Gå til innhold
Hundesonen.no

Sunlily

Medlemmer
  • Innholdsteller

    741
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Alt skrevet av Sunlily

  1. Sunlily's Kull II

    I dag har vi kommet til dag 44 og magen vokser så det knaker. Hun har gått opp 3 kilo fra sin normalvekt og er i dag målt til 67 cm om magen. Første måling ble gjort på dag 36 og da var hun 56,5 cm, så det er ganske spennende å se hvor stor hun blir før hun sprekker. Vi ser så stor vekst bare fra dag til dag at det er direkte skremmende For å være ærlig så er det et veldig spesielt syn å se Tirith i lubben form, for hun har alltid vært så smidig og i god og riktig form siden hun ikke er noen utstillingshund
  2. Sunlily's Kull II

    Siden jeg var så tidlig på i fjor med planleggingen, kunne jeg vel ikke være noe dårligere i år. Sunlilys andre kull ser forhåpentligvis dagslys i løpet av sommeren, og kullet har allerede vært planlagt i snart et år I år går turen til Østerrike i håp om at frierferden bringer noen sporty og aktive valper med mye motor og energi. Far til kullet blir Sternwanderer's Caught Ya Lookin' "JJ" (Multi CH Mauristasia Tanais Soft Black x Moon Rise Stardust) Blue Merle (rød bærer) og NBT Født: 25.11.2010 HD: B/B AD: 0/0 OCD: 0/0 HSF4, CEA, PRA & MDR1 +/+ Årlig øyenlyst fri uten anmerkninger 1 x Reserve cert Kullets far blir vår helt egne Tirith JustAussie Oh Maria Salvador "Tirith" (Multi CH Aussie Pride Fear Of The Dark x Fraytal' Neone Desire) Svart Tricolor (kan være rød bærer) og kupert lang hale Født: 18.11.2015 HD: B/B AD: 0/0 HSF4, CEA. PRA & DM +/+ MDR1 +/- eller -/- *vi venter svar på DNA-test Øyenlyst fri u/anmerkning september 2017 Tirith har vært stilt en gang i junior med VG, og har et par gruppeplasseringer som valp 2 x første premiering i uoff RLP Vi forventer arbeidsomme og aktive aussier med hopp og sprett og mye glede. Tirith er en hund som krever sin eier, er lettlært og aktiv, hun snur på en femøring og har trener i ulike sporter; lydighet, rally, spor og litt agility. Hun er alltid klar for nye oppgaver og er generelt en veldig eksplosiv og morsom hund å jobbe med. JJ skal være veldig lik selv om han ikke trener noe spesielt. Begge foreldrene er sparsomt stilt av ulike årsaker. JJ rett og slett fordi hans eier har prioritert sine andre hunder og barn, og Tirith fordi hun er kupert og derfor ikke kan stilles i en rekke land, og får heller ikke konkurrere på offisielle konkurranser. Jeg ønsker ikke en diskusjon rundt dette annet enn at Tiriths oppdretter ikke akkurat er en ærlig menneske som jeg har så mye positivt å si om, men det er fortsatt ikke hundens feil så vi prøver å fokusere på hva som faktisk betyr noe - at vi sammen har det gøy og trener det vi synes er morsomt sammen. Tirith er som noen av dere kanskje vet Moltres sin niese, og er etter Moltres sin halvsøster. Hun er importert fra Italia, mens JJ er import fra Tyskland. Siden JJ er bærer av rødt, og Tirith kan være bærer via foreldrene, kan det være mulighet for alle fargekombinasjoner (blue merle, svart tricolor, rød tricolor og red merle) og det vil også være muligheter for alle halelengder da JJ har stumphale. Nettopp fordi Tirith er en aktiv og til dels krevende hund vil jeg tro at det er en vis mulighet for at valpene også kan bli morsomme hunder som kan drive sine eiere til vanvidd, og nettopp derfor håper jeg på at de kan komme til aktive hjem som gjerne har konkurranseambisjoner. Tirith skulle jo være konkurransehunden min, og er en kanonhund å jobbe med, og jeg tror nok også at disse valpene vil være lette nok til å kunne holde følge med BC-ene i for eksempel agility. Lydighet og bruks er absolutt noe Tirith elsker og kunne ha gjort det supert i, for hun har en spornese som er så nøyaktig at det er vilt å se henne i arbeid når hun først setter i gang. Jeg ønsket å gjøre en kombinasjon som i hovedsak skulle være et kull med mye fart og energi, som er forholdsvis lette, men samtidig vil kunne gjøre det greit på utstilling. Derfor ønsket jeg å finne en hanne som kunne matche Tiriths styrker, og forhåpentligvis hennes svakheter. Nå har de også en del av de samme manglende, slik som lite underkjeve og ikke verdens beste stopp, men til gjengjeld har de begge et trivelig temperament, flotte bevegelser og er verken for tunge eller for lette etter min smak. I tillegg er JJ sparsomt brukt, men har et par kull å vise til, hvor av et av disse kullene er i Danmark hvor jeg har god kontakt med oppdretter rundt hennes meninger rundt sitt eget kull både positivt og negativt. Hans egen eier har selv også hatt kull etter han. Forventet løpetid er i april/mai, så i år som i fjor satser vi på sommervalper Vi leter også etter en lovende og konkurranseinteressert fôrvert/deleier Kullets stamtavle blir seende slik ut:
  3. Kjæresten liker ikke hunder

