Ederi

1 hour ago, Malamuten said:

Under rotrening synes jeg ignorering funker dårlig, iallefall på de som har litt vanskelig for det. Greit nok for de som bare holder på litt også faller til ro innen rimelig tid når de har roet ned litt. 

At det blir en lek gjør ikke så mye, så lenge man er rolig og kjedelig og ikke gir seg så vil det begrense seg hvor lenge det er gøy når det likevel ikke fører til noe og man får det resultatet man vil, til slutt. Men det finnes jo alternativer som er enklere om det først har blitt sånn. Du kan feks ha et bånd ved plassen hennes om det er mulighet for å feste henne der. Eller ha henne ved deg, med eller unten bånd, enklere for deg og enda mindre "lek" for henne. Ville gjort det samme med bjeff og annet mas også alt mas = kjedelig gå  legg deg. Hjelp henne gjerne i ro relativt tidlig etter aktivitet eller før hun har tuslet rundt lenge, det er nok ganske selvforsterkende å styre på sånn. Vær litt sort/hvitt så det blir enkelt for henne å skjønne tegninga. Heldigvis er ro ganske selvforsterkende også så selv om det kan være en kamp i starten så løsner det gjerne relativt raskt når man tar kampen og får noen seiere. Heller noen få og litt mer slitsomme økter ila dagen etterfulgt av lengre hvileperioder enn litt aktivitet "hele" tiden og korte hviler. 

Det er nok mer hennes evne til å roe ned som er problemet enn aktivitetsmengde, så med rotrening vil det nok bli bedre selv om hundepasser er mye ute med hunden. Jeg hadde nok vurdert å gjøre det enkelt for hundepasser, en eller to adskilte runder med tur/trening/aktivitet med en god pause i mellom, om det blir to. Ellers bur/bånd om de ikke kan/vil/orker å gjennomføre "gå å legg deg". Det er begrenset tid, hunden får aktivitet og trenger hvile, så det anser jeg som "innafor" og et bedre alternativ enn å la hunden som trenger hvile holde på å styre inne eller løpe inn og ut mange ganger så hunden ikke får ro. Greit å lufte om hunden må på do selvsagt, men så er det tilbake til avslapping. De greier å slappe av selv om de ikke nettopp har vært ute å slitt seg ut.

 

Tusen, tusen takk for dette innlegget! 

På sosialiseringskurs fikk jeg beskjed å ignorere hunden, og jeg har prøvd det hittil. Det du sier om at det er selvforsterkende er egentlig så innlysende men jeg har ikke sett det. I stedet for å gi henne en sjanse og "se først" om hun legger seg, så kan jeg unngå at hun får øvelse i å tusle når hun typisk kommer til å tusle.

16 hours ago, Malamuten said:

@Ederiederi all rotrening hjelper sikkert noe, men tenkte mest på inne. Er hun flink til å slappe av når det ikke skjer noe? Eller er det mye tusling? Lek? Mas? Etc?

Generell ro-trening innendørs har vært det aller vanskeligste for oss.

Etter tur/lek utendørs sliter hun med å falle til ro etterpå, og etter hun har sovet en stund tar det ikke lange tiden før noe MÅ skje. Da begynner hun å tusle. Hun hater å bli ignorert, og vil da finne på det hun kan for å få meg til å sprette opp av stolen. 

Dette er det jeg har gjort så langt:
- Ingen lek innendørs. Aktivitet innendørs er bare tyggeleker, lydighetstrening, kontakt og andre rolige aktiviteter 
- Hvis hun bjeffer om oppmerksomhet, forlater jeg rommet og returnerer etter 5-10 sekunder..
- Rutiner for når det skjer tur og lufting.
- Begrenset tilgang til ting - holder det ryddig, lukker dører, setter opp grinder foran ting jeg ikke vil hun skal hoppe oppå
- Jeg lærte henne "gå og legg deg" uten bruk av godbiter. Hvis hun går vekk fra plassen sin fører jeg henne tilbake. Men dette har blitt en lek for henne, og når hun er overtrøtt, kan hun finne på å bli så enormt bajas. I det jeg går spretter hun til og traver tilbake når jeg kommer tilbake. Jeg ber henne legge seg i sofaen, og da biter hun sofaen. Så setter jeg meg ved siden av for å sørge for at hun ikke kan  løpe vekk, og blokkerer biting, men nå har hun begynt å bite på meg også (da forlater jeg også rommet). Hun blir liggende som en krokodille å vri seg, og jeg tenker dette er et tegn på overstimulering. Det jeg har begynt med nå er å putte henne i bur i stedet for å be henne legge seg. Da kan hun trygt bli ignorert mens hun er bajas, det blir ikke en lek for henne, og da blir hun kun sluppet ut mens hun er rolig. Jeg lar henne ikke ligge stort sett mer enn en time.
- Jeg forsøker å være "føre var" og gi henne aktivitet mens hun ligger rolig og før hun har begynt å tusle. Dette medfører at jeg som regel gir henne aktivitet kort tid etter hun våkner, for hvis ikke blir hun i tuslehumør. Men dette medfører kanskje at hun blir enda mer vandt til at ting skjer hele tiden mens hun er våken?

Det jeg syntes er vanskelig med ro-trening, er hvis hunden ikke har gjort fra seg nylig, og jeg lurer på om all bajas-oppførselen er fordi hun egentlig må ut. Føler meg alltid som den verste når hun hylebjeffer, jeg ignorerer det, og så viste det seg at hun måtte på do...men hun roper ofte ulv, for hun kan like gjerne hylebjeffe fordi hun blir ignorert. Jeg tar henne konsekvent bare ut hvis hun er rolig.

Det andre som er vanskelig er at jeg har hundepass på dagtid 5 dager i uken mens jeg er på jobb. Deres løsning er å gi henne mer aktivitet. Og hvis jeg er konsekvent med alle punktene over er ikke nødvendigvis de det. Jeg har snakket med dem, men det er vanskelig for de å forholde seg til 1 000 regler, og de sliter sånn med å håndtere henne. Alle er vante til at "å, bare jeg sliter ut hunden nok vil den sove", men hun gjør ikke det. Hun blir bare mer bajas   

On 5/2/2019 at 3:27 PM, Malamuten said:

jeg bruker å si ifra jeg det har iallefall funket på alle mine relativt fort. "gå å legg deg", og sørger for at de gjør det. Legger meg igjen. Jeg har ikke så mye tålmodighet om jeg er trøtt så orker ikke så mye tøys så det bruker å gå inn ganske kjapt. Tenker at de får en reaksjon ikke er så nøye så lenge det ikke skjer noe gøy. Viss det bare er et kjedelig "gå å legg deg" også stille igjen så er det liksom ikke så mye de får utav det uansett. 

