sniffsniff

Hei!

Jeg har en tispe som akkurat fylte 2 år,  som plutselig har begynt å jukke på oss mennesker. Skal helst prøve å slikke armer osv samtidig, og er generelt mer oppmerksomhetssyk. Det begynte vel for en uke eller to siden.. 

Hun hadde siste løpetid for ca 1 mnd siden ( det var 3. eller 4 gangen). Noen tanker om hva dette kan skyldes, er det hormoner pga. alderen tro? 

På 6.1.2018 at 3:32 PM, Sprettballen skrev:

Det vil nok roe seg en del når hun blir eldre, men de fleste hunder synes at andre hunder er spennende i bånd Jeg ville jobbet med passeringstrening. I tillegg ville jeg jobbet mye med kontakt, siden du har gått litt kurs, regner jeg med at du har lært å trene kontakt, så nå gjelder det å bruke dette på tur.

Ta med det mye gode godbiter. Type pølser, skinke, ost, baconost tube eller annet snacks hunden din liker. Du har en rase som er veldig førerorientert og lettlært, så om du har vært flink med grunntrening vil det nok gå ganske fort.

Når du møter en hund eller folk, så trekker du deg ut til siden og jobber med kontakt. Belønn hunden både når den kikker på deg og når den kikker mot hunder/folk. Bruk gjerne klikker til dette om hun har lært det, evt. et belønningsord (bra! f.eks). Når hun begynner å bli flink til å holde fokus på deg når du trekker deg ut, så kan du begynne å gjøre det samme mens dere går. I tillegg bør du belønne når hun tar kontakt med deg når dere bare går også, for å forsterke at det lønner seg å følge med på mor. Etter hvert, når hun begynner å bli flink på dette, kan du kutte ned både på mengde godbiter og kvaliteten på disse(f.eks. gå over til å bare ha med seg tørrfôr). Belønn så ofte du må for at hun skal holde seg med deg og ikke trekke mot det hun har lyst til å hilse på.

Etter en passering ville jeg fortsatt å trent kontakt en stund, hvis hun fortsatt er veldig giret. Eventuelt kan du også gi henne et lite godbitsøk i veikanten, bare for at hun skal roe seg ned litt før dere går videre. Så du slipper hopp, sprett og biting i båndet

Lykke til! 

Jeg håper virkelig det, for nå er det verre enn noen gang. Ofte går vi på veier som er så smale at det blir vanskelig å få god nok kontakt uten at hun blir fristet av de vi går forbi, men jeg får prøve å oppgradere godbitene. Kanskje det vil hjelpe å trene mer på kontakt utenom når vi møter på noen også ja. Klikkeren skal jeg ta frem igjen! 

På 6.1.2018 at 5:08 PM, Gro og Sienna skrev:

Har to tervueren sjølv, og den unge håpefulle på 5 måna kan være slik ho også. Eg er superfokusert på turene med henne, eller så blir det tull.  Alltid godbiter i lomma, og eg bruker også sladretrening på henne. Altså, kvar gong ho ser på en hund, belønner eg henne for dette.  Fine resultatet til slutt er at ho ser på meg automatisk når ho ser på en annen hund. :-) men Sprettballen sine tips var veldig bra!

Det var lurt, har hørt flere snakke om dette med sladretrening. Skal prøve meg på det fremover. Hvordan er din voksne terv, er den behagelig å gå tur med? Og husker du hvordan den var som tenåring?

Hei!

Tervueren-tispen min er nå blitt 1,5 år. Hun er veldig snill, rolig inne, glad i dyr og mennesker. 

Problemene oppstår på tur. Jeg har vært superkonsekvent med å ikke hilse på andre hunder når vi går i bånd, likevel blir hun fortsatt helt kokos hver gang hun får øye på en hund. Hopper, spretter, biter i båndet og er fra seg av glede. Hvis jeg ikke er våken hopper hun på forbigående mennesker også. Hun er jo bare glad, men det er ikke greit likevel. Hun holder på lenge etter at vi har passert også, så turen blir i det hele tatt ganske slitsom. Det hender at jeg klarer å holde på oppmerksomheten hennes hvis jeg har en leke, men hun girer seg fortsatt veldig opp og det er vanskelig å holde på fokuset hennes. 

Vi har gått grunnkurs, hverdagslydighet og bronsjemerket, men føler ikke at det vises så mye i hverdagen.  Hun er også VELDIG flink til å overse meg, og jeg blir litt lei av å konkurrere med alle de gode luktene på bakken. Får jo alltid høre at man må "gjøre seg spennende" osv, og jeg prøver virkelig! Men hun detter så raskt ut igjen.

Tror dere dette er alderen, at det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen? Hun ser jo så voksen ut, og er så rolig inne, så jeg glemmer nok av og til at hun fortsatt er unghund. Hva er deres erfaringer? 

