Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltiebella

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Profile Information

  • Hunderase
    Shelite

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

Sheltiebella's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

  • First Post
  • Reacting Well
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later

Recent Badges

0

Nettsamfunnsomdømme

  1. Det knyter seg i magen når dere mener jeg burde kvitte meg med min høyt elskede hund, men må innrømme at tanken har streifet meg også ? når skal det sies at hun aldri har vært aggressiv-men stoler såklart ikke på henne rundt babyen/andre barn. Vi bor dessverre ikke i Oslo, men i Stavanger. Så dersom noen vet om hode instruktører/hundepsykolog (?) i området send meg gjerne en Pm! Heldigvis kan foreldrene mine avlaste oss med henne i perioder. Men har et veldig sterkt ønske om at hun skal bli mindre redd av seg, hun hadde hatt det så mye bedre.
  2. Vi har nok nesten bare godtatt at det er sånn hun er, dessverre. Hun er utrolig engstelig av natur, og det skal ingenting til før hun går å gjemmer seg (vi tar frem refleksvesten eller selen, setter oss på gulvet- livredd for kloklipping og børsting, hvis jeg blir litt irritabel eller stresset osv...). Hun skulle jo i utgangspunktet brukes som utstillingshund, så vi trente mye på håndtering da hun var valp. Vi fant fort ut at det var bare å legge den ballen død. Når det gjelder besøk har vi prøvd å gi henne timeout i et annet rom, la gjestene gi henne masse godbiter og fortalt gjestene at de bare skal overse henne (som viser seg å være det beste). På tur er vi føre var- jeg prøver å alltid se joggere før henne og prøver å få fokus bort fra dem med å trene kontakt. Kommer folk gående tett bak oss får jeg henne til å sitte ved siden av beina mine langs kanten av stien, slik at folk kan gå forbi. Hun er i utgangspunktet glad i andre hunder (rolige hunder, og en om gangen vel og merke), men det er vanskelig å treffe andre hunder pga hun er så redd for eierne? hun er med oss overalt, så har prøvd å sosialisere fra dag en. Jeg har hatt "pysesheltie" før, så var veldig nøye på sosialisering denne gang...til tross for det har denne frøkna blitt mye verre enn min forrige. Synes det er så trist at hun aldri slapper skikkelig av, og nå har det begynt å bekymre meg og. Hun ER en svært lojal hund, leken, aktiv, snill og lydig. Jeg er villig til å gjøre alt for å hjelpe henne til å bli tryggere nå, dersom det er mulig. Til nå har vi såklart aldri forlatt henne alene med baby, selv om jeg vet at hun aldri ville gjort noe uprovosert! Må også si at når andre passer henne har vi flere ganger fått beskjed om at hun er en helt annen hund. Så lenge vi ikke er i nærheten finner hun andre og være trygg på, men så fort vi (min samboer og jeg) er i nærheten stoler hun kun på oss. Dette ble langt. Håper noen har ork til å lese og har gode råd eller liknende erfaring ☺️☺️
  3. Hei, Vi har ei shelitetispe på 3 år som er redd for stort sett alle nye mennesker, og hun bruker lang lang tid før hun overhodet tørr å nærme seg nye. Dette medfører mye bjeffing og stress hver gang det kommer folk, og noen "boffer" hun på så fort de beveger seg, fra de kommer til de går. Hun kjefter på folk når vi går tur (folk som står i ro er skummelt, at det går noen bak oss, folk som jogger osv). Dette er til tider utrolig slitsomt for oss, men først og fremst frustrerende og se at hun lar seg stresse så utrolig lett. Dette har vi taklet i 3 år, og egentlig bare godtatt at det ikke vil forandre seg. Nå er situasjonen derimot litt annerledes, vi har nå ei datter på 3 mnd. Hunden har egentlig taklet det ganske greit, men hun holder avstand. Prøvde å ta julebilder av dem sammen, noe jeg måtte avbryte ganske raskt. Hunden er tydelig veldig ukomfortabel rundt henne, og flekket tenner i det datteren vår kom borti henne med beina. Dette bekymrer meg. Foreløbig er det ikke et stort problem, da datteren vår ikke kommer seg noe sted enda, men hvordan skal det bli når hun begynner å krabbe rundt her? Og jeg orker ikke tanken på hvordan det skal bli når flere av våre venner begynner å få barn som kommer på besøk, eller vår datter har med seg venner etter hvert. Hun er et mareritt da vi har besøk av barn, fordi hun rett og slett er livredd. Så nå ber jeg om råd, eller noen trøstende ord hos dere, hva ville dere gjort? Tror dere hun kan endre seg (hun er ikke vant med barn fra før av..)?
×
×
  • Opprett ny...