imwithdog

I bunn og grunn ønsker eg samme kjønn. Eg har hatt to av motsatt kjønn før, og eg syns ikkje det var særlig ideelt mtp. at de måtte holdes adskilt når eg ikkje kunne holde de under oppsyn, og eg har heller ikkje lyst til å ende opp med ein hannhund som stresser ekstremt når løpetid kommer (som noen hannhunder gjør). Eg liker dessuten tisper bedre. Aktivitetsnivå er ønsket rundt medium. Hundesport har eg ikkje peiling på eller interesse for, så i hovedsak er det tur. Om den passer på huset er det ein bonus, men da uten å stå å gneldre ved lyder, siden eg har naboer. Eg vil naturligvis forsikre meg om friske foreldredyr fra seriøse oppdrettere som veit hva de holder på med. Har hatt hunder fra forskjellige hold før, og det er definitivt de som kommer fra ordentlig oppdrett som har vært "best"/friskest.

Eg har ikkje kikket på den før, men skal kikke nærmere på den.

Det er jo sant, men eg satser på at det går seg til ved å kjøpe fra seriøs oppdretter med gode linjer, når eg endelig har valgt ut rase. Det med at bullefrøkna her ikkje kan dras med på lange turer, er jo noe eg nevner selv også. Ho klarer fint å være heime aleine i ein time eller to, og ellers har eg også muligheten til å få eit av søsknene mine til å komme bortom (de bor i nabolaget, 50 meter unna) og holde ho med selskap mens eg går lengre tur med hund nr 2. Eg ville tatt de med på litt kortere turer sammen resten av dagen, og latt de få herje sammen i langline. Bullefrøkna er overraskende energisk, så eg vil ikkje utelukke at ho kan være med på lengre tur når ho blir litt eldre.

Nei, for det handler jo mest om å gjøre ein god jobb med sosialisering. Eg føler erfaringen min med dominante hunder (dvs hunder som er dominant mot andre hunder) ikkje er så mye å skryte av - det var kun rottweileren som var litt sånn, men det var aldri problemer i den forstand, for han satte som regel andre hanner på plass med kroppsspråket sitt om de prøvde seg på noe "tull". Om eg skulle endt opp med ein DC, så hadde det i hvert fall vært greit å vite hvordan sånt skal håndteres, annet enn å sosialisere med vennlige hunder av begge kjønn. Den som forhåpentligvis kommer i hus vil være den første store hunden eg har på egenhånd fra starten av, og da må eg være litt skeptisk til rasene eg aldri har vært borti før ?

Eg har lest litt om den tidligere, men eg kjenner eg er littegrann usikker siden de visstnok kan være veldig dominerende mot andre hunder. Eg har også inntrykk av at de blir enorme i størrelse, lignende grand danois, men det er kanskje bare meg som forveksler med ein annen rase på det punktet..

Eg har lyst på ein hund til etterhvert, enten i år eller til neste år er tanken, men er litt usikker på hvilken rase eg vil ha denne gangen. Og eg er litt usikker på om eg bør skaffe ny valp i år, eller vente til 2019/2020. Det eineste eg veit, er at det skal være tispe. Det er mange fine raser der ute (men overraskende få som eg selv kunne tenkt meg å ha), og eg har lest meg litt opp om de som kan være aktuelle for meg, men eg tenkte eg kunne spørre her for å se om det kommer opp andre forslag som eg ikkje har tenkt på selv. Eg har altså hatt hund i 12 år, og har hatt 5 stk på de årene, av rasene rottweiler hann, amerikansk bulldog tispe, rottweiler/amerikansk bulldog tispe (som bor med min eks nå, eg er deleier, og nei, det er ikkje valp av kull fra mine to renrasede), og nå har eg ein engelsk bulldog tispe på snart 5 mnd. Som dere forstår, så liker eg den typen hund som ser litt "tøff" ut, men som egentlig er kosegriser. Eg er heimeværende, så eg har mye tid å bruke på hund, eg er stort sett kun borte fra huset og hunden når eg må på butikk eller legekontor, eller når eg besøker andre som ikkje ønsker hund i huset sitt. Eksen min stiller opp som hundepasser når det trengs. Å være aktiv er heller ikkje eit problem, eg liker å gå turer og å være utendørs, har fine turområder like i nærheten, og det er kort vei til skog og fjell, men det hadde naturligvis vært greit med ein hund som klarte å ha ein rolig dag i blant og som ikkje krever mange lange turer for dagen (slik som eg innbiller meg at hunder med høyt aktivitetsnivå trenger for å trives), men som klarer seg med fleire korte og ein lengre tur ila ein dag. Mental trening/aktivisering kommer selvsagt utenom. Bulldogen min liker å være på tur og å leke ute, men er ikkje så lett å dra med på lengre turer i skauen, og er heller ikkje bygd for å bære kløv f.eks, eg kunne gjerne tenkt meg ein turkompis som kunne blitt med på ein 1 mil lang kveldstur uten å begynne å protestere og ville snu før vi var komt halvveis (eg drar ikkje valpen min med på ein så lang tur altså, det var bare eit eksempel, og eg sier heller ikkje at bullefrøkna ikkje klarer det når ho er eldre - eg klarer fint å gå med to hunder dersom begge skulle like å være aktive). Eg bor i leilighet, så eg vil ikkje ha noe som er kjent for å bjeffe mye, for naboene sin del. Har ein liten terrasse og hageflekk, men det er ikkje inngjerdet ordentlig (+naboene bruker hagen også), men det fins ein stor offentlig gressplen like i nærheten der de kan få løpe i langline i det minste. Noe pelsstell er greit, så lenge det ikkje må gjøres hver eineste dag eller nærmest krever egen frisør, og eg foretrekker korthårede eller maks lengde lik det rottweilere har, og noe som ikkje røyter året rundt. Eg ønsker også medium til stor størrelse på hunden. Hunden vil være familiehund og turvenn (evt. vaktbikkje), for eg har ingen interesse i å gå på utstillinger eller være med i konkurranser. Eg vil heller ikkje ha hund som er avlet til spesifikke formål, t.d gjeterhund eller jakthund. Raser uten mange kjente helseproblemer er å foretrekke, naturligvis. Rasene eg vurderer er rottweiler, amerikansk bulldog, engelsk staffordshire bull terrier, ca de bou, og bullmastiff.. Bordeaux dogge var under vurdering, men de har så kort forventet levealder, at eg har lagt den rasen unna. Om noen har tanker om andre raser som kan passe mine kriterier, eller om noe eg har skrevet, skrik ut!

Eg så denne dokumentaren for noen måneder siden, og syns den var tankevekkende.