Gå til innhold
Hundesonen.no

tillien

Utmeldt
  • Innholdsteller

    397
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    1

Alt skrevet av tillien

  1. Mye har blitt bedre. Spesielt dette med spydigheter, nedlatenhet og den slags er mye bedre. Direkte personagrep er også en stund siden jeg har sett, og det er fint. Problemet er at den uhyggen som jeg og noen føler er litt på vei tilbake er av en karakter som vanskelig kan modereres bort. Noe av det er en større grad av aggressivitet/pågåenhet. Alt må adresseres, siste ordet må kapres, selv en uvinnbar debatt må vinnes. Legg til at noen sier at de faktisk ikke mener grunnleggende diskusjonsetikette er så veldig nøye, at sarkasmer og nedlatenhet er «morsomt», mens andre mener det blir meningsløst. Det er umulig og sannsynligvis heller ikke ønskelig å moderere bort manglende evne eller vilje til å holde debatten innenfor normal diskusjonsetikkette. Det kan ikke være noen lov mot å score billige poenger, ikke adressere plagsomme motargumenter, mangle/slå av logiske evner eller å tolke alt i verste mening. Men kombinasjonen av det første (pågåenhet) og det siste (ikke ønske om normal debattetikette) fører til at mange nok tenker seg om før man orker å involvere seg da man møtes av en vegg av urimeligheter, stråmenn eller hva det nå skal være. Jeg innser nå plutselig (litt treg sånn) at folk er her på totalt forskjellig grunnlag. Noen synes det er morsomt å debattere i tabloid format, kjempe om billige poenger, være litt drøye uten alt for stor grad av etterrettelighet. Og med en gjensidig forståelse for at dette ikke er så altfor alvorlig ment, det er diskusjonen som er gøy. Litt som man kanskje ville gjort over et par øl på puben. Eller det britiske Underhuset. Det er helt legitimt, men det krasjer totalt med de som først og fremst poster for at de har noe på hjertet, tanker de ønsker å lufte og forventer er visst nivå på debatten for at man i det hele tatt skal komme videre. Og midt mellom så er det vel atter andre som egentlig ikke ønsker å diskutere, men bare ønsker å få si det de mener uten å nødvendigvis må forsvare alt hele tiden. Ingen av delene er mer høyverdige enn den andre, men de er lite kompatible - spesielt de to første typene. Jeg har i alle fall fått nok nå, det koster (i form av irritasjon) mer enn det smaker.
  2. Det forbauser meg ikke akkurat at du ser annerledes på det. Hele første avsnitt er jo et eksempel på hva jeg mener er galt i mange debatter, selv om utslaget ikke blir så voldsomt med et slikt tema. Det er i alle fall nok til at jeg ikke ser noe poeng til å fortsette den diskusjonen. Dessuten er vel hele dette sporet litt off topic, som @Line er inne på. Ellers: En whataboutisme er per definisjon aldri relevant. Den er absurd eller meningsløs og avsporer debatten. Å sammenligne med relevante eksempler er en helt annen sak. Jada, det finnes sikkert gråsoner.
  3. Dette. Jeg ønsker alle de som har valgt å forlate forumet tilbake igjen, noen av dem hadde ekstremt mye kunnskap og bidro med både interessante, meningsfylte og morsomme diskusjoner til tider. Men at noen av dem også i perioder/rundt enkelte tema/enkelte poster kunne være ekstremt nedlatende, spydig, til tider usaklig og absolutt var med på å skape den stemningen det ble, det er det ikke tvil om. Mulig en del her inne kjenner hverandre fra langt tilbake og kanskje til og med i det virkelige liv, og at det gjør at man legger godviljen til. Og så er det vel en del som stort sett opererer i mer vennligsinnede tråder - da Ellers vil jeg si at personlig har jeg opplevd debattene som mer siviliserte etter forrige oppvask (nei, jeg mener ikke det er fordi vi ble «kvitt» noen - de hadde garantert hatt evnen til å tilpasse seg de også - det var et kollektivt løft) for et par måneder (? - tiden går så fort) siden, men jeg leser ikke alt og en del kombinasjoner av tema og debattanter forsøker jeg å holde meg unna. Jeg har imidlertid vært av den oppfatningen at det har begynt å skli litt mer ut igjen de siste par uker eller så. Det er sikkert forskjellige ting folk reagerer på i et slikt forum, men all er jo enige i at ukvemsord, beskyldninger og den slags ikke er greit. Så hvor er det skoen trykker da? Jeg må framholde det jeg nevnte sist runde: Saklighet og en debatt som følger reglene for god debattetikette. Dette er mye mer enn å ikke kalle hverandre for idioter. Det er ting som: Unngå å illegge folk meninger, verdier, holdninger eller egenskaper det ikke er grunnlag for. Unngå å plukke argumenter ut av kontekst, feks ved å bare fokusere på en del av en argumentasjonsrekke (fører lett til punktet over) Unngå å overse motargumenter og avverge ved å vri diskusjonen over på noe annet. Unngå whataboutisme (Hva med barna i Afrika da ... DE har det ille de) Unngå å umiddlebart tolke folk i verste mening, uten å forsikre seg om at du har forstått hva de virkelig mener eller i alle fall ta forbehold om det i et evt motsvar.