Ulrikke

Medlemmer
  • Innholdsteller

    172
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Ulrikke

  1. Skal prøve å fatte meg i korthet. Vi har storpuddeltispe på tre år og storpuddelhann på to år. Mine svigerforeldre har storpuddeltispe på to år. Mine svigerforeldre kjører bobil og er pensjonister, så de er ofte på besøk en ukes tid av gangen. Helt greit. Poenget er... Deres tispe er uforutsigbar og kommer med "utfall". Hun biter ikke mine (såvidt jeg har sett), men hun "hogger" og bjeffer mot dem. De på sin side reagerer med å ikke ville gå forbi henne, ikke ville nærme seg henne osv. Dette skjer ikke hver gang de er i nærheten av hverandre, og enda så mye jeg har prøvd hver gang de her, og selv om jeg selv mener at jeg ihvertfall forstår ørlite hundekroppsspråk, så klarer jeg ikke forstå hvorfor eller forutse noe av dette... Hun kan gjøre det om de står med siden til og ikke er oppmerksomme på henne i det hele tatt. Hvis hun ligger på gulvet og de nærmer seg, så knurrer hun. Da holder mine seg naturlig nok unna, for såpass forstår de jo. Det samme selvfølgelig om hun ligger i sofaen (ja, det er lov her). Dyret har nok ikke fått den fasteste oppdragelsen. Når svigers IKKE er tilstede og jeg er "barnevakt" er det som regel mye mindre problemer. Hun har tydelig respekt for meg (underkaster seg). Jeg har aldri rørt henne, men har nok et tydelig kroppsspråk. Mine bikkjer er "enkle" og veloppdratt hjemme. De vet hva de har å forholde seg til. Svigerfar er ganske flink synes jeg, men det ser ikke ut til å ha den store effekten. Svigermor derimot skjønner jeg at dyret ikke har respekt for. Hvordan løser vi dette best mulig? Hva burde jeg anbefale dem, og hva burde jeg gjøre? Vi har selvfølgelig gjemt alt av leker og bein som kan forårsake konflikter (etter at vi glemte det en gang og hun hang i strupen på en av mine)... Tispa mi synes hun er ubehagelig, men har en stoisk ro og svigerdyret prøver seg mindre på henne enn på hannhunden. Han er en myk type generelt og er nok mer "sårbar", noe hun selvfølgelig har merket. Han har aldri tatt igjen på noe som helst vis, han går rundt, unngår henne, legger seg i motsatt ende osv... Jeg trenger tips om hva vi evt gjør feil med svigerdyret... Hun er "stri", har alltid vært, og de sier hun har tendensen også når de er hos andre med hund, uten at jeg har spurt om det er nøyaktig på samme måte... Hun var sånn fra dag 1 vi møtte henne. Da var hun vel 6-7 mnd...
  2. Neida, de MÅ selvfølgelig ikke det... Og det kan godt hende det blir løsningen sånn sett... Men svigers oppfatter heller ikke at hun egentlig vil være alene og i fred... Når mine to leker (i et annet rom, med grind mellom, vi har grinder mellom rom fra før altså), vil hun gjerne være med... Det samme gjelder ute... Men det kan selvfølgelig hende at hun egentlig vil være alene allikevel, men at hun bare ikke skjønner det selv før det er for "seint"...
  3. En hund som ut av det blå hopper fram og gneldrer på de andre... Det er ikke lekebiting... En hund som viser at hun vil leke innimellom, men som knurrer og bjeffer uansett om de andre blir med på leken eller ei... Jeg skjønner at det ikke er så lett å forstå, de burde sikkert vært filmet... Akkurat nå prøver tispa mi å gå unna henne, mens hun går med siden til og sperrer for henne så hun ikke kommer seg unna... Ingen lyd nå altså... Sent fra min F8331 via Tapatalk
  4. Det er logisk, og jeg har også tenkt tanken... Men jeg får det ikke til å stemme. De andre oppsøker henne sjelden. De går i bue rundt. Hun oppsøker dem, ser ut som hun vil leke, det hender det går fint i ti sekunder før hun gjør utfall. De forstyrrer henne ALDRI når hun sover eller ligger. Hun er storpuddel på sin hals, alltid klar for "action" og hviler sjelden med mindre hun blir bedt om det... Jeg er litt usikker på om hun er stresset eller ei... Intimsonen hennes kan umulig være veldig stor... De andre ligger i motsatt ende av rommet uten å se på henne, hun kommer bort og "egler", snuser, logrer, slår med labben og muligens brummer... Innimellom løper hun mellom de to og vet ikke helt hvem av dem hun skal følge med på hvis de ikke er på samme sted... Men de oppsøker henne ALDRI, det er bare at rommet ikke nødvendigvis er så bredt at de overhodet ikke trenger å se hverandre når de nødvendigvis rører på seg... At hun er vant til å være alene er nok sant, men svigers besøker ofte folk med hund. Da har hun samme tendens, men jeg har som sagt ikke fått helt tak på om det er like "ille" som her... Skulle så gjerne fått dette til å funke, da svigers sin forrige storpuddel gikk supert sammen med alle...