Alternativer er å feks ha et bur stående,  på rommet eller på stua og putt hunden dit om/når hun begynner å tøyse. Ellers trenger hun jo ikke ligge der. Også greit å drøye det lengre i helger osv for å bryte forventningen med å opp til samme tid. Generell rotrening kan jo å hjelpe om hun har litt å gå på der ellers i døgnet og. 

On 5/3/2019 at 12:41 AM, AuroraOgMattis said:

Jeg måtte gjøre dette en liten periode når han min ble veldig rastløs enten midt på natten eller tidlig morgen. Hadde satt sammen en kombo av bur og kompostgrinder så han kunne flytte seg litt rundt, men ikke nok til at han kunne romstere for mye. Det funket greit og han skjønte relativt fort at da var det bare å sove igjen og slik fikk jeg pushet ham til å ihvertfall sove til 8-9.

Jeg har også erfart at en liten tur når han begynner å bli rastløs også gjør susen. I sommer da jeg bodde hjemme hos mine foreldre og hadde ferie når de fortsatt jobbet stod vi opp med dem rundt 7, hilste på dem, gikk fem min i nabolaget også la vi oss igjen. Litt kjipt å måtte stå opp, men da var jeg garantert noen timer til på morningen istedet for å måtte stå opp kl.8 etter en time med romstering 

Jeg har et kort bånd som jeg har funnet ut at jeg kan hekte henne på hvis hun begynner å gjøre ting jeg ikke kan ignorere. Har teppe rett ved så alt hun kan gjøre er å legge seg ned, så slepper jeg henne fri når hun er roligere. 

Jeg har også tenkt på at når jeg står opp tidlig med henne og gått tur, så har jeg alltid gitt mat like etterpå, og gått på jobb tidligere enn tenkt. Nå drøyer jeg når jeg gir henne mat til den tidspunktet jeg ville ha gitt henne mat hvis vi faktisk stod opp til vekkerklokka, slik at hun ikke må på do tidligere bare fordi jeg gikk tur tidligere.

Generell rotrening er vi ikke så gode på, må jeg innrømme ? Jeg prøver litt på det på tur, men det er jammen ikke lenge hun orker å sitte før det pipes om å gå videre. Dette også med at jeg aldri går videre før hun sitter stille. 

11 minutes ago, Wilhelmina said:

Min holder også på sånn, og hun er 8 år nå... Det blir bare verre og verre her, ingenting hjelper og nå for tida starter dagen klokka 5 ?

Uæææ!

10 minutes ago, Djervekvinnen said:

En kombinasjon av nr.5 og nr. 1 er nok den beste.  DU skal bestemme nårtid du skal stå opp, ikke hunden. Og da må hunden lære seg tålmodighet.  Det beste er da å ikke ha hunden i senga, i den perioden, fordi da vil hunden kunne forstyrre og styre mer.  Jeg har alltid hatt mine hunden i bur den første tiden, for at det lærer de å være i ro om natta. Så har de etterhvert sluttet med det, og da har fått inn rutinen.  I starten er jo valper og unghunder mer rastløse og man må lære de tålmodighet. Men hvis man ikke finner en metode som fungerer, så kan man få eldre hunder med slike uvaner, samt individer er forskjellige.

Mine hunder kan bli utålmodig i helgene når jeg sover lenge. Da hører jeg at de tusler litt, og kanskje litt piping. jeg har mine hunder i et annet rom enn soverommet. Da kan jeg rope til dem, GÅ å legg deg! så gjør de det. Og så venter jeg alltid litt før jeg da står opp, fordi de ikke skal få "viljen" min med pip=hun står opp.

Ps. jeg hører fort forskjell på om de må veldig på do, kontra kjede seg pip.

Men det er ikke alltid så enkelt dette, men håper du finner en løsning for deg.

Hunden får ikke være i senga. Hun veksler med å ligge i sin egen hundeseng ved siden av senga, et teppe på gulvet, og sofaen i stua (lar døra stå åpen til stua).

Da fortsetter jeg med kombo av 1 og 5. 

Just now, Artemis said:

Hva med å hive henne ut av soverommet når hun vekker deg, lukke døren og putte i ørepropper? ??

Da romsterer hun i stua i stedet for, og vil finne ut der hva hun kan gjør for å få meg til å stå opp  Det er flere ting i stua jeg er redd for enn på soverommet, sistnevnte er rommet hun er alene på, så det er "puppy-proof". 

Sliter med en hund som vekker meg før vekkerklokka ringer - og ikke fordi hun må på do. Hun begynte med det i 6-7 mnd alder (startet da "klokka" snudde for vintertid) og har ikke sluttet med det nå som hun er 1 år.

Her er det jeg har gjort:

1. Ignorert henne fullstendig. Dette var mitt første tiltak. Hun vekka meg med å putte snuten i trynet på meg, jeg reagerte ikke, hun biter meg i nesa, jeg reagerte ikke. Da går hun å legger seg igjen. Men det varer bare 5 min så er det på 'an igjen, og når hun etterhvert ikke får reaksjon hos meg, forsøker hun å finne ut hvordan hun kan få en reaksjon. Hoppe opp i sengen, f. eks, for da er jeg nødt å få henne ned (hun har ikke lov å være der). Bite på sengen. Gnage på parkettgulvet. Dette er ting som virkelig for meg til å sprette opp fort...

2. Vekkerklokkemetoden. Jeg forsøkte å sette vekkerklokka til et tidspunkt som var garantert før hun vekket meg. For så å gradvis øke det med 5 min hver dag. Tanken var at vekkerklokka ringer = vi står opp.  Hun vekket meg bare tidligere. 

3. "Vi skal ikke sove bort kvelden"-metoden. Jeg gikk en lengre kveldstur (30 min) før vi la oss (vanligvis rusler jeg bare en runde rundt bygget). Hadde ingenting å si. 

4. "Nå er det endelig sommertid igjen"-metoden. Når klokka "snudde" tilbake til sommertid sov hun en time lenger, altså helt til kl 7 når vekkerklokka ringte. I 3 dager. Så var det på 'an igjen.

5. "Jeg står ikke opp med mindre du ligger og slapper av"-metoden. Mitt nåværende tiltak. De siste månedene har jeg alltid våknet av meg selv før hun vekker meg - jeg våkner gjerne av at hun ligger i hundesenga og slikker seg selv / smatter. Jeg har forsøkt så godt det lar seg gjøre å stå opp mens hun ligger å slapper av i senga. Hvis jeg ikke gjør det, venter jeg til hun er ferdig med å romstere og legger seg igjen, teller til 10, og så står opp mens hun er rolig. Dette lærer henne ikke å sove lenger, men det unngår at hun får øvelse i å være dust.

