enna

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,716
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    18

Om enna

  • Rang
    Rødstrømpe

Contact Methods

  • Website URL
    http://www.kennel-vidsyn.com

Profile Information

  • Kjønn
  • Bosted
    Barteby
  • Interesser
    Hund, dyrevelferd, Kvinners-og barns rettigheter og likestilling
  • Hunderase
    Dronning, Diva, Rødstrømpe og Nesevis

Nylige profilbesøk

2,237 profilvisninger
  1. Det er neppe slik at mange IKKE kjenner igjen hudnen sin. Tvert imot er tilbakemeldingene man får fra eier etter en slik test at de kjente igjen mye av det som hunden viste under testen. Man KAN få overraskelser, og da skyldes det ofte at hunden er pålagt mer stress under testen enn ellers i hverdagen. Testing på skrammel isolert tatt ut av MH-test-kjeden sier ikke nødvendigvis det samme som skrammelet sier under MH-test, der skrammelet kommet et stykke ut i testforløpet og hunden har fått pålagt en del stress.
  2. Smellerhelg i Valdres.
  3. Det er altfor ungt. Man skal håndtere mennesker i krise, komme med råd i vanskelige situasjoner (for eksempel abort, sterilisering, kreftbehandling, kronisk sykdom med mer), og det krever en viss livserfaring kombinert med faglig kunnskap. Jeg syntes 26 var ungt da jeg var ferdig og jeg fikk stadig høre fra pasienter at de syntes jeg var ung. "jentungen", kallte de meg (og andre leger mellom 25 og 30 år). Som pasient selv så orker jeg ikke "ferskinger". Ikke pga mangel på medisinsk kunnskap, men ofte pga manglende evne til å evne å forstå mer enn utover det rent medisinskfaglige.
  4. MH er lagt opp som den er, for å se hvordan hunden agerer når man gradvis legger på mer stress gjennom momentene. Og der ligger forskningsbasert argumentasjon bak hvert moment og sammensetningen av dem. Så den viser ikke primært hva som skjer når hunden din møter en syklist, men den viser hvordan hunden sin sannsynligvis vil reagere om den blir utsatt for en ekstra belastning -og da spesielt når den allerede er under press. Noe som er viktig å vite litt om, spesielt i avlsarbeide. For det viser seg at mange av disse trekkene som har med redsler og reaksjonsmønster å gjære, er arvelige.
  5. Kooiker er ikke en rase som er enkel for nybegynnere, og ikke den beste "familiehunden" ift barn heller. Hvis spisshunder er aktuelt kan en liten finsk lapphund fylle kriteriene.
  6. Og hva har du konkret gjort når du sier at du har prøvd det?
  7. Som med alle andre kommandoer må du først koble signalet m belønning. Slik at hun forstår at lysglimt betyr belønning. Hun bryr seg neppe om lysglimt ikke betyr noe for henne.
  8. Det går også an å bruke lysblink. Feks m en liten lommelykt. Da kan du bruke den omtrent som morse og lage ulike kommandoer.
  9. Vet ikke. Jeg har mellom.
  10. Nettopp. Og har man gjort jobben, kan man stole på oppdretter. Men dessverre ikke alle som er like ærlige ift hva de "leverer". Nå har jeg stort sett vært ganske heldig med oppdrettere. en valp fikk jeg 50 % avslagi pris på pga underbitt ved levering (jeg så det ikke selv, men oppdretter så det)- hun vokste det av seg og fikk perfekt bitt. En annen ble kjøpt tilbake til salgspris da jeg ikke så meg istand til å ha hunden lenger, og en fikk jeg tilbud om erstatning for da hun døde 14 mnd gammel av hjertesvikt. Men da avslo jeg siden jeg hadde forsikra hunden og fikk igjen alt på forsikringa. Men enkelte er ikke slik, det ser man jo på ymse forum, og sist nå denne helga overhørte jeg en valpekjøper (og denne var erfaren hundeperson, ikke førstegangskjøper) som klaget over at hun hadde blitt lurt opp i stry - "rasehunden" hun hadde kjøpt viste seg å sannsynligvis være blanding, og oppdretter greidde aldri "hoste opp" noen papirer på dyret. Så folk blir lurt.
  11. De er aktive ja. Og det syns jeg er greit å få frem. Jeg LIKER at de er aktive, selv om frk Puddelfnatt har vansker med å finne avknappen Jeg legger merke til at puddel anbefales som rase for ganske mange, inkl en del som sannsynligvis ikke er veldig interessert i høyt aktivitetsnvå.(gjelder ikke denne tråden), så da må jeg bare presisere at de ikke nødvendigvis bare er søte. selv om min er søt som sukker
  12. Jo, fra de samme folka som importerer fra Norske kjørere igjen.
  13. Vel, jeg kjenner det profesjonelle trekkmiljøet ganske godt... og har gjort det i mange år.
  14. AHE-testen tester kun for EN av flere genvarianter som gir sykdom. Og arvegangen er ukjent. Ift AH så kan de fleste AH i Norge uansett om man tenker lang-eller kortdistanse spores tilbake til 4 - 5 tisper på slutten av 70-tallet/starten av 80-tallet. Og det bedrives matadoravl av en annen verden. De som ikke virker i løp, gis bort som familiehunder, ev så blir de stående i kennelen, ev så avlives de. De med påvisbar sykdom av noe slag avlives sannsynligvis ofte. Selv har jeg overtatt (etter kjørere, tidligere i livet) tisper brukt i avl som ganske unge (ikke uvanlig...), og som ved 4-årsalder får symptomer på atrose, av andre skjelettsykdommer. Atrose er ganske arvelig, så der er garantert mange trekkhunder som sliter. Siste 15 år har det også blitt et økende problem hos trekk-vorsteh. genetikk for artrosetilstand + hard bruk og du får en hund med smerter. Men så lenge de gjør det bra i løp den tiden de virker, så avles de på. Ikke flere AH for min del, og det skyldes primært helsa hos hundene.
  15. Jeg har hatt mange ulike raser. Dvs - kanskje ikke SÅ ulike da. I mange år hadd evi fokus på mosjon og trekk. Så da ble det ymse hunder som kunne trekke (fuglehunder og huskier og andre lignende polare spisshunder). Som godt voksen har jeg blitt mer interessert i andre aktiviteter og da har valget blitt deretter. Men uansett spennende å ikke ha samme rase hver gang syns jeg. Hver rase og hvert individ har sine særtrekk og krever sin "tilnærmingsmåte". Og alle raser har "sine greier" som ikke bare er positivt. Og ja - mange lyver om sine raser - dvs de unnlater å fortelle hele sannheten. Enten fordi de fotrenger det som ikke er bra, eller fordi de er redd "represalier" fra rasemiljøet. Så spør de som ikke har rasen lenger. Da får du også med det negative.