Colargol

Jeg har vokst opp med lapphund, og syns de er fantastiske hunder. Veldig familievennlige. Minus i mine øyne (ører!) er mye lyd.

Det var dette med å finne faste lekekamerater da.. (turgruppe er litt vanskelig for meg pga fysiske begrensninger, men jeg skal sjekke ut retrieverklubben her i byen) Vi kjenner en labrador som blir 1 år i disse dager. Vil det bli for nært i alder (vår er 6 mnd)? Jeg ser for meg at et vettug voksen hund hadde vært ideelt, men kanskje to unghunder kan funke?

Takk for tilbudet - vi bor i Trondheim, ellers hadde vi gjerne møtt en «voksen, kjedelig ridgeback»! (Tror faktisk at det er akkurat det frønka mi trenger - en voksen, kjedelig hund som kan vise henne litt hundeoppførsel ? ) Jeg må vel prøve å overkomme min redsel for å plage folk, og se om det er folk i retrieverklubben her som kan tenkes å treffe oss. Takk for innspill!

Ja, akkurat det lurer jeg litt på: hva er greia med sosialisering? For at hunden skal få lekt seg? Ha det morro? Eller lære noe? For det er ingen tvil om at min hund trenger øvelsen i å møte andre hunder (og mennesker....) uten å bli helt spinnvill. Uten å hilse. Men trenger hun mer enn det? Jeg syns det er vanskelig å «trenge meg på» vilt fremmede for at hunden min skal få sosialisere seg. Spesielt siden jeg ikke har kontroll på henne - verken innkalling eller «sitt» eller «nei» fungerer sånn helt perfekt. Vi går som nevnt på kurs. Der får hun øvd seg på å treffe andre hunder uten å hilse. Det er det andre jeg føler jeg kommer til kort på. Trygg lek og alt det der.

Hvor viktig er det, og hvordan gjør man det? Vi har en Golden på 6 måneder. Hun har møtt mange hunder (på kurs), men ikke fått hilst på dem. Ellers har det blitt lite samvær med andre hunder. En jevnstor og jevngammel valp som hun en sjelden gang har fått lekt litt med. En eldre hund som hun hadde alt for høyt energinivå for, så det ble med den ene gangen. Bør vi prøve å la henne treffe flere hunder? Hvorfor? Og ikke minst, hvordan? Har vurdert hundepark, men er generelt skeptisk. Vi har en stor hund, hvor innkalling ikke sitter enda - jeg vil ikke at hun skal ende opp i en situasjon hvor hun blir for ivrig overfor andre hunder og jeg ikke får stoppet henne. Er det andre valper i ca samme størrelse, eller voksne hunder vi bør møte? Og hvordan sikre at det skjer i trygge rammer? (Ja, jeg er usikker!)

Takk, jeg tar til meg alle tips og råd, og skal bli enda med bevisst på trening h.e.l.e. tiden, ikke bare når vi «trener» (mannen har et stykke igjen før han har skjønt det, for å si det sånn). Mulig dumt spørsmål, men hva er sladring/sladretrening? Det var et nytt begrep for meg.

Kanskje ingen stor overraskelse at det er Golden vi også har ? Men ja, det skal jeg prøve. Vi har et «avlukke» til henne rett ved inngangsdøra hvor hun kan stå inntil besøket har kommet seg inn døra. Kanskje det hjelper på å roe ned situasjonen.

Valpen på snart 6 måneder er veldig glad i folk. Sånn litt i overkant glad i dem. Det begynner å bli et problem, hunden er stor og impulskontrollen lav. Passering går sånn halvveis bra, men med mye trekk. Verste er hvis folk kommer på besøk, eller jeg stopper for å veksle noen ord ute. Da er hun helt spinnvill. Jeg kan få henne til å sitte, men i neste sekund hopper hun, og jeg får ikke kontakt med henne. Hun blir helt «låst» i fokuseringen på det andre mennesket (eller hund, samme problemstilling overfor andre hunder) Vi har vært konsekvente fra første stund; ikke hilse før du er rolig (skjer sjelden!), ikke lov å hoppe opp på folk osv. Men det går ikke inn. Har øvd masse på passering, der begynner jeg å ane konturen av at det går rett vei, om enn sakte. Men kommer folk innom hoppe på/hilse på-avstand, er hun i full gang. Jeg har begynt å unngå steder hvor jeg vet det er en del folk (feks populære turstier), fordi hun er såpass sterk og turen lett blir litt sånn marerittaktig. Og det er jo ikke noe gøy. Ringer det på døra må vi være to hjemme; en som holder hunden og en som åpner døra. Vi har øvd masse og gått på kurs. Fått folk til å komme på «øvebesøk», ikke hilse før hun er rolig, snu seg når hun blir for ivrig osv osv. Men ingen framgang enda. Noen gode tips? Kan en annen type sele eller bånd funke? (Nå har vi helt standard valpesele og sånn flexibånd. Ingen forskjell i hilseiveren om jeg kobler henne på halsbåndet). Lure treningstips?

