Gå til innhold
Hundesonen.no

Ganzie

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,033
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    6

Alt skrevet av Ganzie

  1. Nydelige! Hvordan fikk du festet "blinget"? Jeg har prøvd flere ganger, men det ender bare med stygg språkbruk
  2. Bruker venstrehånda som godbithånd, så da er høyrehånda fri til å være høflig
  3. Det tar litt tid (og mye fargerik språkbruk) å sy for hånd med gips på en hånda, men det går da jevnt og trutt. Har lagt ut flere leker med strikk og ball, så nå er det kaninfletter med ball som står for tur
  4. "Selvsagt" er det genetikk inne i bildet her. På hunder er man jo nøye (i allefall de som er seriøse) på gemytt til både hannhund og tispe, da gemytt er arvelig, og ei nervøs tispe vil ha mye større sjanse for å få nervøse valper enn en stødig tispe. Og det er ikke bare på grunn av innflytelsen hun har på avkommet etter fødselen. De har forsket mye på dette, blant annet i det reveprosjektet i Russland. Der har de til og med byttet embryo fra tisper med godt gemytt til tisper som de bare kaller "drager", og valpene som er fra den "snille" mora, som blir født av "dragen" vokser opp og har godt gemytt, mens "dragebarna" som blir født av den "snille" mora, har dårlig gemytt. Jeg tar veldig hensyn til gemytt i kaninavlen. Jeg prioriterer helse og gemytt like høyt, og så kommer eksteriør under der. Hunner og hanner som ikke er sosiale, eller er sky, skvetter, biter eller på noen måte ikke er trivelige å holde på med, blir ikke satt i avl, og ender på middagsbordet. Det er ikke for å være slem, men det skal være trivelig for både kanin og eier, og en sky og nervøs kanin har det ikke godt selv heller. De få gangene jeg har satt en hunn i avl, som så viser seg å ikke være så stødig og tam som jeg har trodd, blir tatt ut av avl etter første kull, og hverken mor eller avkom blir solgt ut av stallen. Dersom en hunn får unger, men av ulike årsaker ikke kan ta hånd om dem, så legger jeg dem i reiret til en annen hun, som fostrer dem opp. Men ungene arver gemyttet og adferden til sin biologiske mor, ikke fostermor. Og det selv om de kanskje ikke har vært lengre enn noen få timer sammen med sin egen mor. Mye rabling og rot, men jeg håper det var litt forståelig
  5. Kattunger har stemmeprakt, ja Og da skulle du ha hørt en del kaninunger som virkelig ikke er imponert over å bli løftet S@tan for noen lunger noen av dem har Høres ut som de blir flådd med en sløv fiskekrok Det er slett ikke alle som er sånn, men i en viss alder så er noen i "hylealder", og alle vokser det av seg innen kort tid. Men gud bedre for en lyd de kan lage. Må lukke vinduene så ikke naboene tror jeg driver med tvilsomme ritualer og barneofring
  6. Etter lang tid med sykdom, har jeg nå endelig begynt å sy leker igjen, og en meget slunken nettbutikk har nå begynt å bli fylt opp. Det blir daglig lagt ut flere leker og produkter, så følg med!Det er også fylt opp med mer godbiter, garantert rene og trygge for din firbeinte venn! Stinas Hundemoro Masse godbiter er lagt ut, garantert fri for tilsetningsstoffer og trygge for hundene: I tillegg har jeg lekt meg med lær, og nå som mine egne hunder har fått egne bånd, har jeg lagd litt flere som nå ligger ute i nettbutikken. Håndlagd, solig og høy kvalitet
  7. Blir bare trist av å se på finn "Må omplasseres før lørdag" Den annonsen har ikke ligget ute lenger, jeg var innom i går kveld, og da så jeg den ikke... Her har man det travelt med å kaste ut bikkja Finnkode 118407750
  8. For en sær helsesøster Vi fikk skryt for at jeg var hjemme lengre med junior. Vår helsesøster mente at det var bare positivt at man kunne utsette barnehagestart dersom man hadde mulighet. Junior begynte ikke i barnehagen før han var 2 år, siden vi hadde mulighet til at jeg kunne gå hjemme med ulønnet permisjon. Jeg merket den siste måneden at han var klar for barnehagen, for da var ikke mamma og pappa nok, da trengte han mer. Men før den tid hadde han nok med å utforske skogen, lekeplassen og verden sammen med oss. Fordelen var også at da han begynte i barnehagen var han veldig klar, og vi brukte sånn ca en halv dag på innkjøring Han så ungene, gav pappaen en klem (han som hadde permisjon da) og løp inn for å leke med dem. Kastet ikke et blikk mot pappaen engang
  9. Ganzie

