enna

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,836
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    18

Alt skrevet av enna

  1. Jeg regner med at du vet det. Men siden du «tok tråden», siterte jeg deg for å presisere hva som ligger i disse testene. Jeg møter altfor ofte oppdrettere som ikke forstår begrensningene og fellene som ligger i disse testene.
  2. Nei, hvis du setter deg inn i historien rundt lebensborn ser du at det hadde liten suksess og mange tragiske skjebner lenge før nasistene tapte krigen. Det ble aldri noe stor oppslutning rundt det. Naturlig nok.
  3. Og sannsynlighetstestene blir enda vanskeligere å tolke. Bla fordi det dreier seg om mange gener og ukjent arvegang. Og de gir ingen indexer nødvendigvis, pga stor grad av usikkerhet. Som er den andre siden av disse testene. @Siri sannsynlighetstestene sier ikke noe om kombinasjoner. Kun om enkeltindivider. Og de sier ingenting om forventet arvelighet, arvegang osv. Og de kommer til å bli utrolig vanskelig å bruke fornuftig i avlsarbeid. Noe som jeg tror er vanskelig å forstå for mange.
  4. Vel, det var vel i denne gaten nasistene tenkte da de prøvde å skape overmennesket gjennom systematisk avl. Lebensborn ble aldri en suksess. Avlshygiene hos mennesker må være basert på frivillighet, og der er tilbud om bla genetiske tester og beregning av sannsynlighet for overføring av sykdom til avkom,for de som anses i risiko for ulike sykdommer. Hunder - og husdyr har stort sett ikke så mye de skulle ha sagt - men i naturen hadde få valper overlevd første leveåret. Kun de sterkeste (anbefaler her å se en ganske trist episode på Dplay om gatehunder i asia, der bla et kull valper følges første året etter fødsel). Det tilbud som gis menensker mtp utredning og behandling er på et helt annet nivå enn det som gis av veterinærmedisinen. Selv om det er mange sykdommer som ikke kan helbredes, så kan de lindres til en viss grad. Og ift helsetesting av hunder: Det er selvfølgelig viktig at man helsetester for det man KAN gjøre noe med i avl. Og der må kjøpere bidra med p testehundene sine, ellers kan de heller ikke uttale seg om "kvaliteten" på avl, mener jeg. Men det er i ferd med å utvikle seg et stort batteri av tester for tilstander man ikke vet så mye om, der svaret på testen er uspesifikt: ikke vet man hvor stor sannsynlighet svaret gir for at dyret kan utvikle en eller annen sykdom, man vet ikke arveligheten, arvegangen osv. Jeg har selv nettopp tatt en slik test på en av mine hunder - anbefalt av "rasemiljøet", men når jeg etterspurte konsekvensen av den så kunne ikke engang spesialistene svare meg. I Sverige har de droppet akkurat denne testen pga mangel på kunnskapsgrunnlag om hva den kan brukes til. Men vi liker så godt å tro at vi kan teste oss fra alt... og setter fingeren i sida på de som ikke kjører et stort batteri av "tester" som selvfølgelig alle bør være "negative".. Eller enda verre: Bruker hunder som har testet "Positiv" på en slik test. Selv om ingen vet hva den positive testen egenetlig betyr, ift avl, genetikk, sykdom og konsekvenser. Og nå kommer "sannsynlighetstestene" på markedet, der man ved hjelp av testing for mange gener samlet menr å kunne si noe om prosent sannsynlighet for at dyret skal utvikle en sykdom i løpet av livet. Det betyr at det slett ikke kommer til å utvikle noen sykdom overhodet, men at der STATISISK sett er en mulighet for det. Hvordan menige som ikke har stor kunnskap om medisin og statisikk skal kunne orientere seg i en slik jungel er for meg en gåte. Og faren er en skarp innsnevring av genpool med voldsom økning av sykdommer som konsekvens.
  5. Dette er ikke bare genetikk. Dette skyldes at hund har blitt en kommersiell vare noen kan tjene relativt raske penger på. Og da avler man på alt. Der man før avlivet svake individer, flasker man dem nå opp og bruker dem i avl neste generasjon.
  6. Jeg har valgt bort flere raser pga helse. AH bla....det er en myte at de er så mye friskere enn alle andre. Av egen erfaring med syke hunder, så fallt AH bort, sammen med collie. Og fordi jeg er drit lei syke hunder som lever altfor kort, er jeg ekstremt opptatt av helse når det kommer til innkjøp av hund.
