Gå til innhold
Hundesonen.no

Inevs

Medlemmer
  • Innholdsteller

    55
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

6 Neutral

Om Inevs

  • Rang
    Nykommer

Profile Information

  • Hunderase
    Blanding

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Hvis jeg så for meg det verst tenkelige scenarioet når jeg skulle få første hunden, hadde jeg nok ikke fått meg en😅 Jeg kan se på noen områder at det kan by på problemer med str forskjell, men samtidig tror jeg ikke at det er noe som kommer til å påvirke meg voldsomt i det hverdagslige. Om jeg får to hunder som ikke leker godt sammen ute, så har de nå vertfall selskapet sammen inne (eller gjennom feks kompostgjerder) og det er jo hovedsaklig det jeg ønsker☺️ Og som du sier, så tror jeg at problemene vil være færre i voksen alder. Valpe- og unghundsperioden er jo spesiell, og blir jo tilrettelegging der selvsagt!
  2. Nei tar det absolutt ikke for gitt! Derfor jeg nevnte dette med feks en barnegrind, noe som vi brukte for å skille når vi hadde to hunder hjemme pga litt mye herjing når vi var borte😊 Men håper jo etterhvert når valpen blir stor, at det går fint. Hovedpoenget er egentlig bare at ønsket om to hunder går mye på selskap for hverandre, og vil tro det er samme selskapet om de bare ser hverandre gjennom en grind😁 Det med leking er jo noe som jeg har nevnt en del ganger i tråden og i min rasevalg tråd. Det er nemlig at jeg er bekymret for selve leke delen, og kan i «verste fall» ende opp med to hunder som ikke leker sammen. Milo er ikke så glad i viltre unghunder, så om det blir en så stor hund som Dalmatiner i str forskjell så blir det nok noen restriksjoner der😊 Må også bare legge til at valget er ikke satt på dalmatiner, men at jeg også overveier en dansk-svensk gårdshund for den på mange områder er lik nåværende hund!
  3. Jeg baserer egentlig de meste av utsagn i forhold til å ha hunden løs, vekt og personlighet/gemytt i forhold til de dalmatinerne jeg har vært borti selv, og av spørsmål som jeg har stilt andre eiere av Dalmatinere. Jeg er jo klar over at noen har en tendens til å rose rasen sin opp i skyene, men av de som har fortalt meg negativt så går det meste på helse (som selvfølgelig også tas i betraktning!). Båndtvangen er jeg selvfølgelig klar over, og når det er snakk om "løs hund" så er dette hovedsaklig utenom båndtvangen. Jeg bor også i et område der det ikke er utvidet båndtvang. Må bare si at jeg har (av de jeg har møtt) ikke truffet en dalmatinerhann på den størrelsen, foruten en som var avlet ut i fra veldig store linjer og at det var en kennel som hovedsaklig bare hadde store hanner. Men igjen, så er jo det jeg tar utgangspunkt i selvfølgelig ut i fra det lille jeg har hørt og jeg vet at det er mye arbeid å legge ned for å blant annet få en hund som er kjapp i refleksene og god på innkalling. Er selvfølgelig forberedt på alle scenarioer oppi hodet, men er også veldig positivt innstillt. Så jeg setter faktisk enorm stor pris på at noen belyser det som kan bli eventuelle problemer, for akkurat nå er jeg i "jeg-gleder-meg-veldig-til-hund-nr2-fasen" og en blir fort blind på kjærlighet I utgangspunktet når jeg skulle ha hund så ville jeg ha en dalmatinerstørrelse av en hund, helst en dalmatiner. Men det var ingen kull og det var på den tiden jeg hadde planlagt å få meg hund, så det ble av en eller annen merkelig grunn Milo. Jeg føler at min hund gir meg det jeg trenger, men skulle bare ønske jeg kunne gitt han noen voksepiller da jeg liker litt størrelse. Samtidig så er jeg veldig fornøyd med størrelsen mtp besøk, hyttetur, plass i bil, leie av leilighet. Så jeg føler at noen dager vipper jeg på Dalmatiner, og noen dager en DSG. Heldigvis en stund til jeg må ta en avgjørelse, så jeg får nøye overveid alternativene. Det blir ikke "impulskjøp" av noen som helst og det er også en av grunnene til jeg spør om erfaringer her, primært om å gå fra 1 til 2 hunder. Milo