  5. Jeg har ei venninne som igjen har en hund. Min venninne har mann og tre barn (15, 12 og 9). Hunden er en Jack Russell/Parson Russell terrier på 2,5 år. Han ble kastrert for noen måneder siden. Hunden har på alle måter alltid oppført seg "normalt" overfor både folk og hunder. Hun har merket at han er usikker/ikke liker små barn, men det er veldig sjelden de har kontakt med noen med så små barn. I helga hadde de besøk av noen de kjenner som har ei jente på straks 2. Hunden oppførte seg i følge min venninne normalt da de kom, hilste som han pleier osv. Etter hvert begynte han å småknurre litt, samt at han var i overkant interessert sånn at hun holdt ham unna. Etter en stund bestemte de seg for å ta ham inn igjen, og han la seg tilsynelatende avslappet i sofaen (hvor han pleier å få ligge) mellom min venninne og hun hun hadde besøk av. Barnet satt på andre siden av sin mor igjen. Min venninne klarte ikke å lese noe som skulle tilsi at han plutselig skulle sette tennene i 2-åringen, men det gjorde han. Tilsynelatende uprovosert, barnet satt som toåringer gjør i sofaen og pratet med seg selv. Min venninne reagerte lynraskt, fikk fjernet hunden, ringte legevakta, kjørte dem dit osv. Hunden ble umiddelbart plassert hos noen venner av dem (som ikke har barn). Barnet har merker i ansiktet, men ikke noe som krevde behandling, og sånn sett ikke noe alvorlig... Men det er jo selvfølgelig alvorlig at en hund biter! Jeg har sagt til min venninne at jeg synes dette er mest hennes "skyld" fordi hun ikke tok signalene hunden ga alvorlig nok. Dette er hun enig i. Samtidig synes jeg det gjør det hele litt mer alvorlig at hunden ikke valgte å gå unna selv når han så tydelig ikke liker denne toåringen. Det var jo ikke sånn at barnet hang etter ham og ikke lot ham være i fred... Familien til toåringen er ikke hundevant og anser dermed nå denne hunden som mannevond og farlig. De har selvfølgelig fått seg en kraftig støkk. Skulle han vise tendenser igjen overfor folk/ting han hittil har tolerert er jeg enig. Men vi snakker om en hund som bor i en familie hvor det stadig er både voksne og barn innom (selv om barna er større), og det har aldri vært noe i nærheten av en situasjon noen gang. Min venninne er fornuftig og har selv snakket om avliving som alternativ, men jeg kjenner at jeg synes det er i overkant pr. i dag. Det er ikke et problem for dem å holde denne hunden unna små barn i det daglige, og de gangene noe annet er aktuelt er det ikke noe problem for dem å få hundepass. Ute blant folk vil hun selvfølgelig ha hunden i bånd og være ekstra oppmerksom. Hva tenker dere her inne? Hvordan tenker man om en sånn situasjon?
  6. Det vet jeg ikke... Jeg vil tro det skjedde så fort, og at ingen av dem hadde fokus på hunden akkurat da (han lå tilsynelatende og slappet av)... Tror ikke min venninne vet det selv heller, hvordan han egentlig fikk det til...
  7. Han ble kastrert fordi han ble tynn som en skinnfille, ikke sov, ikke spiste og bare travet rundt når en eller annen tispe i nabolaget hadde løpetid. Når man bor på et byggefelt innebærer det mange tisper. Han gikk ned i vekt, var umulig å få kontakt med og var kronisk stresset. Må legge til at det ikke var snakk om EN løpetid her, men over lang tid. De forsøkte først kjemisk kastrering som hadde effekt, og deretter ble det gjort "ordentlig". Hunden har ikke virket dominant på noen måte (og ingen grunn til å tro at han har vært usikker), men rett og slett utslitt og sovet i 14 dager de gangene det var pause mellom løpetidene i området. Veterinær anbefalte kastrering...