  7. 24 års bryllupsdag. Om ett år feirer vi sølvbryllup. årene flyr... og jeg liker gubben ennå
  8. Pusler litt med hytteinnredning osv for tiden. Vi tar over om litt overven uke. Har sortert ut 4 store kasser m kjøkkenutstyr som skal flyttes til hytta (omsider får jeg bruk for alt det ekstra jeg har...) I dag kjøpte jeg et teppe til hytta. På Finn.no veldig fornøyd
  9. Vær så snill å få litt pizza da...
  10. Ingen av mine på lista. Merkelig nok jeg ser økende antall bc (og whippet) på kurs. Og bc ef ikke en rase uten issues for menigmann....
  11. For min del må jeg se det funksjonelle i eksteriøret. Jeg blir likevel mer sjarmert av personlighet enn eksteriør. Det jeg absolutt ikke liker er trekkv utseende som jeg automatisk assosierer m sykdom. Som feks ekstreme hudfolder, mangel på snutelengde, utstående øyne ol.
  12. Jeg har gjort begge deler. Tatt over hunder som ikke har "virket" hos andre. Og omplassert hunder som ikke har trivdes hjemme hos meg. Og lært ufattelig mye gjennom årene av å ha skrullete hunder... For ja - noen av de jeg har overtatt har vært ****** skrullete. For tidligere eier sier aldri alt. Og ev så har de ikke hatt et type hundehold som gjør at de vet så mye om hunden de sender videre. Så etter noen slike hunder har jeg for min del kommet frem til: Noen hunder har det best som døde. Å skulle måtte tilrettelegge en hel families hverdag rundt en skrullete hund over mange år er mildt sagt "sykt". Og jeg angrer på at jeg dro familien min gjennom noen slike firbente. I dag er jeg beinhard. Enten har hunden godt gemytt, er sosial og liker å gå tur, ellers så er det ikke aktuelt for meg å ha den. Omplassering ev avliving avgjøres av hva som er "feil". Er det gemytt - så er avliving løsningen - jeg sender ikke en skrullete hund til noen andre. Er det at hunden ikke trives meg fordi den ikke liker typen aktiviteter vi holder på med i hverdagen, så er omplassering greia. Jeg har ikke ambisjoner i hundesport på en måte som gjør at mangel på resultat "skuffer" meg, for det gjør det ikke. Men jeg må ha hunder som i det minste liker, og evner, å være med på fjellturer. Gamle hunder er en annen sak. Alderdom er ikke grunn til verken omplassering eller avliving.
  13. Herved poengtert gjennom dagens frisør-hendelse . Noen ganger må det visuelle virkemidler til før tenåringer forstår
  14. Hei Jeg ble født 11.februar 2017,som en av 6 søsken og eneste sorte. De andre ble brune. Mammaen min heter Pernille og pappaen min heter Albert. De er ganske kule, i hvert fall syns mammaen til herskerinnen min det. Jeg ble valgt først av alle mine søsken (of course ) da herskerinnen min skulle velge. Jeg er nemlig veldig vakker. Og det er viktig når herskerinnen min, heretter kalt E, har vært juniorhandler. OG jeg er godt bygget mtp karriære som kommende agility-champion. Noe E har planlagt at jeg skal bli. Så i går kveld ble jeg trønder (trønder-jævel sa oppdretteren min at jeg skulle bli da jeg dro hjemmenfra). Så langt går det utmerket. Jeg har fått en stemor m korte ben og kort pels (ja tenk det finnes...). Hun vasker ørene mine og er litt streng. Og så har jeg fått en stesøster som er litt høy på pæra. Lotta heter hun og har veldig lange ører. I natt sov jeg hos E. De andre måtte sove på stua. Og jeg har lekt m E i hele dag, for jeg gidder ikke sove så mye som valper gjør ifølge E-s mamma. Jeg er stort sett blid men herrefred- en Diva må jo si fra når noen lugger i pelsen eller ber meg ligge i et bur og sove. Gud noe så grusomt kjedelig... jeg gleder meg til alt E sier vi skal gjøre. Mye bedre enn å måtte " ta det ned ro" med treigingene i huset her i hvert fall.