Det hender en sjelden gang i blant at hun våkner om natta fordi hun må på do - og da hører jeg forskjellen. Jeg tar henne med ut, lar henne gjøre sitt, og rett inn igjen, uten at det er noe artig som skjer langs veien, og hun går rett å legger seg etterpå. 

Hun vil opp tidlig, og det er også en utfordring at hun må på do når hun våkner. Hadde hun ville sovet lenger, hadde hun fint kunne holdt seg, men etterhvert som hun romsterer innser hun at dette er noe hun vil, og traver frem og tilbake og piper. 

Googler jeg dette, eller ser i gamle forumposter, får jeg bare tips om å ignorere henne (tiltak 1, som ikke funker) og, fra alle engelske sider, å putte hunden i bur.  Syntes en hel natt er drøyt lenge i bur.  

Det blir kanskje bedre med alderen, men vil gjerne høre noen tips.

29 000 for 6 måneder gammel blandingshund, eller som det står i annonsen "6 måneder pomsky til omplassering pga. allergier". Det er jo helt ville priser. 29 000 høres ut som prisen på en valp fra utstillingschampion-pomeranere med helsesjekk og kvalifikasjoner på begge foreldredyr.

19 hours ago, AnkiogBonita said:

Har ikke forventet så mye av dem som har passa Bonita opp gjennom årene. Hun har fått mat, kos og masse turer der hun har vært. Aldri vært i tanke på at folk må ha full utdanning osv og det har jo gått kjempefint ? ellers har hun vært på mange ulike pensjonater og har følt det som en trygghet opp gjennom årene. Nå er det utrolig vanskelig å få noen til å passe henne ?

Hadde ikke brydd meg så mye om det var "i ny og ne", men nå er det 5 dager i uka. I tillegg er min bare 11 måneder, så vi jobber fortsatt med hverdagslydighet. Hadde hun vært eldre med mye erfaring og etablerte vaner hadde hun sikkert ikke fått ny uvaner på 1-2-3.

Det kan hende denne posten hører hjemme i et annet sted enn hundeprat, beklager hvis det ikke passer her. Kanskje et debattforum? Det er både et spørsmål og råd, og erfaringer til diskusjon .

Jeg trenger hundepass, men sliter med å finne noen jeg kan stole på. På nettsider hvor man søker etter hundepassere står det bare "Har hatt hund i mange år og mye erfaring" osv. men det sier så lite om hva de kan. Mange jeg kjenner som "har mye erfaring med hund" snakker om at hundene deres er sta, har selektiv hørsel osv. når hunden ikke gjør som de ber om. De bruker bare godbiter til triks, og da som lokking, ikke belønning. Kjefter på hundene når de bjeffer (når hunden kanskje bjeffer fordi den er usikker eller vil ha oppmerksomhet...) og forklarer mye adferd med dominans. Det går mye i "nei, nei, neeeei, NEI!" også. Jeg respekterer at folk bruker ulike metoder til trening, og ikke bruker samme metoder som meg, men dette ser ut som de har valgt noen metoder og utøver de feil. 

Jeg kjenner en hundepasser som jeg lot passe hunden vår noen uker mens samboer leste til eksamen (og jeg jobber),  men for å være noen som passer hunder som jobben sin var jeg sjokkert over hvor lite vedkommende kunne om adferd. Vedkommende lot hundene leke uten å vite hva kroppspråket til hundene betydde. Vi opplevde at plutselig kunne ikke hunden vår "sitt" i stua, noe hun kunne før. Da fant jeg ut at hundepasser hadde brukt lokke-metoden med en godbitpose, bedt om "Sitt, siiitt, siiiitt" og belønnet henne for det. Tilslutt ville ikke hunden vår sitte når vi ba om sitt første gangen, jeg måtte starte innlæring på nytt. Senere så jeg vedkommende ta en annen hund "i nakkeskinnet" og det nekter jeg å la noen gjøre med min hund. Jeg kan tåle at noen ikke håndterer hunden "perfekt", men fysiske tak er grensen.

Har opplevd hundepassere gir hunden min for mye aktivitet, la henne dra i båndet, gi etter til mas og bjeffing (ev. nei, neei til adferden), rope på hunden min hver gang de skal gå og aldri ellers, og annet som setter treningen et steg tilbake, selv om de "har erfaring med hund". 

Jeg trenger ikke en hundepasser som trener hunden for meg, jeg vil bare ikke ha en som setter treningen "bakover". Er svært villig til å betale mer for det. Sliter mest nå som samboer ikke studerer lenger. Hvilke erfaringer har dere med hundepass? Hvor er gode kilder for å finne noen som "kan" hund? Er det noen positive hundeskoler som tilbyr dette?

Oppdretter: "Faraohunder utvikler seg sent, ingen av mine har fått tidligere enn 1,5 års alder. Hun her er 22 måneder og enda ikke fått."

Så da dro vi på ferie mens familie passet hunden i tro om at dette var enda lenge til. Så fikk hun det da, i 8 måneders alder...svigers var ikke så fornøyd ?

Oi, noen av disse selene ser midt i blinken ut! Tusen takk for tips!

Hundepasser opplevde at hunden kom seg ut av halsbåndet i dag. Noen som har tips til et halsbånd som sitter godt for en mynderase med smalt hode? Oppdretter anbefalte meg halvstrup, men de jeg har funnet har vært for store, eller helstrup. Jeg kjøpte et "martingale"-halsbånd på nett, som var veldig bredt, men jeg var ikke fornøyd med at den struper helt. Finnes det halsbånd hvor man kan regulerer hvor stramt den strammer til - slik at man kan justere at den ikke strammer noe mer enn til akkurat bredden rundt halsen?

Sele hadde også vært et fint alternativ. Tror jeg har kjøpt 7-8 stykker, alt fra Hurtta til Ruffwear, i løpet av hundens liv på 11 måneder...alle sammen gir henne gnagsår/utslett like bak albuen, de er rett og slett ikke lange nok. Går jeg en størrelse opp er de for store rundt halsen. 

Takk! Jeg får se hvordan hun reagerer når jeg ber henne legge seg, om hun bare legger seg å bjeffer, som @wilhelmina tipset om, eller om hun klarer å slappe av, som @simira, @malamuten og @midas har erfart. Takk for tips alle sammen!