27 minutter siden, Heidihj skrev:

Jeg bruke MR kobbel og baggen. Med sterke hunder som drar er det ikke behagelig å gå med MR rundt livet da det blir for tynt. Fester båndet med Karabinkroker til beltet. Funker gull for oss

Kan se for meg at det blir ubehagelig i lengden ja. Får nøye meg med en av delene for lommeboka sin skyld, men blir kanskje begge etter hvert

16 minutter siden, Pixie skrev:

Kommer an på størrelsen på hunden og hvor mye den drar. Baggen-belte eller andre brede magebelter er supert om det er litt vekt i den som trekker. Jeg har et Ruffwear Roamer leash kobbel med strikk jeg bruker når vi jogger, det er tynt men ligger godt rundt livet og jeg liker strikken, at håndtaket kan justeres og brukes som vanlig kobbel og at det har en løkke nært hunden så jeg raskt kan trekke hunden nær meg ved passering osv. Men min veier bare 13,5 kg så han trekker jo ikke like mye som større raser 

Hun nærmere seg vel 20 kg nå, ender vel på 20-25 et sted. Båndet du nevner seg jo veldig fint ut, kan sikkert være noe senere når hun har blitt litt flinkere til å ikke dra fullt så mye som nå  

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Jeg har brukt MR-kobbelet rundt livet om jeg har vært på vanlig tur og blir lei av å bruke hendene. På lange turer synes jeg det er ubehagelig da storingen trekker en del og jeg da blir sliten der båndet er. Lengden synes jeg er fin. 

Jeg elsker mitt baggen-belte og synes ikke det er noe klumpete og stort. Har også nylig kjøpt et til typen som jeg ofte bruker selv fordi jeg digger det  Det er Gaupa sitt, veldig greit. 

Hmm, kanskje jeg bare skal gå for magebelte. Så jo fint ut det fra Gaupa også da, hvilket liker du best? :)

På ‎22‎.‎12‎.‎2016 at 1:31 PM, Kaisen skrev:

Er sikkert alderen. Pubertetstiden skal vist være et h... typisk at de glemmer alt de har lært og eier er ikke så viktig lenger. Alt rundt er kjekkere. Hadde nok gitt henne litt slack hvis det er pubertetstiden som gjør det. Det går over. Min er 5 mnd. Gruer meg allerede til denne tiden siden jeg syns valpetiden er helt forferdelig til tider

Krysser fingrene for at det er det! Valpetiden kan være slitsom ja, men plutselig er de voksne heldigvis

På ‎23‎.‎12‎.‎2016 at 11:57 AM, Sprettballen skrev:

Jeg holder en knapp på alder  Det vil komme seg etter hvert. I mellomtiden ville jeg øvd mye på ting hjemme, ikke slutt å trene selv om hun er "dust", for det går inn selv om det ikke virker sånn. Plutselig er hun over det verste hormonstyret og så sitter ting igjen. La henne styre og lese avisen en stund, tren heller på å gå pent i bånd når du er motivert for det og har tålmodigheten til det. Når dere ikke trener, så hiver du på henne en god sele, strikkbånd og magebelte til deg selv, så slipper armene dine å få gjennomgå så veldig. 

På trening ville jeg hatt kortere bånd på henne og løfta hodet forsiktig opp hver gang hun snuser. Ikke noe rykk eller napp, bare avbryte snusingen(den kan være veldig selvforsterkende). Prøv å unngå å kaste godbiter på bakken, det forsterker snusing. Skal du hive godbit på bakken, kast aldri mer enn 1.  I tillegg ville jeg bydd mye på meg selv i belønningene. Ros og mye fart og stemme. Lek gjerne med godbiten i stedet for å bare gi den rett i munnen. Bruk doggie-zen innimellom også, de fleste hunder synes det er en kjempekul belønning. Øv på å kunne bruke kamplek som belønning også, slik at du ikke er avhengig av å kun bruke ball. Sånn generelt etter min mening, er det veldig få øvelser man ikke kan belønne med lek, så akkurat det ville jeg ikke brydd meg noe om. Det eneste er at godbiter noen ganger er greiere å bruker i innlæring av forskjellige øvelser slik at du kan få mange og hurtige repetisjoner. Det tar fort mer tid når man leker, i tillegg til at lek sliter hunden fortere ut. En god blanding av begge deler er bra Så hipe opp godbitbelønningene slik at de blir interessante, prøv mange forskjellige typer og ha gjerne med deg flere forskjellige om gangen. Lag noen godbitmixer slik at det hele tiden varierer hvilken type godbit som kommer. Spar noe ekstra godt til jackpot

Takk for langt svar!

Jeg håper at det er som du sier, at det er hormoner og alderen. Jeg ser jo at hun er veldig smart, hun er bare ikke interessert  Skal teste ut det med kortere bånd og avbryte snusingen. Siden jeg ikke skal kaste godbiter på bakken burde jeg også droppe godbitsøk regner jeg med?

Sikkert lurt å variere godbitene mer som du sier og finne noe hun virkelig vil ha Har mistet litt motivasjonen i det siste, men skal prøve å gjøre en ekstra innsats med henne fremover.