(Personlig synes jeg denne er vanskelig, det er ikke til å unngå at man blir farget av tidligere diskusjoner med en del debattanter) ... men samtidig må man være klar over hva man faktisk skriver. Skriver man jevnlig på en måte som i etterkant krever en «bruksanvisning» for hvordan man skal forstå hva som var humor, hva som var alvor, hva som var ironi og hva som var en overdrivelse eller hvordan frittstående argumenter skal tolkes i en eller annen intrikat helhet, så bør man kanskje tenke på hvordan man skriver. Skjønne forskjellen på en verdidebatt og en faktabasert debatt. Det er ekstremt vanskelig å vinne en verdidebatt med fakta. Ofte er i utgangspunktet faktaene rimelig klare, men siden man ikke skjønner at det er en verdidebatt man har så begynner man å tolke fakta på en ofte urimelig måte - i beste fall ved cherry picking, for å gjøre det om til en faktadebatt. Det funker dårlig. Ulvedebatten anyone? Og så må det være lov å si at nok er nok, og det må respekteres. Å svare etter at folk har sagt stopp, gjerne med an god blanding av alle «teknikkene» over, det bare stopper aldri. Selvsagt fordrer det en moderat sistepost av den som sier stopp. Rent personlig mener jeg nedlatenher, spydigheter og sarkasmer ikke har noe som helst å gjøre i er offentlig debattforum. Dessverre ble paragrafen i retningslinjene som omhandlet akkurat dette fjernet/skrevet om. Essensen er nok den samme, men jeg mener det hadde godt av å stå eksplisitt. Noen kaller slikt «temperatur», jeg kaller der uoppdragenhet. Samt sikkert mye, mye mer. Men hovedessensen er jo å forholde seg til hva folk faktisk skriver, forholde seg til alt de skriver, forsøke å forstå hva de mener og å ikke tolke ting inn i det noen skriver fordi det gir deg muligheten til å score et poeng. Er dette lett? Nei, og det er lov å feile, lov å ha en dårlig dag, lov å slenge litt med leppa en og annen gang, men det er ikke så vanskelig som man kan få inntrykk av i en del debatter her inne. Det står på forumkultur og vilje. Og dette har absolutt ingenting med meningers innhold å gjøre. Det har å gjøre med saklighet. Forrige ukes debatt rundt Listhaug hadde ingenting å gjøre med hva hun ønsket å oppnå, hennes mening om politikken som var oppe til avstemming i Storinget (at politiet skulle kunne frata terrorister pass og statsborgerskap uten rettergang - en interessant debatt vi aldri fikk ta grunnet støyen), men alt å gjøre med at hun fikk det til å framstå som at AP ikke ønsket å ta fra terrorister pass og statsborgerskap, og at de derfor støttet terrorister. Noe som er regelrett løgn. (Og om du er en av dem som fremdeles ikke ser at det var det som skjedde - ta det som et tenkt eksempel, så skjønner du hva jeg mener En evt debatt rundt det får vi ta et annet sted). Igjen så er det sikkert noen som vil kalle slikt for friske innspill eller debatt med temperatur, jeg mener det bare et bortkastet tid. Når det gjelder dette med blokkering/ignorering så ser jeg egentlig ikke helt poenget. Selv om jeg skjønner ønsket innimellom. Det blir litt rart i et offentlig forum. Jeg har så vidt forsøkt dagens løsning, men uansett hvilken løsning man har så ender man opp med debatter som ikke er komplette. Kan fort bli en del god dag mann, økseskaft av slikt. Er man her inne og deltar i debatten, har meninger, så får man tåle å bli sitert, også av folk man ikke liker. Det er jo ingem svarplikt. Men jeg synes jo at om man er den som ikke får respons på gjentatte slike siteringer, så merker man jo at debatt ikke er aktuelt med akkurat den personen og så kan man la det ligge en stund.
  4. For noen måneder siden gikk historien om katten som så vidt overlevde ullprogrammet på vaskemaskinen. Nå skal en katt, visstnok, ha overlevd en runde på 60grader og full sentrifugering: https://www.vg.no/nyheter/i/MgplBB/katten-overlevde-60-graders-vaskeprogram-og-full-sentrifiguering Det var kritisk for katten lenge, men den ser nå ut til å være tilbake til sitt gamle jeg. Jeg kan imildertid ikke tro at vasken har gått som påstått. Ikke noe dyr ville overleve 60grader ut over veldig kort tid, og var den ikke død før det så overlever den i alle fall ikke flere hundre G under sentrifugering. Ikke snakk om. Tipper maskinen må ha vært overbelastet (katten veier jo en god del) og kuttet før den virkelige vasken satte inn.
  5. Greit nok å forsøke seg på markedsføring, men hvordan i herrens navn skal en dukke tilfredstille noen som helst som ønsker å gjøre normale ting med en hund? Men det er jo lov å være optimist! De utstoppa dyra så jeg mer mon i. Bare å ta bilder av dem med en sånn «gjør om til tegning-app» så har man karakterene klare til en hysterisk morsom barnebok på sekunder! Her er Bønna Bjørn og Karelius Katt:
  6. Lawsuit - Acana/Orijen