  8. Jeg har ikke tenkt å overtale dem til verken det ene eller det andre, dette er en avgjørelse de må ta helt på egenhånd. Selvfølgelig betyr det ikke mye hva jeg tenker... Men min venninne hadde behov for å lufte tanker med meg, jeg var ikke til stede og vet ikke alt som skjedde og alle signaler som evt. hunden ga. Når jeg skriver "jeg kjenner" så mener jeg vel mer "jeg lufter tanken om" eller noe sånt... Jeg mente at i og med at han småknurret, burde han ha blitt holdt unna besøket hele tiden, selv om han tilsynelatende roet seg. (Han kan jo ikke ha vært rolig innvendig ihvertfall, i og med at han gjorde som han gjorde...) Om det var signaler rett før han bet vet jeg ikke. Jeg var ikke til stede. Jeg synes en sunn reaksjon fra hunden hadde vært å gå unna situasjonen han ikke likte. Hun har beskrevet ham som "pågående", altså i overkant nysgjerrig, og at hun dermed holdt ham unna i starten. Jeg er enig med deg i at en slik oppførsel tilsynelatende "ut av det blå" ikke er bra... Folk reagerer forskjellig, noen kjører direkte til veterinær mens den som er bitt kjøres til legevakt. Andre puster med magen først og trenger tid på å ta en avgjørelse. Uansett hva som skjer her kommer hunden aldri til å være sammen med barn under skolealder igjen. Spørsmålet de må ta stilling til er jo om de er villige til å ta risikoen ved at han kan gjøre noe tilsvarende mot andre igjen, selv om det ikke er små barn det er snakk om. Det blir en helt annen type hundehold ihvertfall. Den avgjørelsen må de ta selv, og også det eventuelle ansvaret.
  9. Jeg har Molly. Datter og samboer som bestemte navnet. Jeg visste ikke at det var så vanlig, har møtt ei tispe til med det navnet i løpet av de snart tre årene jeg har hatt henne... Hennes forgjenger het Tara. Ikke originalt, men enkelt og greit. Har ikke tenkt på hva en evt ny tispe burde hete... Men litt spesielle menneskenavn er alltid moro! Sent fra min F8331 via Tapatalk
  10. "Lillegutt" har bestandig vært en sutrete type... Nå blir han to år i juli, og når vi er hjemme går det stort sett greit... Han kan sutre når jeg tar med meg tispa ut uten ham feks, men det eskalerer ikke veldig... Nå i påsken er vi på hytta. Her har han ikke vært siden i fjor. Det er sutring og på grensa til hyling hvis jeg bare går på do. Første natta holdt han konsert. De neste har han vært mer rolig, men sutret fra tidlig morgen når mine foreldre står opp. Han sutrer når jeg forlater rommet og han ikke får være med selv om mine foreldre eller datter er til stede. Litt mindre hvis sambo er der, men fortsatt tendenser. Han er ikke vant til å være alene uten tispa. Han er veldig vant til å være alene uten oss mennesker, vi jobber dagtid. Det er en rutine han kjenner, og han syter aldri når vi skal på jobb. Trenger tips til hvordan jeg best mulig kan jobbe med dette... Tispa lager aldri en lyd og synes nok han er en pest og en plage innimellom. Sånn som dette kan vi ikke ha det, så noe må gjøres... Ellers blir vi sittende hjemme de neste 12 årene... Han er vant til begrenset område hjemme mes åpent bur. Han velger å legge seg i buret 19 av 20 ganger. Det er ikke plass til dem på soverommet på hytta. Vi har prøvd samme arrangement som hjemme og bare i lukket bur (om natta altså). Ingen forskjell. Han vet hvor vi legger oss og at vi er i huset. Som sagt starter konsert bare jeg er på do... Vet ikke helt hvor jeg skal starte, så hadde vært supert med tips. Han får aldri respons på sutringen...
  11. Mine to krøller burde gå opp to-tre kilo hver... Har fått råd om å gi dem ister - men spørsmålet er, hvor mye og hvor ofte? Er det rent fett, sånn at de kan få diare om det blir for mye på en gang? Jada, jeg er blond :knegg:
  12. Så bra! De har fått en strimmel hver nå... Hjalp det på hundene deres? Fikk de litt mer kjøtt på kroppen?
  13. Har prøvd å bytte fôr, gi dem oftere, sjeldnere osv osv osv - men rasen er kjent for å ikke spise spesielt mye, og når hoftebeina stikker mye opp hadde det vært greit å bare rett og slett gi dem litt mer fett på beina...
