nettemoren

Hei. har liten hund som ikke tygger forkulene sine, hun svelger dem hele, og jeg har kommet fram til at dette kan vel være grunn til både det ene og andre? Hun har dårlig ånde, og promper som en storkar. Vi har foret på litt forskjellige typer for, men ingen endring. (har 2 andre hunder som spiser det samme foret uten at de har samme "symptomer".)

Så nå vil jeg tving henne til å tygge ved å fore på større kuler. Noen tips til for med store kuler jeg kan prøve? Går på RC nå, og de har ikke større kuler enn det mine får nå.

Litegranne bekymret for dette med magedreining og, hun hopper og spretter veldig.

Joda hun får mat når vi kommer inn etter dagens "trim".

Nå får hun mat om morgenen, og så blir skålen fjernet før vi går på jobb.

Ser jo den at jeg ikke hadde vært sprudlende om jeg skulle gått på fjellet om ettermiddagen uten mat innabords, men nå får hun jo litt snacks underveis om hun er "grei jente".

Uvant med ny hund som ikke er inntressert, når man i alle år har hatt en som gjør "hva som helst" for noen ekstra forkuler :-)

Har tidligere fortalt om lille DSG damen som har gitt oss en del utfordringer.

Har funnet at hun er lite inntressert i å høre nevneverdig på meg, men noe mer på hugget om hun ikke har fått mat på noen timer.

Forer alltid 2ggr daglig, men om morgenen er hun ikke noe inntressert i mat, så den får ofte bar stå fremme når hun er alene.

Det første dyret gjør når vi kommer hjem er å tisse, og å stupe i matfatet.

Så nå får hun mat om morgenen, men jeg tar den vekk før jeg går, og vips er det mye mer fokus på meg, og godbitene som tilbys for "gode handlinger".

Men 2 timer tur, og litt hodebry gir veeeldig sulten liten hund da, og jeg får jo noe dårlig samvittighet. Regner egentlig med at hun skjønner at hun må spise når maten blir servert etter hvert, men inntil da...

Slem, eller dårlig hundeeier?

Nå har den andre hunden min vært mye syk, og av en merkelig grunn ser det ut til å påvirke ADHD damen helt motsatt av hva jeg hadde antatt. Til tross for mindre aktivitet, og oppmerksomhet har hun blitt mer "voksen". Ser ut til å påta seg ansvaret cairnen har hatt med å passe på litt, og også hennes rutiner med "deiging" på skinnfellen etter turgåing i stedet for å herje rundt.

Trodde først hun var syk, men er fremdeles grisevill ute på tur, og det er jo egentlig helt greit.

Får prøve å løse det med andre aktivitetstibud. Det har hendt at jeg har latt henne være i bur i korte stunder, men jeg vil helst unngå det. Om jeg må binde fast hunden innendørs for skadebegrensing, så er det i mitt hode ikke noe bra dyrehold. Og hun skjønner jo uansett ikke hvorfor?

Prøvde oss på agility i går, (var ingen på retriverklubbbanen) hun klarer ikke å konsentrere seg i det hele tatt, og hadde det vært andre hunder der helt fånyttes. Men ble da en time med avveksling fra de vanlige skogturene, selv om hun helst vil løpe rundt med trynet nedi bakken, også på en kjedelig grusplass.

Cairnen på 7 år var villig med på notene, noen gjør hva som helst for en godbit.

Dette er ikke en valp, og rydder jeg vekk noe, finner hun noe annet å ta. Man må kunne ha møbler og hund samtidig. Hundene er på kjøkkenet når jeg ikke er hjemme, der er det begrenset hva skade hun kan gjøre.

Sotra er greit, bor egentlig i gangavstand til Bergen hundehall, (og banen til retrieverklubben) men har ikke videre lyst til innendørs hundesjau.

Hun driver å "sporer" masse på egenhånd når hun er fri i skogen. Regner med hun går omtrent 5 ganger så lang tur som oss andre.

