patricia

Det var omtrent sånn jeg måtte gå frem med en av mine labradorgutter. Det tok tid og mye jobb, men det hjalp. Han lærte å beherske seg i nærheten av vann.

Jeg byttet for på alle, sånn for sikkerhets skyld. Og det funket.

En av ungdommene mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

Denne hunden ville jeg ikke tatt med på et stevne som deltager, på lenge enda. Du må nok jobbe mye med den for å gjøre den trygg og rolig i slike settinger, og jeg ville søkt hjelp hvis jeg var deg. Den er ennå en unghund, så det er ingen grunn til å forhaste seg med konkurransedeltagelse. Lykke til.

Hun skal kun luftes på korte, rolige turer i bånd til stingene er tatt. Ingen hopping og løping, ingen slikking på såret, ingen hopping oppp og ned i møbler, løftes inn i bilen osv.

Et verktøy som brukes under Rundering,(ettersøk etter folk). Det er en dings som henger i halsbåndet, og som hunden skal plukke opp i munnen , for å varsle føreren om at den har gjort et funn. Under trening er dingsen/bittet ikke festet i båndet, men figuranten har det med seg ut i skauen. Når hunden gjør funn, legger figuranten bittet i munnen på hunden, som så skal løpe til fører , og ikke slippe løsbittet før den kommer frem. Når bittet er festet i halsbåndet, kalles det fastbitt. Hunden må være stødig på holde bittet hele veien inn til fører, før vi begynner trening med fastbitt.

Såvidt meg bekjent, har amstaff aldri skadet folk her i landet . Det har derimot polarhunder, som altså ikke er forbudt her. De har også drept barn.

Har gjort mine erfaringer med diverse bullehunder, og jeg styrer pent utenom dem. De kan være så sjarmerende mot folk som de bare vil, mine hunder får ikke hilse på dem. Så får jeg heller tåle å bli kalt hysterisk kjerring.

At hun er tynn etter fødsel er helt normalt, la henne få fri tilgang på mat et par uker. Hun skal produsere melk til valpene, og samtidig være i form til å ta seg av dem. Da trenger hun mat, også rikelg med væske. Det er ikke så sjelden at førstegangfødende går litt rundt seg selv i begynnelsen, og den svake vlpen har nok stresset henne. Pass på at tempen i rommet er passe, 20-22 grader. Så er det viktig at dere ikke styrer og roter for mye i valpekassen, bare ved behov. Det går seg til etterhvert, ingen tilskuere de første par ukene . Lykke til.

ok, takk for svar.

Fornuftig å sette igang et krysningsprosjekt, men kan den norske klubben gjøre det uten aksept fra rasens hjemland?

Denne hunden har det veldig vondt og bør få slippe. Den skal under ingen omstendighet omplasseres. Du har gjort alt du kan og mer til, det r dessverre på tide å gi slipp. Alle kan ikke reddes, sånn er det bare.

Sorry, leste litt fort. Her har dyrlegen helt rett. ?

En hvir flekk på baksiden av frempotene er faktisk et "adelsmerke" på en labrador, og omfar er jaktlab og mor standardlab har ingenting å si. Dette er en vaskeekte lab. Men blir den ikke registrert, går den som blandingshund, dessverre. Dyrleger bør ikke uttale seg om ting de ikke har greie på.

En skiveprolaps kan i seg selv påvirke blærefunksjonen, det er ikke sikkert at medisineringen har skylden.

Mine har alltid fått litt hundeknask etter middagen. Skulle jeg glemme det, får jeg tydelig beskjed.

Jeg har vært medlem av NKK og noen rase/lokale klubber i mange år, og har alltid vært aktiv deltager på diverse aktiviteter. Dette har gitt meg veldig mange gode opplevelser, og dem vil jeg ikke gi slipp på, selvom tempoet har gått litt ned. Synes også at det er veldig viktig å ha et seriøst alternativ som kan motarbeide all den useriøse avlen på doodles ditt og datt, og som tilbyr utdanning og skolering av oss hundefolk. NKK er også en viktig stemme når lover og regler skal endres. Og så vil jeg jo støtte klubbene "mine".

Cluet er jo at innkryssing skal forbedre en rase helsemessig , og all innkryssing foregåe ved et samarbeid mellom de respektive raseklubber, og organisert gjennon landets kennelklubb. Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

Det var akkurat det en del rallyfolk var redd for, at sporten går samme vei som LP, mer og mer fokus på detaljer og pirking. Selv synes jeg LP er blitt en humørløs og gørrkjedelig sport, igen ska,få meg inn i en LPring igjen. Jeg hadde trodd at rally virkelig skulle være noe for dem som vill e ha en løsere snipp, og ha det avslappet og gøy med hunden i ringen, uten å fokusere på om føttene står rette veien..Håper virkelig at regelverket ikke blir like stivt og usjarmerende som i LP, forøvrig en sport jeg har har hatt mye moro med .

Har rottweiler en historikk med å drepe småunger?

Jeg bare lurer på hvor de har tatt utdannelsen sin, den skogen av mennesker som nå kaller seg instruktør, hundevisker, hundetrener, hundepsykolog og så bortetter? Og alle de private hndskolene som popper opp overalt, med det ene fancy navnet etter det andre? Hvordan skal nye , uerfarne hundeeiere kunne manøvrere trygt i dette farvannet? Jeg har selv gått massevis av kurs oppgjennom årene, forskjellige typer kurs, og har fått god hjelp noen steder, og brukt mye penger forgjeves andre steder. De beste erfaringene har jeg gjort i diverse hundeklubber, der prisen har vært sympatisk, og mange av instruktørene har vært skikkelig flinke og engasjerende. For å kalle seg NKKgodkjent instr., må man oppfylle visse krav til resultater med egen hund (uten at det behøver å være et sikkert kvalitetsstempel, men det viser ihvertfall litt personlig erfaring.) Jeg har hørt nok av virkelighetsfjernt pjatt fra noen av de nye hundeskolene, tror jeg heller slår et slag for veletablerte hundeklubber.

Kjenner ikke så mange krommiser, men de jeg kjenner til, er veldig løsmunnet. Ellers virker de som en ok rase å trene med.

Tror ikke det er hele svaret . Mange som har opprinnelse utenfor Norden, er fra land hvor hunder er "urene", eller de har bare tradisjoner for hund brukt kun til jakt eller vakt. Vår kultur med hund som kompis og kjæledyr, og stevner og konkurranser er helt fremmed for dem. Og da er kanskje ikke interessen så stor. De går jo glipp av mye gøy.

Langhåret schæfer, eller grå terv.

Unge labradorer er helt håpløse ! Viltre, råsterke, elsker folk og vil gjerne være bestis med alle hunder de møter. I tillegg koker det i hormoner.... tren, aktiviser, sett grenser, omatt og omatt. De elsker søksoppgaver, apporttrening, jobb mye med passeringstrening og hilsetrening. Impulskontroll er et fremmedord for dem, jobb med dt også. Det er strevsomt og tar tid, men du får så mye igjen for det. Lykke til.