  15. Ha ha, det sa en bekjent av meg jeg traff hos tannlegen i dag også. Hun hadde sett bildet på fb og lurte på om Diva var blitt en av fragglene
  16. Må kompromisse litt m «eier» som er 13 år. Ingen floker på hodet, så den pelsen fikk være. Ørene klippes alltid. Fikk forøvrig salig kjeft av Herskerinnen da hun kom hjem... utrop: «Hun ser ut som en rotte!!» mors svar: « ja men en søt rotte.»
  17. Merk dere datoen. En lidelsens dag! Fossilen fant ut at hun ikke likte pelsen min, så hun satte meg på et bord og der måtte jeg stå mens hun lugget og rev i meg. Jeg stod stort sett stille og hold lidelsene for meg selv, men et par ganger prøvde jeg å skremme bort den knurrende maskina ho ville presse ned i kroppen på meg. Litt deilig å få bort floker men gidder ikke fortelle fossilen det. Da kan det være hun får lignende nykker senere. vakker er jeg, seff, uansett og fossilen får nok kjeft av Herskerinnen når hun kommer hjem fra skolen. Kan nesten ikke vente med å få med meg det!
  18. Et stk skrelt puddel... tok «stikk-kontroll» i dag. Og har klar avtale m datter at om jeg ikke er fornøyd m pelsstell så skreller jeg puddelen hennes ned. Fant altfor mange floker til st kontrollen gikk gjennom, så dermed ble det skrell.
  19. Glåmos, Røros. Passer bra også siden vi har en hund med stamtavlenavn Rørosrypa (Diva)
  20. Våknet opp til telefon fra megler: selger aksepterte budet mitt. Så nå ble jeg plutselig hytte-eier
  21. Working-variantene ligger ofte høyt i drift og høyt i stress. Det er ikke uvanlig å høre fra eiere av slike at de aldri skrur seg av. Jeg snakket bla nylig med en som har en working i politi-tjeneste - den hunden -til tross for langt over gjennomsnittet mye aktivitet per dag, ligger i bur hjemme fordi den ikke evner å skru seg ned og "av". Hun har nok pga ett eller annet opparbeidet seg en skyhøy forventning til at det skal skje mye. Kombinert med høyt indre stress/uro. Jeg ville ha fortsatt å gi henne en skikkelig tur hver dag (gjerne kombinert med nesearbeid denne også), og nesarbeid som spor/søk/smeller el. I tillegg hadde jeg forsøkt bur innendørsfor å se om hun kan roe seg med dette. I buret ( ihvert fall i en overgangsperiode til gamle vaner er "glemt") - som hun da ev må tilvennes på en hyggelig måte ved å få maten sin og godbiter der, hadde jeg sørget for å legge noe type kraftig gnagebein el som hun kan tygge på. Tygging demper indre stress hos hunder. Bjeffingen tror jeg er mer et symptom på at hun ligger høyt i stress/uro og har høy forventning i møtesituasjon med andre hunder (har hun hos forrige eier fått lov å hilse på kreti og pleti/leke med alle hun treffer? osv...) , enn at hun er "utagerende" av andre grunner.
  22. Hva med å engasjere deg i noen form for frivillighet? Enten innen dyrevern eller feks besøkstjeneste? Der er mange organisasjoner som trenger frivillige. Som lønn får du bli kjent med mange nye folk. Ta noen tlf til organisasjoner du har sansen for så er du i gang.
  23. Fine gutten <3 Derfor jeg ikke tør å ture Nova på blåholka. Hun forstår jo ikke at hun må ta det med ro...
  24. I går dro jeg med meg gubben for å se på diverse hytter i fjellheimen. Masse snø, harespor, vi så ryper, og ufattelig vakkert. Vi avslutta kvelden m restaurantmiddag, bare vi to (sjeldenhet! ) Nå har jeg lagt inn bud på hytte jeg virkelig likte! Og får jeg den har jeg ikke råd til andre «fritidsaktiviteter» enn fjellturer og hytteliv (Høres deilig ut).
  25. De er hunder ja. Og nå skriver jo TS at de er interessert i golden og labrador som mulige raser. Så da ser jeg ingen grunn til å ikke anbefale labrador. (Selv om jeg selv ikke skal ha flere labradorer for min egen del ) Uansett hvilken rase man velger, så er det lurt å bruke tid og sjekke opp om ideene man har stemmer. Men HVORDAN det er å leve med en hund vet man ikke før man gjør det.