er dog bare 2,5, så jeg føler det blir en dum tankegang å vente 10 år og kun ha en hund fordi jeg må vente til min nåværende hund blir gammel før jeg anskaffer meg en stor hund (uavhengig av om det er dalmis/ridgeback eller whatever). Tre hunder er for meg veldig uaktuelt Edit: Om jeg så skulle fått en hannhund bankende monster av en Dalmatiner så er jo ikke dette helt utrenbart heller, så lenge du har en god trener og god hjelp tenker nå jeg. Med min første hund så gjorde jeg ganske mye feil og er ganske mye jeg kunne gjort bedre, men har alt i alt en super hund som har taklet "meg" enormt bra. Jeg ønsker også en hund som IKKE trenger like mye mental stimuli som min første, for da kommer alt jeg gjør hele dagene til å bare vær hundetrening. Jeg elsker hund altså, men vil gjerne ha et liv på siden. Så heller en hund som krever mye fysisk enn mentalt.
  4. Nei, hadde han vært 2-3 kilo så hadde jeg nok revurdert litt mer! Men han er flink å gi beskjed og har lekt med flere større hunder, bare de ikke blir for voldsomme og i kroppen på han så går det veldig fint
  5. Hvis det blir valp blir de nok alene sammen, så fremt at det går fint i oppveksten. Milo klarer fint å gi beskjed tross størrelse, og de blir jo rimelig godt kjent med hverandres grenser etterhvert. Når puberteten for valpen kommer vil Milo vær rundt 3 - 4 år gammel, så aldersforskjellen er vertfall stor nok. Ved en omplasseringshund blir det kanskje annerledes alt ettersom hvordan de er sammen, f.eks. med en barnegrind imellom. Men ved valp eller omplasseringshund hadde jeg tatt det gradvis, har live kamera å følge med på. Størrelsesforskjellen går helt fint så lenge de leker på samme premisser. Jeg har en vennine som har en rottweiler tispe som leker altfor voldsomt og går mye i kroppen, mens min liker best å bare løpe. De to kan ikke vær løs sammen, fordi sammenstøtene blir for store og voldsomme, og jeg kan se at Milo ikke liker det. Men det er dog ei tispe på 40 kg. Ønsker meg helst en liten hannhund, om jeg er så heldig Vilter unghund, gjerne pubertetshannhund syns Milo er en pain in the ass. Så i den perioden får vi heller bare veksle litt tenker jeg. Nå kan jeg jo ikke på forhånd vite hvilken hund jeg får, men får jeg valp så er det jo mulig å kunne regulere selv.
  6. Ja det er slik jeg også tenker, at så lenge de er løs får de regulere tempo selv. Når Milo var valp så kunne du aldri se når han var sliten, så har "god" trening i tvungen avslapning Jeg tror også bare at det blir de første månedene med ekstra pes, og tanken på at det ikke varer evig gjør jo at det går rimelig greit! Hvilken oppdretter kjøpte du av?
  7. Akkurat det med valpetiden så er jo det midlertidig med tilrettelegging. Sosialisering, miljøtrening og «annen» valpetrening er jo bare for noen måneder tenker jeg. Det bør vær overkommelig (men slitsomt) i en periode. Jeg slipper nok to turer og to treninger, men min nåværende hund krever nok mer mentalt enn hva en dalmatiner gjør utifra erfaringer fra andre.
  8. Lever allerede med mye dårlig samvittighet og tror den vil bli mye bedre med to hunder pga selskapet og gleden i hverandre. Har tenkt mye på dette i forhold til leilighet, så blir viktig for meg å finne en leilighet med folk som vet at det muligens blir en til og at det er greit. Hvis de sier ja til hundehold så opplever de fleste at to stk går fint, så lenge de er omgjengelige og rolige. Men igjen, så er det også noen som bare ønsker små hunder. Jeg har allerede kjøpt stasjonsvogn vertfall, så den er i boks😁 Men mener du virkelig at det er viktig å ha to hunder av samme størrelse? Jeg tenker jo på at det vil bli en vesentlig forskjell i str på min på 14 kg og en dalmis, men har ikke tenkt over at det er noe særlig viktig foruten at de har «like forutsetninger» størrelsesmessig. Jeg er ikke så sterk nei, men tilrettelegging i noen måneder midlertidig må la seg gjøre. Er jo flere før meg som har gjort🙈
  9. Inevs