Ønsker å kjøpe noe som gjør turene litt mer behagelige med en unghund som drar og virrer mye. Synes også det hadde vært behagelig å trene på å gå pent osv. med hendene frie. Har lest en del på nettet og står vel mellom Baggen belte og MR-kobbel. Beltet ser jo veldig behagelig ut, men noen skriver at det er så klumpete og stort? Ønsker ikke å kjøpe noe som bare blir liggende i skuffen, det må være enkelt å bruke. 

Båndet jeg har nå kan også festes rundt midjen som MR-kobbelet, men da blir båndet så kort at jeg nesten snubler i hunden. Dessuten er det ikke strikk i båndet jeg har. Hvordan er lengden på MR-kobbelet når man har festet det rundt midjen? Og demper strikken mye i forhold til et vanlig bånd?

Jeg har noen utfordringer med tervueren-tispen min på litt over 6 mnd.

En stor del av grunnen til at jeg valgte rasen var at den skulle være førerorientert og lettlært, men nå føler jeg nesten at det er en jakthund jeg har. På tur raser hun rundt med snuta i bakken, og enser så vidt at jeg henger på slep. Jeg stopper opp hver gang hun drar, men hun ser ikke ut til å koble at dra=stopp, og fortsetter på samme måte. Dette begynner å bli slitsomt og frustrerende. Vi har trent mye kontakt, og det fungerte fint på tur da hun var rundt 4 mnd. Nå er hun totalt uinteressert i meg, og det samme gjelder på kurs. Snuse i bakken, se seg rundt, ALT er mer spennende enn meg. Veldig vanskelig å lære henne ting når jeg ikke engang klarer å holde på oppmerksomheten hennes. Jeg prøver med godbiter, stemme, kroppsspråk osv, men hun kaster så vidt et blikk på meg. Veldig kjedelig, og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette? Er det alderen, eller er det jeg som ikke har gjort en god nok jobb med henne? Ball med pipelyd er vel det som fungerer best, men på kurset er det ikke alle øvelser de ønsker at vi skal belønne med leke.. Synes heller ikke det så praktisk når vi skal øve på å gå pent i bånd for eksempel. Innendørs er det enklere å holde på oppmerksomheten hennes og lære henne ting. Tips eller erfaringer tas i mot med stor takk!

Takk for svar  

Da får jeg bare begynne å lære henne å gå pent i sele også! Er viktigere for meg at det er behagelig å gå tur enn at hun kan trekke meg på ski f.eks. Men tror det kommer til å bli vanskelig å være konsekvent når vi går tur med andre hunder f.eks, da blir hun helt vill etter å komme seg frem og trekker gjerne en time i strekk..Vanskelig å få kontakt med henne når hun er sånn. Jeg får vel bare være tålmodig og håpe det synker inn til slutt..Hun er jo bare 6 mnd. enda, så hun roer seg kanskje litt når hun blir voksen også?

Jeg har flere steder lest at det er lurt å lære hunden at når den går i halsbånd får den ikke dra, mens når den har på sele får den dra. Dette gikk jo fint når hunden var liten, men nå begynner hun å bli stor og sterk og drar som et uvær! Vil gjerne kunne bruke sele på tur uten å få armene revet av. Hvordan gjør dere andre med sterke hunder det? Får de virkelig lov til å dra og herje så mye de ønsker? Jeg nevnte det for instruktøren på kurset, og hun mente at hunden skulle få herje så mye den ville med sele, for at den skulle skjønne forskjell mellom halsbånd og sele. Går det an å lære dem at de får lov til å snuse og virre litt med sele, men at det ikke er lov til å kave seg bortover? Skal jeg i så fall bruke samme metode som med halsbånd, stoppe og vente hver gang hun drar? Begynner å bli veldig slitsomt å gå på tur med sele.. 

Den ene hunden min er snart et år gammel og er veldig dominerende overfor samboer sin hund. De er begge tisper. Den voksne hunden får ikke si ifra om ting, løpe rundt eller i det hele tatt gjøre seg bemerket uten at min er på henne. Hun nistirrer på henne, løper etter og legger hodet oppå ryggen/nakken hennes mens hun "brummer". Ofte står hun også med forlabbene oppå ryggen til den voksne. Aller verst er det hver gang den voksne kommer inn fra tur eller de har vært borte fra hverandre litt. Hun bryr seg ikke om at jeg snakker til henne/tar henne bort, hun er helt besatt. Heldigvis veier hun bare 3 kg, men det er jo ikke greit likevel. Hun er ikke sånn mot andre hunder, men samboer sin hund er ekstremt usikker. Virker ikke som at hun har respekt for henne? Bortsett fra dette er unghunden utrolig snill og yndig, så det er veldig rart å se hvordan hun blir rundt denne hunden. Har dere noen tanker om hvorfor hun holder på sånn, og hva burde jeg gjøre? Tror dere det kan bli bedre når hun blir ordentlig voksen? Hun har holdt på sånn siden jeg fikk henne 4 mnd gammel. 

Takk for svar alle sammen!