    Jeg og synes du skal gå for valpen. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å leve et liv uten hund, uansett om det gjaldt bare for noen uker - de er alltid der for meg og utgjør en så stor del av livet mitt at jeg hadde vært helt knust uten. For min del hadde jeg heller bare vinket farvel om en jeg holdt på med hadde en slik holdning, forelskelse eller ei, nettopp fordi jeg forventer at han har forståelse for at det er en så stor og livsviktig del av livet mitt og det som gjør meg til meg. Som flere sier over her, hundene kommer med pakkedeal med meg, og passer det ikke for han som skal potensielt dele livet mitt, ja, så får han lete videre. Min samboer hadde ingen dyr da vi flyttet sammen. Med på lasset kom det tre hunder og en katt. Nå har vi fire hunder og en katt i stedet, og selv om det er jeg som holder på med dyrene forstår han også hvor viktige de er for meg og livet mitt at han bare har funnet seg i at sånn er det bare om han vil dele livet sitt med meg. Så min konklusjon. Jeg ville ha kjøpt valpen, men også sagt klart i fra at slik kommer ditt liv til å være selv om du er aldri så glad i han. Da er det opp til han å bestemme om det er en dealbreaker for han eller ei . Kanskje finnes det andre for dere begge to som passer dere begge bedre og som vil dele livet med/uten hund og deler samme tankesett dersom det kommer opp
  4. Sunlily's Kull I

    Tusen takk til dere begge to
  5. Sunlily's Kull I

    Siden det nærmer seg paring med stormskritt kan jeg jo som smått publisere kullplanene for 2017 her og, siden planene har vært offisielle i et halvt års tid allerede Moltres skal etter planen pares ved førstkommende løpetid og forhåpentligvis vil dette bli vår første kull. Som dere muligens husker gikk Nagini tom for to år siden, så der ble det jo ingen valper noe som for øvrig var hell i uhell, men nå er det på tide å prøve igjen også får vi håpe at rødtoppen klarer å fikse biffen Moltres skal pares med en kjekk fransk herremann boende i Finland som virkelig utfyller henne. De som kjenner Moltres vet at hun er importert fra Russland og at jeg har jobbet ganske mye for å få henne til den hunden hun er i dag. Hun har ganske enkelt vært en oppvokst som kennelhund og har vært veldig preget av dette, og det viste MH-en veldig godt. Selve MH-en startet veldig fint, men da vi kom til kjeledressen ble hun såpass skremt at hun løp og holdt seg et godt stykke unna, og kom ikke tilbake før tiden var ute. Det hang fortsatt igjen da vi gikk over til skrammelet og vi valgte å bryte der da det var liten vits å fortsette. Hun er med andre ord en veik hund, men vi merker ikke så mye til dette i hverdagen. Rene derimot har gjort en fantastisk mentaltest hvor han reagerer stort, men er rask med avreageringene - og det er dette Moltres trenger. Rene har for øvrig en kullbror som har vært brukt på en tispe med samme "problemer" og disse valpene har alle blitt sosiale og frampå hunder som er uredde. Derfor gir vi det en sjanse. Rene og Moltres vil kun gi røde tricolor-valper, men alle halelengder er mulige. For meg har det vært avgjørende å finne en hanne som matchet henne helsemessig og mentalt sett, så eksteriøret har aldri vært noe jeg faktisk egentlig har enset. At de begge er såpass typelike som de er, er så klart et kjempestort pluss, selv om jeg nok tror at valpene vil utvikle seg til å bli noe tyngre, grovere og kraftigere enn Moltres. Til tross for at det ikke var noe jeg tok hensyn til, så kan Rene smykke seg med titlene Finsk og Norsk Champion, og Estisk Junior Vinner-14. Moltres jobber med brukskravet for å kunne utløse sitt norske championat. I tillegg trener mot start i bruks og lydighet, og har et napp i RLP1. I tillegg trener vi en sjelden gang i blant litt agility for moro skyld, så med tiden håper jeg på å kunne starte et stevne eller to for gøy i det og uten videre ambisjoner. Både Rene og Moltres er HD og AD-frie, med kjent DNA-status på begge. Moltres er allerede øyenlyst fri, så nå gjenstår det bare at Rene blir øyenlyst, så kan løpetiden bare komme - for den er rett rundt hjørnet og er forventet i april/mai. Både jeg og hannhundeier har stor tro på kullet, og skal etter planen begge beholde fra kullet. FIN N CH EST JW14 Imperial Whist's Hert Honors Des Terres De Laumeneel Fraytal' Tint Of Soul
  6. Sunlily's Kull I

