det går dårlig både titt og ofte. Møkkadag
  4. Jeg har ikke sett filmen, prøver å la være å se slikt, men lurer på et par ting i denne sammenheng: - Ble det på noe vis tatt opp dette med prosessert/modifisert mat? Kontra rene råvarer altså. - Ble det på noe vis tatt opp dette med dyrkningsmåte, kunstgjødsel, sprøytemidler, GMO osv? Ofte så er denne diskusjonen svart/hvitt, med eneste fokus på animalsk/vegansk, uten å i det hele tatt berøre de to punktene jeg skrev over her. Og da faller jeg helt av og gidder ikke bruke mer tid på det For meg er disse to punktene det som skiller sunn og bra mat fra usunn og dårlig mat, ikke om det er animalsk innhold eller ikke. Lavt til moderat kjøttforbruk ser jeg ikke noe problem med. Det generelle kjøttforbruket bør ned, det er helt klart, og hvordan man tar vare på ressursene hvert slaktet dyr gir bør gjøres noe med (bedre ressursbruk betyr færre slaktede dyr), men for meg er det andre og vel så viktige faktorer i dette spørsmålet, som til min store skuffelse sjelden tas med i "regninga".
  5. Nå har jeg lest gjennom hele tråden i en "jafs", og sitter igjen med inntrykket at det nok hadde vært best om politiet begjærte avliving, så ikke denne hunden får tatt flere dyr, noe som etter trådens innhold virker som en sannsynlighet... Dette er vel prakteksempel på husky i feil hender Og ang. høns: Det er veldig stor forskjell på høns når det kommer til verdi. Noen har vanlige verpehøns, slike hvite eller brune hybrider, og disse har lav salgsverdi (ca 200kr ser jeg disse selges for). I andre enden av skalaen er det en del som har rasehøns for avl, og visse raser har høy salgsverdi (finnes raser der rugeegg koster 100kr/stk, og unghøner drøye tusenlappen). Vanlige rasehøns har en salgsverdi på 300-400kr/stk, og rugeegg 25-30kr/stk. Hadde disse 19 hønene vært rasehøns i verping er tapet for hønseeier langt mer enn 200kr/stk. La oss si at disse 19 hønene la i snitt 15 egg/dag, som kunne selges for 30kr/stk, så er dette tapt inntekt på 450kr/dag. En inntekt de har opparbeidet seg ved å fôre opp kyllinger i 6mnd for å få voksne høner som verper. Når de mister disse hønene må de starte på nytt. Hadde jeg som rasehønsoppdretter blitt tilbudt 200kr/stk for 19 drepte rasehøner hadde ikke jeg blitt særlig medgjørlig heller. Bare eksempler, men likevel, man skal ikke avfeie hønseeiere med skarve 200kr/høne og vente at de blir superhappy for erstatningen... For en merkelig tråd, og for en skuffelse å lese utviklingen i holdningen hos TS. Trist, og skremmende. Ikke rart det er mye motstand mot hundeeiere, og ikke rart det stadig skjer "uhell".
  6. Eller at dette var en forklaring oppdretter brukte for å dekke over den egentlige grunnen til at tispa ble solgt, som er at oppdretter så at den viste symptom på sykdom, og "ville bli kvitt et problem" før det ble for synlig... Bare spekulasjoner selvsagt, som alt annet når man kun får en side av saken presentert.
  7. 5 uker gammel ser det der mistenkelig hanete ut ja. Bør bli tydelig om et par uker.
  8. Det er et par faktorer i den blandingen som kan gi påvirkning på kamutvikling. Wyandotte og brahma har avvikende kamform, som er dominant, og denne kamformen viser seg senere enn vanlig enkeltkam (som de andre rasene har). Så om noen kyllinger har arvet denne kamtypen kan de se ut som høner lenger, selv om de er haner. Men kyllinger med rød kam ved 5 uker er haner, rimelig sikkert. Mye lettere å kjønnsbestemme sikre haner enn sikre høner ved den alderen. Har de kamutvikling er de haner, uten unntak.
  9. Det at noe kalles "dverg" trenger ikke ha noen som helst sammenheng med dverggen. Er jo mange raser som har dvergvarianter, dvergpincher, dvergschnauser, dvergpuddel, dvergdachs osv. og ingen av de er resultat av et defekt dverggen som forringer livskvaliteten, de er bare avlet ned i størrelse. Så kanskje dette også er en slik?
  10. Jeg har hatt HD tidligere, og synes rasen var kjempeartig! Ofte veldig tamme og morsomme. Friske og sterke, verper forholdsvis godt for å være så yttepyttesmå, og hønene legger seg gjerne klukk (og er gode mødre). Klekket godt her hos meg, men noe variasjon mellom fargene (hadde 3 rene farger i avl her). Ser du Bellare har fargemix, og da er de sikkert litt mindre innavlet over tid enn de rene fargene er, og da noe sterkere/friskere og klekker bedre. HD har minstevekt på rugeegg på 30g, 32g idealvekt. Siden hønene kun skal veie 400g er dette sinnssykt store egg, og det er ikke alle som kommer til den vekten.
  11. Hvilken rase har du? De skal ikke ha lys hele døgnet, de skal ha en mørk natt, også om man vil holde verpingen i gang. Så de bør ha minst 8 timer natt. Holder fint å ha lys i 12-14 timer.