Tror det blir litt rotete om jeg siterer alle, så prøver heller å svare generelt her.

Jeg har plukket opp tipsene deres de siste par dagene, og heller gått én lang tur på ca en time (hvor hun får løpe fritt, leke med hunder vi møter på osv. Gjemmer meg for henne og øver på litt triks underveis). Og det ser ut som at det hjelper litt på roen innendørs. Har også testet ut kong med godis i fryseren, noe som var veldig stas! Så det får hun en gang om dagen nå 

Ellers har jeg ordet en god seng til henne i stua, som jeg ber henne legge seg i når hun stresser for mye rundt. Jeg krever overhodet ikke at hun skal ligge til pynt døgnet rundt, men jeg har sett at rotrening blir nevnt overalt, og var derfor bekymret for at jeg gjorde noe feil og ville få en stresset voksen hund. Ønsket at hun skulle slappe av litt mellom slagene, og det synes jeg hun har blitt litt flinkere til de siste par dagene. Så takk for tips! Også er det godt å høre at det er flere som har hatt ville valper som har blitt fine voksne hunder 

1 time siden, Kaja skrev:

Jeg tipper hun trenger å få bruke hodet sitt litt mer. 

Har du noen tips? Det jeg gjør med henne nå er godbitsøk, godbit i esker/kong/sokkert som hun må jobbe for å få ut, gjemme godbiter i et pledd, øve på enkle triks osv. Fantasien stopper opp litt, så blir glad for flere ideer! 

1 time siden, simira skrev:

Ja, de er veldig aktive i denne alderen. Kanskje det viktigste du må lære hunden din er faktisk å slappe av. Det hjelper ikke bare å slite dem ut, men du må lære henne å være i ro og slappe av når det ikke skjer noe.

Ja det tror jeg også at hun trenger, jeg vet bare ikke helt hvordan. Det har fungert greit å sette henne bak grinden til nå, da har hun til slutt sovnet. Men det har blitt vanskeligere de siste dagene.. Vanskelig å overse henne når hun ødelegger lister/skap osv. Får ikke dekket til alt.. Har forsøkt å ta på henne bånd og holde henne ved meg, men da blir det en evigvarende drakamp som hun synes er kjempegøy! Har ingenting å binde henne i som er sterkt nok til å holde henne, eller som hun ikke kan gnage i stykker  Noen andre tips til hvordan jeg kan lære henne å slappe av? Hun vil at det skal skje noe HELE tiden.. 

56 minutter siden, Belgerpia skrev:

1. Belgere blir aldri voksne
2. Belgere er atkive hele livet
3. Belgere vil fotfølge deg hele livet, alle i huset vil til enhver tid vite om du er på osv. da hunden vil ligge på utsiden av enhver dør du går inn og lukker.
4. Belgere som kjeder seg gjør hyss
5. Belgere som ikke kjeder seg gjør hyss
6. Hjernetrim har ikke spesielt stor effekt på mengden hyss i valpe og unhundtiden

På mange raser så fungerer godbitsøk osv. veldig bra på å dempe energinivået og gjøre de slitne, ikke så mange belgere som blir slitne av sånt, det de blir slitne av er faktisk inntrykk, så mitt tips er at du tar med deg hunden et sted hvor det skjer litt (folk, biler, lyder) osv. og oppholder deg der en stund, og lar den se på livet. Det blir belgere slitne av, og det har de også godt av.
Kjør buss om du kan, kjør tog om du kan, gå på rart underlag om du kan osv. - gi henne litt sånne utfordringer så skal du se at virketrangen innendørs går noe ned.

Men som sagt - belgere blir aldri voksne, de er aktive hele livet - spesielt om du har fått en som oppfører seg som en belger

Mener du at hun alltid vil være like valpete og krevende som nå? Vil jeg ikke merke forskjell på valp og voksen? Jeg er nesten på gråten fordi jeg er så sliten og frustrert. En ting er å motivere seg for resten av valpetiden, men for ti-femten år? Det var overhodet ikke det inntrykket jeg fikk av oppdretteren som forsikret meg om at hun ville bli en flott familiehund med det aktivitetsnivået jeg la frem. Hennes hunder lå gjerne i armkroken om kvelden og var rolige inne. Og hun hadde et helt normalt aktivitetsnivå med sine. 

At det er en aktiv rase som følger deg overalt synes jeg bare er positivt, men jeg hadde jo trodd at de skulle kunne slappe av med meg også, når de blir voksne? Og sette pris på kos osv? Stresser dine rundt hele tiden, og kan aldri ligge og ta det med ro? 

Takk for tips, det var jeg ikke klar over! Skal ta henne med på flere steder med forskjellige inntrykk fremover 

Jeg har en fire mnd gammel tervueren-tispe, og er usikker på et par ting. Hun er stort sett snill og grei, men inne er hun veldig rastløs. Føler ikke jeg får gjort noe annet enn å følge med på henne, da hun stadig finner på noe nytt. Tar ting, prøver å hoppe på kjøkkenbenken, gnager på møbler, erter den andre hunden, osv.  Hele tiden på utkikk etter noe å finne på. Har pleid å sette henne i gangen med grind når hun trengte å roe seg, men nå har hun begynt å gnage på skapet som står det.   I begynnelsen fikk hun mest korte turer, men har gitt henne mer aktivitet etter tips her inne.