Hei! Vi bor i leilighet og hunden vår på 10 mnd setter i gang å vokte/varsle innendørs til tider (jeg vet ikke om det er territorielt eller for å si ifra til oss at det kommer noen...). Hun står med halen mellom beina og har dyp bjeffing (noen ganger skulle man tro det var en rottweiler som bjeffet!) som tydelig ikke er et rop om oppmerksomhet, men mer sånn "ligg unna, her bor vi!"-bjeffing. Heldigvis er det veldig lydisolerte leiligheter.

Jeg har lest noen steder at man skal avbryte adferden (helst før det starter, men det klarer jeg aldri), men det virker som hun bare tar dette som oppmerksomhet. "Hvis jeg bjeffer i vinduet, så spretter mamma opp av den kjedelig sofaen, hurra!". Hun blir gjerne stille idet jeg går inn på soverommet, og hun kommer løpende om jeg sier navnet hennes (for så å snu og sette igang igjen etter belønningen sin). Men jeg kan ikke ignorere det heller, siden det er selvforsterkende.

Andre artikler/forumposter forteller at man skal redusere tilgang til vindu/områder for vokting så mye som mulig. Vi har skjermet vinduene i stua med gardiner, men her er det en balkong i "veien" uansett, så det går ikke an å se noe fra hennes høyde. På soverommet, som er der hun er mens hun er alene, har vi tatt ned rullegardinenen og satt grind foran vinduet 24/7 for å unngå at hun utvikler adferden mer. Problemet er at hun begynner å varsle/vokte på noe som hun hører, men som vi ikke ser. Vi vet faktisk ikke hva hun reagerer på engang! Jeg har sett ut vinduet til tider, og av og til er det hunder, av og til mennesker, av og til er det overhodet ingenting som jeg kan se men hun bjeffer likevel. De fleste mennesker og hunder bjeffer hun ikke på, det er som hun er selektiv på visse hunder eller noe...kanksje hun er redd for en lyd. Vi kan da altså ikke lage en "treningsscenario" (som også er foreslått i artikler/forumposter) heller med en kompis som går forbi med bikkja og øve på å være stille, for vi vet ikke hva hun reagerer på.

Det er med andre ord, noe vi ikke klarer å predikere i det hele tatt. Hadde det vært ringeklokka hadde det vært mye enklere...den reagerer hun ikke på, hun blir bare glad for besøk. Hun reagerer heller ikke på folks om går forbi i gangen, det er tydelig noe som er ute hun ikke liker. 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre når hun først setter i gang å bjeffe. Vi har prøvd å redusere dette osv. men hvis det er lettere å trene, går det an å lære hunden at det holder å bjeffe 1 gang?

Kjøpte plastbur i oktober som hunden skal reise med fly i til jul. Mens vi var på ferie skulle hundepasseren være grei å sette opp buret til oss, da veltet opplegget og hunden ble skremt.

Vi har forsøkt å motbetinge siden da. Lagt godbiter inni, belønnet for å nærme seg og senere stikke hodet inn. Etterhvert mistet vi progresjon og ga henne alle måltider i buret - først med matskåla rett innfor døra og gradvis flyttet det bakover.

Nå har det gått en måned og er litt paniske med at hun skal klare å ligge her og slappe av til jul. Hun er fortsatt redd for buret og strekker seg så langt hun kan for å spise av matskåla - ennå ikke tatt en pote innenfor. Samboer og jeg er uenige om hvordan vi skal gå frem - jeg foreslår å ta et steg tilbake og legge skåla nærmere døra ev. utenfor, mens han vil sette skåla lenger inn i buret for å presse henne litt. Noen meninger her?

Burde jeg prøve å ta av taket og døra og vende henne til bunnen først? Noen andre tips for å gjøre henne mindre redd?

Buret står i stua der vi oppholder oss, vi skal kun bruke det i reisesammenheng og hunden er 6 måneder gammel.

On 2.11.2018 at 9:49 PM, Sprettballen said:

Det er todelt etter mitt skjønn. Jeg har stor tro på at voksne hunder er flinkere til å kommunisere med og irrettesette valpen/unghunden enn det vi noen ganger er, så hvis det er forsvarlig, lar jeg gjerne den voksne fikse problemet om den klarer det. Når det er sagt, finnes det definitivt valper og unghunder som ikke skjønner sitt eget beste, og som ikke tar det på alvor når en annen hund sier i fra, og da er det vår oppgave å hjelpe både voksen og valp. 

Jeg har ei bølle nå, og hun tar ikke nødvendigvis nei for et svar, og da går jeg inn og stopper henne. Det er ikke i noens interesse at hun får lov til å øve seg på å være dust. Det hunder får gjøre, det blir de gode på. Det er læring i å få være dust også, og jeg ville ikke bare tatt for gitt at det gikk over av seg selv.

F.eks. min unghund synes det er gøy å jakte på andre hunder. Hun vil at de skal løpe, og så blir hun litt heit i nøtta når hun løper etter. Når den andre hunden da stopper, reagerer hun med å bite på, bjeffe, og er generelt en dritt, for at de skal løpe videre igjen. Noen hunder synes det er såpass ekkelt at de velger å løpe unna. Vinn i boken til unghunden, hun får det jo akkurat som hun vil! Det bryr ikke henne at den andre hunden ikke liker det. Sier den andre hunden "NEI!" med et lite brøl, så tar hun tegninga og trekker seg unna. I sistnevnte situasjon lærte hun at det ikke nødvendigvis er så lurt å pushe hvis den andre ikke vil. Sistnevnte er god læring, førstnevnte er ikke. 

Innad i vår flokk, så får hun ikke løpe med whippetene. De synes hun er ekkel og ubehagelig når hun bøller, og derfor løper de. Jeg vil ikke at hun skal lære at hun får viljen sin ved å bølle. Hun fikk gå sammen med DSGen så lenge hun tok han seriøst når han sa nei, når hun begynte å drite i det, så fikk hun ikke gå tur med han heller.

Min tanke er at om man forebygger bølling, så er dette noe som vil gi seg med alderen. Hunder flest er ikke spesielt lekne som voksne uansett, og dermed vil ikke bølling være et tema i utgangspunktet. Med mindre hunden allerede har tonnevis erfaring med å oppføre seg dust med andre. Det kan være selvforsterkende i seg selv.

Så jeg lar henne holde på om den andre hunden synes det er ok og takler det, noe som egentlig ikke gjelder for så veldig mange, og hos alle andre så stopper jeg henne, setter henne i bånd og går. Sorry mac. Oppfører du deg ikke, så er det slutt på leken. I tillegg forebygger jeg så godt det lar seg gjøre de situasjonene jeg vet hun tyr til bølling (jakt).

