Gå til innhold
Hundesonen.no

Nikken

Medlemmer
  • Innholdsteller

    11
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

2 Neutral

Om Nikken

  • Rang
    Nykommer

Profile Information

  • Hunderase
    Dvergschnauzer
  1. Sosialisering

    Ok. Kanskje du da må følge med slik at det ikke rekker å utvikle seg. Med en gang hun setter i gang, helst før hun rekker å reagere, må du stanse henne. Kall henne til deg, skill hundene, få dem fra hverandre i hvert fall. Viktig at hun må få lov å beholde hundespråket sitt, så jeg ville ikke kjeftet eller korrigert, bare rett og slett fått hundene over på andre tanker.
  2. Sosialisering

    Ville i hvert fall få sjekket at hun ikke har vondt noe sted. På den siste videoen ville jeg ha lokket bulldoggen vekk fra henne, eller prøvd å avlede begge hundene, kanskje tatt de til hver sin kant og gitt dem egne oppgaver (du ligger der, du ligger der). Ser bare stressende ut for begge hundene, egentlig. Vokter hun tingene sine mot folk eller dyr (leker, mat, liggeplass)?
  3. Sosialisering

    Jo flere ganger hunden får repetert en atferd (kjefte på hunder som kommer nær), jo tryggere blir hun på at "åh, det er slik man gjør ting". Det er jo ikke så hyggelig for bulldoggen, som ikke ser ut til å gjøre noe særlig galt. Kanskje ha korte økter med dem sammen? Hvis de leker pent i tre minutter, så er dere obs og skiller dem før det utvikler seg? Litt gi seg mens leken er god
  4. Sosialisering

    Har dere sjekket hos vet at alt er i orden, og at hun ikke har vondt noe sted? Hvis hun har vondt vil hun sannsynlig være veldig obs på andre hunder og ikke ville ha dem nært baken. Hvis alt er i orden med hunden, ville jeg definitivt jobbet mot å avlede henne hvis hun begynner å bjeffe på andre hunder ved passering eller lignende. Hvis hun er løs, og kjefter (slik som på filmen), ville jeg skilt hundene, da det sannsynligvis øker stresset for henne å stå og bråke. Eventuelt la henne få mye større rom å bevege seg på (en hage, f.eks). Da kan hun gå unna om hun ønsker det. Ville brukt positiv forsterkning og godbiter, pøst på med positive assosiasjoner til andre hunder. Ser dere en annen hund på avstand - her er en pølsebit eller fem. Passerer en annen hund, her er masse pølse eller kanskje en leke hun liker. Jeg ville belønnet hunden selv om hun bjeffet, i alle fall til du ser forbedring. Samtidig er det lov å sette tydelige grenser, altså: Hvis hun er en hund som reagerer sterkt i bånd når hun møter andre hunder, trenger dere kanskje avstand (gå unna til hunden slutter å reagere, da ser man fort hvor stor avstand man trenger for å trene). Søk opp sladretrening og se om det kan være en metode for deg og henne. Den har fungert på min hund, i hvert fall. Lar dere henne hilse på andre hunder i bånd? Det er ofte frustrerende for hundene, siden de står fast og kan vikle seg inn i hverandres bånd, og da kan språk dem imellom lett misforstås og det kan bli bråk. Jeg ville kanskje trent på å passere andre hunder i første omgang og ikke latt henne hilse på dem med mindre jeg kjente hundene, og det var mulighet for å slippe dem løs i en hage eller noe. Så kan hun få leke og bli kjent med hunder du vet er snille og tålmodige.
  5. Sosialisering

