Rufs

Hvis jeg traff deg og hunden din på tur, og sagt noe som «for en herlig hund, sånn vil jeg også ha. Kan du anbefale denne rasen?» Hva ville du svart? «Ja, dette er en rase som kan passe de fleste», eller «nei, dette er en rase for de spesielt interesserte», eller noe helt annet ? Har du anbefalt din rase til noen? Jeg har blitt spurt om jeg kan anbefale min rase av 4-5 stykker. Men har svart nei alle gangene ? Mest fordi de liker utseende, og det er så mye mer enn utseende med min hund (rase) ?

Hvorfor tror du at hunden er kastrert, skal ha noe å si? Vil tro gener/gemytt arvet fra foreldre kan ha noe å si. Tidligere erfaringer han har hatt med møte av andre hunder, hvordan han har blitt trent osv kan ha noe å si. Raseproblem? (selv om ikke alle får samme problem). Helseproblemer? (eks vond rygg, dårlige tenner som gjør at at overreagerer) Du vet at bl.a. alle førerhunder blir kastrert? Og det er ikke fordi de ønsker at hunden skal blir utagerende de gjør det...

Bruker sjeldent disse strikkene (uansett kjønn på hunden). Kun hvis det blåser, og dekkenet går opp over ryggen hvis de ikke er i bruk

Da hunden min fikk potekutt og vi ikke fikk han til veterinær, så brukte jeg gnagsårplaster over kuttet. Et sånt tykt og fin plaster som satt godt. (+ elastisk bandasje og potesokk over der) Da gikk han fint, og sluttet å halte. Sikkert fordi såret ikke "åpnet" seg for hvert steg.

Jeg tenker at først og fremst så må hun slippe å bli klappet på. Siden hun ikke liker det. Det er ikke sånn at alle hunder liker å bli klappet, noen liker ikke en gang å bli klappet av sin egen eier. Min hund vil egentlig ikke bli tatt på av fremmede, og viser det med hele holdningen sin. Og han er (heldigvis?) svart og skummel, så han slipper å måtte forholde seg til fremmede hender. I hundemiljøer lar jeg han gjerne gå rundt løs, og da velger han selv hvem han vil hilse på. Og siden der er det flinke hundefolk, så vet de at selv om han oppsøker dem, så betyr ikke det nødvendigvis at de klapper han. (Men de kan få han til å like seg ved å snike til han godbiter) Nå er han en velvoksen hannhund, som eiere av samme rase blir overrasket over at han er så sosial. For rasen er kjent for å være reservert. Men med tid og god erfaring, så lar han seg oftere klappe fordi han liker det. Han må bare selv få bestemme hvem og når. Så jeg ville sagt til besøkende at de bare skal overse hunden fullstendig, ikke engang se på henne. Oppsøker hunden dem så kan hun få lukte på dem (hvis de ikke har noe i mot det), og så kan de gi henne godbiter. Også ved at godbiter droppes ned på gulvet, hvis hun ikke liker hender i nærheten av seg. Men ute på tur så bør hun få slippe at fremmede tar på henne. Jeg ville også glefset til hvis folk gikk rundt og tafset på meg ??

Min første hund var ganske aktiv og krevende. Jeg lærte masse av å ha henne ❤️ Men en ting jeg ikke likte var at hun bjeffet masse når det ringte/banket på døra. Eller når det kom folk inn. Jeg spurte i hundemiljøet hva jeg burde gjøre for å få slutt på det, ihvertfall begrense det. Tipset var; «Gjør ingenting. Så går det over». Jeg skulle ikke reise meg for å åpne døra, jeg skulle bare overhøre at det ringte på. Det hjalp selvfølgelig ikke. Å varsle ble den viktigste jobben for henne når hun var inne. Og det ble verre og verre. Så å overse og ikke gjøre noe som helst med et begynnende problem, var en stor tabbe. Får man et problem, så gjør noe med det! Og virker ikke metoden/hjelpemidlene, så prøv noe annet Denne rasen har lett for å varsle, så kanskje ingenting ville virket for å begrense/få slutt på det. Men jeg skulle ønske jeg hadde gjort noe mer enn å vente på at det skulle gå over av seg selv.