    Det har vært rasespesial i helgen under dommer og rasespesialist Gail Karamalegos fra USA, og GOT-valpene har gjort det bra Sunlily's A Taste Of Glory "Talisa" gikk til very good, men med en veldig fin kritikk. Sunlily's Ours Is The Fury "Yjossi" vant juniorklassen med excellent og ck, og presterte til og med å klatre opp nesten til topps som 2.beste hanne med reserve cert bare 10,5 mnd gammel! Han ble også kåret til utstillingens gladeste hund Sunlily's The Sun Of Winter "Peek-A-Boo" vant juniortispeklassen og fikk excellent og ck, med andre ord var det søskenmatch i junior BIS og BIM. Yjossi ble BEST IN SHOW Junior og Peek-A-Boo ble BIM Junior. Mamma-Molt klarte seg også særdeles godt og presterte å plassere seg som BIM, så denne helgen gikk over all forventning
  7. Fraytal' Tint Of Soul "Moltres"

    Moltres har virkelig vært i vinden de siste ukene, og alt jeg kan si er bare WOW! For noen uker tilbake dro jeg til Sverige og stilte henne, Peek-A-Boo og Talisa på den nasjonale utstillingen hos Arvika Brukshundklubb som vi prøver å få med oss hvert år. Moltres ble eneste tispe med ck og tok sitt første cert og ble BIM Videre stilte vi på NKK Østlandet uten de helt store resultatene og gikk ut av ringen med flat rød. Dagen etter var det tid for rasespesialen i Drammen hvor vi hadde dommer og rasespesialist Gail Karamalegos fra USA (rasens hjemland) til å dømme. Dagen gikk over all forventning! Moltres knaket til med å vinne åpen klasse og var en av de få hundene på utstillingen som fikk excellent og ck. Videre i beste tispe klassen gikk hun helt til topps og endte til slutt som BIM!! Der fikk hun også sitt absolutt siste cert og nå mangler hun bare brukskravet for å utløse championatet. Dommeren virkelig elsket henne og skrøt så masse av henne at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg Som at ikke det var nok deltok Molt og jeg også på lydighetskonkurransen med dommer Lene Berntsen. Vi gikk ikke så bra at det er noe å skyrte av selv om det endte med en 4.plass totalt sett (vi var bare så heldige at alle de andre startene også gikk omtrent like dårlig som oss i den stekende solen og med alle forstyrrelsene rundt oss). Det ble likevel delt ut beste LP1-aussie, og den fikk Moltres smykke seg med Moltebarna gjorde det også bra, men det kan dere lese om i kulltråden etterpå.
  8. Fraytal' Tint Of Soul "Moltres"