    Kan si med ganske stor sikkerhet at det der er en usikker hund som antagelig ikke vet hvordan hun skal oppføre seg (kanskje grunnet manglende sosialisering, som du selv nevner). Hun er verken dominant eller sinna. Ut ifra filmen ser det nesten ut som at hun prøver å stikke av. Bulldoggen gir henne beroligende signaler (slikker seg over nesa), og cockeren er unnvikende (ser vekk, går unna), og rister seg (tegn på at hun prøver å "relieve tension", på en måte). Min hund var et nervøst vrak fra jeg fikk henne som valp, og hun holdt på akkurat slik. Var livredd for andre hunder, ville ikke ha dem nær seg, bjeffet på dem, glefset, gjemte seg mellom beina mine. Min hund hadde i tillegg ressursforsvar, altså hun "voktet" meg ovenfor andre, både hunder og mennesker. Utenfra så det ut som at min hund da var veldig bestemt og sinna, men alt hadde grobunn i usikkerhet. Det tok lang tid og mye tålmodighet for at jeg klarte å trygge henne, og den prosessen er ikke over enda (hun er to år nå), så har litt erafring der. Jeg skal ikke synse for mye av bare en video, men kan prøve å gi noen tips. Hvis hunden gjemmer seg bak deg/mellom beina dine, la henne gjøre det. Det er kjempeviktig at hun forstår at du er en trygg havn som kan og vil "redde" henne (det er du som eier som har kontroll på situasjonen). Hvis hun er så oppjaget som dette sammen med bare en annen hund, burde du kanskje ikke slippe henne sammen med andre hunder i en hundepark, for det kan bli veldig stressende for henne. Finn en trygg hund (kanskje den i videoen, den virket chill) og gå turer sammen. Hvis hun ikke vil ha andre hunder innpå seg, burde man respektere det. Ikke alle hunder er hypersosiale heller. Hvis hun ikke mestrer situasjoner der andre hunder er involvert (stressende signaler kan være at hun vandrer mye, gjesper, peser, rister seg ofte), ta henne ut av situasjonen og gjør noe annet, eller dra hjem. Bare la henne leke sammen med hunder som er voksne, rolige og som har et godt og tydelig kroppsspråk. Hvis du ser at hun ikke vil leke med dem, ikke push henne, gå heller en tur eller gjør noe hun liker. Virker som hun er glad i mennesker, kanskje hun heller vil leke med dem. Hun er jo enda ung, så dette kan nok gå veldig fint. Du må kanskje bare begynne på scratch og late som om hun er en baby som ikke kan noen ting om hvordan hun skal snakke med andre hunder.
  6. Kjenner til det der da det har skjedd et par ganger med meg også. I de tilfellene har jeg hatt fokus på å gjøre det beste ute av situasjonen, selv om jeg vanligvis aldri lar min hund hilse på andre hunder i bånd, for jeg vil ikke at hun skal ha den forventningen på toppen av alt det andre som foregår ved passering. Når vi trener prøver jeg å skape positive assosiasjoner til andre hunder man møter ute (hun utagerer også/bjeffer/henger i båndet), og jeg har mye fokus på belønning og godbiter ved passering. MEN plutselig er det en løs hund der. Sist det skjedde la jeg fra meg treningen og slapp båndet ut (altså jeg holdt i enden av båndet) så hun ikke hadde en ekstra grunn til å "hase seg opp" fordi jeg holdt henne igjen og påførte stress ved stramt bånd. I det tilfellet lot jeg henne hilse uten å gjøre så mye, for hun roet seg helt ned med en gang båndet ble slakt og den andre hunden kom bort. Skal sies at jeg sto klar til å skille dem, for den løse hunden kom i hundreoghelvete pluss knurring. Men den var så kjapt hos oss at jeg ikke rakk å gjøre annet, og møtet gikk helt fint. Knurringen kom av at den var oppspilt og i leke-modus. Så mitt råd er: Hvis den løse hunden rekker å komme til dere, senk skuldrene og ikke kjemp med å holde din egen hund tilbake. "Skaden" har allerede skjedd. Hvis man gjør en stor greie ut av det kan opplevelsen bli negativ for hunden, så den kanskje reagerer sterkere neste gang. Selvfølgelig, hvis du har en aggressiv hund, vil jeg i stedet for å la dem hilse, prøve å blokkere den løse hunden med kroppen, bruke stemmen for å få den unna, og gå i en annen retning. Ser nå at dette er et ganske likt råd som over her, men det er gode råd. Oppsummering: Med en gang man ser en løs hund, gå en annen vei. Det ultimate målet er jo å få hunden din ut av situasjonen med minst mulig reaksjon. Jeg dveler aldri ved løse hunder, de får hilse i maks tre sekunder før jeg lokker på min hund for å få henne med meg. Vet ikke om det er til hjelp, men ønsker deg lykke til.
  7. Dvergschnauzer eller mellompuddel (dvergpuddel)?