Det som er så rart er at hvis svaret hadde vært: "Jepp. Gleder meg", "Ja, det hadde vært fint", "Skal prøve å få tid til det en dag", eller noe annet, så kan det absolutt bety Ja! (selv om det ikke blir noe av) Men selve ordlyden: Ja-det-må-vi-få-til-en-dag = NEI. Disse 8 ordene sammen = Nei. Alltid. ? At det ikke passer, at man fant ikke tid av og til er helt normalt. Men jeg kunne faktisk tenkt meg et nei, når de mener nei ?

Jeg har aldri bevisst trent på ro. Men ro blir det til tider uansett. Når jeg sover om natten, så har valpene mine også måtte være rolige Når jeg har vært borte fra dem, f.eks på jobb, så har de også vært rolige Har jeg tatt valpene med på f.eks stevner, så har de måtte være der rolige med meg. De må være rolige i bilen og i bussen osv. Men stort sett så setter jeg at de timene jeg har til hundene mine, til å gjøre ting, gå turer, trene, være med andre folk og hunder osv. Ikke til å sitte i ro noen timer på busstoppet (som jeg har blitt tipset om å gjøre) Jeg er ikke tilhenger av å passivisere hunder som jeg mener noen gjør. Folk er så stolte når de går på tur med hunden og den legger seg ned for å sove ? "se så rolig hunden min er". Og ei som jeg traff skrøt (?!) at hun hadde BC sin i bur i ca 22 timer i døgnet for å lære seg å bli roligere. Hun hadde helt sikkert kjøpt seg en helt feil hund/rase hvis målet var å ha en hund som lå helt i ro. Jeg blir mer skremt enn imponert av slike hunder/eiere. Men at noen hunder/valper trenger hjelp til å være rolige av og til,skjønner jeg. Har hatt ei villbasse i huset jeg også. Full rulle hele tiden. Men jeg legger skylden på gener; rasen er kjent for å være aktiv og med på ALT som skjer ❤️

Jeg flyttet hit jeg bor nå for ca 4 år siden. Har blitt kjent med naboer, kollegaer, og folk med hund ? Og jeg bruker fritiden min på hunden min, så det blir trening og turer. Ofte med de samme folkene, men av og til forslår jeg tur/trening med noen andre. Hvis jeg sender en melding og skriver "Blir du med på tur/trening til helgen?", så får jeg svar som for eksempel; "Ja, passer best på søndag", eller "Nei, skal vaske håret" (hvis jeg fastsetter en tid) MEN hvis jeg spør, og ikke setter et tidsrom; f.eks "Nå er ferien begynt, blir med på tur/trening en dag?" - og får svaret "Ja, det må vi få til en dag" - Så betyr det NEI! ? Utrolig rart og morsomt. Og det tok meg lang tid for å forstå at det ikke var et positivt svar. Spesiellt siden setningen begynner på "JA" Og det gjelder ikke bare ett menneske. Neida. Sånn er det her: "Ja, det må vi få til en dag" = NEI! Jeg vet ikke om dette er bare et hundemiljø-svar. Jeg tror jeg får spørre kollegaene mine, for dette er det rareste jeg har vært borti ?

Noen raser skal ikke ha for med mye proteiner. Som f.eks dalmatinere. Enkelte individer skal ikke ha for med mye proteiner pga. helsen. Som f.eks problemer med urinstein. Så hva jeg velger for min hund er ikke så relevant for andre. To av mine treningsvenninner har nå gått over til spesialfor med lite proteiner, da begge hundene deres har problemer med urinstein. Tidligere gikk de på for med masse proteiner. Det var uheldig for dem.