    Akkurat nå APRIL

    Cobberdog, tipper jeg De er jo så fantastiske at han har nok uansett gjort menneskeheten en stor tjeneste med å samlebåndsprodusere en haug, slik at flest mulig får mulighet til å få kloa en en av disse unikumene
  10. Det der var bare trist Og det kommer fra ei som ikke er fremmed for å kle på bikkjene nisseluer, tørkler eller "stage" morsomme bilder. Men ei nisselue har aldri skadet noen, og de får godbiter, ergo er nisseluer og annet stæsj positivt. De har også lært seg å "posere", dvs stå med forbeina på ditt og datt og så får de godbiter etterpå. Men det der var bare trist, og åpenbar menneskeliggjøring Jeg skjønner hva du mener, jeg ser også mye av det der. Særlig brachy-hunder som er stressa og/eller sliter med å få nok oksygen blir tolket som at de smiler og er såååå lykkelige. Men hunder kan smile, det er det ingen tvil om. Mammas forrige sheltie var en slik. Hun smilte med tenna på tørk hver gang hun ble glad. Og nei, det var ikke demping eller stress, det var genuin glede. Valpen jeg har nå smiler på sin måte. Dårlig bilde, da du nok fort vil hevde at det er varmt, hun er stressa, må avkjøle seg, etc. (forøvrig hadde hun nettopp våkna etter å ha sovnet mens vi grillet, og det var ikke varmt ute heller) Men sånn er hun inne også, selv om hun har ligget stille i lang tid. Hun setter seg foran meg med det trynet der og vil ha kos eller godbiter
  11. Ganzie

    Akkurat nå APRIL

    Drikker ikke kaffe jeg heller Og jeg har bikka 30 med et par år Har prøvd et par ganger, men det er så grusomt at jeg får gåsehud og grøsser over hele kroppen Gubben synes kaffe er sånn passe ok, men han drikker vel et par kopper i året, og da fordi han blir "truet" til det på besøk Så de som kommer til oss får brus, te, vann eller pulverkaffe (drikker forøvrig ikke vin heller, hverken rød, hvit eller sprudlende)
  12. Ganzie

