Gå til innhold
Hundesonen.no

JK9

Medlemmer
  • Innholdsteller

    23
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

5 Neutral

Om JK9

  • Rang
    Nykommer

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Hunderase
    Alaska Husky
  1. Vi har siden vi fikk henne kjørt en liten bil, og da har hun ligget i baksetet. For 2 uker siden måtte den på verksted, og jeg fikk låne en varebil, samtidig som at vi brukte jobb bilen til samboer, da lå hun i fremsetet (3-seter) i begge bilene. Nå kjører vi den lille bilen igjen, og da ligger hun bak. Jeg har vært syk i 3 uker, så vi har ikke kjørt så alt for mye, men hun har forsatt vært rolig de få gangene vi har kjørt.
  2. Liten update ; hun ligger på fanget mitt og puster tungt nå, og småskjelver litt! Vi måtte ta på hun halsbåndet vi kjøpte på dyrlegen når vi dro. Planen var å prøve uten, men når jeg så hvor nervøs henne var, måtte det på. Hun er altså ikke rolig nå.. Forstår ikke dette..
  3. Hei Vi har en valp på snart et halvt år. Helt siden vi hentet henne har vi passet på å ha henne mye med i bil, fordi vi er ute å kjører en del, og også over lange avstander, og ville gjerne ha en hund som var trygg i bil! Dette har vi fått til, og hun har siden da vært eksemplarisk i bilen. Hver gang vi har tatt henne inn i bilen, har hun lagt seg til å sove, og vi har aldri hatt noe problem knyttet til dette... Før nå... Lille julaften skulle jeg reise til Telemark, som ligger ca. 4 timer unna. I det vi skulle kjøre merket jeg at hun virket litt stresset. Jeg tenkte ikke noe mer på det, men etter litt begynte hun å hyperventiler og skjelve som bare det... Jeg prøvde å stoppe, og se om det roet seg, men når jeg tok henne ut av bilen, virket hun fortsatt stresset, og var veldig vanskelig å få med inn i bilen igjen. Jeg ringte dyrlegen for å høre om de hadde noen tips, i og med at jeg ikke helt viste hvordan jeg skulle klare å roe henne ned, siden dette aldri hadde skjedd før. Jeg endte derfor med å kjøpe et halsbånd på dyrebutikken, som skulle hjelpe å roe henne ned. Jeg la et pledd over henne, for å skjerme henne litt. Det hjalp veldig, men jeg kunne fortsatt se at hun pustet fort, dog ikke i nærheten av like voldsomt som tidligere. Når vi kom frem, og jeg tok henne ut av bilen, var hun normal igjen, og virket ikke stresset. I dag skulle vi igjen ut å kjøre, og siden jeg ikke er helt komfertabel med å forlate henne hjemme alene enda, så måtte hun selvfølgelig være med. Med en gang hun kom seg inn i bilen begynte hun å skjelve. Jeg måtte derfor sette meg bak sammen med henne, og nå ligger hun helt rolig på fanget mitt, og ser ikke ut til å være stresset. Tidligere har vi hatt henne i baksetet med sikkerhetsbelte da vi ikke har plass til bur. De siste tre ukene har både jeg og samboer kjørt hver vår kassebil, og hun har fått ligge forran med oss, i sikkerhetsbelte. Da har hun stort sett ligget med ansiktet godt plantet i fanget vårt, og sovet. Den første turen i den andre (lille) bilen gikk fint, men det var først når vi skulle reise at hun ble sånn. Ingen av oss kan fatte og forstå hvorfor hun plutselig er sånn. Hun har ALLTID vært rolig og trygg i bil. Vi kan heller ikke finne ut av hva som evt. kan ha foråsaket det. Noen som har opplevd det samme, eller som kan ha en formening om hva det kan være? Hvis det er noe dere lurer på rundt dette, så er det bare å spørre. Setter pris på all hjelp 🌹
  4. Hund og katt - er det håp?

