Gå til innhold
Hundesonen.no

Pasadena

Medlemmer
  • Innholdsteller

    58
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

39 Excellent

Om Pasadena

  • Rang
    Nykommer
  1. FDA undersøker nå om det er sammenheng mellom tørrfôr med mye belgfrukter eller poteter og hjertesykdom. Det har vært mye oppmerksomhet om belgfrukter og taurinmangel etter at amerikanske veterinærer spesialisert innen kardeologi offentliggjorde bekymringer og advarsler i fjor. Nå følger FDA (U.S. Food and Drug Administration) opp saken. Teorien er altså at tørrfôr med mye erter, bønner, linser eller poteter forstyrrer hundekroppens taurinnivå og taurinmangel fører til hjertesykdom. https://www.fda.gov/animalveterinary/newsevents/cvmupdates/ucm613305.htm
  2. Lawsuit - Acana/Orijen

    En oppdatering på saken mot Champion Petfoods Acana/Orijen. Champion bestred søksmålet, men dommeren har bestemt at saken skal føres, noen av punktene til saksøker utgår, men Campion må bevise sine påstander om at råvarene er av så god kvalitet som de påstår og at deres produkter er de sunneste og beste - veldig kort oppsummert. Hele dokumentet her. Nestle Purina er i forhandlinger om å kjøpe opp Champion Petfoods for 2 milliarder US Dollars. Så et søksmål mot Champion er tydeligvis ikke noe som påvirker verdien av merkevarene Orijen og Acana. Artikkel
  3. Råfôring - hvorfor?

    Vi og hundene våre har det til felles at vi i økende grad spiser ultra-prosessert mat. Og vi får mange av de samme plagene. Et eksempel er det faktum at vi får i oss farlig mye fosfor, og grunnen er at fosfor-forbindelser brukes som tilsetningsstoffer både i råstoff og i ferdig vare. Mengden fosfor fremkommer ikke i næringsinnholdet fordi fosfor i tilsetningsstoffer ikke regnes med. For mennesker er disse godkjent i næringsmidler: Phosphoric acid (E 338), Sodium phosphates (E 339), Potassium phosphates (E 340), Calcium phosphates (E 341), Magnesium phosphates (E 343), Diphosphates (E 450), Triphosphates (E 451), Polyphosphates (E 452) Flere andre varianter av fosfor-forbindelser er godkjent til fôr f.eks Pentasodium tripolyphosphate (eller Pentanatriumtrifosfat som det står i Enlivans innlegg) som ellers er godkjent til bruk i vaskemidler o.l. og L-ascorbyl-2-polyphosphate (kalles ofte bare C-vitamin) Hidden sources of phosphorus: presence of phosphorus-containing additives in processed foods Et stykke ned i denne artikkelen er det tabeller som viser målt og oppgitt fosfatinnhold i ulike matvarer. Ganske ille.
  4. Råfôring - hvorfor?

    En annen ganske ny liten studie som sammenligner tarmflora finnes her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5697093/ En ganske ny engelsk studie som finner feil i mineralnivået i diverse tørrfôr og våtfôr (ikke rått): https://www.nature.com/articles/s41598-017-17159-7 Eller kan det være interessant hva fôr-industrien selv skriver om temaet rått, her må du lage deg brukerkonto for å lese artikkelen, tror det er helt kurant: Over the past decade, at least 10 scientific studies have examined raw dog and cat food Ellers er denne samlingen med artikler også i Pet food Industry ok som bakgrunnsmateriale (krever ingen innlogging): Debunking Pet Food Myths and Misconceptions
  5. Råfôring - hvorfor?

    Så bra at du valgte det temaet. Lykke til med oppgaven! Jeg har råfôret hunder (to stk) i 11-12 år, først satte jeg sammen selv og kjøpte i butikker, bodde i Oslo og hadde tilgang på masse rimelig. Brukte litt tørrfôr ved siden av, et merke hunden tålte. Gikk over til vom og hundemat senere. Grunnen var at hunden jeg hadde da ikke hadde det bra med tørrfôr, mageproblemer og flass og ulike småplager som forsvant da jeg sluttet med tørrfôr. Jeg lærte om råfôring av å lese diskusjoner på diskusjonsforumet til Canis og av andre hundeeiere som foret rått, det var ikke mange, da. Det er ikke så mye forskning om råforing, det meste som publiseres er forsking finansiert av fôrindustrien og legemiddelindustrien og er stort sett problemorientert. Men vi har DogRisk i Finland, Helsingfors Universitet, et forskningsprogram omkring råforing, de mangler finansiering stort sett og er avhengig av innsamlede midler. https://www.dogrisk.com/in-english https://www.facebook.com/dogrisk/ Det nyeste derifra er denne artikkelen Diet at young age and canine atopy/allergy (type) disease
  6. Jeg kan gi valpen dette?