    Akkurat nå APRIL

    Jeg har så fine jenter Synes dette bildet er veldig beskrivende for personlighetene deres. Silma er en rampevalp og full av f... og maur i rompa, men hun gjør så godt hun kan for å gjøre som hun har fått beskjed om. Inya er alvorlig og seriøs, hun har fått en kommando (sitt og bli) så da er hun på jobb. Og Miriel sitter strak i ryggen som en soldat, for hun har fått beskjed om "sitt og bli", og da gjør man det. Så det så Og dette bildet beskriver Silma helt perfekt, alltid glad, sprudlende og "smilende" Jeg sverger på at det må være noe labrador der, har aldri vært borti en sheltievalp som er så innmari opptatt av å "please" eieren. Hun slår nesten knute på seg for å gjøre som jeg ber om, og jobber for et godord og ros (selv om godbiter selvsagt blir gitt i store mengder). Herlige selungen
  13. Mange har meldt seg ut fordi alle diskusjoner i det siste har blitt forsuret av en diskusjonsteknikk som er ufin, provoserende og slitsom, for å si det rett ut. Sier man en ting, om det så er en slengkommentar, en morsomhet eller noe i en annen tråd, så kan man få den smelt tilbake i en helt annen diskusjon og setting tre uker senere. Jeg skjønner at du brenner for dyrevern, men som @Stine sa litt lengre opp her, du trenger ikke si alt, alltid. Ofte oppnår man mer med å hviske enn å rope, og det er lov å ha litt filter mellom hodet og fingrene, og bruke litt takt og tone Jeg holder som regel kjeft (dvs sitter på fingrene og dropper å skrive innlegg) dersom jeg ser at det ikke er rett tid eller sted for å skrive min mening. Å komme med gråtesmily i en valpetråd er et eksempel på en arena man heller går stille og rolig ut av uten å si noe som helst. Det betyr ikke at man ikke skal bry seg om dyremishandling, eller slutte å jobbe for bedre dyrevelferd, men det er det med tid, sted og ikke minst; måten man gjør det på
  14. Fordi man får "ferie" fra sonen dersom man sier det rett ut... Så det er bare disse du har lagt merke til er blitt borte? Hva med 2ne, SFX, Belgerpia, Gråtass (og en haug flere som hjernen min virkelig ikke greier å huske nickene til på en lørdagskveld) ?
  15. Nå er det slik at det faktisk ikke er lov å kastrere/sterilisere hunder uten en medisinsk grunn, så du vil nok (forhåpentligvis) slite med å finne en veterinær som er villig til å sterilisere en tispe kun fordi du synes det er lettere med kastrat Å unngå tjuvparing er ganske lett, og særlig når man ikke har hannhund selv i hus: hold tispa i bånd og under oppsikt mens hun har løpetid IKKE slipp henne løs i hagen selv om den er inngjerdet med mindre dere er ute sammen med henne, og hold henne under oppsikt (noe man uansett selvsagt gjør med hundene uavhengig av om de har løpetid eller ei) så går det helt fint, skal du se Jeg har alltid hatt tisper, er på tispe nr tre, fire og fem for øyeblikket, og min mor er på sin tispe nr tre, og vi har aldri hatt uønskede valpekull eller tjuvparinger på noen av våre tisper. Det kommer til å gå helt fint å ha intakt tispe Ikke slipp henne løs mens hun har løpetid, og ikke la henne være ute uten oppsyn (og skulle uhellet være ute, så finnes det abortsprøyter til hund)
  16. Beklager at jeg er så rett frem, men du må da ha lagt merke til at den siste tiden har flere av de "gamle traverne" forsvunnet ganske brått. Og da er det ikke en eller to, men flere enn jeg kan telle på en hånd. Dette er voksne personer, som har vært på sonen i mange år, lengre enn jeg har vært medlem (ble forøvrig medlem for snart 10 år siden selv, måtte sjekke) og de har definitivt ikke forsvunnet fordi de har fått barn, samboere eller nye interesser i livet. Jeg synes det er litt rart at du kan si noe slikt (det jeg har uthevet), da de jeg tenker på er nettopp personer som er meget kunnskapsrike innenfor hundetrening, hundehelse og flere andre temaer. Joda, "skravling" i AN-tråden er da koselig og sosialt, men de har også vært store og viktige bidragsytere innenfor flere felt. Jeg er veldig lei meg for at folk forsvinner, for vi har mistet mye kunnskap med disse personene. Du kan si hva du vil, men en del av dem vi har mistet har glemt mer om hundetrening enn det du og jeg noen gang kommer til å lære Og jeg (og sånn ca alle andre) vet hvorfor de har forsvunnet.
  17. Nå lo jeg så høyt at det våkna tre bikkjer i full alarmberedskap her Foretrekker vel i grunn nr 2, nr 1 blir fort litt for rotete, og nr 3 er ikke et alternativ engang Mine hunder får forøvrig ikke ligge på gressplenen min