Så mitt tips, se an hunden. Hører din etter når den får beskjed, så er det fint. Gjør den ikke det, så er moroa over. 

Tusen takk for godt innlegg! Dette skal jeg ta til ordet. 

Valpen vår er 6 måneder gammel og full av energi. Jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere henne når hun skal samhandle med voksne hunder - jeg får høre så mye forskjellig, og alle sosialiseringsartikler snakker om at valpen må få treffe voksne, godt sosialiserte hunder, men jeg har ikke funnet så mye på hva man gjør i situasjonen...

Valpen hilser pent i starten men så begynner hun å bjeffe når den voksne hunden ikke vil leke med henne.

Skal jeg trekke henne bort når hun begynner å bjeffe, eller holder det at den voksne hunden ignorerer henne? Noen hunder glefser etter henne, men hun fortsetter bare etterpå. Jeg har også vært borti en hund som begynte å bjeffe tilbake, og det ble et bjeffekor uten like. Hun har 0 respekt for alle de dempende signalene til de voksne også 

Alle eierne av de voksne hundene sier alle sammen "det går bra, det er fordi hun er valp, går over når hun er voksen" og "de lærer best av de voksne hundene". Stemmer dette, hvis jeg bare lar henne holde på? Og hvor lenge skal jeg la henne plage en voksen hund generelt før det er på tide å trekke henne unna, for at det ikke skal bli for mye for den voksne? Burde jeg helst bare la henne sosialiseres med hunder som ignorerer henne heller enn de som glefser/bjeffer tilbake?

18 hours ago, Midas said:

Må har jeg ikke lest alle svarene du har fått over her, men for meg høres det ut som at valpen sliter med å roe seg ned også litt for at hvis den bare holder ut med maset så vil det skje noe for å få den til å roe seg. Det blir en ond sirkel. Jeg er i utgangspunktet opptatt av å trene positivt, men den valpen jeg har nå og forrige hund var/er guttebasser med sterke meninger. Han trenger at jeg er tydelig og bestemt. Ikke sint eller slem, men bestemt. For eksempel, når vi fikk han brukte vi valpegrind på natten og på dagen om han ikke klarte å roe seg på annen måte. Han holdt et sabla leven der de første kveldene. Overtrøtt og misfornøyd med at det plutselig ble veldig kjedelig. Vi var i nærheten, men så ignorerte han. Det ble et par kvelder med å holde for ører rett og slett. Han skjønte fort at det ikke skjedde noe og ble flinkere til å roe seg. Nå bruker vi den ikke lenger. Jeg fikk et godt tips på kurs hvis valpen er helt rabiat og må roes, ha på halsbånd og hold hendene rolig og bestemt på brystet/skuldrene med hunden sittende mellom beina dine med ryggen mot deg. Hvis den biter kan du legge en finger på hver side av hals/kjeve på innsiden av halsbåndet så kommer den ikke til. Prøv å slipp opp og når valper roer seg løsner du mer og mer grepet. Du kan også stryke rolig på brystet om det går uten at det eskalerer. Når min valp er helt bajas og jeg gjør det så begynner han som regel alltid å glippe med øynene. Han er trøtt og da går sikringen og han biter og bjeffer og holder det gående. Prøv å hold ut litt sutring. De lærer ganske fort om det overhodet aldri lønner seg å holde på sånn. Jeg roser heller ikke når valpen min roer seg. Han kan fort bli uroet igjen om jeg begynner med godbiter og sånn for at han har roet seg. Han er ganske krevende han jeg har og, men poletter faller ned hver uke og han blir flinkere til å håndtere loppene i blodet. Det er slitsomt mens det står på, men heldigvis er det forbigående ?

Jeg tror ikke hun synes det er så grusomt, valper er ganske flinke til å la det høres ut som de er døden nær for at de ikke får gjøre som de vil og må slappe av. Jeg tror det er viktig å være sikker på det man velger for hunden sin og stå i det. Det er mye enklere for hunden å forholde seg til et «sånn er det» enn et «sånn er det nå, eller nei kanskje du er sulten? Eller redd? Eller må på do?». Jeg tror alle har de tankene, men noen ganger tenker jeg med min når han holder det gående at hvis han må tisse fem minutter siden sist vi var ute, ja så får han bare tisse seg ut da. Han får ikke viljen sin med den bjeffingen så lenge han ikke er redd. 

Takk for svar! Nå har vi forsøkt time-out med å binde henne til en stol som jeg sitter på, eller tvangskosing, og hun gir opp til slutt etter mye piping/bjeffing/biting. Må bare holde ut som du sier

Men ja, vi tenker gjerne "må hun tisse kanskje"? Venter til hun er rolig også går ut i tilfelle, men det er forsåvidt et poeng å være konsekvent, og heller bare vaske opp om det blir et uhell.

Vi blir lurt av at hun sovner, men i det vi reiser oss fra stolen/slepper henne, så reiser hun seg og begynner på'n igjen med å gire seg opp på et eller annet i nærheten. Da er det rett tilbake til time-outen...

Skulle ønske vi kunne legge henne i grinda. 

17 hours ago, simira said:

@TyttebæraDet du snakker om er klikkertrening/shaping. Det går fint an å sette grenser uten å bruke straff, og trene positivt uten klikker og shaping. Grensesetting i positiv trening betyr å forhindre og forebygge.

"Avbryt det du gjør straks", "nei", eller "la det være" lærer jeg inn med å ha hunden i bånd på god nok avstand til en fristelse, bruke kommandoen og belønne kontakt eller fokus på andre ting. Sladring kan også fungere her. Etterhvert økes vanskelighetsgraden. Belønningen og innlæringen må selvfølgelig stå i stil med reaksjonen du ønsker på kommandoen. Korrigerer du ikke hardt nok må du korrigere oftere og etterhvert hardere. Belønner du ikke godt nok må du trene lengre og bruke mer belønning. Så kan man velge om man vil bruke pølsebiter eller napp i båndet for å lære inn grensene.

(Jeg sier forøvrig ikke at hunden ikke tåler et strengt "NEI", de fleste gjør det, og jeg har selv brølt NEI et par ganger for å avbryte et par ganger, men det har ingenting med trening eller læring å gjøre, mer instinktiv panikk når hunden er i ferd med å bli påkjørt e.l.).

 

Ok, takk for tips om innlæring av «nei»  Vi vil uansett ikke korrigere, fordi da må «straffen» (vi, eller halsbåndet, eller sprayflasken, hva enn som brukes) være til stede for at hunden skal oppføre seg.  