En typisk dag ser nå sånn ut:

Morgen: 20 min tur hvor hun får løpe fritt i skogen, etterpå får hun frokosten sin (litt i kong og gjennom enkle øvelser)

Ettermiddag: 40 min tur, hvor hun får løpe halvparten fritt og snuse. Har gjerne et lite godbitsøk også. 

20 min tur på kvelden.

I tillegg får hun 2-4 tisseturer innimellom disse turene, og på en av turene pleier vi samtidig å leke litt. Et par ganger i løpet av dagen får hun også gnagebein/kong/dorull med godbit i osv. 

Noen dager i uka gjør vi andre ting som å dra på tur i nytt område/hundepark osv. Og vi har meldt oss på kurs fra neste mnd.

Er det vanlig at hundene er rastløse og bøllete inne i valpetiden, er dette noe som vil gå over? De voksne tervene jeg har møtt har vært rolige og kosete innendørs.. Er bekymret for at jeg gjør noe feil, eller at hun ikke vil roe seg.. Noen som kan berolige meg litt?

På 7. oktober 2016 at 8:44 AM, Sprettballen skrev:

Jeg tror ikke du skal være redd for å overstimulere så lenge ting blir tatt i valpens tempo. F.eks. så vil en time bytur for en valp som aldri har vært i byen kanskje være litt i meste laget, men en time løs i skogen der valpen bestemmer tempo og aktivitet, så er det noe helt annet.

Jeg for min del begynte å ta med min siste valp på en times skogstur allerede da hun var 10 uker. Men vi gikk ikke spesielt langt, selv om vi var ute en stund. Da ble hun ganske så sliten, så da gjorde vi ingenting annet enn å sove og gå på do resten av dagen. Det er viktig å være nøye på at valpen sover "mellom slagene". Så kan du jo variere om dere noe dager tar en langtur og resten av dagen ro, og noen dager uten langtur, men med flere småturer. Variasjon er nøkkelen til suksess

Ang. sambos hund så høres den veldig ut som hvordan hunden til venninna mi oppførte seg når min eldste var valp. Det gikk seg som sagt til etter hvert, så sant han ble skjerma. Hun var nok nærmere 6-7 mnd. før han begynte å tillate at hun kom litt nærmere. Og innen den tid hadde hun lært at "der er ikke lov å tulle med gamlefar". Hun fikk tulle og herje med den andre voksne tispa mi, mens gamlingen måtte få være i fred. Den tegningen tok hun rimelig greit.

Det virker som at det begynner å gå seg til litt her også. Valpen har blitt flinkere til å holde litt avstand til gamla, og gamla har skjønt at valpen ikke er ute etter å ta henne hver gang hun nærmer seg.  

På 7. oktober 2016 at 10:45 AM, Caroline skrev:

Min valp er 5 mnd nå, men har fått gå turer med de voksne noen ganger i uka den siste måneden. Hvis min valp får velge, så er både de voksne hundene og jeg utslitte før henne, rent fysisk. Hun må slites ut mentalt, og blir mye mer sliten av å bare være i et nytt miljø (stevne/valpeshow, trening på nytt sted, spor osv.) en eller flere korte økter, enn bare tur. Hun lærer dog allerede nå at noen dager skjer det overhodet ingenting annet enn lufteturer, mens andre dager blir det kanskje både løpetur og spor eller lydighet etterpå. Hun kan bli litt slitsom hvis hun får to dager på rad med lite aktivitet, men det hjelper jo at de voksne er vant til det, og holder seg rolige innendørs. 

Prøver å variere med turer, lek ute, litt trening osv. Men jeg kan nok bli enda flinkere til å ta henne med på nye steder! Også er det nok lurt som du sier å venne de til at noen dager skjer det mye, og andre dager er rolige. 

Men hun slapper lite av inne, med mindre hun sover. Hun rusler rundt, stjeler ting, prøver å leke med de andre hundene, osv. Jeg leker ikke med henne inne, men hun har gnagebein og tyggeleker som hun får holde på med. Er dette noe som går seg til når hun blir eldre tror dere, at hun kan kose seg og slappe av litt mer?

Jeg har prøvd å gi henne mer mosjon siden sist, men det ser ikke ut som at det gjør så stor forskjell. I går var vi ute i over en time, i tillegg til at hun lekte og herjet med en annen valp. Hun var tydelig sliten, men når vi kom inn ville hun likevel ikke slå seg til ro. 

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg synes du godt kan gi henne mer tur i tillegg til tisseturene. En times tid i valpens tempo hvert fall. Det er en aktiv rase du har fått deg og når de begynner å bli såpass store, så tåler de en del aktivitet. Du trenger ikke GÅ hele den timen, men bare vær ute og kos dere. Tren litt innkalling, lek litt og bare la valpen snuse og utforske i sitt tempo.

