simira

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Sjekk https://www.atferdskonsulenter.no/ og ta kontakt med noen der for å få hjelp. Hvis du ikke vil avlive hunden trenger du profesjonell hjelp og et treningsopplegg for å se om det er mulig å gjøre hunden tryggere og til å endre adferd. Det er ikke sikkert det går.

Uansett må du sørge for at hunden aldri kommer i en situasjon der han kan bite, og det kan bety skjerming/adskillelse når du får besøk for eksempel, og ikke la fremmede komme bort til hunden i det hele tatt.

Hold gjerne diskusjonen her til tema. Om noen mener det er upassende eller ufine kommentarer kan det rapporteres til moderator. Nå er denne tråden over et år gammel, så mye kan ha skjedd fra trådstarters siden etter det.

Jeg bruker sånne halvkilosbokser man kjøper godbiter i. De holder seg fint der ihvertfall, også når jeg har blandet og helt over fra pose.

Men hvis du blander godbiter med forskjellig tørrhet så kan nok noen bli tørre.

Økologisk er ihvertfall bedre dyrevelferd, med krav til større plass, utegang på produksjonsdyr, fôring osv. Hvis du søker litt finner du sikkert krav til økologisk merking for EU, jeg har ikke tid til å finne dt nå.

Ellers prøver jeg å unngå svin og kylling, men det er jo lettere sagt, siden det er noe av det billigere kjøttet og ofte brukt i hundefôr. Storfé, vilt og fisk er ofte (dog ikke alltid) bedre.

Ellers har jo reisevei og produksjonsland litt å si for miljøet, jeg prøver å bruke nordisk produserte fôr. VOM er jo basert på slakteavfall, altså bruk av råvare som ellers ville blitt kastet.

Ikke gjør begge deler samtidig. Om hun fungerer bra på fôret hun får så ville jeg startet med å øke litt. Om hun fortsatt er tynn og godt over anbefalt mengde så ville jeg testet høyenergifôr.

Hvis hun spiser opp all maten sin er det vel bare å øke mengden litt? Så lenge pels, ånde og alt ellers er ok med det fôret hun får så ville jeg fortsatt på det.

Jeg kjenner ikke til Olivers, men det skader ikke å prøve ut ulike fôr heller. Om hunden legger på seg av det kommer jo an på næringsinnholdet og mengden hunden får. Du kan eventuelt prøve aktiv-fôr fra RC eller andre produsenter, altså høy-energi fôr laget for aktive hunder, som hun jo er.

Jeg tenker at du kan stole på dyrlegen din. En svulst er "bare" en kul, og det er ganske vanlig med kuler når hundene begynner å aldres. De fleste er ufarlige, og så lenge de ikke vokser og hunden ikke plages så er det ikke nødvendig med operasjon, tenker jeg.

Via raseklubben (retrieverklubben) finner du ihvertfall oppdrettere som følger klubbens anbefalinger for avl, som bør være et minimum.

Jeg tviler på at det er 4 år ventetid, men å finne en god oppdretter og et kull som passer kan ta tid.

Husk at hundeholdet også er mye mer enn tur. Og særlig de første par årene er det mye arbeid i hverdagslydighet og aktivisering av valp og unghund både inne og ute, rett og slett for å lære de hvordan du forventer at de oppfører seg og gjør ting.

Aktiviseringsbehovet til toller går ikke bare på fysisk mosjon, der vil jeg ikke si at de krever så mer enn en golden bør ha (men ofte ikke får, fordi de selges som søte kosehunder), men de krever mer aktivisering og hodearbeid i form av for eksempel søksarbeid eller annen hundesport. Det er ikke uvanlig å bruke et par timer to-tre dager i uka på hundesport for de som har brukshunder i den kategorien jeg vil plassere toller.