Ettersom våren nærmer seg dukker det opp et nytt problem for oss nybakte hundeeiere: søle, skitt og våt hund ? Var liksom så mye enklere når bakken var dekt med snø! Har hørt om en slags blåser/føner til hund. Er det verdt pengene? Brukes den utendørs eller inne? Kun etter dusj, eller også etter en tur ute i regn og søle? Vi har en Golden retriever.

Dere hadde rett; det var stress og ikke sult. Heldigvis spurte jeg her i stedet for å bare øke formengden! Hun er fremdeles sulten støtt og stadig (retriever, så det er vel ikke så rart), har gitt litt grønnsaker men ellers ingenting ekstra. Nå merker jeg forskjell på om maset er reelt sult, eller bare mas/stress. Har fokusert på ro-trening, og sett på situasjonene hvor hun ikke finner roen for å skjønne årsaken. Tusen takk for hjelpa!

Takk for svar! Har ikke tenkt på at jeg kan supplere med grønnsaker - det skal testes ut! Sånn tyggebein har jeg prøvd, men det gjør stresset nesten bare verre. Og nei, jeg er ikke helt hundre prosent sikker på at det er reel sult, men alle signaler tilsier at det er det (men sånn som idag; jeg er helt sikker på at hun har fått nok impulser/opplevelser/trening, men likevel har hun styrt på siden kl 15.00 - non stop. Til og med rett etter mat, når hun vanligvis slokner. Så kanskje det kan være en kombinasjon av sulten og vanskelig å finne ro?) (Hun får tørrfôr utblandet i vann. Merker godt dersom vi reduserer vannmengden for å si det sånn - da er hun sulten før hun sluker siste bit)

Hva gjør man når valpen på 4 mnd er konstant sulten, og stresser veldig etter mat? Spesielt ettermiddag/kveld er ille, hun vandrer fram og tilbake, bjeffer mot kjøkkenbenken og finner ikke ro. Stor rase som er glad i mat (retriever), så bør strengt tatt ikke få mer mat enn hun allerede gjør (tar utgangspunkt i forventet vekt som voksen, og gir mengde for ut fra anbefaling på pakken). Fortype etter avtale med veterinær og oppdretter. Øke mengden for, eller la henne være sulten og håpe det går seg til?

Tusen takk for svar! Du ga meg noe å tenke på; at valpen kan være inne i en alder som er "festlig": Problemet har eskalert i det siste, så det kan jo rett og slett være alderen som spiller inn. (Jeg visste ikke at 4-månedersalderen var utfordrende) Men godt poeng å ikke la valpen få for mye erfaring med å opppføre seg som en apekatt sammen med 12åringen. Det er vinterferie her nå, så de skal være mye sammen - jeg får prøve å legge en strategi hvor valp (og 12åring! - i dag ville hun sende valpen tilbake til oppdretter, for valpen var helt på styr når de var ute en tur) får masse positiv erfaring med å være sammen (som i at jeg er med dem ut hver eneste gang). Har også meldt oss på kurs hvor 12åringen skal være med, i håp om at jo mer positive erfaringer de får sammen, jo bedre vil det gå også når de er alene.

eller noe i den duren? Vi har en valp på 4 mnd som er helt fantastisk. Lettlært, god og snill. Vi har også 2 unger på 8 og 12 år. Inne går valp & unger veldig godt sammen. Men - 12åringen har så lyst til å gå tur med valpen ("gå tur" som i å være ute med henne, ikke nødvendigvis gå så veldig langt). Vi ønsker at 12åringen skal kunne lufte valpen av og til. 12åringen er fantastisk flink med dyr, også med hunden. Leser henne godt, er passe streng, flink til å leke med henne osv. Men valpen blir helt tullete når de to er ute sammen. Hopper, biter og er generelt lite trivelig. Med en gang jeg eller mannen går ut sammen med dem oppfører hun seg "normalt" til henne å være. Går vi inn, slik at 12åringen er alene med henne, er hun like tullete. Derfor er det vanskelig for oss å øve sammen med dem. Jeg vet ikke om valpen tror den kan bestemme over 12åringen, eller hva som skjer, men det er iallefall ganske kjedelig. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?