    Høyt sammenlignet med hva? Ikke sammenlignet med norske grensverdier, i alle fall. Det var vel poenget mitt. Jeg synes tallene fra det gruppesøksmålet ser ganske tilforlatelige ut, også sammenlignet med norske grenseverdier, så jeg skjønner ikke bakgrunnen for søksmålet. Med et forbehold for BPA, som jeg ikke har sett nærmere på.
  7. Lawsuit - Acana/Orijen

    Har du noen kilde på dette? Ikke at jeg nødvendigvis tror det er tull, men kunne tenkt med å lest mer om det. Det høres ut som noe en dyreverns- eller miljøorganisasjon har sagt (som ofte sier mye fornuftig, altså), men kjøper det ikke sånn uten videre. Det er da mange dyr som lever lenger enn til slaktevekt, enten det gjelder livdyr, melkekyr, arbeidshester osv. I formålsparagrafen i loven jeg linket til står det: «Formålet med denne forskrift er å sikre at fôret er trygt og dermed ikke er helseskadelig for mennesker eller dyr, eller gjør næringsmidler fra dyr uegnet for konsum. Fôret skal heller ikke ha skadevirkning på miljøet» Men ser jeg var misforstått tallene litt. Jeg fikk for meg at når de skrev 10 med et lite, opphøyd totall etter, så mente de 10 i andre potens . Men det var en merknad. Skummel måte å sette merknader på et titall på! Så da snakker vi 30% for arsenikk. Det er imidlertid litt uklart for meg hvilket tall man skal bruke akkurat der, så det er mulig nivået er noe for høyt i de to fiskebaserte produktene. For min del har jeg uansett bevisst unngått fiskebasert fullfôr grunnet miljøgifter. Det der med BPA skjønner jeg ikke bæra av. Det er nesten så man mistenker metodefeil. Pipetter, beholdere eller annet labutstyr? For noen produkter er helt frie, uten at jeg klarer å se noen systematikk i ingrediensene der.
  8. Lawsuit - Acana/Orijen