Det går seg nok til etter hvert. Men det kan være at samboers hund er ekstra utrygg på valper, så da må den bare få tid til å ta ting i eget tempo. Venninna jeg bodde med da jeg fikk førstevalpen var IKKE noe glad i valpen min. Det tok lang tid før han aksepterte henne. Vi passet på at valpen ikke fikk gå noe særlig bort til den voksne og gikk turer sammen i bånd. Det gikk seg til etter hvert når den voksne slapp å forholde seg noe særlig til valpen og ikke minst når valpen ble eldre. Valpen fikk ikke komme bort til den voksne og den voksne fikk egne steder han kunne gå som var valpefri sone. Så kunne han velge om han ville være sammen med valpen eller ikke. Han ble ikke satt bort, men kunne trekke seg unna men likevel være sammen med oss. Det må nesten bare gå seg til. Du kan jo prøve å gi de et godbitsøk eller lignende sammen, så får de gjort rolige aktiviteter og likevel bli belønnet for å være sammen. Kast gjerne ut et stort søk, slik at de ikke må gå helt oppi hverandre om han ikke har lyst. Ellers er det å skjerme den voksne slik at den slipper kontakt med valpen som den er ukomfortabel med.

RED: La til noe

Ok, da skal vi være litt mer ute. Har lest så mange advarsler om overstimulering osv, så har vært redd for å gjøre for mye. Men hun har jo virket fornøyd de dagene vi har vært i hundeparken eller lignende. 

Det stemmer nok at hun ikke er så glad i valper ja. Hun er redd andre hunder generelt, så det blir nok litt mye når valpen er så nysgjerrig og helst vil leke med henne. Men kan prøve å holde de litt mer fra hverandre som du sier. Så får vi bare satse på at det går seg til etterhvert som valpen roer seg litt også. Ja har gitt dem godbitsøk sammen, og det går greit. Så lenge valpen ikke ser på/viser interesse for den andre, så bryr hun seg ikke like mye. Vi får prøve å skjerme henne litt mer 

Hei!

Jeg har luftet tanken om å få hund nr. 2 i tidligere innlegg, og nå er hun i hus! En 4 mnd. gammel tervueren-valp fra utstillings-linjer. 

Hun er veldig vennlig, trygg og nysgjerrig på alt, men valpestreker finner hun selvsagt på  Men jeg lurer på hvor mye aktivtet hun egentlig burde ha i denne alderen, både inne og ute? Leser så mye forskjellig. Nå er vi stort sett ute 5-6 ganger i løpet av dagen for å gå på do, bare korte rusleturer rundt i nabolaget, noen ganger kun rett utenfor. I tillegg øver vi på enkle øvelser inne, og hun får kong med godbiter, sokk/dorull med godbit inni, bein å gnage på osv. Hun sover stort sett 2-3 ganger i løpet av dagen, og hele natten. Men når hun er våken vil hun helst at det skal skje noe hele tiden, og rusler rundt og leter etter noe å hente/gnage på (hun har flere leker tilgjengelig som hun tygger på, men er mer gøy med alt som er nytt). Burde jeg gi henne mer å gjøre, eller må hun bare tåle å kjede seg litt? Hun finner jo stort sett på noe hele tiden, hvis jeg ikke setter henne i gangen med grind i mellom. Da legger hun seg ned og slapper av. 

Så over til et problem.. Valpen og samboer sin hund går ikke overens. Samboer sin hund er ekstremt usikker overfor alle fremmede hunder og mennesker, noe som resulterer i bjeffing, flekking av tenner og glefsing. Valpen er veldig vennlig i kroppsspråket, legger seg ned med ørene bakover for å hilse på. Men hun får bare kjeft tilbake. Bare valpen så mye som ser i hennes retning blir hun fly forbanna. Vi introduserte dem på tur, men samboers hund bjeffet jo bare og holdt seg på avstand. Begynner å bli ganske sliten av all bjeffingen og styret. Hver gang jeg kommer inn fra tur med valpen er det også bjeffing fra den andre hunden. Utrolig slitsomt. Har dere noen råd, eller må vi bare håpe på at det går seg til? Hundene har bodd sammen i to uker nå.. Valpen går fint overens med min andre hund. Samboer sin hund og min første hund ble vant til hverandre etter et par dager.. 

På 31. mai 2016 at 11:11 AM, Kensington Gate skrev:

Gøy at du er interessert i collie

Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

Takk for kjempefin beskrivelse. Det er jo sånn jeg håper og ser for meg at de skal være, men skjønner at jeg må være nøye med valg av oppdretter. Veldig fint at de kan brukes til det meste, da jeg har lyst til å prøve meg litt frem og se hva som passer meg og hunden best. At de ikke stikker av på tur er jo et stort pluss. 

Vil tro røytingen er litt slitsom ja, men det kan jeg leve med. Oppdretteren jeg har vært i kontakt med er veldig opptatt av gemyttet og mentaltester sine hunder vet jeg. Det er vel et godt tegn? 