Har ikke du og hunden din problemer med dette, så er dette ikke noe å bry seg med. Men det er helt klart at mange ikke skjønner at å la en hund stå alene i hagen/stirre ut vinduer osv lett gjør at de utvikler mer vokt. Og så lurer de på hvorfor Passopp bjeffer på alle, for det gjorde han ikke i begynnelsen. Naboen min lagde søte små vinduer på terrassen sin slik at hunden skal kunne se på alle som går/kjører/sykler forbi huset. Han er blitt verdens verste gneldrebikkje i nabolaget…. Ikke mye ro og harmoni her. Han tar vokter-jobben sin veldig seriøst ?

Jeg tenker at det kan hjelpe han å gå tur med andre rolige/trygge hester. Hester liker seg i flokk, og vil helst ikke forlate de andre. Roen til de andre hestene vil også trygge hesten du rir, slik at også lærer seg at det er trygt og fint på tur. (Ikke bare i banen)

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️ Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei. For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra. Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag! Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever. (foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på) Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden) Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene? Hva ville du valgt?

Sånn skjer. Av og til. Hundene våre kan vi ikke alltid ha kontroll på (selv om vi ønsker det!). Spesiellt når de er unge og ekstremt impulsive. Det kunne gått så mye verre. En venninne ble godt bitt i leggen i går, da hun måtte beskytte hunden sin (som gikk i bånd) fra en løs hund som skulle gå til angrep. Du har heldigvis "bare" en hund som vil hilse på. Han vil nok lære etterhvert å styre seg (så lenge han ikke lykkes flere ganger med å stikke av da ? ) Pust ut...

Jeg får inntrykk av at selv om hunden aldri greier å få tak i den himla god-luktende godbiten, så er den deilig å lukte på da. Og prøve på å få ut av skålen/boksen. Fokuset blir helt feil for min del. Jeg tenker at hundene ikke engang skal bli fristet over evne. Mine ekstremt mat-glade hunder har aldri tullet med den øvelsen. Men så kan det hende at jeg bare har vært heldig da ?

Hehe, tror jeg kun en gang har opplevd vafler i skålen. Da ble jeg ganske overrasket, for stort sett er det bare inntørkede godbiter som ligger der. Det "morsomme" er når hunder har lært seg på å slå på skålen sånn at godbitene flagrer ut av skålen (ofte ved at skålen velter) ? Sånn er det når man trener hunder til å finne godbiter ved alle disse "IQ-lekene" til hundene. Der finner løsninger...

Uff, jeg føler virkelig med deg. Og har dessverre ingen gode råd Selv fikk jeg også en veldig krevende «nr2-valp». Mye vokt, og mye stress i min valp. Men med årene så har han blitt mye bedre. Men han er den han er. Det er ikke alt man kan trene vekk. Personlighet og gener greier vi dessverre ikke å endre. Det jeg har gjort er: - masse miljøtrening og sosialisering på hans premisser. Han ble ikke presset til noe han ikke likte. - bygge opp selvtilliten. Trene, og rose. Gi han mestringsfølelse - og min hund ble kastrert. Men det var fordi han ble mye verre da han begynte å bli hormonell. - Vokting utendørs er slitsomt. Min hund sin rase har vokter-egenskaper, så de kan jeg ikke fjerne. Jeg aksepterer at min hund gir beskjed f.eks når det kommer en turgåer EN gang. Men han får ikke lov å bjeffe videre. En adferdsspesialist kan sikkert gi deg tips om hvordan du kan begrense voktingen på en god måte. Med alder og erfaring så har også min hund lært seg at han trenger ikke gi beskjed om ALT som skjer lenger. Takk og pris separasjonsangst har jeg heldigvis ingen problemer med. Og det kan være arvelig, og umulig å trene vekk. Bilsyk og kvalme kan man få medisiner for, men det løser gjerne ikke problemene. Lykke til, håper ting blir bedre. For å ha en hund skal være en berikelse, ikke et evigvarende problem.