    Din studenthverdag med hund

    Kom tilfeldigvis over denne tråden, og siden det ikke er sååå lenge siden det var aktivitet i den tenkte jeg å fortelle litt (med mindre du allerede sitter med en firbent på fanget)! Jeg er på 4. semester, 2. år og er per nå i praksis i Danmark. Hunden er såklart med! Som de andre sier så kan det vær du må ofre noe sosialt, som f.eks. hvis hunden har vært hjemme alene hele dagen så kan du ikke gå i fra den igjen, med mindre du tar den med eller ordner hundepass. For meg har dette fungert helt fint hjemme i Norge, da de fleste vennene mine liker hund. Eller så tar vi forsh hjemme hos meg, så han slipper å være så lenge alene. Her i Danmark har det sosiale dog vært mer utfordrende. Jeg jobber 4 dager i uken og hunden blir da 9t alene disse dagene (inkl kjøring fra/til) og det betyr at jeg ikke kan finne på noe etter jobb med mindre han er med. I og med at jeg er i et nytt land med kun en bekjent, så har det vært vanskelig å få seg noen "hundevenner" da de ofte er mer forståelsesfulle i forhold til hunden. Angående det økonomiske så har jeg absolutt ingenting budsjett eller noe, men har hatt deltidsjobb ved siden av støtten fra lånekassen. Hadde ikke greid meg på bare summen fra lånekassen, men nå er jeg over gjennomsnittlig glad i å kjøpe ting og tang til Milo også😁 Det eneste som ble veldig stress for min del den perioden jeg bodde helt alene, var at hvis jeg var på skolen på dagtid og skulle jobbe på kveldstid måtte jeg ordne pass enten dag/kveld. Heldigvis har jeg familie som stiller opp og venner i krisesituasjoner, men alikevel kreves det litt planlegging. Det er lettere hvis du bor sammen med noen, og spesielt hvis de/den du bor med også har hund, for da kan dere samkjøres! Jeg har også kjøpt stasjonsvogn for å få plass til godt hundebur, så det tok jo også litt penger, hehe.
  10. Ah, ja ser det kan bli utfordrende med to så forskjellige hunder! Nå er mine to rasevalg noenlunde lik min vertfall i aktivitetsnivå, så håper jeg slipper det. Kjipt å la den ene være alene hjemme fordi jeg skal på skitur og omvendt! Bekymrer meg nok mest for den delen med hundene i bånd altså. Min nåværende hund er grei i passering av mennesker, men barn og andre hunder er jo suuuuperduperkule så blir nok litt trening i det før hund nr 2 kommer. Opphausing kan jeg se for meg det blir mye av! Vi har tidligere bodd med en roomie som hadde en husky, og de kunne virkelig jage hverandre opp både inne og ute. Hun var dog veldig rolig og avbalansert inne, noe som definitivt hjalp på Milo sin "selektive" av-knapp. Det er absolutt en egenskap jeg ønsker i neste hund. Hadde jeg ikke levd med mye dårlig samvittighet i forhold til jobb og studier så tror jeg nok at jeg også ville trivdes med bare en hund. Men samtidig så er det som du sier, at dette med selskap og samvittighet spiller faktisk en stor rolle. Jeg tror absolutt jeg får en gladere hund (han er happy nå og altså, men 8t alene er nok ikke alltid så spennende) og en hund som er lett å aktivisere på tur, så fremt hundene går overens. Ved en voksen omplasseringshund finner jeg fort utav om kjemien stemmer, men med en valp kan det jo vær verre å vite hvordan de klaffer i atferd!
  11. Jeg er alene om hunden(e) så det vil for det meste bli løsninger ved hjelp av sekk eller hundepass. Vi har flotte store strender der jeg bor, så det er mulig å bare ta med Milo og valpen sånn at Milo får løpe bajas og valpen får mulighet til å betrakte området. Selvfølgelig vil Milo også trenge noen skikkelige gåturer innimellom og tenker da at jeg som nevnt bruker sekk eller får noen til å hjelpe litt til. Har både venner og familie som kan hjelpe hvis det blir krise! Men tar utgangspunkt i at jeg er helt alene om dette, slik som når jeg fikk Milo. Da er det mye greiere å få hjelp, hvis man ikke forventer det Det er sant det med flokkfølelsen, det har jeg ikke tenkt så mye på. Men vet at f.eks. en dalmatiner ikke har den største radiusen og det har forsåvidt ikke Milo heller (foruten vilt). Jeg