Tyttebæra

5 hours ago, Meg said:

Men så er ikke belgfrukter og korn det samme da. Forskjellig innhold av næringsstoffer. 

 

Nei, det er det ikke og det har jeg vel heller ikke sagt?  Vi vet lite om hvordan ernæring spiller inn på DCM og enn så lenge er det ingen som har vist at belgfrukter inneholder noe som er farlig for hunder. At noen bikkjer som spiser grainfree får DCM eller dør av uoppdaget DCM er ganske naturlig med tanke på at "grainfree" er blitt svært populært på grunn av at folk i økende grad vil ha fôr med "naturlige" ingredienser.

Jeg tror ikke hvete-frie tørrfôr er særlig farligere enn fôr med hvete. Med tanke på at hvetefrie produkter har vært på markedet i veldig mange år hadde nok DCM vært mye mer utbredt enn det er dersom det var en direkte sammenheng.

I dag florerer det med rykter og spekulasjoner rundt både hvete og "grainfree" alternativer, så skal du være på den sikreste siden er rått eneste alternativ. Selv tenker jeg at bikkjer har vært domestiserte og avhengige av folk for mat så pass lenge, at de sikkert kan nyttegjøre seg av både hvete, belgfrukter, grønnsaker og potet. Hvordan fôret er satt sammen som helhet av macro- og micronæringsstoffer tror jeg er viktigere enn om det inneholder grønnsaker eller hvete.

Uansett mener jeg selv at variasjon er bra med mindre man har sensitive hunder som ikke tåler det. Jeg blander og veksler mellom forskjellige merker og produkter innenfor de merkene jeg liker, dette er både fôr med hvete, "grainfree" og rått, i tillegg får hundene avskjær og andre rester fra kjøkkenet. De fleste bikkjer liker variasjon og som bonus unngår man også eventuelle skadelige langtidsbivirkninger av en type fôr. 

7 hours ago, yoloomg said:

Tips til hva som er høyt nok? Dette er en stor hund, den har hoppet over 1 m på jakt etter en katt ?

Forhør deg i byggeforretninger. Sannsynligvis har de eller kan bestille ruller opp til 2m i høyde.

Har også brukt hagenetting. Passer bare på at bikkjene ikke klarer å smyge under noe sted og at det er høyt nok til at de ikke hopper over.

On 4/8/2020 at 6:42 PM, Setter1 said:

Takk for utfyllende svar, Tyttebæra ?

Hun sover fra ca kl 22-23 til kl ca 06.30. Ligger på et teppe eller i hundesengen sin nedenfor senga vår. Hun våkner og må ut å tisse/bæsje to ganger om natten (begynner å tasse rundt og hoppe på senga). Legger seg greit til å sove igjen, men kl 06.30 er hun lys våken og har mye energi. På dagen sover hun kanskje 4-5 timer fordelt utover dagen. Hun legger seg sjelden ned og sover av «fri vilje». Må sette henne i grinda/ignorere henne til hun velger å legge seg ned. Vi må da prøve å være stille, hvis ikke spretter hun opp igjen. Vil helst at hun skal få den etterlengta søvnen. Sammenlagt sover hun ca 11-13 timer hvert døgn.

Ok, har vært redd for å overstimulere henne. Hun peser ikke i våken tilstand, men puster ofte tungt og fort når hun sover. Jager av og til hale og biter på labbene. Leser flere steder at valper kun skal være ute 10-15 minutter per gang i den alderen. Vi skal prøve å være ute lenger vertfall en gang om dagen ?? Forhåpentligvis gjør det henne litt mer sliten og fornøyd!

 

Det kan være at hun ikke har behov for å sove mer, eller at hun får litt økt behov for søvn når hun får litt mer stimuli. Ingen av mine valper sov i 18-20 timer i døgnet som jeg leser er "normen" etter et raskt googlesøk, så at valpen deres ikke følger den standarden trenger du ikke å tenke på. Synes mine hunder sover mer fra 1 år enn de gjør mellom 8 uker og 11 måneder.

Valper puster raskt og tungt når de sover, helt vanlig. At hun jager halen og biter labber kan være et tegn på flere ting. Ville forsøkt å gi henne litt mer stimuli og mer å holde på med som leker eller tyggebein.