Hadde håpet på at hun kunne være brytekompis med cairnen innimellom, og at de kunne hatt glede av felleslek, men hun gidder ikke leke noe videre med andre hunder. (trist for den andre som elsker å leke)

Edit: Det med å fjerne alle fristelser, eller å sette hund i bur/bånd inne er helt uaktuelt. Det holder at de er i bur i bilen, og når vi er på besøk hos andre tenker jeg.

Vil gjerne på kurs, men er visst ikke sporkurs i Bergen. Meldte meg inn i retrieverklubben kun for kursmulighetene de hadde, men der er ingen aktivitet nå. Har ikke lyst å drive på på egenhånd, når jeg føler jeg ikke klarer å håndtere hunden skikkelig.

Jeg liker å gå tur i skauen/fjellet, og hundene er jo alltid med. Det finnes heldigvis ennå enkelte turstier der lite folk ferdes, og hundene kan løpe villmann en time eller 2.

Edit: Tyggebein er hun ikke videre inntressert i, litt mer på gummileker som lager lyd, og har slike. Men som sagt foretrekker puter, pledd og klær. I går var vi 2 timer på tur med løse hunder, og vel i buret i bilen etterpå greide hun å få tak i en genser som lå baki gjennom sprinklene. Gravd den til seg, og demontert som hun best kan.

Hva gjør man med en hund som har fått det for seg at det er ålreit å ødelegge det meste av løse gjenstander som finnes?

Nå har vi overtatt en aldeles bedårende liten DSG dame, og jeg trodde at siden jeg hadde en terrier fra før, så skulle dette bli "piece of cake". Så feil kan man ta...

Sofaputer, er det aller beste, sammen med klær som er tilgjengelig. Hun suser rundt å "dreper" over en lav sko, så fjær og ull fyker.

Har selvsagt prøvd å komme med ett strengt NEI, og tatt fra henne byttet, men et halvt år, og å måtte gjenta dette 20 ggr daglig funker ikke. Hun har også fått egne saker hun kan "drepe", men foretrekker interiør framfor hundeleker.

Noen som har noe som helst tips her??

Dette er jo skikkelig kjipt når vi er hos andre. Jeg har stort sett alltid hundene med, men nå må jo den ene i bur nå vi ikke kan holde øye med henne. En helg på hyttetur hos andre er nemlig en real utfordring.

Hjemme bor hundene på kjøkkenet når vi ikke er der, og ellers må alle andre rom en der vi oppholder oss være lukket for at hun ikke skal få tak i noe å ødelegge. Dvs, at om jeg skal på badet, må hunden med, eller lukkes inne på kjøkkenet. Ganske slitsomt..

Takk for svar. T det må bli grunnkurs, er jo ikke bare hunden som er nybegynner...

Er 4 år gammel tispe.

Hun er jo ikke helt "umulig", bare veldig aktiv i forhold til den litt eldre cairn damen jeg har fra før. Og myyye mer "på".

Tror hun hadde digget agility, men føler jeg må ha litt mer kontroll før vi evt. tester det.

Jeg har overtatt en liten rampete hund, og har kommet til at vi må ha en eller annen form for aktiviserin å beskjeftige oss med. Men hva kan passe?

Bor i gåavstand til Bergen Hundehall, og der er det flere kurs satt opp.

Brukslydighet, rallylydighet, og bronsemerkekurs.

Kan noen forklare hva dette er for en som er helt blond på dette med lydighetstrening?

Har helt ny, men for liten Y sele jeg gjerne vil bli av med. Er Grå/Oransje og sikkert dverg dachs størrelse vil jeg tro. 150,-

Det er jo fullt mulig å bruke de sammemleggbare buren uten at de kan klappe sammen. Bare bruke karabinkroker i hjørnene, disse er jo lett å fjerme om buret skal legges sammen. Har også slike til å feste buret i lasteringene i bunn av bagasjerommet.