    Valgte å lage en egen tråd til Moltres siden hun opprinnelig delte tråd med Mew - Gjør dere klare for litt mer jevnlig bildespam 19.januar 2015 flyttet min russiske røde drøm hjem til meg. Hun har mye av det jeg ser etter i en aussie - både utseendet og arbeidslyst, så for meg er hun akkurat perfekt (foruten om litt småpjusk slik som med alle andre hunder). Moltres, som hun så fint heter til daglig, er oppkalt etter pokémonen med samme navn - Alle 90-tallsbarn bør føle et snev av nostalgi Hun er født 03.september 2014, så hun er med andre ord hvert øyeblikk 1,5 år og sprudlende av hormoner. Fortsatt er hun mors gull og fars øyensten, og kan helt fint slappe 100% av inne, og ha høygir ute. Hun er en ganske lite krevende hund, helt egentlig. Litt spesiell, sær og russisk riktig nok, men innerst inne er hun en livsglad og søt frøken. Vi trener lydighet og bruks og håper på å være startklar til sommeren, men vi får se hvor langt vi kommer når det nærmer seg! Vi har ennå en lang vei å gå, men det er absolutt realistiske mål føler jeg. Videre er vi på et par utstillinger i gjennom året, og dro blant annet opp til NKK Harstad i oktober og hentet hjem både stor certet og BIR-sløyfa, og med en veldig lovende og fin kritikk. Selvsagt har vi stilt et par andre ganger og, hvor hun har fått et par CK (og forøvig en flat rød og en blå). Men målet vårt er til syvende og sist at vi begge skal ha en trivelig opplevelse i ringen, og så lenge Molt logrer og viser seg trygg i ringen så er jeg ærlig tatt veldig fornøyd Se så liten og søt hun en gang har vært Og nå er hun bare søt Hun er som aussier flest, veldig glad i å bli våt og skitten...En glad aussie, er en skitten aussie Også har hun jo fått prøvd seg et par ganger med innlæring av AG-hinder - noe hun synes er RÅGØY
  9. Sunlily's Kull II

    På fredag var vi på ultralyd og der kunne vi jammen se mange små Nå gleder vi oss til nok en fantastisk valpesommer
  10. Sunlily's Kull I

    Så klart må jeg jo fortsette Jeg er jo så utrolig stolt over de alle, og det er jo nå det er gøy å følge de
  11. Sunlily's Kull I

    Valpene har blitt hele 10 måneder allerede, og 3 av valpene har allerede debutert i juniorringen. De har enn så lenge ikke hatt de helt store resultatene, men samtlige har fått veldig flotte kritikker. Om bare litt over en uke er det rasespesialen i Drammen, hvor fjerdemann også skal stilles, og denne gangen for rasespesialist fra opprinnelseslandet USA. Det blir fryktelig spennende! I tillegg er det jo NKK Østlandet samme helg så det blir spennende. Til helgen står det en Sverigetur med både mamma Moltres og mine to keepere for tur, så helgene er fylt opp fremover! Sunlily's No Song So Sweet "Mischa" var en av de første valpene til å debutere i ringen på selveste NKK Ålesund. Jeg skulle jo egentlig også oppover for å hjelpe litt til med ringtrening og slikt siden Mischas eiere er helt ferske innen utstilling, men brått måttr jeg reise til Østerrike i stedet. Det hindret ikke de i fra å kaste seg ut i ringen med litt hjelp fra en annen oppdretter som bor der oppe. Så jeg er kjempestolt over jobben de har gjort! "Fem, v.g. head and expression, v.g. ears, exc. shoulders, straight topline, v.g. angulation behind, movement is not typical in front (stepping movement )" Very good. Foto er tatt av Elisabeth Eknes Både Talisa og Peek-A-Boo har også debutert i junior, også de med very good. Peek-A-Boo har også deltatt på et uoffisielt juniorshow hvor hun ble BIR junior.
  12. Sunlily's The Sun Of Winter

    Fine lille Peek-A-Boo og de andre søsknene har rukket å bli 10 måneder
  13. Sunlily's The Sun Of Winter