Så lenge du er innstilt på å være aktiv med hunden så kan det være en fin førstegangshund, men få gjerne hjelp av en hundeinstruktør i nærheten for eksempel, eller erfarne hundefolk du kjenner, til å se etter valp etter en seriøs oppdretter. Særlig viktig er det med gemyttet på toller, da det i perioder har vært mye rusk med utrygge hunder med svak mentalitet.

Om du søker litt finner du flere tråder om dette på forumet, selv om erfaringene er gamle er de kanskje relevante likevel.

Jeg ville nok ikke gjort det selv. En ting er studiehverdagen i utgangspunktet. Så er det praksis og oppgaver som tar mye tid og kapasitet i perioder. Studieturer. Studere et år i utlandet (midt i verste unghundtiden!?)? Finne bosted med hund tillatt, om du ikke eier selv. Greier du deg uten jobb ved siden av studiene, eller vil det også ta av tiden din? Det økonomiske er jo et helt annet aspekt ved det å ha hund, det koster i utgangspunktet, og skal du drive med hundesport koster det enda mer.

Er du rågod til å lese selv og lite behov for forelesninger? Selv om ikke alt er obligatorisk er det ofte nyttig. Og du vil miste anledningen til noe særlig sosialt, som flere her påpeker. I tillegg er det slett ikke sikkert at hunden blir enkel og grei. Det er selvfølgelig en risiko man alltid har, men om man får en hund med separasjonsangst, usikkerhet eller andre utfordringer krever det også mer tid og kapasitet fra deg.

Jeg ville nok ihvertfall vært sikker på at du har et godt nettverk av hundepassere som kan avlaste og hjelpe. Og regn med at halvparten av de som sier på forhånd at "jada, de kan passe hund de" faller av når det kommer til stykket.

Jeg kan anbefale deg å benytte studietiden til å få mer erfaring med ulike hunder ved å ta på deg pass. Jeg har hatt noen fantastiske hundepassere i perioder, som har fått seg egen hund enten på siste studieår med skriving av hovedoppgave eller praksis som har vært tilpasset, eller etter studiene. Det kan være en god måte å få noen kroner inn på hundekontoen, og ikke minst erfaringskontoen med ulike hunder.

Sikker på at det ikke er en brystvorte? Uansett neppe farlig, men følg med på den, og om den endrer seg/vokser så bør du kontakte dyrlege for en vurdering.

Vi har MR og jeg er ihvertfall superfornøyd med det. Nå har vi ikke hund som trekker noe særlig, men hvis vi får det igjen vil jeg sannsynligvis velge MR fortsatt.

Hvis det føles "tungt" så er det kanskje fordi strikken rett og slett er mer solid enn på de andre? I tillegg kan bare strikken byttes ut, så man slipper å kjøpe nytt bånd når det slites ut (vi har byttet én gang etter flere år).

Jeg ville gitt det et forsøk til, men det er jo fordi jeg liker det. De fleste andre jeg kjenner med store hunder bruker også MR.

Jeg tror ikke det, men husk at du må ha gyldig rabies-vaksine før du reiser.

https://www.pettravel.com/immigration/Germany.cfm

Showet kan diskuteres under Hundesport. Jeg regner med at de fleste har som er aktive innen hundesport er klar over showet, og det er sikkert flere her som skal dit.

Karianne, moderator

Jeg ville ikke fôret Vom og tørt samtidig, men heller vekslet på måltidene. Og kanskje et måltid til, så det blir mindre mengde hver gang.

Trikset med begge mine småspiste har vært å gi dem så lite at de faktisk spiser opp, og så sakte øke mengden. Da setter jeg frem maten og lar den stå i 5 minutter før den tas bort igjen.

Håper det hjelper med mer ro også, men du har en rase som kan være litt typisk småspist også.

Om du har kjøpt hunden er det du som eier den. Jeg håper hunden er omregistrert på deg i Dyreidentitet og evt. NKK om hunden er registrert der.

Som eier kan du gjøre hva du vil med hunden, enten du vil selge den videre eller gi den til hvem du vil. Tidligere eier kan ikke kreve å få hunden tilbake hverken gratis eller mot penger. Men det er anstendig av deg å gi de muligheten til å kjøpe hunden tilbake.

