Gå til innhold
Hundesonen.no

Sadovsky

Medlemmer
  • Innholdsteller

    6
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

7 Neutral

Om Sadovsky

  • Rang
    Nykommer
  1. Desperat etter råd..

    Vi dro til dyrlegen for å ta røntgen, visste at jeg kom til å angre i evig tid om jeg ikke gjorde det. Da viser det seg faktisk at vi har fått litt feil informasjon, og veterinæren vi var hos nå synes det var merkelig at vi ikke har blitt tilbudt røntgen før. Vi fikk svar på at HD karakteren ligger på D, vi fikk noe smertestillende å gå på en stund og vi må trene opp muskulaturen hennes. Alt i alt et vellykket veterinær besøk, og vi kan gi tispa bedre livskvalitet! Har også god kommunikasjon med en fysioterapaut som skal hjelpe oss med en god plan for opptrening
  2. Desperat etter råd..

    Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. Nei jeg er fullstendig enig med deg, og det er det siste jeg vil for henne, det blir på en måte ikke et ekte liv. Jeg har sittet å hulket i hele dag og har bare måtte tatt meg selv i nakkeskinnet, det er nok sånn det blir, skikkelig surt og forferdelig trist i grunn
  3. Desperat etter råd..

    Joda. Men så har hun skjult smerten sin i lang tid og det var en periode hvor vi trodde hun var blitt bedre. Men ser jo det NÅ at det ikke er det, har ikke gått å drøyd det for moroskyld. Derfor jeg trengte desperat råd om det fantes en eller annen type behandling vi kanskje ikke hadde hørt om eller noe form for aktivitet/trening hvor hun kunne få en grei livskvalitet. Men jeg skjønner jo nå at det er dødfødt.
  4. Desperat etter råd..

    Ja, hun var veldig flink til å skjule det i begynnelsen, men nå tror jeg hun har begynt å gi opp litt.. Jeg har absolutt ingen aning hva som har skjedd eller hvordan hun har fått skaden. I første omgang undersøkte vi om HD var noe hun kunne ha, men etter en titt på bikkja så var veterinæren skråsikker på at det ikke var det. Ellers undersøkte vi rygg, skulder og hofter og der var det visst mye rart... Jeg vet at hun har blitt brukt godt og jobbet mye hos forrige eier, og det har vel gjort alt mye verre. Som nevnt over her så er ryggen hennes helt ødelagt og vil aldri bli bra igjen. Laserbehandling var også veldig dødt virket det som
  5. Desperat etter råd..

    Hun har skader i hofter, skulder og rygg. Årsaken er helt uvisst da dette skjedde lenge før hun kom i mitt eie og forrige eier mener de ikke vet noen ting om det. Hun har fått laserbehandling, og litt forskjellige behandlinger hos kiropraktor. Vi sluttet på medisinen hun gikk på etter råd fra dyrlege da det ikke ga noen effekt, husker ikke hva den heter nå, men vi fikk ikke noe annet. Veterinæren vet like lite om skaden som meg dessverre, hun manglet reflekser i kne og en skulder var ute av ledd, ryggen hennes er visst så ille at det var litt håpløst å prøve å behandle. Det er sjukt dårlig veterinær tilbud her i nærheten og jeg måtte ha dratt et godt stykke for å få noe annen behandling enn hva vi allerede har vært igjennom.
  6. Hei! Nå er jeg nesten helt tom for ideer og desperat etter en løsning og noe råd... Jeg har ei tispe, alaska husky, hun kom til meg i april da vi hadde tenkt til å bruke henne til trekk og for å holde vår andre tispe med selskap. Etter et par trekkturer fant jeg fort ut at noe var galt, hun haltet noe voldsomt og peste fryktelig mye etter tur. Jeg tok henne med til fysioterapi først for noe laserbehandling, men det funket ikke.. Tok henne med til kiropraktor og fikk slengt i trynet at hun har skadet seg, og det var ikke nylig... Så at hun har gått rundt i nesten et år med denne skaden tærer jo på meg noe voldsomt. Hun har vært i flere behandlinger, flere runder med medisiner, men det nytter ikke uansett og begynner å føle at det bare er bortkastet.. Vi har forsøkt å trene henne til å gå pent i bånd siden hun ikke kan ha på seg trekksele lenger, og har mistet all mulighet til å bli en fin trekkhund, vi ville prøve å gi henne en god livskvalitet utenom... Men hun kan gå en runde rundt i stua, legge seg, reise seg igjen også peser hun noe voldsomt, dette tar jeg som at hun har det vondt og jeg vet ikke om jeg klarer å godta det mer. Temaet om å avlive har kommet opp, men jeg føler meg som en total drittsekk om jeg skulle gjort det, men jeg føler meg som en stor egoist om jeg ikke gjør det.. Så da spør jeg om råd, finnes det noe der ute som kan redde henne? Vil også legge til at hun er 3 år gammel, men hun er fryktelig skeptisk til nye mennesker og virker ikke så glad i barn...
×