16 hours ago, Misky said:

Jeg er på ingen måte noen profesjonell hundetrener, men på meg virker det som om valpen forventer at noe skal skje hele tiden - fordi det skjer noe hele tiden. Ro trening handler jo litt om at det ikke skal skje noe så hunden får innfinne seg med det også.

 

Ja, problemet er at den gjør det den kan for at noe skal skje - som å hoppe opp i sofaen den ikke får lov å være i, eller bite i gardinene. Og andre ganger lurer vi på om hun må på do, at det er derfor hun ikke vil roe seg, så vi tar henne ut, som jo er «noe som skjer» likevel. Vi syntes det er vanskelig!

15 hours ago, JTT said:

 

Nå er det en stund siden jeg leste 100% hverdagslydighet, så jeg skal ikke sammenligne de, men boka til Zak George skummet jeg igjennom for et par uker siden, og den var skikkelig dårlig (jeg gremmer meg for at jeg brukte tid og penger på den). Mannen trener iofs positivt, men er tydelig selvlært og mangler formell kompetanse/støtter seg ikke på forskning. I tillegg er boken skrevet for det amerikanske publikummet - hundeholdet der er noe helt annet enn her. Alt er selvfølgelig ikke feil i boka, men det var mye som bare var rart eller irrelevant.

 

 

Amerikanerene har en annen kultur, og selv om det er et stooort land i forhold til Norge, med mange forskjellige stater, har mange et ganske annerledes hundehold enn oss nordmenn. Zak George er fra en sørstat, og selv har jeg bodd i Oklahoma i mange år, og det var mange som bare hadde en hund stående i hagen hele dagen, eller den ble sluppet ut dit som «turen» sin. Vi bodde i suburbs hvos den ene naboen hadde en hund som stod ute 24/7 og vakt-bjeffet på alle som gikk forbi, en nabo med en hund som forsøkte å grave seg under gjerde så fort den ble sluppet ut, og en nabo med en husky lenket foran huset, som lå som et slakt i skyggen hele året frem til november/desember, da det «endelig» krøp ned til 15-16 grader. Helt grusomt å se på. Så det er ikke rart at han mener «exercise» hjelper så mye. Ellers liker jeg bedre 100 % positiv hverdagslydighet, men Zak George boka har noe som veldig få hundebøker har - referanser når han kommer med påstander/faktasetninger. Dette savner jeg i artikler og bøker. 

12 hours ago, Zappa said:

Jeg har akkurat hatt en dialog om bite/manglende ro-tematikken med en bekjent som har valp to uker eldre enn din. Det er vanskelig å si om valpen din blir over- eller understimulert. Men det som ble konklusjonen og løsningen for min bekjente, var at de hadde glemt hvor liten valpen egentlig var, og at han fikk for lite søvn. Etter noen dager med tvangsroing avtok bitingen drastisk. Han er fortsatt full av futt og bitetrang, men nå er de mye mer oppmerksom på at han etter ca 40 min våkentid med impulser trenger å få hjelp til å finne roen, sove. Jeg personlig tenker at å tvangsroe med å holde fast, eller binde fast ( med dere i nærheten) er mer skånsomt enn å bruke bur.

 

Og så en annen ting: dette kommer ikke til å vare evig. Et godt mantra å ha i valpetiden er: This too shall pass

Høres bra ut! Da fortsetter vi med tvangskosing for å få valpen til å sove. Eneste utfordring er at jeg ikke klarer å holde henne fast i fanget uten at hun biter meg, det klarer samboer. 

Uansett svært betryggende at det skal gå over. Men vi har hørt at unghundsperioden er verst - akkurat nå høres det på tryne ut!  

Takk for alle svar! Siden dere svarte mye det samme, svarer jeg uten å quote mange lange poster.

Flott å høre at det ting tar tid og at det sannsynligvis blir bedre, @roxie88  Vi har jo lurt på om hun har vært understimulert, og hvis hun kan ha litt mer tur gjør vi gjerne det. 100 % positiv hverdagslydighet er rake motsetningen til Zak George Training Revolution, som mener at «Exercise solves 98% of behavior problems», og hvor den ene sier at ballkasting skaper stress, sier den andre at ballkasting er helt supert for å få ut energi.  

Vi driver å lærer valpen «nei» men det tar lang tid. Hvis hun biter, sier vi «nei», så reiser oss, snur oss og ignorerer henne med ryggen til i 5 sek, hvis hun bare tar mer av, sier vi «nei» og forlater rommet. Hopper hun i sofaen hun ikke får være i, sier vi «nei» og løfter henne av. Jeg har også noen ganger sagt «nei», brukt kontaktlyd og fått henne til å slutte på den måten.

Selv om boka beskriver «nei» som et dårlig ord, fant vi ut at vi ville ha det likevel nettopp fordi familie/venner/fremmede kommer til å si «nei!» av innstinkt hvis hun gjør noe galt eller i værste fall farlig.

Jeg er enig i at det er myyye enklere å lære henne ting vi ønsker hun skal gjøre med en klikker, enn å lære henne hva hun ikke skal gjøre. 

Hvis dere mener at en time-out når hun blir gæren, enten ved at vi holder henne i fanget til hun roer seg, holder henne i bånd eller tar en time-out på soverommet ikke er dyreplageri, så fortsetter vi med det. Vi vil ikke ha en hund som ikke kan slappe av, slik som @RDJ beskriver.

2 minutes ago, simira said:

@RDJ Det er en misforståelse at klikkertrening nødvendigvis er 100% positivt og at positiv trening nødvendigvis er klikkertrening. Det er dessverre mange klikkertrenere som også bruker positiv straff, og mange som trener positivt uten å klikkertrene. "Nei" er et naturlig ord for oss mennesker som er lett å bruke, derfor anbefaler jeg også ofte å lære inn det - med godbiter.

Det er fullt mulig å lære en hund å slappe av uten å ty til positiv straff og fysisk korreksjon, men det krever at man som fersk hundeeier setter seg litt inn i det og leser litt rundt. Det er en god del tråder om stress/valper og rotrening her på forumet jeg ville sjekket ut ihvertfall.

Takk for svar. Hvordan lærer man inn «nei» med gotbiter? 

Har funnet tråder om stress og rotrening, det var slik vi fant «tvangskosing» og det å holde henne i bånd til hun roer seg. Men vi lurer på hvordan hun kan lære seg å slappe av selv, uten at vi skal tvinge henne hver gang. Når vi har kommet så langt at vi må holde henne har det gjerne allerede gått over streken, vi vil gjerne unngå at det skjer.  