håper at Milo kan hjelpe meg litt i oppdragelsen hvis det blir valp og føler selv at jeg vet mye mer som hundeeier nå enn da jeg fikk Milo som 8 uker gammel, hehe! Har passet ei dalmistispe og forhørt meg med dalmatinereiere i forhold til aktivitetsnivå, og det høres veldig likt ut som min. Det er selvfølgelig individuelt, men jeg tror de vil tilpasse seg greit nok. Nå blir det jo litt størrelsesforskjell med 13-14 kg vs. en dalmatiner hann, men aktivitetsnivå-messig så virker de like. Fornøyd med en halvtimes tur hørtes ikke ut som de dalmatinerne jeg har fått forklart, og hørtes jo ut som en ganske bedagelig dalmis!
  12. To hunder som trekker i bånd er grusomt! Passet ei ganske svær dalmatiner tispe for en stund tilbake som også trakk + min egen som trakk, og bestemte meg ganske kjapt for å trene skikkelig. Per nå er han "rimelig god", men absolutt ikke stabil. Er heldigvis en stund til før hund nummer 2 i hus uansett, da jeg må komme meg hjem igjen fra Danmark til sommeren først. Milo har trekksele fra Minipina, så vi bruker det en del i forbindelse med jogging, sykling og snart kjetting også. Han begynner å bli greit rutinert der, men jeg ser absolutt en utfordring med å sykle med to hunder i fremtiden Det blir nok trekksele på hund nummer to og! Ja det har jeg hørt at flere sier er en utfordring, altså dette med alenetid med hundene. For min del blir jeg nok å ta med meg begge hundene der jeg kan, men i og med at det muligens blir en størrelsesforskjell på hundene hvis jeg får Dalmatiner, så merker jeg jo at det er lettere å ta med seg han. Men da vil jeg igjen få dårlig samvittighet ovenfor hund nummer 2. Jeg tar dog med meg Milo på alt av besøk ol. fordi jeg vil heller ha han med enn at han er hjemme alene. Når det er to hunder har jeg ikke den samvittigheten som konstant sitter i bakhodet tenker jeg da
  13. Akkurat energinivå vil nok ikke bli et problem! Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel så er mye driv i denne karen😅 Han jeg har fra før av dro forferdelig i båndet, så dette har vi trent masse på slik at ved en ny hund/valp så blir dette lettere. Men kan se for meg som du sier at det blir mye mas og unødvendig irritasjon dersom ting ikke er helt på plass og ikke har noen klare rammer🙈 Det blir nok å ha hundene mye løs, men mtp på min nåværende hund sitt jaktinstinkt så må jeg være påpasselig pga spor etter vilt og andre spennende dufter. Han er dog bedre sammen med andre hunder, fordi da er det ikke så mye annet som er interessant! Ja prøvetid er nok lurt, spesielt siden det blir hannhund som nummer to. Kan fort bli litt «testo» hos disse gutta😎
  14. Hei! Har i mine tidligere innlegg pratet litt rundt det at jeg ønsker gjerne en hund til i familien. Er litt splittet mellom samme størrelse som nåværende hund eller større (som i utgangspunktet var planen for første hunden), og har landet på valget mellom dansk-svensk gårdshund og dalmatiner. Uavhengig av rase, så lurer jeg litt på hvilken erfaring dere sitter med når dere har gått fra en hund til to hunder? Merket dere økonomisk at det ble veldig mye dyrere (såklart, litt dyrere blir det jo)? To hunder i båndtur, hvordan funker det? Eventuelt hvilke løsninger har dere? Kom hundene overens? Eller har dere andre nyttige ting å tilføye? Jeg er en ung student på 22 år med egen hannhund på 2,5 år fra før av. Jeg er litt splittet mellom å ønske meg en omplasseringshund av disse to rasene (hvis det passer med tidspunkt, alder osv.) eller en valp. Blir det valp, så blir det rundt tiden jeg skal starte å skrive bachelor da jeg er mye hjemmeværende i den perioden. Har jo hatt valp før, så vet hva det går i I og med at jeg er ung, er det flere som har sagt jeg bør vente fordi det er mye ansvar. Men da fortelle jeg de at jeg har en fra før av, og at jeg tror at jeg faktisk vil få det lettere med en til. Vertfall med tanke på aktivisering ute på tur og samvittighetsmessig. Skal også sies at jeg har hatt lyst på en hund til siden jeg fikk Milo, så det er nøye overveid!
×