    Så klart må Peek-A-Boo få sin egen tråd, når både Moltres og Tirith har en Peek-A-Boo er valpen jeg beholdt selv etter Moltres sitt første kull, enda hun ikke skulle bo hjemme. Jeg hadde bestemt meg hele veien for at valpen jeg skulle beholde, skulle rett ut til fôrvert, men Peek-A-Boo ville det annerledes. Det var ganske enkelt bare noe ved henne som gjorde at jeg ikke klarte tanken på at hun ikke skulle bo hjemme. Hun har en attitude og personlighet som jeg kun har sett hos en annen hund, og det er hunden jeg savner mest i hele verden. Hunden som jeg måtte gi slipp på så alt for tidlig, som elsket hver minste utfordring og som var så aktiv at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg det første leveåret hennes. Ja, hun er rett og slett som en reinkarnasjon av Nagini... Så så klart måtte hun bli. Peek-A-Boo er fra Game Of Thrones-kullet som sonen kunne følge hele veien her. Hun har fått stamtavlenavnet Sunlily's The Sun Of Winter, som da er hentet fra Game Of Thrones. Hver og en av valpene fikk navn fra ulike husmottoer i serien, noen mer kjente enn andre Peek-A-Boo skal i likhet med de andre hundene som bor i huset her få lov til å gjøre litt av alt, så ser vi underveis om vi trives bedre med noe fremfor noe annet.
  14. Oppdretter som ikke svarer ved kontakt

    JEG ville hvert fall ha prøvd igjen om jeg virkelig ville hatt derfra. Om ikke ville jeg nok tatt meg bryet med å finne en oppdretter som jeg følte tok meg selv som valpekjøper seriøst også. Det er jo noe å tenke på og "er det like vanskelig å holde kontakten som en faktisk valpekjøper også?" Men som sagt over, jeg ville prøvd en gang til og kanskje også kontakten personen over facebook eller telefon og. Det er jo ikke umulig at mailen har havnet i spamfilter for eksempel heller
  15. Oppdretter som ikke svarer ved kontakt

    For min egen del hender det at jeg ser at jeg har fått mail eller melding, og det kan til og med være at jeg tar meg tid til å lese mailen mens jeg står midt oppi det, og "skal bare først". Så er det glemt. Jeg gjør veldig mye annet om dagene enn å bare sitte foran PC-en, og det gjør nok de fleste andre oppdrettere også. Jeg ville nok ha purret nok en gang - det ber jeg gjerne folk som er i kontakt med meg å gjøre innen et visst tidspunkt da jeg informerer samtlige om at jeg glemmer veldig lett. De fleste tar dette med et smil og purrer gjerne dagen etter dersom de ikke har fått svar som avtalt. Det er en veldig grei avtale å gjøre for meg og "mine". Når det er sagt er det jo mange som lar være å svare dersom de ikke har sansen for personen. For min egen del synes jeg det er innenfor å svare alle selv om det tar tid. Det skal ta litt tid når man er oppdretter tenker jeg. At ikke alle deler akkurat den tanken er noe annet Så dersom du virkelig har troen på den oppdretteren ville jeg prøvd å ta kontakt en gang til, og kanskje til og med sende en melding over facebook, eller ta en telefon dersom oppdretteren har lagt ut telefonnummeret. Det er ikke verre enn å skrive "Hei, jeg ville bare forsikre meg om at du hadde mottatt e-posten min som jeg har sendt for en tid tilbake, da jeg ikke har fått svar på den." Verre er det som regel ikke
  16. Sunlily's Kull II

    Tusen takk Jeg har troen på at dette kan bli noen kule valper med mye motor som kan gi eierne mange fine grå hår Håper ukene går raskt så vi slipper å sitte for lenge på pinebenken mens vi venter på svar om det skjuler seg noe der eller ikke. I mellomtiden må vi bare krysse fingrene og håpe at det gjør det
  17. En følelsesladd uke