    Jeg gir stort sett kun yttervingen, liker egentlig ikke å gi noe slags hele bein for det kommer i biter ut igjen i andre enden. Foretrekker god kvalitet tørrfisk som tygg og tannrens. Essential Foods selges i Norge, finnes i noen nettbutikker og jeg har sett dette fôret i hylla i butikken Hundehuset på Nytorget i Oslo. Men jeg syntes jo at VOM eller Provit må være et mye bedre valg ernæringsmessig, jeg vil aldri vurdere fullfôring med tørrfôr så lenge jeg kan velge! Men det finnes så ulike meninger om hundefôring - mildest talt! Essential produseres i Nord-England, av GA Pet Food Partners. Canagan er tørrfôr laget i samme fabrikk, det har også høyt protein- og kjøttinnhold, begge merkene er laget med poteter og erter og er tilsatt div. urter og bær og har høyt prisnivå. Canagan selges på Animail bl.a., jeg har lest at mange har vært fornøyd med det merket også.
  7. Har du noen gang sjekket om han har taurinmangel? Noen hunder mangler evnen til å produsere taurin i leveren og er avhenig av taurin i kosten (som katter) og det er vanligere på noen raser, bl.a Golden. Golden Retriever Lifetime Study - se link til artikkel om taurine deficiency.
  8. Raser som har gått av moten

    Registreringen ca slik den fungerer nå startet kanskje i 1980 og de store tallene på starten av 80-tallet på populære og veletablerte raser som Schäfer, Labrador, Golden, Mellompuddel og Engelsk setter kommer sannsynligvis av etterregistreringer, tror jeg. Det er så store tall og variasjoner at det må være noen praktiske og prosaiske grunner til disse registreringstallene. Hvor konsekvent registreringen er for de forskjellige rasene den gang og hvor bra det fungerte er sikkert litt usikkert.
  9. Lawsuit - Acana/Orijen

    Tallene i søksmålet og Champion Petfoods egne tall er ganske like, og vil neppe bli stridstema. Det ser ulikt ut fordi i søksmålet er enheten mikrogram og Champion Petfoods bruker milligram. De fleste tallene i søksmålet ligger innenfor standardavvikene som Champion Petfoods oppgir. Noen tall er under og noen over standardavvik. Champion Petfoods har altså samlet data fra mai 2014 til mai 2017 for Acana og Orijen og publisert en enkel statistikk med gjennomsnittstall for disse fôrtypene samlet. Om det er produkter fra fabrikker i Canada eller USA fremkommer ikke helt. De tallene som stikker seg ut i søksmålet er arseninnhold i fôr basert på fisk fra Orijen og Acana. Det er ikke dramatisk for fisk kan ha høye verdier av organisk arsen - metallforbindelser som ikke regnes som helseskadelige. Kanskje saksøkerne vil at saken skal belyse om man som forbruker har rett til å bruke grenseverdier satt for mennesker som standard når man skal vurdere om hundefôr har akseptable nivåer av tungmetaller og miljøgifter. Champion Petfoods kaller sine fôr verdens beste og omtaler fabrikkene sine som "kjøkken" og har lagt seg på et høyt prisnivå og det skaper sikkert visse forventninger.
  10. Lawsuit - Acana/Orijen

    Nei, de er ikke dramatiske, men stort sett høye i forhold til andre fôr som ble testet av Clean Label Project. Jeg har heller ikke satt meg inn i søksmålet, men tror det dreier seg om villedende markedsføring, at fôrene ikke er så sunne og bra som produsenten hevder fordi de har mer tungmetaller enn hva man kan forvente i hundemat. Virker ikke som de har så veldig store sjanser til å vinne det søksmålet, men interessant er det. Men litt om mengder: For ordens skyld så holder jeg meg til bly som eksempel: Champion petfoods oppgir 0,23 mg/kg bly i sine hundefor som er et gjennomsnitt av alle fôrene målt over tid. Omregnet til daglig rasjon på ca 330 g til min hund ville bety 76 μg bly per dag. Helsemyndighetene oppgir at gjennomsnittlig daglig inntak av bly for en voksen person på 70 kg er 35 μg. Altså ca dobbelt så mye bly i min halvparten så store hund. Sikkert greit i følge produsenten. I søksmålet oppgis at mengden bly i Orijen Original er 0,49 mg/kg (489,8 μg) og omregnet til vår daglige rasjon vil det bli ca 163 μg per dag til min hund. I Forskrift om fôrvarer er grenseverdien på bly 5 mg/kg (5000 μg) og omregnet til vår daglige rasjon på ca 330 g ville min hund spist 1667 μg bly hver dag, altså ca 48 x mer enn en voksen person. Hvis noen mener at dette er et forsvarlig nivå så dem om det. Jeg takker nei. Så bra å lese at det er slik. Jeg har bare klippet fra informasjon fra Nortura: http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/storfehold/
  11. Lawsuit - Acana/Orijen

