Dores

Medlemmer
  • Innholdsteller

    10
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Dores

  • Rang
    Nykommer

Profile Information

  • Hunderase
    Siberian Husky
  1. Vel, skal ikke være enkelt å bli klok på dette med hundetrening... Når dere prater om grensesetting, mener dere egentlig straff for uønsket atferd da? Det er jo lett å si at man skal trene positivt, men samtidig sette grenser, når man i praksis ikke har "lov" til å straffe hunden for noe... Noen sier timeout i bur, andre sier at buret aldri skal være straff osv. Jeg vet ikke om det er relevant for saken, men valpen er også veldig redd store folkemengder, ungdomsgjenger og fulle folk som går forbi på kvelden. Han kan f.eks ikke oppholde seg på en flyplass eller midt i sentrum på dagen, da får han fullstendig panikk. Dette har vi jobbet konsekvent med siden vi fikk han som omplasseringshund (første eier hadde han i under 2 uker), men han er fortsatt dårlig på det. Kan det ha noe å si for atferden hans? Vi har prøvd sykkel, men det er fortsatt litt for sikksakk på stien/veien til at det er helt trygt enda. Han begynner å ta retningskommandoer, og begynner å bli bedre å løpe med. Men fortsatt så er han ikke bedre å ha med å gjøre etter en god tur, med mindre han har vært på en 6 timers fjelltur og kollapser på gulvet etterpå. Jeg skjønner at det er slitsomt å ha valp, men både jeg og samboer kjenner at dette tærer voldsomt på, og jeg lurer jo på hvor grensen går for hva som er normalt å hanskes med, og når valpen går over til å bli en "problemvalp". Når det er nevnt, så har han også begynt med en annen rar greie i det siste, og det er å "glefse" etter hendene mine helt uten advarsel. Jeg skriver det med hermetegn, for jeg takler det ikke som aggressjon, da det ikke er noen andre slike tegn involvert. Det som kanskje er at han sitter med meg i sofaen mens jeg klør han forsiktig på brystet, han ser lykkelig og glad ut, og helt utav det blå så slår han rett og slett hånda mi med kjeven. Sist gang gjorde det skikkelig vondt, men de fleste ganger er det ikke så voldsomt. Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor han gjør dette, og heller ikke å se noe mønster i hvilke situasjoner han gjør det i.
  2. Vel, da har den lille firbeinte blitt 9 måneder, og de siste ukene har han fått mye mer aktivitet. Nå får han minst to timer tur hver dag, ofte mer, og noen fjellturer på 5-6 timer, og en del løpeturer. Bitingen har enda ikke forsvunnet, men det ser ut til å gradvis avta. Det som forvirrer meg fortsatt, er at jeg klarer ikke å skjønne helt hvor mye aktivitet han fortsatt skal ha. Dersom han er ute på en 2-timers tur, så blir han gjerne veldig overtrøtt, virker stressa og jokker mye resten av dagen. Det er ikke noen automatikk i at de dagene han får mye mosjon er de dagene han er grei å ha med å gjøre. Her om dagen tok han også plutselig et jafs av stuebordet, og bør jammen ikke være fordi han får for lite aktivitet. Det eneste unntaket er når han er med på lange fjellturer, da sover han gjerne resten av dagen og er helt ukjørt. Men vi kan jo ikke dra på 6 timers fjellturer hver dag heller... Han får også en del mental stimulering, har blitt flink på godbitsøk osv. men det tilter fort for han, blir lett til at han hopper opp og henger seg fast i armen, eller at han biter seg fast i foten når han skal legge seg på kommando.
  3. Skal prøve med å skru på radio og slikt. Vet ikke om jeg har forklart meg litt kronglete, men det som er rart er at han uler selv om en av oss er hjemme. Så lenge både jeg og samboer er hjemme er alt fint, men dersom en av oss drar ut, blir det testing av sangstemmen. En midlertidig løsning har vært at den ene tar han med på tur mens den andre går ut, eller at vi skiller lag ute på tur, da går det fint. Det som går dårlig er når han er hjemme og ser at den ene går ut av døra. Ellers er han ikke klengete, han sover enten på plenen ute eller på verandaen og har ingen problemer med å være alene i bilen i flere timer. Vi får forsette med alenetrening på et lavt nivå og ser hvordan det utvikler seg.
  4. Hei, Huskyvalpen har blitt 8mnd nå, og er en herlig hund med masse energi. Han får masse aktivitet, kos og lek, men han har begynt å slite med at enten jeg eller samboer drar ut. Da er det ulekonsert for hele nabolaget, går rundt i huset og leter, setter seg ute på plenen og uler. Dette uavhengig om han nettopp har fått tur, eller om han er trøtt eller våken tidlig eller sent på dagen. Han blir altså helt fra seg når en person drar, selv om den andre er igjen. Han klarer naturligvis heller ikke å være alene hjemme, da er det samme konserten. Merkelig nok har han ingen problemer med å være alene i bilen, da sover han og/eller slapper av uten å lage en lyd. Hjemme uler han selv om han får kong, bein, isbiter osv. Har noen tips? Er dette separasjonsangst? Vil dette gå over med tiden?