Dette kan fort bli en litt lang post...

Vi hentet valpen vår for noen uker siden, 8 uker gammel, nå er hun 11. Vi har forholdt oss til boka «100 % positiv hverdagslydighet» med litt kombinasjon av Zak George Training Revolution, Kikopup og Simpawtico på youtube, men vi er to uerfarne hundeiere som aldri selv har oppdratt en valp før, selv om samboer har vokst opp med en hund.

Vi har fokusert på miljøtrening og sosialisering, det går veldig bra, og hun er super utendørs  Vi har vært på sosialiseringskurs og lært masse, bl.a. Å ta pauser ute, lese kroppsspråket om det er på tide å ta en pause/dra hjem med valpen osv. 

Inne har det vært verre med. Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre hvis hun blit bitegal, hauser seg opp, er overdrevent leken, eller har raptus. I 100 % positiv hverdagslydighet står det at mental aktivitet sliter en valp mer ut enn fysisk aktivitet, og at valper ikke skal ha lange turer. Så til å begynne med, hvis hun hauset seg opp innendørs (biter i sofaen, snapper til oss, biter i buksebeina, graver i sofaen osv.) har jeg forsøkt å avlede henne, eller ignorere henne til hun er rolig og teller 1001-1002-1003, før jeg finner på noe annet, som godbitsøk, gi henne en kong, tyggebein, kontakttrening osv. Problemet er at da må hun ha oppmerksomhet 100 % av tiden mens hun ikke sover, og hun har begynt å forvente at noe skal skje hele tiden. Vi kan ikke spise i fred, se på tv i fred, eller noe annet, uten av man må forsøke å holde hunden aktiv med ting hun har lov å være aktiv med. Jeg snakket med oppdretter, som foreslo å ha en time-out i buret med en kong for å lære henne at noen ganger skjer det ikke noe, rett slett lære seg å kjede seg. Jeg jobber med å lære henne at buret er en super plass, men det tar tid, og jeg har ikke lyst å låse henne inne i buret før hun er vandt til å være i det med døra lukket. Vi har en valpegrind, men den klarte hun å klatre ut av dag 2. Vi har lest på nett, og sett flere som bruker «tvangskosing», men i 100 % hverdagslydighet står det at dette KAN (ikke nødvendigvis) føre til aggresjon. Vi har også stått ved teppe hennes i stua med henne i bånd, og ikke sluppet henne løs før hun har roet seg, hvor vi da også har rost henne rolig og gitt godbiter når hun først har lagt seg. Men det er helt grusomt å se henne danse rundt i enden av båndet...og det hadde vært fint om hun klarte å roe seg selv. Hun kan være på vei å sovne, så se halen sin, bite litt i den og 5 minutter etterpå er hun en piranha på speed (som sikkert er normal valpeadferd). Til slutt har jeg forsøkt «Nå skal vi kjede oss sammen på soverommet». Jeg har tatt alt hun liker å bite på, lagt det i grinda på soverommet (som har døra åpen), satt henne på soverommet, lukket døra og lagt meg på senga slik at jeg er der inne sammens med henne, men ser ikke på henne. Tanken var at her kan hun løpe rundt og bite som en tulling uten å ødelegge noe verdifullt, og hun kan tygge på alt i grinda, men alt hun gjør er å skrike/bjeffe og krafse på døra om at hun vil i stua. Igjen ignorerer jeg henne og har ventet til hun er rolig, teller 1001-1002-1003 før jeg åpner den døra, hvor hun da traver rolig opp i sofaen og begynner å bite/krafse som i sted, bare...roligere, og eskalerer/hauser seg selv opp igjen om kort tid. Når hun er stengt i soverommet sammen med meg skulle man trodd vi drev med dyreplageri (er også 100 % sikker at hun ikke må på do før jeg gjør noe sånt). 

Noen tips til hvordan vi kan få roet henne ned når vi vet hun er trøtt? Det kan eskalere så fort fra «jeg klør i tenna» til «jeg vil leke og drepe dere!». 
Hjelper nok ikke at vi ikke har vært konsekvente med metode.

Noen forklaring på hvorfor hun syntes det er helt grusomt å bli stengt inne på soverommet sammens med meg? Er det fordi hun forbinder soverommet med plassen man sover om natten, at det er ingenting som skjer der stort sett? Eller at jeg og samboer stort sett ikke henger der? Eller at hun ikke får noe oppmerksomhet mens hun er inne på soverommet? Eller fordi sofaen i stua bare er helt super?

Helt generelt belønner henne når hun er rolig med å finne på aktiviteter da, gir henne godbiter når vi ser henne legge seg/sette seg på eget initiativ, roser henne masse når hun tygger på tyggeleker og annet lovlig gods og ignorerer henne (ser ikke på henne engang) når hun begynner å gallopere rundt i stua, bjeffe og bite i føttene. Men det er vanskelig å ignorere henne når hun begynner å grave i sofaen...eller glefse til ansiktet mitt.

Ellers får hunden 1-2 «miljøturer» til dagen hvor jeg lar henne bli kjent med et nytt miljø i hennes tempo (kommer kanskje tilbake samme plassen flere ganger hvis det blir for mye første gangen), og ørten doturer i området rett utforbi døra, og på noen av doturene gjør jeg en syklus på båndtrening -> lek -> pauseøvelse -> båndtrening -> osv. Hun sover gjennom natta med 1 dotur.

Vil dette ordne seg etterhvert som hun blir eldre med å fortsette å være konsekvente på å belønne henne for å være rolig osv.?

Som et bi-spørsmål, hva kan jeg gjøre når valpen blir bitegal mens jeg bærer henne ut for å gå på do med henne? Jeg holder henne høyt opp og begraver ansiktet mitt i kroppen hennes slik at hun ikke kan bite meg der, men hun tar tak i håret/bakhodet mitt mens jeg går - halveis i blinde - gjennom fellesområdet og heisen til bygget vårt. Hun kan fort begynne å sprelle og få tak i øret mitt, og samboer kalte meg «The Joker» etter at jeg fikk en fin ripe da hun «filleristet» munnen min. Jeg er nødt til å bære henne, hvis ikke tisser hun gjerne i fellesgangen til leilighetsbygget, for hun skjønner ikke at dette ikke er «hjemme».   

Takk for å gidde å lese hele dette lange innlegget.

Tusen takk for svar! Det har allerede hjulpet, nå kommer hun til meg for å få godbit. Kontaktlyd er suverent altså. 

Så får jeg jobbe med å ignorere henne når hun sitter og ser på meg når jeg ikke har initiert kontakt

Hei! Siden vi fikk valpen vår i hus har jeg trent en del frivillig kontakt med klikker/"bra", og har spørsmål rundt treningen.