    Har DS, og skal aldri ha det igjen for å si det sånn. Er utrolig glad i hunden, og hun er lettlært og en drøm inne i huset, men utenfor huset derimot... Har hatt problemer med henne fra første stund. Hun har høyt stress og ingen avreaksjon. Har vært redd andre hunder frem til bare et par mnd siden (hun er 11 mnd nå). Nervøs ovenfor mennesker, og der tok det mye trening til. Nå liker hun dem, men fy flate som hun bjeffer hvis de snakker til meg/henne ute på tur. Livredd barn enda hun har møtt dem i hopetall og ingen har gjort henne noe. Bjeffer på andre hunder, noe av det er usikkerhet og noe av det er varsling. Varslingen har jeg ikke særlig problemer med, men det er alt det andre som gjør meg sprø. Hun er rett og slett skjør i toppen. Var ingen hjelp å hente hos oppdretter. Jeg har trent med denne bikkja siden hun var 2 mnd gammel, gått flere kurs + ekstra sosialisering, og hun har vært med meg overalt - og nå først begynner jeg å se fremgang, men hun har enda laaang vei å gå før hun er en balansert og trygg hund (tror egentlig aldri hun blir det). Send meg gjerne en pm hvis du vil vite hvilken oppdretter du bør holde deg unna.
  8. Alenetrening

    Takk for svar, begge to. Jeg dropper buret og prøver med å ha henne semi-løs. Det føles også litt bedre ut mtp om hun blir for varm i buret og at hun kan strekke litt på beina om hun vil. Skal også ta lengre turer. Var vel kanskje litt redd for å overstimulere henne.
  9. Alenetrening

    Line: Vi trener stort sett hver gang vi går ut døra fordi det er så mye lyd i henne. Får lekt med andre hunder flere ganger i uka, og vi går kurs én gang i uka. Tar henne med rundt i byen, og avslutter hver slik tur/trening med lek der hun får løpe i langline og herje mens vi kaster leker. Men går ikke så lange turer med henne enda, så det blir flere korte ila én dag. Jeg er også hjemmeværende, så vi er sammen hele tiden, omtrent.
  10. Alenetrening

    Lijenta: Mente jeg va dårligere å øve før. Nå trener vi på det omtrent hver dag flere ganger for dagen. Har begynt helt på nytt allerede én gang, derfor jeg begynner å bli utålmodig.. Men akkurat det å være utålmodig vet jeg er mitt problem, ikke hennes. Takk for svar Hun blir ikke så stressa, men går greit inn i buret og ser på meg når jeg kler på meg. Har også vurdert å stenge av gangen så hun slipper å være i bur og kam være på soverommet og i gangen (ca 15kvm, ikke stor plass her), men er usikker ihht at hun er en vokterhund, og jo mer plass å boltre seg på, jo mer lyd? Skulle gjerne hørt erfaringer på dette.
  11. Alenetrening

    Har en dvergschnauzer-tispe på ca 7 mnd som jeg bare ikke får til å være hjemme alene. Har øvd sporadisk på dette fra hun var ca 4 mnd, blitt mye flinkere å øve ofte nå etter jul, men hun hyler i det sekundet jeg går ut døra - og blir ikke stille. Prøvd med godbiter, noe tyggegreier og til sist nå kong med godis i, men hun glemmer liksom kongen og begynner å sutre og pipe og hyle etter få minutter. Hun har et enormt kontrollbehov og fotfølger meg stort sett overalt, noe jeg har begrenset ved å lukke dører etter meg. Er også litt hissig temperament på henne, bråker veldig ute mot mennesker og andre hunder (der trener vi passering og går kurs). Er ikke aggressiv. Alenetreninga ser ikke ut til å nå frem og hun har ingen læringskurve, syns jeg. Man skal jo gå inn til hunden når den blir stille, problemet er at hun aldri blir stille. Spørsmålet mitt er da om jeg skal fortsette med babysteps (begynner å gå lei av å dikke med henne og fly inn og ut av døra), eller skal jeg bare låse døra og gå min vei? Det har fristet et par ganger, men jeg er redd hun da kan bli redd og så klarer hun aldri å være alene. Hun later også til å være en noe usikker hund, pga at hun alltid skal kontrollere alt mulig. Har henne i bur når jeg går. Bor i liten leilighet, så det er ikke mange muligheter, og jeg skal ikke ha en hund som renner rundt og vokter hele huset når jeg ikke er hjemme. Tar imot tips med takk!
×