    Jeg leste USA og «Class action lawsuit» og vurderte om jeg skulle hente popcorn eller om jeg bare skulle la det ligge ... Neida, det var litt flåsete, men rettsystemet i USA er jo noe for seg selv. Og gruppesøksmålene der er jo en industri. Fra det jeg kan lese så er det, som forventet, klart høyest konsentrasjoner i fiskebasert fôr. Det er dessverre en kjennsgjerning at en del tungmetaller hoper seg opp i marint fett. Hvis min organiske kalkulator ikke spiller meg et puss, så er verdiene vesentlig lavere en norske grenseverdier for dyrefôr (vedlegg 1) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290/KAPITTEL_9 Det ser først litt stygt ut for de fiskebaserte fôrene før man oppdager at for akkurat disse så heves grenseverdien for arsenforbindelser fra 2 til 100mg/kg. De finner altså ca 3mg/kg i fiskebasert Acana/Orijen - altså ca 3% av grenseverdien. Kadmium ligger rundt 5-10% av grenseverdien på det verste og bly rundt 5% (her var det andre enn fiskebaserte fôr som var verst). Så jeg mister ikke nattesøvnen med det første over at min får Acana og er oppflasket på Orijen, selv om jeg ikke fant noe på BPA i farta. Jeg tror podusenten også sover godt. Men det kunne vært interessant å se sammenligninger med andre fôr uansett.
  9. Spikern på hodet. Blir vanskelig å diskutere fornuftig når de som har reist diskusjonen ikke vet hvilken diskusjon de har reist
  10. Er vi på dette nivået igjen nå? Hvis du tar med resten av argumentet mitt, så ser du forskjellen. Du overså det jeg sa om egenverdi. Det er også er argument mot «det å dø er ikke et problem». Skal man snakke om «katter som utgjør et problem», så får man definere hva dette er. Jeg har kun snakket om katter som bæsjer og tisser der hvor folk ikke liker det. Hjemløse katter som utgjør både en helserisiko og som har grusomme liv er en helt annen historie. Får si som jeg sa til QUEST: Er vi på dette nivået igjen? Uten at dette var så horriblet, så hadde jeg håpet - etter nyårets oppvask på forumet - at vi var ferdige med å påstå ting om folk man vet ingenting om. Men for å gjenta det jeg sa: «Jeg kan ikke en gang huske å i levende live ha truffet noen som har uttalt at katter er plagsomme en gang». Merk «katter», som at katter generelt er plagsomme. Jeg har selvsagt truffet de som har irritert seg over kattpisslukt, remjing om natta (vært der selv), naboens katt som sniker seg inn og stjeler hundemat og sikkert mye mer. Men jeg har aldri før hørt noen si at slike ting bør føre til dødsdom. Bor man i tettbebygd strøk, så er det sånt man må regne med. Akkurat som bilstøy, naboens plenklipper eller konstante vedfyring som forpester ute- og innelufta. Da jeg ser at denne debatten er i ferd med å eskalere i god gammel sonen-stil, så sier jeg meg ferdig der.
  11. Jeg blir rett og slett trist av å lese denne tråden. Katter er katter, de gjør det katter skal. Enn så lenge er det fullstendig lovlig å slippe dem løs. Det kan man diskutere både fornuften i og om det er godt dyrehold, men det er da ikke katta sin feil. Å seriøst leke med tanken om å drepe en katt fordi den tisser eller bæsjer er så fjernt for meg at jeg trodde ikke det fantes noen som tenkte slik en gang. Det er evt eierne man får ta fatt - jeg oppfordrer forøvrig til å unngå hetsjakt på disse også (jeg skjønner man ikke kan ta noe for gitt). Å drepe en katt som ikke driter der hvor du vil er ikke det spøtt bedre enn å skyte bikkja til en hundeeier som ikke plukker opp hundedriten. Jeg har jo ofte lest at katter blir sett på som mindreverdige dyr, for eksempel i forbindelse med dumping før ferie. Jeg har ikke helt tatt det inn over meg, for i min slekt og omgangskrets så har det aldri vært noen som har sett slik på katter. Jeg kan ikke en gang huske å i levende live ha truffet noen som har uttalt at katter er plagsomme en gang. Så jeg blir rett og slett småskremt av slike holdninger. Reptiler, joda de har egenverdi og får rørende omsorg! Ulv, sau, fisk, gnagere og fugl også! (uten at jeg er uenig i noe av det). Men katter? Send bikkja på dem! Merkelig sted denne sonen av og til.
  12. Treningsvillig hund nummer to/Toller v Springer