    Ja grenseverdiene er veldig annerledes for dyrefôr enn for mat til mennesker, det er bare å sammenligne grenseverdier. Dyr som skal leve lenger som melkekyr - de lever ikke spes. lenge, stort sett er de 4 år når de går til slakt i følge Nortura. Hester spiser mer forskjellig av fôrtyper enn en fullfôret hund og de fleste fôr inneholder ikke spes. mye fremmedstoffer, men høye nivåer er altså ikke noe hindring. Hundefôr holder seg nok stort sett langt under grenseverdiene, men det er umulig for oss å vite hvilke fôr som ikke gjør det. Det er vanskelig å forstå hvorfor de ulike fôrene får slike utslag på testene, bly f.eks er det jo ikke noe særlig av i kjøtt og fisk, det er kornprodukter og belgfrukter osv som inneholder mest bly, alikevel er det ganske høyt nivå i Orijen Original. Champion petfoods egne tall på tungmetaller er ganske høye, så tallene i denne "lawsuit"en er sannsynligvis ikke helt feil.
  12. Lawsuit - Acana/Orijen

    BPA kan bety at det er mikroplast i fôret, kanskje derfor de måler det. Når det gjelder grenseverdier på fremmedstoffer i fôr er de tilpasset kommersiell husdyrproduksjon. Dyr skal leve til de har oppnådd slaktevekt, helst så raskt som mulig. De skal produsere mest mulig egg eller melk på kostnadseffektivt måte. Fôrvarer kan også varieres og høyere konsentrasjoner av fremmedstoffer kan tolereres fordi det ikke er fullfôr. Noen av grenseverdiene er satt høyere for fôr til selskapsdyr fordi de ikke skal inngå i matkjeden. Så grenseverdiene er ikke satt for dyrenes beste eller fordi dyrs organismer tåler mer enn menneskers. Forskriftene tar ikke hensyn til at hundeeiere har andre krav til fôr enn landbruket. Der kravene er strenge er det for å hindre spredning av giftstoffer og farlige mikrober som kan spre sykdommer til mennesker og skade matproduksjonen og økonomien. Hunder skal leve lenge med god helse, vi er villige til å betale mye for gode produkter og helsetilbud. Vi blir anbefalt av ekspertisen at hunder fullfôres på en fôrtype, flertallet av hunder spiser derfor det samme hvert måltid, hver dag, år etter år, de spiser mye i forhold til kroppsvekt og er på den måten sårbare for fremmedstoffer i maten. Fordi forskriftene tillater 5 mg/kg bly i hundefôret så kan vi ikke klage selv om bly er like farlig for hunders helse som for vår helse, grenseverdiene er fra 0,02 til 1,5 mg/kg i ulike matvarer for mennesker.
  13. Gir du hunden kosttilskudd?

    Tror ikke bekymring er aktuellt her. Glukosamin lages av kitin som er et polysakkarid, altså et slags karbohydrat. Tror ikke det finnes kitin i skjelettet. De bruker ofte skall av krepsedyr til å utvinne kitin. Koker man bein lenge nok så får man bl.a. glutin, eller gelatin - hydrolysert kollagen. Men ikke glukosamin akkurat.
  14. Fôr med lav prosent protein.

    Dessverre kan hverken jeg, Herr og Fru BareÅ, Google, sminkeselgere eller pulverkokker sannsynliggjøre at et fysisk produkt og beskrivelsen av dette produktet samsvarer. Altså hvis man vil vite om ordet kylling i innholdslisten har materialisert seg som nebb og fjær i fôrkulen så er det fôrkulen som må analyseres, ikke emballasjeteksten. Fordi de fleste tørrfôr består av kraftig prosessert substans med veldig liten partikkelstørrelsen så må man lab-teste for å kunne fastslå om f.eks proteinene er keratiner, dvs fjær o.l. Det er trøblete å være kvalitetsbevisst forbruker: Regelverket for merking av fôrvarer er ikke som regelverket for merking av næringsmidler, så det kan ikke sammenlignes. Men (sånn litt mindre OT ) så er reglene for angivelse av selve næringsverdiene helt greie, det er vanlig at produsenten tar forbehold og skriver max. eller min. for å gi seg selv litt slingringsmonn, det er akseptabelt fordi det er naturlige og uunngåelige variasjoner i f.eks fett- og proteininnhold, spesielt i ubehandlet ferskfôr.
  15. Fôr med lav prosent protein.

    Umulig for vanlige folk å fastslå nøyaktig hva de brune kulene egentlig er. Så man har kun innholdsdeklarasjonene å foholde seg til og håpe det beste - det gjelder alle det.
×