Pinkpashion

Tusen takk, akkurat det jeg trengte å høre i dag. Vi håper det skal rette på seg med gode erfaringer rundt måltidet. Våre kan spise i samme rom uten problemer, men knurringen kommer når valpen forlater sin skål og går over i tispa sin, for så å knurre henne bort. Ei heller knurring på oss. Vi belønner med godbiter underveis i måltidet, spesielt når tispa er i nærheten mens valpen spiser. Så vi har jo er godt utgangspunkt å jobbe videre med.

Takk for svar. Jeg mener ikke at hundene skal ordne opp selv, men jeg hadde håpet at tispa skulle kreve sin rett til å beholde sin mat. Slik at valpen ikke «vinner» i slike situasjoner. Skal sies at vi har opplevd flere situasjoner hvor valpen knurrer til tispa og virker hissig - hva bør vi gjøre da? Ta valpen bort fra henne? Tispa blir litt satt ut og går bare usikkert bort fra valpen. Er redd dette skal eskalere og bli et uhåndterbart problem med tiden.

Vår valp kom hit for ei uke siden, er 10 uker gammel nå. Fra før av har vi ei tispe på snart 2 år. Vi er to voksne og to barn i huset. Tispa vår er ufattelig snill. Aldri vist aggresjon eller noen form for utagering ovenfor oss eller mennesker, heller ikke dyr. Hun tåler at vi tar fra henne matskåla for å fylle i mer mat, at vi tar fra henne ting hun finner ute - rett og slett helt fantastisk og det har aldri vært noen utfordringer. Valpen viser ressursforsvar ved måltidene. Ikke bare ovenfor sin egen mat, men kan gjerne knurre til tispa slipper det hun har i munnen og forlater matskåla hvis valpen vil ha maten hennes. Hun setter dessverre ikke ned foten når valpen trør over grensen. Valpen er bare 10 uker, og planen er jo at de skal leve sammen i mange år fremover. Jeg synes dette er vanskelig fordi tispa blir usikker og lar valpen «få viljen sin» når den vil overta maten hennes. Valpen var sjefen i kullet og holdt på slik hos oppdretter også, men da med søskenene sine, ikke med de eldre hundene i hjemmet. Dette fikk vi vite bare noen dager før overtagelse, men vi hadde håpet valpen ikke skulle prøve seg på tispa vår. Noen gode råd? Vil dette gå over når valpen erfarer at bytting og deling er positivt, at hjemmet vårt bugner over at mat og godsaker? Og at det ikke er nødvendig å passe på maten? Er det virkelig normalt at en liten valp styrer slik? Nå krisemaksimerer jeg, men jeg ser for meg at flere problemer vil oppstå etterhvert. Kjenner bare jeg er fyllt med en vond følelse nå over dårlig samvittighet for tispa som er så snill. Ønsker hun skal bli tøffere og sette ned foten når valpen jager henne bort.