Det var en periode for en del år siden at det var mange som påsto at aktivitet var farlig for valper, men dette har blitt mer avleggs nå i dag. Argumentet var gjerne at det var skadelig for fysisk utvikling eller at de kunne bli overstimulerte mentalt. Det er forsket mye på effektene fysisk aktivitet har for små barn og vi vet at det er positivt for utviklingen av skjelett, ledd, sener, motoriske ferdigheter, psykisk helse og søvnkvalitet. At det da skal være helt motsatt for valper og andre ungdyr, at aktivitet er skadelig og må begrenses til noen få minutter hver dag, virker svært usannsynlig. Det er en gylden middelvei selvsagt, valper skal ikke utsettes for hard aktivitet med høy belastning som joggeturer, sykkelturer, kløving eller lange turer uten muligheter til å sitte i sekk. Men å la dem få bruke kroppen og være i aktivitet tror jeg er svært viktig, og jeg har tilgode å se noen negative effekter av dette på egne eller andres hunder.

Hvor mye sover hun i løpet av en dag da? Og hvor lenge sover hun på natta?

Noen (veldig mange, egentlig) valper er bare veldig aktive, uten at det har noe med stress å gjøre eller at de bør tvangsroes. Med mindre hun viser tydelige tegn på stress som pesing og lignende, tenker jeg dette er helt normalt. Med valper er det som regel full rulle mens de er våkne, og så slukner de en liten stund. Det varierer mye hvor ofte og lenge de sover.

Ellers kan du nok fint gi valpen mye mer stimuli. Jeg har en helt annen type jakthund (dachs) som er mye mindre krevende enn setter, og min valp ville gått på veggen av 45 minutter utetid spredt utover en hel dag i den alderen. Spesielt når dette er inkludert lek. Du kan fint være ute minimum 40 minutter sammenhengende hver eneste dag, tenker ikke på å gå langt men la henne bruke kroppen og undersøke verden utenfor, om det er skogen,  hagen eller nabolaget. Valper leker og tygger, så ha gjerne mye leker, tyggeting og annet liggende tilgjengelig inne hele tiden sånn at disse behovene går minst mulig utover inventaret. Ikke vær redd for å leke med valpen inne heller. Har du mulighet til å la hunden være ute på inngjerdet altan eller i hundegård, så tilby gjerne dette også når valpen selv vil da de får flere inntrykk enn når de holdes inne hele tiden.

De eurasierne jeg kjenner er stae og vanskelige å trene. Dette går ut over hverdagslydighet som for eksempel å gå pent i bånd. Flere av de jeg kjenner har slitt veldig med å få hundene til å ikke dra og hadde senebetennelser i armene mens hundene var 1-4 år, dette til tross for kurs og mye trening. Dersom mannen din er vant med schæfer tror jeg også det kan bli veldig vanskelig å akseptere en så sær og lite dresserbar hund som eurasier.

Problemet med kriteriene dine er at de er så pass vide at det er svært vanskelig å anbefale noe som helst. Det eneste kriteriet jeg klarer å se er at den skal være stor og enten langhåret eller korthåret.

 - Hva vil hunden få av aktivitet i hverdagen? Kommer den til å få mest tur, eller er du også interessert i trening (triks, sport osv)? Hva vil dere som eiere trives best med? 

 - Hvilke konkurranser er det du evt. er interessert i? Ser du for deg å trene hund på fellestreninger og gå på kurs? Da tenker jeg i forbindelse med sport og konkurrranse.

 - Til tur og friluftsliv, kan du tenke over om du ønsker en hund som kan gå løs eller om du vil ha en hund som må holdes i bånd hele tiden.

 - Ønsker du en hund som er "enkel", altså omgjengelig, sosial og som lett blir en velfungerende hund? Eller tenker du at dere vil klare å håndtere diverse utfordrende egenskaper som vokt, gjeting, skarphet, samkjønnsaggresjon osv? Sistnevnte raser vil kunne trenge mye trening eller at man tilpasser seg etter hunden. Det er også viktig å tenke over at slike egenskaper kan bli problematiske i familier eller hos par der begge ikke er like dedikerte i hundeholdet.

Just now, Sunlily said:

Jeg vet ikke hvem du har vært på treff med, men det hørtes IKKE ut som en trivelig gjeng eller slik jeg kjenner aussien som. Ingen av mine sliter med seperasjonsangst, så det vil jeg heller tro skyldes mer eierne enn rasen. Og en spitz og en aussie har jo totalt forskjellig pels. Aussien skal alt bare prelle av ellers hadde jeg jo aldri i livet orket å ha så mange. Så klart skal man jo føle at det er riktig rase for seg, men jeg må oppriktig si jeg blir lei meg når jeg leser at det er et slikt inntrykk du har av rasen når det overhode ikke er slik flertallet er 

Separasjonsangst later til å ha en arvelig faktor, så skal noe skyldes på eiere må det vel være at de avler på hunder med dette? Eller har jeg mye samme inntrykk av aussie som TS.  Mange lettstressa, ukonsentrerte aussier med en god del rusk på mentaliteten rundt om. Synd at mange får dette inntrykket, for det er flotte hunder når de er rett skrudd sammen.