Ved salg anbefaler jeg deg å skrive en kontrakt, sjekk NKK for deres kjøpskontrakt for hund. Du kan ikke kreve forkjøpsrett ved evt. nytt salg av hunden, men det går an å oppfordre til å ta kontakt og gi deg muligheten til å kjøpe tilbake hunden dersom den skal selges igjen. Når det er sagt er det vel ikke noe alternativ pga allergien, og valpen slipper forhåpentligvis uansett å bytte hjem flere ganger.

Såret ser vel fint ut det. Selvoppløsende sting, tipper jeg.

Kondolerer! Det er tungt å gi slipp, særlig når de fortsatt er glade og fornøyde. Men også riktig å la dem slippe når det blir for tungt tenker jeg. Har akkurat vært der selv, og det føles helt riktig i etterkant.

Flyttet innlegget til Trening og adferd, som er riktig forum.

Andre tråder med samme problematikk finner du her:

Biting er ofte selvforsterkende, særlig hos noen raser, så ignorering fungerer ikke alltid her. Timeout bak grind kan fungere, eller innlæring av å gå å legge seg på plassen. Å stoppe all aktivitet/lek og gi hunden en oppgave som er godt innlært er et alternativ. Det er også viktig å lære seg å forutse de situasjonene hvor han kanskje girer seg opp for mye, og prøve å forebygge med rolige oppgaver, gi noe å tygge på, e.l.

Anbefaler dere å bruke raseklubben, så får dere hannhunder som følger anbefalingene deres rundt helsetester og sånt også. Lykke til!

Hovawart er en arbeidshund som krever en del aktivitet. De bør brukes aktivt i hundesport eller bruksarbeid. De kan også ha en del vokt, med alt det medfører.

Hva er det du liker med den? Hvis det er for mye hund for deg så kan det jo være noen gode alternativer.

Eller så kan man la være å børste og bare ha korte hår overalt. Det gjør vi.

Hvis man først skal børste så er en god gummikarde det beste mener jeg, ala det man bruker til hest. Men jeg børster ikke, og det er mye korte hår som støvsuges med jevne mellomrom. Det setter seg såklart i alt av stoff, klær, hundesenger, sofa, gulvtepper osv. Et valg man tar.

Det er problemet med fôravtale, så lenge oppdretter står som eier har de alle rettigheter.

Det eneste dere kan håpe på er å prøve å få refundert utgiftene dere har hatt med hunden, men selv det kan bli vanskelig. Og selv om dere nok er glade i hunden, så stiller dere dessverre dårlig, når oppdretter gjør det på den måten. Hva som er deres synspunkt er vanskelig å si, men med mindre kontrakten har veldig spesielle vilkår for å si opp avtalen så kan de ta tilbake hunden når de vil. En fôrhund har man i praksis bare på lån, og er prisgitt en fornuftig og saklig oppdretter. Og det er ikke en avtale man bør gå inn på med noen man ikke kjenner.

Jeg håper at det løser seg for dere og at NKK kan komme med noen gode råd, men dessverre så vil jeg ikke gi deg for store forhåpninger. Hvis dere har en solid kontrakt kan kanskje en advokat hjelpe, men de fleste kontrakter gir oppdretter/eier rett til å ta tilbake hunden etter eget forgodtbefinnende.

Jeg vil anbefale å bruke tiden og spare til å faktisk kjøpe hund neste gang. Ja, det koster, men i forhold til hva en hund koster i løpet av sitt liv så er det bare en brøkdel tross alt, og man eier sin egen hund.

Lykke til!

Jeg synes ikke de er særlig like i utseende, de er også ganske ulike i type. Jeg anbefaler deg å sjekke raseklubbene og lese rasebeskrivelsene der. Gjerne raseklubben i hjemlandet som ofte har litt mer informasjon.