På 31. mai 2016 at 8:25 PM, Taz skrev:

Min collie er sånn som Kensington Gate forklarer, og sånn en collie SKAL være. 
Han er ukomplisert, veldig ukomplisert. Kan gå løs stort sett overalt.
Vi har også en del hest her, masse hest, og han bryr seg filla om de. Gidder omtrent ikke se på de engang.

Koios er vel "reservert" på den korrekte måten, i den forstand at han hilser på folk, og så er han ferdig. 
Med mindre de gir han masse oppmerksomhet, da må jeg roe han ned. Fordi han blir så glad! Og han er stor, og voldsom!
Han er ofte likegyldig til folk flest vi treffer på tur, og det er jo derfor han faktisk kan gå løs. Han må ikke hilse på alle.

Koios har ikke et snev av underlagsredsel, eller lydfølsomhet. Han har vel ingen fobier som jeg vet om. Hadde han fått et valg, så hadde han valgt å være garasjehunden til min far, for det kuleste han vet er å dilte etter faren min, og se på når han bruker alle de bråkete maskinene. 
Koios er en bulldoser, og tjukk i huet. Får han ikke noe til, så tar han fart, og håper på det beste. (ikke heeelt rasetypisk!)

Han er konfliktsky, med et veeeeldig bra språk. Han har til nå aldri havnet i krangel med andre hunder, selv om de av og til prøver. Han prøver først å dempe situasjonen, hvis ikke bråkmakeren gir seg, så går han vekk. 
Går også fint i lag med hunder som har problemer med andre hunder, og eierne blir like forbauset hver gang. 
"Men hunden min pleier jo å HATE gjeterhunder." eller "Hunden min hater egentlig andre hunder."

Så utenom røyting (BAH! RØYTING!), og at han er veeeeldig pratsom når han er gira og glad, så er han egentlig den perfekte hunden for meg. 

Men man må være obs på de tingene som Kensington nevner, da det ikke er trivelig å ende opp med en collie med skrapmentalitet! 

Hunden din høres jo herlig ut da! Håper jeg får tak i en lignende dersom jeg bestemmer meg for at det blir collie.  Veldig fint at han er så grei med andre hunder også da.

På 1. juni 2016 at 8:14 PM, Red Merle skrev:

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg.
Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner.  Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det.  I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst.

Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.


 

Ja unghunder er jo noe for seg selv uansett rase.  

Hva mener du med at de har en tullete syn på mentalitet, at de ikke er så nøye på det? Jeg vil absolutt se på det mentale fremfor utstillingsresultater ja. Man skal jo tross alt leve med hunden i mange år, hjelper ikke at den er pen å se på hvis den er redd for alt som er 

22 timer siden, Jeas_89 skrev:

Jeg har en sånn Kensington Gate-collie, og han er virkelig helt perfekt for meg! Han har aldri reagert på noe underlag eller lyder, ikke steinhard i hode, men meget godt balansert. Krever en del oppgaver og trening i løpet av dagen, men det kan være fordi jeg har lært han det siden han var valp. Alikevel er han stille og rolig inne og ligger og sover så søtt med hode på puta om natta. Han kan være litt bjeffete på folk som går forbi og varsler når folk kommer på besøk, men det har han nok lært av den gamle hunden jeg har, tror ikke han hadde gjort det hvis han hadde vært alene. Han er en veldig lykkelig og fornøyd hund, og elsker mennesker. Har dessverre fått en den spørsmål om hva han er blandet med, ettersom han er så trivelig, for folk er ikke vant til å se slike collier, så mitt mål er å vise han fram mest mulig for å overbevise folk om at det er sånn en collie faktisk skal være

 

(Smileyene havna helt på bærtur -.- ) 

Jeg får jo ikke mindre lyst på collie av beskrivelsene deres da  Høres ut som en veldig fin rase når man først får tak i et godt eksemplar. Viktig for meg at den kan slappe av inne også.

21 timer siden, Titovn skrev:

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv)  Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien!  Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke!  

Veldig mye positivt om Kensington Gate-colliene her! Tydeligvis en flink oppdretter

7 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg synes du bør begynne å jakte, og kjøpe deg støver. De er perfekte sammen med mindre hunder 

Hvis jeg kunne jaktet på noe annet enn dyr skulle jeg gjerne ha begynt Tøydyr kanskje? Støverne er fine

På 29. mai 2016 at 7:56 PM, simira skrev:

Jeg har en på 8 og en på 40 kg. Personlig kommer jeg nok aldri til å ha to hunder med så stor størrelsesforskjell igjen. Rett og slett fordi de krever for forskjellige ting, og har for lite glede av hverandre. De kan leke litt rolig sammen, men leker veldig sjelden ute, siden den lille er redd for å bli løpt ned av den store.

Men det er såklart stor forskjell på personlige preferanser, og stor forskjell på 20 (som en collie vel ligger på?) og 40 kg. Jeg ser jo også flere som trives med å ha collie og sheltie sammen.