    Jaktgolden må nå i alle fall være midt i blinken. Tispene er sjelden over 25kg, hannene et par kilo mer, men som andre har nevnt så er det trappehysteriet sterkt overdrevet. Jaktlabrador bør vel passe akkurat like bra. Begge to er veldig tett beslektet med flat, og jeg tenker at det er umulig at dere ikke vil like dem. Jaktgolden er kanskje litt mer happy-go-lucky enn jaktlabradoren? Smak og behag. Eller rett og slett en ny flat siden dere liker dem. Toller er kjempefine hunder når de virker. Min oppfatning er et det er lengre mellom de som virker enn det burde være. En stor popularitetsbølge for noen år siden får ta skylden for det, det ble mye dårlig avl på kort tid. Når det er sagt, så er det slettes ikke sikkert det er verre å finne en god oppdretter der enn av andre raser (inkl golden og labrador), jeg har ikke undersøkt veldig nøye. Personlig opplever jeg flat, golden og labrador som mye likt når det kommer til stykket (ikke store nok forskjeller til at jeg klarer å finne en favoritt, men det er det folk som absolutt klarer), men toller er litt annerledes uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det er. Det kan også skyldes de eksemplarene jeg har truffet, og jeg har ikke truffet en som er avlet med fokus på bruksegenskaper. Litt reserverte kanskje? Men jeg har truffet en som var det motsatte også... Springer spaniel er jo i samme leia som retrieverene, men jeg kjenner dem egentlig ikke godt nok til å si så mye. Annet enn at det er en av rasene jeg kommer til å vurdere om jeg skal ha en hund til i framtiden. Angående trapper, valp og HD/AD så kan man selvsagt tenke seg at en hund som er disponert for det kan bli raskere dårlig om man ikke er tar spesielle hensyn. Men da er det ikke nok å tenke trapper ellers så vil den hunden bli dårlig uansett. Når man ser hva en liten valp finner på utendørs, så skjønner man raskt at den trappen er som en dråpe i havet selv om det kanskje er mykere underlag ute. Og så er det enorm forskjell på å la en valp løpe fritt opp og ned en trapp som den vil, og å gå rolig opp og ned en trapp når det trengs. Det første ville jeg ikke latt en garantert frisk valp gjøre heller, til det er sjansen for at den skader seg på andre måter for stor. Det siste kan jeg vanskelig se på som noe annet enn god eksentrisk trening som trener opp nøyaktig den stabiliserende muskulaturen som trengs for å kompensere for dårlige leddforhold - i alle fall når den er blitt så stor at den går ned hvert trinn og ikke må «tippe» seg ned, og det skjer rimelig fort.
  13. Vanskelig, og ikke sort hvitt. Formildende omstendigheter: Du er genuint forelsket. Har møtt mannen/ kvinnen i ditt liv. Det er den som er i er forhold som tar initiativet. Du vet at forholdet han/hun er i ikke er bra (dog en slippery slope, det er lett å begynne å tolke slikt slik en vil). Ingen barn i forholdet. Skjerpende omstendigheter (stort sett det motsatte av formildende, men oppsummert): Du er bare ute etter sex og spenning. Du vet det er barn i forholdet. Du har ikke indikasjoner på at forholdet er usunt (sånn rent bortsett fra utroskapen da). Du er venn med en eller begge i forholdet. Jeg synes det er vanskelig å dømme en person som blir sjekket opp av en i et forhold og som deretter faller pladask. Forelskelse er så sterk en drift, det grenser til psykose, at spesielt om den i et forhold er av den kyniske typen og vet akkurat hvilke knapper som skal trykkes på, lyger litt om eksisterende forhold (han er slem, hun er utro, vi planlegger å gå fra hverandre...) så er det begrenset hvor mye ansvaret ligger på «den andre». Men generelt så holder man seg unna folk i etablerte forhold, og jeg klarer ikke å komme på noen åpenbare scenario hvor jeg ville tenkt at den som er i et forhold ikke vil ha vesentlig mer skyld enn den andre. Det måtte være om en part, gjerne en med bagasje i form av mye usikkerhet og lavt selvbilde, bevisst plukkes ut av en eller annen mestermanipulator/psykopat. Kanskje litt søkt, men har garantert skjedd. Det er slikt psykopater gjør, og de er gode på det.
  14. Gjeterhunder gruppe 1

    Hørtes ut som en fornuftig fritidssyssel Da vil jeg anbefale deg å bruke listen over feks gjeterhunder feks på,wikipedia og så lese om hver enkelt på raseklubbenes hjemmesider. Start med de norske, så svenske og danske og evt engelske og amerikanske raseklubbenes sider om du ikke får nok. Merk at det kan være noen forskjeller på hvordan hunderaser avles og brukes i forskjellige deler av verden, men mye er nok likt i Norge, Sverige og Danmark i alle fall. Og merk at en del raseklubber kan ha en tendens til å underkommunisere problemer med rasene. For hver enkelt rase skal det finnes en såkalt RAS (Rasespesifikk avlsstrategi), der står det ofte bra info. På wikipedia står det veldig mye rart om en del hunderaser (men veldig mye bra om mye annet), og på en del av disse oppsummeringssidene står det også en del rart og i alle fall veldig forenklet. Så som at det ikke er en nybegynnerhund eller at det er en krevende rase uten å forklare hvorfor.
  15. Førstegangsvelger