  18. Det er ikke lett når det kjæreste man har blir syke, og å ta avgjørelsen om at nå er det nok er nok noe av det tøffeste man gjør i livet. Jeg synes det høres ut som hun kanskje begynner å bli litt dement i tillegg? Erfaringsmessig så ser jeg hele tiden både på jobb og privat at når vi som eiere begynner å tenke tanken på å la dem slippe, så er gjerne tiden inne allerede... Jeg tok mitt livs tyngste (og riktigste) avgjørelse i august, og lot mitt livs kjærlighet sovne inn i fanget mitt, mens hun enda hadde litt verdighet igjen Stor klem til deg, det er ikke lett, dette her
  19. I tillegg til det som mange har nevnt før, separasjonsangst, aggresjon og urenslighet, er håndtering. Jeg ser nesten daglig på jobb hunder som ikke godtar helt normal håndtering uten å ty til tenner. Og eierne godtar det! Når man må frem med førstehjelpsskrinet fordi hunden ikke likte at man kom for nær med chipleser, (og eier unnskylder bikkja!) så blir jeg matt. En hund som rutinemessig hadde prøvd å ta en bit av meg hver gang jeg skulle klippe klør, se på tenner, se i ører, børste, klippe poter og annen helt normal håndtering hadde ikke blitt gammel i mitt hus. Nå er nok mye av slikt eierskapt, men når en valp på 12 uker er helt uhåndterbar, og eier har fått beskjed fra oppdretter ved levering at "han må klippes klør og nappes i ørene i bedøvelse" så tenker man sitt... Men ja, jeg forventer en hund som er omgjengelig, går godt med husets øvrige beboere på både to og fire bein, som godtar andre hunder og folk (trenger ikke nødvendigvis være bestevenn med alt, men de må godta det), er renslige, kan være alene hjemme, og som ikke bruker tennene for å løse alt de ikke liker.
  20. Skremmende, men jeg har faktisk hatt det i bakhodet i "alle" år. Har aldri kjøpt hundesnacks fra "tvilsomme" land, og har alltid prøvd å kjøpe norskprodusert så langt det har latt seg gjøre. De siste par årene har jeg mer eller mindre produsert det meste av godbiter selv, bortsett fra rene tyggebein, som jeg ikke har råvarer til å lage selv. Veldig trist for rammede hunder og deres eiere
  21. Hestetype var begrepet jeg lette etter, ja Jeg er veldig delt på dette, jeg elsker teknologien og tilgangen vi har på internett, underholdning og informasjon. Men samtidig så blir jeg helt matt av alle som overhodet ikke greier å eksistere uten å ha mobilen oppi trynet. Jeg har en helt ok Samsung smarttelefon, men hverken jeg eller gubben har mobildata, så vi har kun internett på telefonen når vi er hjemme eller pålogget gratis wi-fi på trygge steder. Og det er helt bevisst, for vi ser ikke poenget med å være online overalt. Trenger vi å kommunisere med noen når vi er borte, så ringer vi, eller sender sms. Men jeg ser jo at vi hører til det absolutte mindretall. Blir så trist når jeg ser foreldre ute med ungene, de styrer med telefonen mer enn de ser på (og leker med) ungene. Men som sagt, jeg er veldig glad for internett Jeg har både bærbar pc, ipad og smarttelefon, og jeg bruker alle flittig. Men tiden med junior er hellig, og jeg er meget bevisst på bruken mens han er våken. Jeg husker med gru hvor kjipt det var å være syk før den digitale tidsalder, kun to kanaler, (husker godt da tv2 kom, det var en åpenbaring!) og ellers måtte vi se på vhs eller lese bøker og tegneserier. Tiden går litt fortere når man kan ligge i senga/sofaen og surfe på nett Nå var (og er) jo jeg og søsteren min lesehester, så vi trålte oss gjennom "alt" på biblioteket, var på fornavn med biblotekaren, og han pleide å holde av nye bøker til oss dersom han mente vi kom til å like dem Ellers lekte vi mye ute, trente kaninene våre, gikk tur og trente med nabobikkjene, og jeg og venninna mi stelte også hver vår shetlandsponni. Så vi var i grunn ikke så mye inne. Jeg husker fortsatt telefonnummeret hjem til bestevenninna mi, nummeret til mormor, og nummeret til jobben til mamma. Men jeg husker fortsatt ikke helt nummeret til gubben Har jo bare bodd sammen i snart 14 år...
  22. Skulle akkurat til å legge inn linken selv Jeg er delvis enig med @QUEST, og jeg synes forøvrig ikke prevensjon skulle vært en valgmulighet, det skulle vært et krav
  23. Så vidt jeg vet så er det faktisk forbudt å bare blande random hesteraser. Men en del raser kan krysspares i såkalt sportsavl, dvs man har en kåret hingst som er kåret innen ett eller flere forbund og kan brukes på hopper i rasen x, y og z. Men du kan ikke pare fjordhoppa di med naboens nordlandshest, det er like lite stuerent som å drive blandingsavl på hund.
×
×
  • Opprett ny...