bimken555

Hei!Jeg håper det er noen som kan svare meg på det lange "innsplillet"jeg skrev igår under "dårlig hundeeier"?Jeg hadde satt stor pris på om noen kan gi meg noen råd ang.min datter på 25år som plutselig nå etter jeg har eid hunden i 2 år,så bryr hun seg plutselig og tar hun med på turer,noe jeg ser hunden ikke vil,og det er mye mer jeg skrev der...kan noen gi meg noen råd,pga.jeg er blitt helt fortvilet og rådløs av dette Med vennlig hilsen Minken555

Jeg har et ganske så annerledes problem ang.hunden jeg har eid i 2 år nå!Hunden er egentlig min datter på 25 år sin,men hun har ikke hatt tid el.tålmodighet til og gå tur når hun er hjemme,og det er mye mer her,men jeg lurer på om noen kan svare meg på om min datter er en dårlig "hundeeier",noe jeg egentlig vet,men veldig fint med noen innspill fra andre her!Saken er den,at jeg og min datter bor under samme tak,og hun har totalt distansert seg fra hunden i 2 år nå.(hunden er 3 år),men slik ser ikke min datter det i det hele tatt!Jeg ser tydelig at det virker som hun ikke har forstått at jeg har eid hunden i 2 år,og selvf.tatt godt vare på den,med turer,lek og masse kos,og jeg har bet.alt,som veterinær,resepter,vært der med hunden når hun var syk og hunden måtte være på dyreklinikken!Min datter har aldri eid tålmodighet,og det er jo noe man må ha når man har hund!Min datter har kommet og gått som hun vil,og hunden bryr seg faktisk ikke når hun går..hunden blir faktisk glad og kommer logrende og vil leke,med en gang hun hører ytterdøren blir smelt igjen ,og dette har hendt mange ganger,og nå har jo hunden selvf.blitt veldig knyttet til meg,og vi har fått ett sterkt bånd,meg og hunden,men dette tar heller ikke min datter hensyn til i det hele tatt...meg og også min mor ser jo tydelig hvem hunden vil være hos..hunden er alltid der jeg er..t.o.m.når "eieren"er tilstede,og det som er så trist er at meg og min mor har forlengst sett at min datter heller ikke "kan med"hunden!Min datter ser apsolut ikke hundens kroppsspråk i det hele tatt!Hun ser ikke at hunden ikke vil være med henne når hun en sjelden gang går ut med den...da legger hunden seg v meg,gjemmer seg under bordet,og man ser jo tydelig at hun ikke vil være med hun..og når de kommer hjem,etter 10min.,da løper hunden bort til meg,sleiker meg i ansiktet,som om jeg har vært borte i timevis,og dette tolker jeg som at hunden ikke har kost seg på den turen,og at hun "sier"at det er deg jeg vil være med!Jeg har forsøkt og snakke med min datter om dette,men da har hun "piggene"ute med engang,og det ender bare med at hun står og skriker til meg,at det er hennes hund,og jeg skal ikke bry meg...og jeg som har hatt og bet.for hunden i 2 år!!!Så hun er nok sjalu,men for det første så mener jeg at sjalusi må hun jo ikke la gå utover hunden,og hun må jo ta konsekvensene av det hun selv har gjort!Det var ikke jeg som ba om og få passe hunden i beg...det gjorde min datter,noe som endte med at jeg faktisk overtok hunden,pga.hun ikke brydde seg i det hele tatt!Når hun er hjemme,da ligger hun i sengen med nettbrettet sitt,men likevel sier hun at det er min hund,og at jeg må huske at hun tar hunden med seg når hun engang flytter!Da bryr hun seg jo ikke om at hunden vil gå i savn,pga.hun forstår ikke at det er meg hunden vil være hos,og hvilke enormt stort kjærlighetsbånd meg og hunden har!Det er så mye mer jeg kunne skrevet her,men kan jo ikke få med alt,så jeg synes så synd på hunden,og det som har hendt nå de siste dagene syns jeg er veldig rart,pga.nå i flere dager har hun tatt hunden med seg for og bade, plutselig nå,etter 2 år,så tilbringer hun tid med hunden,noe jeg vet hunden ikke vil,altså være med min datter,og jeg tror hun gjør det for og prøve og vinne hunden tilbake,og fjerne hunden mest mulig fra meg,noe som er ufattelig egoistisk overfor hunden,pga.jeg mener det er 2 år for sent,og plutselig bry seg om hunden nå som hunden er blitt så knyttet til meg!Båndet til meg og hunden det kan ikke brytes,men det er nok det hun plutselig prøver på nå,og jeg synes egentlig det er veldig rart,at hun etter 2 år,plutselig bryr seg nå!Det må vel være pga.det plutselig passer for henne og ta vare på hunden,og det nytter ikke og snakke med hun,så jeg sitter her helt fortvilet nå,fordi jeg vet så veldig godt at hunden ikke liker henne el.og være med henne!Jeg vet ikke min arme råd nå,og jeg vet at under andre omstendigheter så ville det jo vært positivt at hun nå tar vare på hunden,men det må jo ikke kun være når hun finner det for godt,at hun apsolutt ikke bryr seg om hundens sinn og psyke nå!Er det noen som har noen råd til meg?Det ville jeg satt stor pris på!Og hva synes dere om min datters oppførsel ang.dette?Og vær snill og vær ærlig!!Pga.dette er jo en totalt uholdbar situasjon!Og det må også sies at man kan se at hun må ha gjort hunden noe,psykisk(muligens fysisk og) da den var liten,pga.man ser lett at hunden er kuet og redd min datter!Hunden lystrer som en pisket rotte med engang hun roper på den,og man kan se at hunden følger min datter med redde øyne,som om hunden er redd for hva hun skal gjøre!Hunden tør aldri og trosse min datter noensinne og når hun kom her da hun var 1 år,da bare lå hunden,den bjeffet ikke,ble overrasket da jeg beg.og leke med hunden,som om hun aldri hadde lekt før,og det er ikke en normal oppførsel for en hund på da 1 år,så noe har hun,og hennes daværende samboer gjort mot hunden,det er jo tydelig,så er det noen som kan hjelpe meg med dette?Tar imot alle råd!

Hei!Nå vet ikke jeg om du bor langt borte fra meg?men jeg har mulighet til og passe hunden din!Jeg har selv en veldig snill tispe på 3 år,og den hadde trengt og få være med en annen hund!Det hadde den likt veldig godt,og vi går turer og leker og koser oss,så hvis du ikke bor langt unna Bergen,el.om du har fått noen andre til og passe,så kan jeg med glede passe hunden din!Jeg har alltid vært veldig glad i dyr...siden jeg var barn!Du kan kontakte meg på bimmic@outlook.com min e-post,pga det dessverre er noe galt med tlf.min nå for øyeblikket! Med Vennlig hilsen Berit M.