    Flatcoated retriever kan også være noe, jeg bruker å glemme den siden jeg overhodet ikke har oversikt over avlen der. Med de kriteriene du nevner (allsidig, vennlig, sosial familiehund med god avknapp) så kommer dere ikke utenom retrieverne og andre hunder i gruppe 8, feks engelsk springer spaniel som også er utrolig flotte allsidige hunder (eller en av de andre spanielene i gruppe 8). Puddel var forresten opprinnelig også en slik type hund, og innehar derfor mange av de samme egenskapene fremdeles. Slektningene til puddel, som fremdeles er i gruppe 8, feks portugisisk vannhund, kan kanskje også være noe, men det er mindre avl på disse og jeg vet ikke hvor lett der er å få tak i en bra en.
  16. Akkurat nå mars

    De broddene er helt råe! Jeg har brukt dem i marka på knallhard skaresnø, stålis, og islagte vann i hele vinter, og det har gitt meg et nytt perspektiv på hva vinter kan være. Jeg kan jo gå overalt, rett opp bratte bakker med stålis, og med slike forhold som det har vært her i vinter så er det utrolig effektivt å bevege seg i marka. Med islagte elver, myrer og vann kommer man seg jo så lett rundt omkring, til plasser man ikke har kommet seg til på sommerstid. Her er ikke slik vinter vanlig, 2 meter snø er vel mer normen, men da tror jeg jeg må gi truger en sjanse til neste år. XXL har best pris på de broddene, ca 380,-.
  17. Gjeterhunder gruppe 1

    Nå har flere, på flere forskjellige måter forsøkt å forklare hvorfor det er vanskelig å svare på spørsmålet ditt. Krevende ikke er et entydig begrep. Så hvis vi snur på det da. Hva er det du legger i ordet krevende? Hva er det du ser for deg beskriver en krevende hund? Hvilke egenskaper? Hva er det den krever av en hundefører? Hvis du svarer på det så går det kanskje an å hjelpe deg
  18. Jeg vil definere utroskap som hemmelig, romantisk samkvem med en annen. Det gjelder om man bare holder hender og stirrer hverandre dypt inn i øynene på regelmessig basis, om det er snakk om kyssing, eller om de har timesvis med sex. Men det er grader her - det er sannsynlig at om man ikke har tatt skrittet helt ut, så er det noe som holder igjen og det kan tyde på at det er mer å bygge på i det opprinnelige forholdet. Og så tenker jeg også det er forskjell på å gjøre noe dumt en enkelt gang på et julebord, det å gjøre det flere ganger på flere julebord og det å ha noen fast over lengre tid med mange, mange muligheter til å tenke seg om og hvor man mange, mange ganger må ha løyet partneren rett opp i ansiktet. Hvor grensen går tror jeg er svært individuelt og avhengig av personlighet, tidligere erfaringer og hvor forholdet står når det skjer. Det er ingen fasit. Personlig føler jeg meg sikker på at den verste sorten med et langvarig seksuelt, forhold hvor man blir sveket hver eneste gang, hvor parteren lyger til deg flere ganger og later som om alt er normalt, ville vært et svik jeg aldri kunne tilgi. Det samme ville nok vært saken om det var snakk om et langvarig romantisk, men ikke seksuelt, forhold. Et engangstilfelle en kveld på byen kunne muligens tilgis, men neppe to og i alle fall ikke fler. Men jeg ville ikke veddet på den tilgivelsen første gang heller. Når det kommer til stykket så ser jeg at folk takler det på veldig forskjellig måte, og at det de sier ikke alltid er det de gjør. En kompis var notorisk fylla-utro og ble skilt ganske raskt. En annen kompis er notorisk fylla-utro og de lever som om ingenting er galt, selv om hun vet. Dama til min beste venn var utro av den verste sorten. I over et år hadde hun et forhold med en på jobben, de hadde seg på jobb og på kveldstid og løgnene var mange for å få tid til å treffes. Her snakker vi om er par som var rundt 35 år gamle, de hadde vært i lag siden videregående bodd i lag siden 20-årsalderen og hadde to barn på under 6 år sammen. Under denne utroskapsperioden fridde han til henne på julaften, stor og etterlengtet overraskelse og hele familien tilstede. Hele våren ble brukt til å planlegge tidenes bryllup, med tilsynelatende stor entusiasme. Samtidig som utroskapen fortsatte. Så begynte vennen min å få følelsen av at noe ikke stemte. Det begynte med at han la merke til noe på FB-siden hennes - og snek seg til slutt inn på kontoen hennes. Der fant han mange saftige meldinger og «takk for i går», for å si det sånn. Vel, etter en temmelig stygg periode på mange plan, så giftet de seg etter et drøy år, veldig diskret. De er fremdeles gift (på femte året eller noe slikt) og ser ut til å ha det bra. Jeg kan imidlertid ikke fatte hvordan det er mulig, og min venn sier jo at tilliten ikke er den samme. Men det er en blanding mellom at han er veldig glad i henne, at han ikke vet å leve på noen annen måte, at han ikke orker tanken på å begynne på nytt og det er barna. Forut for alt dette så var han av typen som aldri ville tålt en one-night-stand, det sa han flere ganger. Så det skjer ofte noe når teorien møter virkeligheten.
  19. Førstegangsvelger