Ja behovene til hundene er nok vel så viktig som størrelsen som du sier. Jeg skal ha det i bakhodet, for jeg ønsker jo ikke å måtte gjøre alt dobbelt opp hver eneste dag.

22 timer siden, Kaja skrev:

Jeg har hatt en på 63 kg og en på 4 kg samtidig, de var bestevenner og hadde masse glede av hverandre. 

Så koselig  Og du synes ikke det var noe problem å gå turer i bånd med dem sammen osv?

Jeg vurderer å kjøpe langhåret collie, og lurer på om noen her som har collie selv eller kjenner en, kan fortelle litt om hvordan den er i hverdagen? Har lest mye om rasen, men vil gjerne høre litt mer om hvordan de er å leve med. Skjønner at alle har sin personlighet, men hvordan vil du beskrive collien etter hva du har erfart? 

Jeg ønsker en turkamerat som jeg også kan trene litt lydighet med og kanskje etterhvert agility (kun for gøy). En hund som kan slappe av når vi er inne uten at det må skje noe til en hver tid. Og selvfølgelig masse kos  Det blir hannhund jeg skal ha i så fall, noe som er nytt for meg. Så fortell gjerne dersom dere har erfaring med unghundtiden hos collie også.

Akkurat nå, Maria skrev:

Jeg har en hund på 2,9 kg og en på 21 kg, og jeg synes det er helt uproblematisk. Utfordringene er som for alle andre med to hunder, og for meg kjennes det ikke ut som at det har noe med størrelsen å gjøre. De kan ikke trekke på ski begge to, og de må ha litt ulike regler i heimen (den store får ikke ligge i senga f.eks.), men ellers går det veldig fint  

Så fint! Jeg tror jeg ble litt skeptisk etter at jeg gikk tur med en veldig sterk og vilter labrador-unghund, da jeg tenkte at en slik hund ville kreve all min oppmerksomhet alene  Men tror jeg heller mest mot collie akkurat nå. 

Jeg har en sheltie-mix på 7 mnd som er helt herlig og veldig snill. Hun blir ca 4 kg, altså ganske liten.  Jeg skulle egentlig ha en renraset større sheltie, men kvelden før jeg skulle hente valpen, fikk jeg SMS (!) fra oppdretter om at de hadde bestemt seg for å beholde valpen selv. Etter å ha fulgt opp valpen fra før den ble født og vært på besøk flere ganger. Utrolig useriøst av en kjent oppdretter. Like etterpå fikk jeg muligheten til å kjøpe sheltie-mixen, og har ikke angret et sekund på det. Jeg tenker allikevel på at jeg kunne tenkt meg en litt større hund også. 

Jeg er vant med harehund fra før, men jakter ikke. Synes breton er nydelig, men de burde kanskje jaktes med? Ellers har jeg vært inne på collie, flat, golden og engelsk cocker spaniel, men spanielen er kanskje veldig vimsete? Og en flat vil kanskje ikke være fornøyd med ca 1,5 -2 timer med tur totalt i løpet av dagen? Er da golden et bedre valg? Kom gjerne med deres erfaringer eller andre forslag også. Ønsker en hund til turer og kos, men den må også være noenlunde grei å trene, og kunne slappe av inne. Mellom 10-30 kg ca. 

Er det noen her som har erfaring med det å ha en stor og en liten hund? Ser for meg at det kan bli litt klønete på tur med en på 30 kg og en på 4, men vet ikke?

Det løste seg til slutt, nå har hun blitt kjempeflink til å gjøre fra seg ute!

5 timer siden, tutle skrev:

Ville fjernet de, nulltoleranse inne! Bare for at det skal være lettere for henne å skille mellom hvor hun har lov (bare ute) og hvor hun ikke har lov.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Høres lurt ut, jeg har fjernet de nå. Men jeg skal fortsatt ikke si "nei" når hun tisser inne, bare løfte henne ut uten å si noe?

Takk for svar alle sammen!

Hun har kun vært på do ute to ganger siden jeg skrev innlegget (da var hun på besøk hos noen med hage og flere hunder). Visste ikke at valper kunne holde seg så lenge! Nå har hun ikke tisset siden i går, ca 14 timer siden! Var ute en times tid da vi sto opp for en liten stund siden, men hun gjorde ingenting. Nå sover hun på sofaen ved siden av meg. Men jeg skal følge henne som en hauk i dag, hun kan jo ikke holde seg for alltid! 

Jeg har forsøkt både å gå rolig tur, men også å stå stille på samme plass. Da setter hun seg bare ned og venter. Hun snuser mer når vi går tur. Har merket at når vi leker inne, så må hun alltid tisse etterpå. Men hun er ikke interessert i å leke ute, da hun er så på vakt for hva som skjer rundt henne.. 

Tror dere forresten det er lurt å ha tisselaken i gangen, eller burde jeg bare fjerne dem? Hun begynner kanskje å tro at det er der hun skal gjøre det?