    Vi har en katt på snart 6 år (innekatt), og når vi skulle hente valp for 4 måneder siden, hadde vi bestemt oss for at vi skulle "la naturen gå sin gang". Vi passet på at pus hadde muligheten til å klatre opp i høyden, og begge fikk gå fritt i rommet, så lenge vi var til stede. Skulle vi ut av rommet, måtte vi skille dem. I starten virket det veldig håpløst. Pus hatet den nye valpen, og nektet å være i samme rom. Når pus løp, løp også valpen etter, og virket veldig stresset over å være rundt pus. Jeg begynte vel å miste håpe litt.. Men nå har 4 måneder gått, og det er myyyyye bedre. De leker sammen, de kan ligge ved siden av hverandre og sove, og jeg kan ha de alene hjemme i samme rom uten at jeg trenger å bekymre meg for at noe skal gå galt. Det er alltid håp, det tar bare tid.
  5. Da skal jeg prøve det
  6. Ja, det kan virke som at det er tilfelle for min også! Det gikk fint å fore fra skål i starten, men nå virker det mer interessant å spise alle andre steder, enn fra skåla Men det er fint å vite at det er noe som hjelper! Ble litt engstelig når hun ikke ville spise i det hele tatt, så det er fint å se at hun spiser igjen!
  7. Vi var hos dyrlegen sist uke og tok helsjekk av henne, bare for å se at alt stod bra til. Hun er veldig aktiv, og full av energi, så jeg hadde ingen mistanke om at det var noe galt, men følte at det var greit å være 100% sikker. Blodprøvene var perfekte, tenner var fine, og alt annet stod også bra til. Får vel bare smøre meg selv med litt tålmodighet. Det er bare litt kjipt å se at hun ikke spiser, men det kommer seg vel etterhvert Det har heldigvis hjulpet litt å strø maten utover gulvet, så det kan godt være at hun bare syntes det var litt kjedelig med samme mat, i samme skål, tre ganger om dagen, hver dag
  8. Vi har begynt å legge tørrforet utover gulvet, og da klarer hun å få i seg nesten hele måltidet Var kanskje bare litt kjedelig å spise fra skåla? Tusen takk for tips!
  9. Hun får VOM også, men er den ikke helfryst, vil hun ikke ha den. Men jeg vil ha muligheten til å gi henne tørrfor også, så jeg slipper å stå med kjøttøksa kl. 6 om morningen og slå løs Men om det ikke er noen løsning på det, så er jo det eneste mulighet. Har vært hos veterinær og sjekket tennene hennes, og de er som de skal.
  10. 2 dager.. Jeg vet at det ikke er noe farlig, men jeg syntes hun er utrolig tynn.. Hvis hun fortsetter som nå kommer det jo ikke til å være noe igjen av henne til slutt..
  11. Ja, jeg har prøvd det. Jeg kan til og med legge 90% våtfor, og 10% tørrfor i skåla, og hun vil fortsatt ikke spise. Har også prøvd med vann, men det ser ikke ut til å fungere det heller..
  12. Hei! Jeg har en Alaska husky på 5 måneder, som i det siste har blitt veldig kresen på mat. Det begynte med at vi lot henne få våtfor en gang i ny og ne, og nå er det også den eneste hun gidder å spise. Hun nekter å spise tørrfor, og med mindre vi faktisk gir henne våtfor, kan hun gå leeeeenge uten å spise. Hun er jo fortsatt bare valp, og jeg vil jo gjerne at hun skal få i seg nok mat, nå som hun vokser. Hun veide i dag 14.1 kg. Det jeg har gjort i det siste, er å gi våtfor først, for så å fylle opp med tørrfor når hun er ferdig, da pleier hun som regel å spise opp den også, om hun er sulten. Om jeg bare gir tørrfor derimot, gidder hun ikke å spise i det hele tatt. Jeg har prøvd å ta vekk maten etter 15 minutter, og jeg har også prøvd å la den stå fremme hele tiden. Jeg vil gjerne at hun skal få i seg mat, og helst tørrfor. Hva kan jeg gjøre???
  13. Tusen takk for godt svar Det ble en løpetur isteden. Vi får heller vente til hun er 6 mnd, og begynne i det små!
  14. Vi vil at hun skal bli en god trekkhund som voksen. Vi vil bruke henne til det hun er ment til, og vi har allerede begynt å planlegge AH nr 2. Og hvem vet, kanskje også flere etter hvert. Vi er som du sikkert skjønner ikke kjent med rasen fra tidligere, og trenger all hjelp vi kan få i forhold til trening. Vi har ingen planer om å gå lange avstanden i dag, det blir bare 30-60 minutter hvis vi kan ta henne med. Vi kommer til å ta det i et normalt "turtempo" i dag, men siden hun trekker så mye, er jeg redd det kommer til å gå litt fortere, og at hun kanskje går litt for hardt ut. Hun skal også gå med bånd hele turen. Hun kommer på kommando, men jeg er ikke helt trygg på at hun kommer tilbake, hvis det kommer noe annet spennede i løypa
  15. Hei alle sammen! Jeg har en AH som fyller 5 måneder om 3 dager. Nå har det jo kommet en del snø, og vi har veldig lyst til å ta oss en tur på ski i dag, men vi er usikre på om det er greit å ta henne med. Vi har allerede kjøpt trekksele til henne, som vi har planer om å begynne å bruke når hun blir 6 måneder, men blir det for tidlig å stroppe på henne trekkselen i dag? Planen er ikke at hun skal jobbe, men heller å tilvenne seg å bruke selen, og oppleve at det er greit å trekke når hun har på den. Hun er veldig glad i å trekke når vi går turer, så jeg tenker jo at det ikke blir noe mer belastende for henne å være i bånd foran meg når jeg står på ski, men det er også her jeg er veldig usikker. Jeg kommer selvfølgelig til å stake, og jeg kommer ikke til å la henne trekke hele vekten selv. Hva mener dere? Er det greit, eller ikke?
×