  14. Jeg har sære bikkjer i matveien, men Eukanuba har ingen av dem likt i det hele tatt.... Skal overhodet ikke uttale meg om fôret er bra eller ei altså, men jeg har prøvd det på alle tre, og INGEN av dem har villet ha det... Så jeg vet ikke om jeg ville tatt fighten på akkurat Eukanuba...
  15. Bounty - siden han er hvit under
  16. Jeg tok med valpen inn i huset jeg, og lot dem hilse inne. Lagde ikke noen big deal ut av det, fikk rimelig greit formidlet til den eldste hunden at det var sånn det skulle være, for jeg hadde bestemt det. Funka fjell det, men så er den eldste hunden veldig omgjengelig også, da (den yngste også).
  17. Jeg fôrer bikkjene hovedsaklig på V&H morgen og kveld. I tillegg har de tørrfôr stående. De er mer tynne enn tjukke (rasen er jo laget sånn), noen dager rører de ikke skåla, andre dager tømmer de den. Fungerer fint for oss å ha det sånn. Hittil har de spist såpass lite at jeg bare har kjøpt 3 kilos sekker med tørrfôr. Har variert litt (magene tåler det fint), Ulike varianter av både Appetitt og ProPlan, Royal Canin... Nå har appetitten tatt seg opp litt, og jeg ønsker å kjøpe større sekker. Er det noen type fôr noen har erfart at harmonerer bedre eller verre med V&H? Eller spiller ikke kvaliteten så stor rolle siden det ikke er hovedfôr? Har sittet og sett litt på Acana nå. Ellers er nok det beste tørrföret de har smakt Duo Delice til Pro Plan... Har ikke tenkt å ruinere meg på tørrför altså, men det er jo greit at det ikke bare er dritt liksom! Kort fortalt: hvilket tørrfôr bruker dere og hvor kjøper man det billigst på nett? (eller i en vanlig tilgjengelig butikk, så klart)
  18. Anbefaler definitivt puddel i ønsket størrelse!! Selv har jeg to storpudler! Sent fra min D6503 via Tapatalk
  19. Gutteslampen ble 1 år for halvannen uke siden. Han har fått en annen "kroppsbygning" nå i det siste, han har blitt tynnere og mer hengslete... Tispen i huset har hatt løpetid, samt at han har vært en tur på kennel, men tendensen startet før det.... Han har god appetitt, så jeg er litt usikker på om jeg skal øke matinntaket en del, eller om vi skal se det an litt? Jeg mener å ha lest at unghunder (kanskje særlig hanner?) ofte har en hengslete periode i 1-1,5-årsalderen? De er vel som "mennesketenåringer", og de er jo gjerne veldig tynne, lange og hengslete i den alderen Eller skal vi dytte på med mat, like godt? Er det best å unngå at han ser "hengslete" ut? Er snakk om en storpuddelgutt, så de skal jo ikke akkurat være tjukke.... Han veier en knapp kilo mindre enn han gjorde, men jeg tror ikke det er bare det som gjør at han ser så hengslete ut altså.... Ormekur har han fått, så jeg tror ikke det er noe GALT med ham.... Spørsmålet er hvordan man best takler denne perioden.... Mer mat, eller fortsette som før og vente og se an? Han får vom og hundemat morgen og kveld, og har tørrfôr stående ellers (noen dager spiser han mye, andre ganger ikke noe av det). Tispen vår er 2 år og er akkurat som hun pleier i kroppen. Kan ikke huske at hun var like "langlemmet og hengslete" som denne er
  20. Tusen takk for svar alle sammen! Kjenner at jeg skal prøve å øke litt og se om det har noen betydning. Man trenger jo ikke doble rasjonen, liksom... Han KUNNE jo valgt å spise mer tørrfôr, men erfaringsvis er jo ikke pudler de mest matglade (han er den første av mine pudler som spiser såpass godt helt frivillig). Han begynte å løfte på beinet hver gang han tisser for kanskje 6-8 uker siden, så det er nok en del hormoner ute og løper... Han veide knappe 22 kilo, er nå nede i drøyt 20, får 500 gram VoH pr dag og har som sagt fri tilgang på tørrfôr. Hender også at det vanker litt middagsrester på dem om vi har noe passende. Men det er jo bedre å måtte kutte ned på maten litt etter hvert enn å se at han blir bare skinn og bein.... Bare lurte på om det var vanlig at de ble litt hengslete i denne alderen, men da kan det jo virke sånn! Energien og humøret er på topp! Tenåringsgutter kan jo gjerne spise et halvt brød pr måltid og se ut som en kleshenger allikevel, så han skal få litt ekstra mat