Når man trener en hund så blir man ofte tipset om at man skal trene det vanskeligere enn ting faktisk er, sånn at når man kommer i konkurranse, så blir øvelsene så enklere enn forventet (for hunden) Jeg ser at noen i min hundeklubb sliter med øvelsen "fristelse", hvor man går i 8-tall rundt skål med godbit og en leke. Så de trener og trener med godbiter som lukter MASSE, og som frister noe enormt. Av og til går det bra, men problemet med at hunden løper bort til matskåler og leker, aldri blir helt borte. Og man trener og trener videre. Mine hunder elsker både mat og leker, men jeg har heldigvis aldri hatt problemer med denne øvelsen. Og jeg lurer på om det er fordi at mine matskåler som oftest er tomme, eventuelt at det ligger en tørr kjedelig sak der. Og leken er lite fristende. Så mine hunder har aldri i konkurranse lurt på hva som ligger i matskålen (for den bruker jo å være tom), og leker bruker å være kjedelig. I konkurranser har jeg stort sett bare opplevd godbiter som virker veldig lite fristende. Og egentlig det samme med leken. Har f.eks aldri sett en tennisball ligge som fristelse (det er jo mange som belønner med tennisballer) Lager man seg et problem når man utsetter hunden for langt større fristelser enn man bør gjøre? For så lenge problemet (=hundens sug mot fristelser) aldri blir borte, så gjør man vel noe feil. Eller?

Jeg vet ikke hvordan du gradvis vente hunden til bussturer, for det kan være lurt å ta det gradvis. Bjeffingen kan bety at han føler seg utrygg. Jeg har en hund som kan bli usikker, og da bjeffer han. Så våre første turer med buss var utenom rushtiden (=få folk på bussen), og de varte kun ett stopp. Og så gikk vi videre på tur til fots. Så bussturene var veldig korte for at han skulle få en følelse av trygghet. For oss er det heldigvis ikke blitt et problem, men vi har enda ikke tatt de lange turene. Vil tro de vil gå helt bra.

Da min tispe ble innbildt så gikk hun fra en lykkelig vimsete hund til å bli deprimert. Og så fikk hun melk i juret. Jeg har hørt at de som oftest blir verre og verre med tiden, så jeg kastrerte min hund allerede etter første løpetid. Dette ville jeg ikke at hun (og jeg) skulle gå gjennom 2 x i året resten av livet hennes. Har selvfølgelig aldri angret på den operasjonen. Hun slapp alle hormonelle probemer resten av livet sitt ❤️

Rødfargen kommer pga fuktighet. På hvite hunder så syns det så godt. Misfagingen som allerede er der er vanskelig å få bort, den forsvinner med røyting eller klipping. Men for å unngå mer misfarging så må hundene tørkes veldig godt. Spesiellt der de blir misfarget. Etter hunden er godt tørket med håndkle, så bruk gjerne tørkepapir (som suger godt opp siste rest av fuktighet) på de mest utsatte områdene -rundt munn, øyne, oppå hodet, poter osv

Kanskje du finner noe informasjon her:

Jeg trener LP, rally lydighet og litt bruks (feltsøk og spor) Går kurs, både vanlige kurs og online-kurs. Har en hund som elsker å trene, og trives godt med "pirketrening". For tiden blir det trening av nye momenter som etterhvert skal settes sammen til hele LP-øvelser. Har desverre ikke helt det beste treningsmiljøet rundt meg, for det er ikke så mange som trener LP her jeg bor. Det beste treningstipset er å trene med andre som trener som deg. Det å få tips og hjelp av andre under treningen, er gull verd ?

Jeg har spurt erfarende oppdrettere om de faktisk kan se hvilke 7-8 uker gammel valp som kan bli en utstillingstjerne. Og alle svarte nei. Den lille lovende valpen blir oftest en middelmådig hund (ikke dårlig altså). Mens en sjelden gang kan en middelmådig valp bli en stjerne. Oppdrettere ønsker jo gjerne å beholde den beste. Men det er vanskelig å se på så små/unge valper. Hadde jeg vært deg så hadde jeg beholdt tispen med «best» personlighet. Den er vel ikke «feilvare»?, så den kan med tiden utvikle seg til å bli riktig så fin

Hvis man har en hund som bør/kan brukes i avl, bør man ikke da gi informasjon om hunden. En form for reklame? Er virkelig vekten det beste og det eneste man kan reklamere med? ?