Jeg trener og turer mine som vanlig.

Noen hundeeiere går ikke tur med bikkjene sine, om det er korona eller ei. Frislipp og hundepark er den aktiviteten hundene får.

Nydelig, liten fyr.   Blir gøy å følge dere her inne.

Det var helt ville tilstander på butikkene da jeg var innom for et par timer siden, mange så ut som de hamstret varer for et halvt år.  Synes det er bra at det er satt inn strenge tiltak fra i dag, men det betyr ikke at man skal bli hysterisk. Jeg holder meg oppdatert på og følger rådene fra Helsedirektoratet, utover det tar jeg livet rimelig med ro.

Veldig mye demping og avstandsøkende signaler, viser tydelig at han ikke vil.

Synes jeg ser en gradvis eskalering i hvor tydelig han sier ifra:
 - Vil ikke komme til deg når du ber om det, huker seg litt ned, senker hodet med blikket framfor seg og prøver å gå ganske målrettet forbi deg.
 - Aksepterer at du går til ham og begynner å fikle med dekkenet, men viser tydelig ubehag med senket kroppsholdning, legger på ørene, slikker seg gjentatte ganger om munnen og ser litt ut som han bruker blikket også.
 - Så knurrer han i det du drar det over hodet og biter litt i dekkenet.
 - Viker straks unna og rister seg.
 - Huker seg straks ned og blir stiv når du griper etter ham igjen for å ta av selen, for så å knurre og bite etter selen. For meg ser det ut som han sier "drit i det" med ganske store bokstaver her.

Jeg ville gått inn på svensk puddelklubb og sett på resultatlistene i lydighet, bruks og agility for flere år bakover for å se om det er noen kennelnavn som går igjen der. Deretter kan du gå inn i SKK hunddata og Dogweb for å se etter resultater hos andre hunder fra samme oppdrett.

Ikke kjøp hund fra linjer som ikke har noe særlig å vise til, sjansen for at du blir skuffet er veldig stor. Når du har ambisjoner i flere sporter, og særlig i LP, trenger du en hund som kan "jobbe". Veldig mange hunder er gøyale å trene så lenge belønningene kommer, men de faller ut på stevne fordi de ikke har driv til å jobbe lenge uten belønning. Det er også en stor fordel at flere hunder på linjene har vist at de fungerer i stevnemiljø, mentale brister kan gjøre at en ellers god hund ikke fungerer som konkurransehund.

Let etter en oppdretter som mentaltester, helsetester og har flere sportsresultater å vise til på linjene, da er det mye større sjanse for at du får det du ønsker deg både i hverdagen, på trening og i konkurranse.  Jeg kjenner ikke til storpuddeloppdrettere, men om mellompuddel skulle bli aktuelt noen gang har Manvargens og Se Upp i Sverige mye bra å vise til.

1 hour ago, Dufus said:

Takk for svar! Ja, tenkte å høre med veterinæren vi bruker om hun har tid til å ta ham inn i morgen. En fortann er kanskje ikke det mest kritiske å måtte leve uten - hvis den må trekkes, mener jeg..?

Nei, min eldste mangler flere fortenner enn en.  Lever helt problemfritt uten dem. 

Min viste ingen tegn til smerte eller at det var ekkelt i munnen, så følg litt med på tanna dersom den ikke behøver å trekkes nå.

Tror jeg ville tatt en tur til veterinær, kan være den bør trekkes.

Har kanskje en fingerbredd mellom reimene og hunden når jeg tilpasser. Har opplevd gnag med denne justeringen på en hund som hadde litt løst skinn. Jeg tenker det viktigste er at selen ligger greit når hunden går og sitter bra når hunden drar i den. At skulderbevegelsene ikke hemmes og at halsringen ikke dras opp til den myke delen av halsen.

13 hours ago, tillien said:

Joda, det var svar på i alle fall noe av det jeg spurte om, sikkert bare jeg som har formulert meg diffust

Ja, det er jo lukket livmorbetennelse man er spesielt redd for. Det jeg synes var så rart her var at det gikk fra full alarm med ønske om umiddelbar operasjon til ingen behandling og «ta kontakt om det er noe»... Synes feks det hadde vært veldig fornuftig med en kontroll over helgen, evt med røntgen dersom det er bedre enn UL, eller få en annen veterinær til å se på UL også. Men jeg blir å ta kontakt for en kontroll, må bare vurdere om jeg skal gjøre det et annet sted (og evt hvordan det påvirker forsikringen, kom jeg til å tenke på)

Så bra. 