  21. Jeg jobber på skole selv og hadde valpen vår vi fikk i september i fjor med i bilen. Han slo seg veldig greit til ro der. I starten hadde jeg med den andre hunden vår, men sluttet med det etter hvert. Han sutret fælt mens vi kjørte, men nå utelukkende og sov alle ganger jeg kom og luftet ham. Drøyde litt lenger mellom lufteturene for hver uke. Han var alene hjemme fra jeg syntes det ble for kaldt i bilen... Men sambo dro hjemom i lunsjen de gangene jeg var senest ferdig, og 10-åringen i huset luftet ham når hun kom hjem fram til han ble for sterk for henne. Det varierer, noen bryr seg tilsynelatende null om at man går (tispa vår), mens andre sutrer fra dag 1 og tilvennes gradvis (hannhunden). Sent fra min D6503 via Tapatalk
  22. Storpuddeltispene mine har overhodet ikke hatt lyd. Hannpuddelen min sutrer og varsler litt,men overhodet ikke noe ekstremt. Sent fra min D6503 via Tapatalk
  23. Ja, det er naturlig for oss som allerede har puddel (og kanskje for @QUEST som har hatt puddel før?), men for folk som ikke har hatt pelsstellraser, så er det mye jobb. Jeg har hatt polarhund og belger før jeg fikk puddel, de ble ikke bada mer enn 2-4 ganger i året de, og børsta stort sett bare når de røyta. Da er pelsstellet på puddel mye i forhold, selv om det etterhvert blir naturlig [emoji4] Pelsstellet er dog det største minuset med pudlene, syns jeg. Kan man leve med det, så er det en rase folk flest burde trives med, en god puddel er en fantastisk morsom og enkel hund å ha i hus. Men jeg pleier alltid å presisere at det er en del jobb med pelsen, for det er det, og får de ikke den jobben så kan det gå utover helsa [emoji4] Sant nok.... Du har nok rett.... Jeg tenker bare ikke over det fordi det bare har glidd inn i gjøremål som alt annet ;-) Klippet begge i går, da gikk fire timer... Men da er de korte, badet, og poter og snute er tatt på begge, og de er børstet.... Tar mye heller den jobben enn å måtte støvsuge tre ganger om dagen pga røyting! Sent fra min D6503 via Tapatalk
  24. Trenger ikke dine pelsstell oftere enn som så? For mine trenger kort sportsklipp hver 6. til 8. uke om det skal være en sportsklipp, og de barberes på snuter og labber hver 2. eller 3. uke. De bør bades like ofte som de barberer snute og labber for å ikke lukte gammelt svett hår også. Og til tross for sportsklipp, så har i det minste den yngste av mine pels som drar med seg shit som må børstes ut med altfor jevne mellomrom. Mens jeg derimot anbefaler motsatt [emoji14] Hehe, jeg klipper mine med skjær nr 5 ca annenhver mnd/hver 8.uke.... Pelsen på hannhunden vokser fortere enn på tispa! Labber og ansikt tenkte jeg ikke på engang, det gjør jeg omtrent som deg, men det er så rutine at jeg ikke ser på det som jobb. Bader dem ca hver 14.dag, tenker ikke over det heller :-P Like naturlig som å sette på vaskemaskina eller rydde kjøkkenet liksom... Jeg skjønner at jeg er litt ødelagt ;-) Sent fra min D6503 via Tapatalk
  25. Jeg skulle aldri ha puddel.... Nå har jeg storpuddel nummer to og tre ;-) Det er rasen for meg! Flotte, livlige dyr som jeg føler treffer kriteriene dine! Ingen lukt, og klipp dem i kort sportsklipp noen ganger i året, samt labber og snute litt oftere, så er du i mål! Jeg har klippet begge mine i dag! Vet ikke noe om ønsket størrelse, men jeg anbefaler storpuddel, eller mellompuddel til nød ;-) Sent fra min D6503 via Tapatalk