    Nå er det kanskje på tide med et litt mer personlig innlegg. Eller, ikke nødvendigvis veldig personlig, men litt mer rettet mot vår hverdag. Den siste uken har vært veldig turbulent følelsesmessig. Jeg har gått i påvente av å få svar på Celebi og Tiriths røntgen resultater, og hele verden må sikkert ha skjønt at jeg er dronningen av uflaks. Det hele var som en følelsesmessig karusell... Jeg så med engang på bildene til Celebi at det garantert ikke var noen A, men de var heller ingen D, så da ble det jo gjerne B eller C. Jeg var alt i alt veldig forberedt på en C, for de B-hoftene jeg har sett har vært finere, men mange av C-hoftene igjen har også vært styggere enn jeg syntes Celebi sine var. Og ganske riktig, de var på et vippepunkt mellom B og C, og kom ikke overraskende tilbake som C. Selv om man er forberedt er det jo alltid som et slag i magen for en håper jo alltid at svaret skal bli bra og at man blir positivt overrasket, men en kan jo ikke alltid få svarene man håper på. Rett skal jo være rett. På fredag tikket svaret på Tirith sine hofter inn, og det var det heldigvis gode nyheter å få. Tirith med fine B-hofter, og jeg kunne møte helgen med et lite smil framfor å gråte over nok en syk hund. Selvsagt var det jo grusomt å kjenne på følelsen av at Celebi har HD, men samtidig så vet jeg jo og at hun per dags dato ikke viser noen tegn til verken stivhet eller smerte, og er veldig uvitende om at hun har "feil" bokstav i databasen, og takk for det. Tirith derimot er hoppende glad som alltid, og det er jaggu meg matmor og. Heldigvis kan jeg trøste meg med at begge jentene har friske og fine albuer, så vi kan bare håpe at Celebi vil leve et langt liv uten tegn til smerter, og det er jeg veldig sikker på at hun får hos fôrverten som for øvrig klatret sammen med henne til topps i helgen i juniorhandling og kvalifiserte seg til NM! Så selv med HD vil hun fortsatt være en aktiv del av TeamSunlily, og etter hvert også bli sett på rallybanen og også muligens i bruks, i tillegg til utstillingsringen og juniorhandling! Tirith og jeg blir å fortsette med hobbytreningen vår både i lydighet og bruks, men mer enn det får vi jo så klart ikke gjort, ja, annet enn å leve livet og ha det gøy sammen. Hun er jo virkelig helt uvitende til hvilken grad hun har hun også, og forstår hvert fall ikke hvorfor mor ble gråtende av lykke og bare klemte henne i timevis da resultatene kom...Det syntes hun bare var veldig fint, sånn egentlig. Jeg også, i bunn og grunn. Ingen kan nemlig kose like mye og lenge som Tirith, med så mye kjærlighet. Det er det nemlig bare Tirith som kan.
  18. Sunlily's Kull II

    Vi fikk to fine paringer med gode heng. Den første allerede etter 1 minutt fra første møtet, så her var det kjemi og kjærlighet fra første stund omtrent Turen var lang, men nå får vi håpe at det var verd strevet! Bildet er tatt av JJs eier, Melanie Möstl
  19. Sunlily's Kull II

    I dag var tiden inne for å pakke sakene og sette kursen mot Østerrike Krysser fingrene for vellykkede paringer og at de liker hverandre godt, og at det bærer frukter
  20. Sunlily's Kull II

    Vel, vi bruker å si at med aussien får du ingentint gratis når du jobber med den, kontra bc-en som bare jobber for eieren fordi den kan. Aussien har i de fleste tilfeller ikke det samme intense når det kommer til gjeterinsinkter. Misforstå meg rett, de kan fint ha instinktene itakt, men mange border collier går gjerne lett over i gjeting av alt som beveger seg type sykler, folk, biler osv kontra aussien. Noe jeg synes er veldig deilig med mine egne. Når det er sagt finnes det alltid unntak innad begge rasene. Aussien er en rase som gjerne kan være både skarp og også vokter, så ofte vil du ha mye mer lyd og skarphet på en aussie enn en bc (eller collie når det er sagt). Når det er sagt er det en robust og tøff hund som elsker å jobbe (selv om de er litt som nevnt over at de ikke nødvendigvis gjør noe gratis). De leker røft og er absolutt en rase som ikke passer inn hos alle, men som er generelt veldig allsidige og aktive. Collien på sin side vil ofte (nå skal jo kortis være mer arbeidsglad enn langhårs da sier folk, men jeg kjenner mest til langhårsvarianten) være et par hakk roligere og mindre krevende enn en aussie. De har ikke samme intensiteten som aussien, og jeg personlig synes at de er litt tregere enn aussien, men det er jo også en større rase. På collien er det jo og ganske store forskjeller på linjene både eksteriørt og mentalt, så det er jo det som virkelig kan utgjøre en enda større forskjell sammenlignet med aussien. Men akkurat det skal ikke jeg uttale meg om, men kanskje @Perfect Image og @Maritus kan svare mer på det som kjenner collien godt og som også kjenner til bc og aussien
  21. Sunlily's Kull I