Jeg fikk inntrykk av at veterinærene "mine" (tror det var to innom) helst ville kastrere åpen livmorbetennelse, virker som dette er noe mange veterinærer tar veldig alvorlig og at de mener kastrering er sikreste løsning.

Er enig i at det er merkelig at du ikke ble anbefalt kontroll når de ikke kunne konkludere om det er betennelse eller ikke.  Tror du gjør lurt i å dra et annet sted når du ikke er fornøyd med de du har brukt nå.

Det er sånn valper er, når de er våkne finner de på bøll – hele tiden.  Du har en helt normal valp på 4 mnd, det er ingen grunn til å føle seg mislykket. 

Det jeg har lært etter x-antall valper, er at det er mye enklere å flyte med alle valpefaktene, heller enn å prøve å kjempe mot det med rotrening, time-out og alt det der.

Det jeg gjør når jeg skal jobbe med noe, er at jeg stenger valpen bort fra alt jeg er redd for og så lar jeg den bare holde på som den vil. Rullerer på lekene hver 3-4 dag, gir tyggesaker og tepper, doruller, pappesker, utslitte sokker og annet som de kan holde på med. Jo mer de har å tygge og leke med, jo mindre tid bruker de på "ulovlige" ting eller å mase. Ved masing gir jeg beskjed om at de må finne på noe annet og ignorerer dem, de lærer raskt at det ikke skjer noe når jeg jobber. Kan også lønne seg å gå ut i lunsjen sånn at valpen får rast fra seg litt eller bli sliten av inntrykk. Edit: Jeg lar alltid 4mnd gamle valper være der jeg er når jeg jobber, de fleste i den alderen har behov for den nærheten og liker ikke å bli stengt bort.

Biting er også helt normalt. Jeg erfarer at hvis man gir dem noe mer konstruktivt å gjøre, som å bite i en leke heller enn meg, velger de ofte leken. Har brukt mye tid på å kampe og leke med yngste her, det er viktig aktivisering. Hvis det ikke fungerer å avlede med leke, avslutter jeg leken og ignorerer hunden, går bort hvis nødvendig, til den slutter å bite meg. Straks den viser interesse for leken igjen eller ikke gjør forsøk på å bite i meg, tar jeg opp lekingen igjen.

Ikke direkte svar på noe av det du spør om, men kan dele mine erfaringer med vaginitt og livmorbetennelse.

2 hours ago, Nybegynner2020 said:

Da skal jeg være mye flinkere til det. Trodde jeg hadde vært påpasselig, men den gang ei! Han virker jo sulten absolutt hele tida, men det er bare sånn han er satt sammen, tror jeg!

De fleste hunder er "sultne" hele tiden og min eldste kunne nok spist seg i hjel om han fikk fri tilgang, derfor man må gå etter hold og ikke hvor sultne de ser ut. 

Dersom jeg fant riktig næringsinnhold på Vom sine sider, blir 880 gram cirka 1800 kcal. Dersom du har gitt mindre enn dette før rådet fra veterinær må du naturligvis kutte ned fra det du har gitt før.

Jeg regner aldri på sånt som dette, anbefaler å tilpasse mengde ut fra holdet på hunden. Begynner hundene å bli litt runde så får de mindre mat, begynner de å bli litt for tynne får de litt mer mat. Dersom jeg gir mye godbiter en dag, får de naturligvis mindre mat enn på dager der de ikke har fått noen godbiter. 

Just now, Piglet said:

Jeg også... Har en hund som synes bæsj godt kan fungere som snacks  I tillegg til at det er ekkelt er jeg også redd for smitte. Og så ligger det så mye dritt langs veikanten, så til og med noen som hadde latt bikkja si gjøre fra seg rett utenfor trappa til noen uten å plukke opp. Hva er det med enkelte? 

Ugh ? Heldigvis ingen av mine som spiser det, men de får jo verken luktet eller gjort fra seg når de ikke kan gå ut i veikanten. Langs en vei jeg gikk i dag var det minst en ruke per meter. Greit nok at man kan glemme pose en dag, men da går man i det minste tilbake ved første anledning og plukker opp. Og det at noen lar hundene drite midt i innkjørsler, ved inngangspartier eller under postkasser, - og ikke plukker det opp, - har jeg opplevd selv.  Lurer på hva som feiler folk egentlig.

AN er jeg forbannet på alle som ikke klarer å plukke opp etter hundene sine. Håper bikkjene deres tråkker godt i sin egen dritt og drar det inn i hele huset før eierne oppdager det. ?

Leit å høre om Milo, håper dette ender godt.