  12. Ikke alle som har hatt høns "alltid" som faktisk kan noe om høns, er ikke alltid det går hånd i hånd Så ikke ta det for gitt at han kan. Det er to problemer med å ruge for små egg. Ene er at det blir små (og dermed svakere) kyllinger, og det andre er at rugeeggvekt er satt der slik at man sikrer seg at man ikke avler på høner som legger for små egg (gjelder alle de vanlige, store rasene, ikke dvergene). Eggenes kvaliteter er også arvelige egenskaper, som man må ta hensyn til ved avl Dette med rugeeggvekt gjelder jo ikke om man har blandingshøns, men man bør huske på at eggene bør være store nok uansett pga dette med små og svakelige kyllinger.
  13. Husk at rugeegg skal ha en minstevekt, og at denne vanligvis ikke oppnås før etter en god stund med verping. De ulike rasenes minstevekt står oppført i standarden. Før man selger rugeegg (om det er raseegg) bør man testruge så man vet hva de avler, kvalitet på eggene osv. Rugeegg skal også lagres spesielt. Men dette vet du sikkert om du har høner og vil selge rugeegg Er som med all annen avl, man må sette seg godt inn i ting før en starter
  14. Nei, altså, hanekyllinger er ikke seige når de er 3-4mnd gamle! Men man kan jo ikke sammenlikne kjøttet med det ekstremtvoksende industrikyllingkjøttet, som er så vassent at man kan stikke fingeren gjennom... Husk at den kyllingen dere kjøper på butikken kun er ca 30 dager gammel før den slaktes, og har vokst i en så stor fart at kjøttet bare er blåst opp og er helt uten "substans". Ekte kyllingkjøtt er mye fastere, og krever en annen tilberedning enn industrikylling, men det er stor forskjell på "fast" og "seig". Kylling slaktet før kjønnsmodning (dvs max 3-4mnd gamle) har mørt og lyst kjøtt som ikke trenger koke i evigheter. Fres raskt i panna og ettersteke i ovnen en stund, eller la surre på svak varme i panna med lokk på. Men du kan ikke bare slenge brystfiletene i panna på høy varme og vente at de blir myke og saftige, det er kun industrikylling som blir det. Det er oppskriften på å ødelegge en god kyllingfilet Det som er viktig for å unngå seigt kjøtt er å aldri legge det i kjøleskapet før ETTER dødsstivheten har gått ut av kjøttet. Legges det i kjøleskapstemperatur (faktisk under 12 grader) vil ikke dødsstivheten slippe, og kjøttet blir seigt. Så la slaktet hvile i 12-15 grader el.l til det er slapt og mykt, og så i kjøleskap/nedfryses. Kylling skal ikke mørnes, det tåler svært lite lagring før det blir dårlig. Haner som er kjønnsmodne, altså fra 5-6mnd gamle, har mer smakfullt kjøtt. Men de er mer slitsomme å slakte (om man flår), og kjøttet er seigere og trenger lenger tilberedningstid. Men fremdeles ikke 3 timers koking. 1-1,5timers koking/baking/steking på middels varme er fint, kjøttet blir mørt og smakfullt. Unghanelår er min families favoritt etter at jeg introduserte dem til dette. De vil heller ha hanelår enn kyllingbryst, og det sier jo litt Små og de veldig slanke typene det er lite kjøtt på kan man med fordel bare partere og koke kraft på. Når de har kokt 1-2 timer, så kjøttet slipper beina, kan de fiskes opp av kraften og kjøttet pilles av. Dette kjøttet er mørt og godt, og veldig anvendelig til alt mulig. Jeg kaller dette "pillekjøtt", og er alltid glad når jeg har slikt i fryseren, for da har jeg alltid lettvint råstoff til middag Man må altså tenke annerledes når man har "ekte" kjøtt og ikke industrikjøtt. Krever litt omstilling, men det er helt klart verdt det!
  15. Bra det ble egen tråd, og mye gode og konstruktive innspill med tips om hvor man kan finne kjøttvarer Ang. egg så har jeg rundt 60 høner i rasehønsavl, og de sitter i små avlsgrupper og har et ganske greit liv uten stress vil jeg mene. Mange av eggene går til rugeegg, men det kommer en god del egg som ikke er egnet som rugeegg av ulike årsaker (størrelse osv). Det er overraskende vanskelig å få solgt disse eggene som mategg, og jeg ender stadig med å koke disse eggene som DYREFÔR fordi de ikke selges. Så ja... Og det har blitt veldig populært å ha hobbyhøner, så det finnes antageligvis hønsehold i nærheten av der dere bor der dere kunne fått kjøpt egg, om dere leter litt Tittet raskt på FINN i går, og der ligger det flere annonser både for viltkjøtt, lammekjøtt, storfekjøtt og gris, alt rett fra bonden/jeger og i hendige biter. Ellers må jeg slå et slag for kraftkoking. Det å koke kraft på gode grønnsaker og bein/skrog gir en næringsrik og veldig anvendelig base til "alt". Kok den inn og hell i isbitposer, så du kan tilsette noen kraftterninger i pastasausen, i sausen, i suppa, i gryteretten, når man ovnsbaker grønnsaker osv osv. Da kan man få mer næring inn i "kjøttfrie" middager, og man trenger ikke bruke så mye kjøtt av gangen. Etter at jeg begynte å koke egen kraft skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte meg uten tidligere Nå snakker ikke jeg til dere med alvorlige tarmsykdommer, selvsagt, for dere er jo unntakene, og må gjøre som dere må for å ha det så bra som mulig. Men det er fremdeles en stor majoritet som ikke har slike lidelser, og som kunne trengt en kostholds/livsstilsendring...