  5. Takker for veldig oppklarende svar. Er det noen som har en sånn ca. anbefaling på hvor mye mosjon den lille krabaten skal få? Holder det med en solid tur på 1-2 timer, eller bør det være en på morgenen og en på kvelden?
  6. Opptil 2 timer tur på en dag. Vi har fått veldig klar beskjed fra personer i Canis at han egentlig ikke skal ha mer enn 30min per dag i den alderen, for å unngå at han drar på seg slitasjeskader og leddproblemer siden skjelettet ikke er fullstendig utviklet ennå. Vi har også lest og fått beskjed om at han ikke skal løpe/trave/jogge før han er minst 1 år gammel. Han kommer ikke til å bli kjørt i spann, men jeg gleder meg jo som en liten unge til jeg kan løpe med han, da jeg er veldig glad i å løpe selv. Er ikke lett for oss å skjønne hva vi skal gjøre når vi får såpass motstridende beskjeder. Er jo redd for at den stakkars valpen skal pådra seg skader, og vil helst vær på den sikre siden. Er det altså slik at vi har blitt helt feil opplært her, og at det som står i "100% positiv hverdagslydighet" om valper og mosjon er feil for Huskyen? Hundeoppdragelse er jammen ikke lett å bli klok på...
  7. Vi har jobbet som bare det med å sette grenser, men det er ikke alltid like enkelt når vi skal trene han 100% positivt, i så stor grad at vi i utgangspunktet ikke skulle kunne si nei til han engang. Det virker jo som han kjeder seg, selv om vi har fått beskjed om at han sannsynligvis er overstimulert/stressa, og at siden han er 7mnd gammel, skal han ikke ha spesielt mye fysisk aktivitet. Som sagt før har vi prøvd med både mer og mindre aktivitet, både fysisk og mentalt, men det har ikke noen annen effekt enn at han sover litt mer når han får mer aktivitet. Fortsatt like ufordragelig innendørs når han er våken. Alle "positive" tiltak har hatt null effekt, og det lille vi har prøvd i kampens hete av fysisk straff har bare gjort han 10x mer gira. Nå har vi lest boka "100% positiv hverdagslydighet", og der står det riktignok at alle hunder slutter med valpebitingen, men skal dette liksom skje etter 1 eller 5 år? Slik det er nå er det helt uutholdelig, og det er jo ikke gøy å ha hunden i hus i det hele tatt.
  8. Vi bruker "nei" i sammenheng med at han blir nektet noe, som når han prøver å få tak i mat på bordet eller kjøkkenbenken, så vi håper jo han har en viss forståelse av det ordet. Han biter hele tiden med mindre han sover, tygger på bein eller driver med tur/godbitsøk. Vi har ikke prøvd å lære han "gå og legg deg", det kan muligens fungere, men jeg har liten tro på det da han blir helt døv for kommandoer når han er i bitemodus. Da bryr han seg rett og slett ikke. Kort forklart så slapper han aldri av med mindre han sover, han må hele tiden aktiviseres, og hvis han ikke gjør det, så biter han på oss helt ustanselig.
  9. Vi har også prøvd verbalt med å si nei til hunden, være tydelig på at dette ikke er greit, og i lengre perioder brukt timeout i bur i tillegg. Det hjelper heller ikke å holde hunden fast eller dytte den vekk. All form for fysisk korrigering gjør han bare mer gira, og etter timeout er det bare pån igjen noen minutter senere.
  10. Hei, Jeg og min samboer har en Siberian Husky valp på litt over 7 måneder. Han er en kjempesnill hund, aldri vært aggressiv mot noen, tar trening bra, relativt lydig osv, men vi har et voksende problem her. Han har enda ikke lagt fra seg valpebitingen, og når han nå er på 27 kilo, så begynner det å bli uholdbart. Han biter aldri til blods, men det er såpass hardt at det er helt umulig å ignorere. Vi har prøvd alle triksene vi har kommet over; hyle som en valp når han biter, avlede med leker, avlede med mat, avlede med trening, fjerne hunden eller fjerne oss osv. Ingen ting virker. Han bruker hele sin våkne tid på å bite oss, og det driver oss helt til vanvidd. Vi har prøvd å øke og senke aktivitetsnivået, ingen virkning der heller. Vi har også hatt profesjonell hjelp fra Canis. Dersom vi setter oss på kjøkkenbordet eller benken så gir han seg midlertidig, men vi kan jo ikke sitte der hele dagene. Vi har alltid trent 100% positivt med hunden. Han har for lengst fått voksentennene sine, og har forsåvidt sluttet å gnage på møbler. Tyggeleker og tyggebein funker heller ikke, da han fort blir lei og tygger på oss heller. Har noen ideer til hva som kan gjøres? Hvis dette skal holde på til han er 2 år gammel, så orker jeg det rett og slett ikke.