    Vorsteh og irsk setter er flotte hunder, men ikke det første jeg tenker på som ren familiehund. Det er jakthunder med stor viltinteresse og instinkter som de bør få utløp for på et vis. Kjenner jeg noen som har slike hunder som rene familiehunder? Jada, og for dem fungerer det ganske greit, men jeg synes ikke det er noen veldig god match likevel Angående labraoodle så vil du nok her inne stort sett få høre at dere bør holde dere unna. Det ene er, som du er inne på, den kyniske -doodle-avlen. Den andre er at det gir ingen mening, når man har to fine, etablerte raser å blande dem sammen mer eller mindre tilfeldig (utfallet er i alle fall mer eller mindre tilfeldig siden det ikke er snakk om systematisk avl over generasjoner) og så selge dem til dobbel pris. Ingen overhodet. Om man ikke er en kynisk oppdretter som ønsker å øke profitten sin da. Men om man ser på utgangspunktet for labradoodle - labrador og puddel, så synes jeg begge er gode forslag. En golden retriever vil nok også fungere veldig godt - mye likt labrador der. Når det gjelder røyting og pelsstell så vil man måtte leve med minst en av delene. Raser som ikke røyter, som puddelen, krever pelsstell. Raser som røyter kan være nærmest vedlikeholdsfrie - men krever en god støvsuger. Og så er det nok en del raser som krever begge deler for feks ikke å floke. Golden er nok kjent som røytemonstre i perioder, men hårene er av den sympatiske typen - ruller seg pent sammen i dotter og veldig enkle å støvsuge bort. Andre hunder, som feks whippet (som jeg ikke kjenner ellers), røyter kanskje mindre, men har korte mer stikkende hår som sitter fast i alt av tekstiler. Ellers er det sikkert mange raser som kan passe, men jeg har nevnt litt om de du nevnte og de jeg kjenner best. Det er sikker andre som kommer med masse andre gode forslag etterhvert. Uansett hva dere velger til slutt, pass på å finne en god oppdretter som avler hunder etter deres behov og med helse i fokus. Lykke til!
  20. Hva godtar/godtar du ikke i en hund?