    I forrige uke hilste jeg på Theo og eieren hans igjen Jeg ser at flere av valpene helt klart har arvet neseskaftet til mammaen sin, men stort sett synes jeg å kunne se både Moltres og Rene i samtlige av valpene De utvikler seg alle i en god retning, selv om jeg skulle likt å sett mer av Renes snuteparti. De er jevne og fine, og guttene har begynt å legge seg mer ut i kroppen og også vokse litt mer inn. De er litt lange i ryggen, men det kommer jo ikke som noen bombe for meg når både Rene og Moltres har litt lengde. Alt i alt er de en fin og trivelig gjeng med godt temperament. De er trygge, nysgjerrige og glade, og er alle supersosiale, så jeg føler at denne kombinasjonen virkelig ga mye av det jeg savner i Moltres i settinger med nye folk og jeg må si at jeg oppriktig gleder meg til å følge utviklingen videre og ser fram i mot å kunne se hvordan de ligger an når helsetester og MH-er står for tur. Sunlily's Fire And Blood "Theo" 9 mnd
  22. Sunlily's Kull II

    Det er jo ikke allmennkunnskap at rasen kommer fra USA når navnet er så misvisende En ting er sikkert og det er at aussien komme i alle farger og fasonger og typer omtrent, så det skal godt gjøres at man ikke finner en type som passer sin smak og sitt bruk om man først leter etter en aussie I går startet løpetiden, så nå er det virkelig en spennende tid i vente
  23. Sunlily's Kull II

    Det stemmer at hun ligner på sin farmor. De er skremmende like Jeg vet ikke helt hva du sikter til med at noen kan være veldig "amerikanske" da rasen er amerikansk og alle linjene til syvende og sist stammer derfra. Bare dette kullet så er stamtavlen full av hunder fra amerikanske oppdrettere. Det man ofte ser på rasen er at noen velger å avle store, tunge og pelsede hunder, andre veldig lette, nette og med lite pels, mens mange igjen er noe "midt i mellom". Noen kan man slite med å se om det nesten er en liten berner sennen, mens andre om det er pyrre eller bc. Nettopp fordi rasestandarden er så diffus og det meste bare skal være "moderat". Da er det jo opp til hver enkelt å bedømme hva som er moderat og ikke, og det er det helt klart veldig ulike meninger om. Om du tenker at "veldig amerikanske" vil si at de er store, tunge og kraftige så vil jeg jo tørre å si at det er heller en trend som er i Europa i showringene. I USA har de stort sett valgt å beholde showaussiene på et moderat nivå hvor de ikke er så grove og tunge som mange av de vi ser som mestvinnende i Europa, men det er også et betraktelig større spekter av rene gjeter- og brukslinjer der enn det vi har her i Europa logisk nok da det er det de opprinnelig har vært brukt på de store ranchene der borte. Jeg kjenner flere oppdrettere i USA som spør meg hva det er som foregår her i Europa siden "vi" er så glade i de tunge, kraftige, grove og pelsede hundene, så jeg vil jo ikke si at jeg synes det vil være en riktig påstand
  24. Sunlily's Kull II

    Ja, jeg sier meg så klart enig i det Nå håper jeg den hersens løpetiden starter snart, og det er nok også like før, men det føler jeg at jeg har sagt leeeenge nå
  25. Fraytal' Tint Of Soul "Moltres"

    Jah, jeg tok ikke så fryktelig mange bilder av henne de verste månedene Tusen takk Vi har bare startet en gang her i Norge foreløpig, og det gikk kjempefint! Vi må bare få ruta på plass så bør opprykket sitte Tilgjengelighet: 10 Fellesdekk 2 minutter 9 Lineføring 8 Dekk fra holdt 8,5 Innkalling fra sitt 9 Fremadsending med stå - Hopp over hinder 9 Kontroll over hunden på avstand 7 Helhetsinntrykk 8 Poensum 153 2.premiering og nummer 14 i klassen Vi har jo foreløpig startet klasse 2 i rally to ganger, første gang med 2.premiering og andre gang ble det disk. Vi har en liten jobb å gjøre fremover med forstyrrelser i banen, men vi har heller ikke trent så iherdig det siste halve året. Så snart snøen forsvinner helt håper jeg vi kommer mer i gang og får ting på stell Vi koser oss selv om og det er det viktigste
×