Hun kan finne på å sette seg og se på meg innendørs når jeg ikke har satt i gang trening, og da har jeg belønnet henne, og tenkt at det er fint at hun sitter og ser på meg heller enn å fyke rundt og bite møbler. Men jeg lurer på - har dette blitt en form for tigging? Bør jeg slutte å belønne for frivillig kontakt når jeg ikke har gitt tegn til at jeg ønsker kontakt? Hun kan gjøre dette når jeg åpner kjøleskapet, under matlaging, og etter jeg har gitt henne mat, spiser hun litt, før hun setter seg og ser på meg. Akkurat som hun sier "kanke jeg få noen pølsebiter i stedet?" Når hun skal sove tar hun gjerne også å glo på meg i stedet for å legge hodet ned og slappe av

Har forsøkt å trene inn en kontaktlyd. Hvis hun gjør noe hun ikke skal, bruker jeg kontaktlyden, hun reagerer og setter seg og ser på meg. Jeg sier "bra", men hun kommer ikke bort til meg for å få belønning, hun venter på at jeg skal komme bort til henne. Noen tips her? Jeg vil jo gjerne at hun kommer bort slik at jeg kan begynne en annen aktivitet, og la henne glemme sofaen hun tygget på...det er også slitsomt når jeg forsøker å trene henne til å gå fint i bånd fordi hun setter seg i stedet for å følge der jeg går.

Ute får jeg ikke kontakt fra henne mens hun går, så jeg kan ikke belønne. Teller det hvis hun snur hodet sitt litt mot meg? Jeg har belønnet henne for dette et par ganger, men tror heller hun har reagert på en lyd bak meg enn å faktisk snudd seg mot meg.

Hun er en veldig selvstendig valp med stooor radius, så mye kontakttrening må til. Men hun er bare 10 uker gammel

I går fikk vi endelig en søt liten valp på 8 uker i hus! 

Jeg kjenner bare 1 som har en godt sosialisert, voksen hund her i Bergen. Kunne noen av dere tenkt dere å hjelpe til med sosialisering av vår valp med å la henne få treffe deres hund?  Vi bor på Kronstad og har ferie i hele juli. Gjerne send meg en PM for å avtale tid/sted hvis dere har lyst til å hjelpe til.

Jeg studerte 5 år i Oslo uten hund, selv om jeg hadde drømt om det siden jeg var liten. Nå vet jeg ikke hvordan du ligger an økonomisk, men jeg levde på studielån + en helgejobb. Jeg bodde i hybel på studentby, spiste billig og holdt meg til billige aktiviteter. På den måten kunne jeg spare litt i måneden, takket være ekstrajobben. Hvis jeg hadde hatt hund, kunne jeg ikke hatt ekstrajobben, med mindre den klarte å være alene 8 timer en hel dag, altså ikke en valp i alle fall. Jeg kunne ikke bodd billig på studentbyen, hvor det er hverken tillatt eller plass til hund. Med andre ord, det hadde vært utfordrende økonomisk.

Hvis du skal skaffe hund i studietiden, så må du kanskje bo en plass et stykke unna sentrum, en plass hvor du må være villig til å vente lengre på kollektiv, og kanskje måtte gå et stykke for å komme til tbanen. Ev. Finne et kollektiv som tillater hund, som kan være vanskelig. Anbefaler å finne bolig i goood tid før du flytter, for i august fyller det opp i alle gode plasser.

Det andre er at du må sannsynligvis vie økonomien til hunden. Det betyr at du kanskje må si nei til å bli med venner på kino, og ikke minst på fest/byen som mange unge studenter liker å bruke pengene sine på (jeg var ikke en slik, jeg hadde ikke supergod råd likevel). 

En stor hund koster mer. De skal ha mer mat, større utstyr, og større doser hos vetrinæren, og hvis du får deg valp, må du kanskje kjøpe utsyr 3 ganger fordi hunden vokser utav det (Finn.no hjelper litt her da). 

Tenk nøye gjennom hva du har råd til.

Jeg anbefaler at du setter deg og tenker på hva du ønsker utav hunden din, og velger rase etter det. Ønsker du å kunne sykle med hunden? Det går an å ha en aktiv hund som ikke krever like mye mental stimuli som en rottweiler. Er det fjellturer, eller parkturer du kunne tenkt deg? Bryr du deg om den bjeffer? Røyter mye? Graver? Har vaktinstinkt? Mye pelsarbeid? Jaktinstinkt? Huk ned hva du ønsker, hva du overhode ikke ønsker, og hva du kan leve med hvis du må. Så finner du raser som passer innenfor det, og ser hvilke du syntes ser fine ut ?

30 minutes ago, mushi said:

Tror jeg hadde lært inn en god stopp-kommando. Hvilken rase har du? 

Just now, mara said:

At du får stoppet/begrenset en hund i LC pga kontakttrening? Ingen belønning i verden er bedre enn filla, for en god LC-hund - så nei de skiller nok skogen fra feltet. Hva slags rase har du?

Skal snart få meg faraohund!  Ble flyttet fra myndegruppen til urhund-gruppen, men den er typisk LC-rase.

Takk for tips! Hvordan lærer man inn en stopp-kommando? 

Just now, Tonje said:

Nå vet jeg ikke hvilke rase du har, men går ut fra at det er en mynde? I så fall; nei, kontakttrening vil ikke spille noen rolle for hvordan den fungerer på LC-banen. De instinktene der får du ikke "temmet". Kommando spiller nok ingen rolle, så fort filla farer avgårde vil ikke hunden bry seg om hva du sier uansett. 

LC er nok ikke mye diskutert på sonen så du får lage en tråd

 

 

Ok! Var det jeg tenkte. Var noen som sa at det ikke var vits å forsøke å trene på kontakt ifht. jakt/synet av vilt hvis jeg skulle bruke hunden i LC. 

Greit å vite at det ikke er en tråd fra før. Da skal jeg ikke lete mer!

Just now, simira said:

De typiske LC-rasene er vel uansett rimelig vanskelig å få god innkalling på når det gjelder vilt?

Ja, innkalling skal visst være veldig vanskelig på podenco-raser og mynder. Jeg ser ikke for meg at jeg klarer noe magisk, jeg er forberedt på at hunden må gå mye i bånd og at den kommer til å gå etter katter. Men jeg ser ikke noe galt i å prøve hvis det ikke har noe å si for LCen, om alt jeg klarer er å få kontakt med hunden hvis en katt står veldig langt unna