    Jeg synes det er så vanskelig å si, for en ting er hva man tenker når man leter etter rase eller oppdretter, en annen ting hvordan ting blir med akkurat din valp. Da er det to ting som slår inn. Det ene er at man har tatt ansvaret for et liv, og det ansvaret mener jeg går langt forbi noen ubehageligheter (noe markering inne, plagsom bjeffing, enkelte spesifikke redsler som må håndteres). Det andre er at man har blitt glad i krabaten og kan finne på å unnskylde alvorligere ting som kanskje gjør at hunden ikke bør leve med akkurat deg (seperasjonsangst og du må på jobb, ikke passer inn i flokken) eller kanskje ikke bør leve i det hele tatt (farlig eller sterkt plaget hund). Jeg ser for meg hunden jeg har nå og hvordan det hadde blitt om hun ikke likte andre hunder, og reagerte med aggresjon mot alle andre hunder, alltid. Det er noe av det jeg liker aller minst hos andre hunder, og som var et absolutt kriterie når jeg valgte rase. Om hun skulle bli slik, men ellers den samme, så tror jeg jeg hadde levd greit med det. Jeg måtte gitt opp kurs og trening med andre hunder, men akkurat slik jeg lever nå så hadde det gått greit. Det kan gå dager mellom hver gang vi ser snurten av andre hunder. Hadde hun utviklet skuddredsel - noe som er litt trasig med en jakthund, for å si det mildt, så hadde det blitt med et skuldertrekk og så hadde jeg sent henne på legd de 4-5-6 enkeltdagene jeg dro på jakt og den forventede økningen i jaktaktivitet etter anskaffelse og trening av hund ville utgått. Og så er det sikkert en rekke slike enkeltting som isolert sett går greit, men om det blir mange nok av dem så når man til slutt en grense. Her snakker jeg både om hva jeg som eier hadde orket, men en hund med altfor mange issues er neppe en balansert og glad hund heller. Skulle hun bli mannevond så er det i alle fall noe annet, og der går det en absolutt grense. Det samme gjelder om jeg på tross av iherdige forsøk, profesjonell hjelp, og en del tid ikke klarer å gi henne et godt liv grunnet «ufarlige» ting. Jeg vil tro det da det var snakk om en hund som er så dårlig skrudd sammen at muligens ikke ville ha det godt uansett og at dyrlegen ble neste og siste stopp.
  21. I teorien ikke, i praksis sannsynligvis. Hvis jeg føler det samme etter jeg er blirt fortalt det, så hadde jeg ikke brydd meg på noen som helst måte om evt reaksjoner fra andre eller hva det nå måtte være. I praksis så tror jeg imidlertid at det ville blitt en gigantisk turnoff og at jeg ikke hadde klart å se på personen med samme øyne romantisk sett. Litt som at jeg elsket blodpølse helt til jeg skjønte hva den var laget av.
  22. Akkurat nå mars

    Nei, ikke alltid og i definitivt i varierende grad. Det er jo kvinner som er pene å se på, men ikke attraktive. Litt samme som: Oj, det var en utrolig pen 4 år gammel jente - men for normale folk så er det jo ikke noe seksuelt attraktiv der. Og det er jo ikke fordi det selvsagt er unormalt å tenne på 4 år gamle jenter - det bare er ikke "noe" der. Litt samme følelsen kan det være når det gjelder en del voksne også. I tillegg har man de du snakker om, de klassisk vakre som av en eller annen grunn ikke helt "gjør det" for meg. Men det blir en litt annen ting, for jeg kan se på dem og se at "jo, det der burde jo være noe jeg likte", men så er det ikke sånn. Her tror jeg personlighet og utstråling kommer inn mer enn faktisk skjønnet (som til en viss grad er målbart)
  23. Akkurat nå mars

    Jeg kobler absolutt seksuellt attraktiv=pen, det gjør vel alle rent biologisk sett (men effekten av det kan modereres av andre faktorer). Men du må legge til rett kjønn. Og det er jo der det streiker med transer ... det kan se så mye ut som en jente som bare det, men femi-radaren forteller meg at det blir noe feil Litt som den klassiske: Hvor de fleste i noen sekunder merker at noe ikke er helt som det skal, før man plutselig skjønner at ... selvfølgelig de har byttet!!!
  24. Akkurat nå mars

    Jeg ser at det er noe veldig pent med han/henne, men det blir liksom litt som når jeg ser et pent maleri, tegneseriefigur eller noe slikt. Det er liksom ikke ekte og jeg klarer ikke å se noe attraktivt (seksuelt) i han/henne på egne vegne, eller å identifisere han/henne som en attraktiv mann. Tror hjernen blir litt forvirret. Så det blir veldig rart ja! Hvorfor man synes han/hun ser pen ut kan man jo lure på, men det er vel the usual suspects: proposjoner, farger/hudkvalitet og symmetri. Jeg skjønner hva du mener, men for meg blir det litt på samme måte som med Conchita: Wow - der var det noe veldig pent, men neeeeeei spesielt attraktivt var det ikke. Men en gang havnet jeg på en transe-bar i San Francisco (vel, det er ikke en bar for transer spesielt, men av transer - type asiater: AsiaSF) og der tok litt tid før jeg forsto hva som foregikk der. Så bare en masse asiatiske skjønnheter uten sidestykke jeg. Det var vel strengt tatt ikke før noen fortalte meg hva som foregikk at jeg skjønte det Jeg hadde nok drukket litt for mange Anchor Steam Beers, for når jeg ser på bildene av de som er der nå så kan jeg ikke helt skjønne at jeg skulle bli lurt...
  25. Akkurat nå mars

    Jeg vil også være med! (og later som jeg ikke helt har skjønt opplegget) (Kilde Wikimedia Commons)
×