Kanadaskogen, rundt Krokatjønn og Svartatjønn. Lite folk der da nesten alle går på grusveien til Nipedalen, er der nesten hver dag, med løse hunder...

Hurtta sin y-sele. Bare fester ny ring under om du heller vil ha festet til linen der. Billig og fin sele.

Hei.

Lurer på om noen har tips til grei hundepasser i Bergen? Kennel er greit nok, men tror det beste for hunden min hadde vært å være hjemme hos noen.

Har tidligere "byttet" hundepass, (jeg passer din, du passer min), men noen ganger kolliderer det med ferie, og da er det greit å ha et alternativ..

Har noen prøvet "finnenhundepasser.no" kanskje?

Artig. Mange fine blandingshunder rundtom.

Det jeg ikke skjønner med disse puddelkrysningene er: liker ikke folk utseendet på en renraset puddel? Er masse skryt av pudlenes inntelligens, og fordelen med en allergivennlig pels. Man forbedrer jo ikke noe av dette med å blande inn en pomeraniann (eller hva som helst annen rase), snarere tvert imot vil jeg tro?

De fleste vetrinærer selger jo for også, og så klart de da anbefaler det de selger selv. Fremfor "billig" våtfor...

Det er ikke noen som tilfeldigvis skal denne strekningen, og har mulighet til å ta med en kanin?

Datteren min skal kjøpe kanin fra Sverige som vi har mulighet til å få fraktet til Norge 1/2, men sliter med videre transport derfra. Nå har vi fått importillatelse, og alt er i orden for å få den til Norge, men det stanser altså der.......

Ser at vi er moderate her:

Godtepose

Reflekssele

Leiebånd m/bæsjeposeholder på

Lærhalsbånd

Refleksbånd

Reflekshalsbånd

Stepin sele

Kammer og børster/shampoo

Klotang

Flexibånd som aldri brukes

Hurtta "parkdress"

Regndekken

Endel eker

Bilbur

Mat og vannskåler

Klikker

Utstillingbånd

I tillegg har hunden overtatt babytepper og dyner som jeg har tatt vare på sånn i tilfelle behov...

Og madrassen til en gammel sovesofa ble delt i 2 og i bruk som hundeseng.

Ooog jeg ser at vi kanskje ikke er så moderate alikevel. Ble jo lang liste jo......

Har merket meg at hunden vår ikke er videre glad for besøk. Eller hun vil ihvertfall bestemme over folk som kommer innom her. Da spesiellt om det er mannfolk det er snakk om. Kompisene til sønnen min driver hun å sjefer med, knurrer om de vil sitte i "hennes" sofa, eller om de er "løs" i huset uten anstand av ett familiemedlem. Hun har ikke opplevd noe negativt i forbindele med mannfolk, er men det er stort sett er damer/jenter hun forholder seg til i hverdagen. (tur, foring, håndtering)

Noen som har noen tips til hvordan endre slik adferd?

Nå er Pippi 10 mnd og ser slik ut:

Hun er en trivelig hund, som gir mye glede, lettstelt, og snill. Liker å gå tur, liker å døse på fanget om kvelden, og er alltid glad for å se oss. Om hun stikker av, så er det ikke langt hun beveger seg fra oss. Og med en godbit i lommen er det lett å få henne til å komme på innkalling.

Minus må være at hun er ekstremt opptatt av mat, og stjeler som en ravn alt som spises kan.

Jeg har nappet pelsen selv, så blir sånn "hverdagstrim". Det går helt fint å nappe, selv om hunden ikke er udelt begesistret, så finner hun seg i det.

Vi har en trivelig liten cairn tispe. Hun er bare 14 uker ennå, men er ihvertfall sosial og leken. Datteren min har planer om å starte agility med henne når hun er gammel nok til det, og foreløbig så har vi ikke noen problemer med vår hund.

Vår hund er i fargevarianten mørk brindle, og har fått navnet Pippi: