Gå til innhold
Hundesonen.no

olga

Medlemmer
  • Innholdsteller

    62
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

1,845 profilvisninger

olga's Achievements

Enthusiast

Enthusiast (6/14)

  • Reacting Well
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Recent Badges

30

Nettsamfunnsomdømme

  1. Døde kalver brukes gjerne som åte. «Bur», eller i dette tilfellet paller brukes i såfall for å ha åtet i fred for kråkefugl. Men, og det er et stort men, potensielle tjuvjegere ønsker ikke å bli oppdaget. Så hvorfor la «bevis» ligge omkring? Hele greia er litt rar om det virkelig er et snekret bur. Jeg har brukt pall over reveåtet mitt av ovenfornevnte årsak. Forøvrig er slik åtebruk vanlig teknikk av naturfotografer også. Minner om de gjentatte anmeldelsene fra APU i Sverige, der de peker på revebåser som ulovlige ulvefeller..
  2. Jo, nå vet vi det: Finnmarksløpet 2019 – sterkt fokus på dyrevelferd Finnmarksløpet 2019 er nylig avsluttet med svært positive tilbakemeldinger fra utøvere, publikum, presse og samarbeidspartnere. I et så stort arrangement vil det alltid kunne oppstå situasjoner som skaper diskusjon. I år har det etter løpet blitt stilt spørsmål om hvorfor juryen diskvalifiserte hundekjører Petter Karlsson fra løpets lengste distanse. For å bidra til størst mulig åpenhet har vi i samråd med kjøreren valgt å gå ut med denne meldingen. Petter Karlsson har tirsdag 19. mars løst juryen og arrangøren fra taushetsplikten. Finnmarksløpet AS er deleid av Alta trekkhundklubb og følger konkurranseregelverket til Norges Hundekjørerforbund (NHF) og Finnmarksløpets egne regler. NHFs regelverk gir retningslinjer for juryens sammensetning og arbeid. Juryen, som ledes av en Teknisk Delegert (TD), har totalt fire medlemmer og består i tillegg av en rennleder, en representant fra arrangøren og en representant oppnevnt av utøverne selv. Juryen er uavhengig av Finnmarksløpet som arrangør og treffer sine beslutninger uten at arrangør er involvert. Juryen har lagt vekt på at man relativt tidlig i løpet kommuniserte en bekymring til Petter Karlsson om et raskt tap av «body score» (veterinærenes begrep for kroppsmasseindeks for hunder) på flere av hans hunder. Deltakeren sto da foran flere tøffe etapper, og ble da anbefalt om å justere kjøringen ut ifra hans hunders tilstand på dette tidspunktet. Senere i løpet ble det påpekt overfor deltakeren at det var nødvendig å forbedre dette for å kunne komme seg gjennom den obligatoriske sjekken i Karasjok, og han fikk beskjed om at han ikke ville passere sjekken slik det lå an på dette tidspunktet. Juryens beslutning om å diskvalifisere Petter Karlsson kom i Karasjok, på løpets sjette dag. Fortsatt gjensto 132 kilometer. Ved ankomst Karasjok hadde flere av Karlssons hunder fått lavere «body score». Juryens vurdering var at hundene, selv etter ett døgns hvile, ikke var i en form som gjorde det forsvarlig å tillate løpet videre mot Alta. Det er viktig å understreke at avgjørelsen om diskvalifikasjon skjedde på bakgrunn av en helhetsvurdering av det som skjedde gjennom Petter Karlssons løp. Juryen vektlegger at deltakeren på tross av flere meldinger fra veterinær-teamet valgte å kjøre relativt hardt helt til Karasjok, uten å gjennomføre de nødvendige justeringene for å øke «body score» på sine hunder. Karlsson kjørte altså til Karasjok, hvor regelverket stoppet han gjennom obligatorisk veterinærkontroll. Juryen og arrangøren har gjennom flere møter og samtaler med Karlsson under og etter løpet fått en klar forståelse av at han er enig i at han hadde fôret hundene med for lavt fettinnhold i fôret, samt at dette kombinert med diaré på flere hunder og liten matlyst før løpsstart, kan ha ført til at hundene hadde et relativt hurtig vekttap som ikke var utlignet ved tidspunkt for diskvalifikasjon. Informasjonen om tilstanden i Petter Karlssons team ble kontinuerlig kommunisert til rennledelsen. Når det gjelder veterinærsjekkene i Karasjok, så ble det utført tre sjekker under løpet. Den tredje sjekken ble gjennomført klokken 18 på fredagen. Hundene ble da fortsatt vurdert som ikke godkjent til å fortsette, på grunn av lav «body score». Karlsson ble altså diskvalifisert etter den tredje sjekken, med bakgrunn i helhetsvurderingen gjennom løpet. Etter ønske fra deltakeren selv, gikk veterinærene med på å gjennomføre en fjerde sjekk klokken 02.00, altså etter at han var diskvalifisert. Sjekken ble utført etter å ha vært 26 timer på sjekkpunktet og viste en økning i «body score» på 0,5 poeng. Det bør understrekes at dette ikke var en sjekk som kunne bidra til at Karlsson kunne gå videre i løpet. Alle spann som går ut av løpet får en siste sjekk av veterinærene. Juryens begrunnelse er knyttet til Finnmarksløpets regelverk § 12 Dyrevelferd og – helse: «FL skal gjennomføres med et særlig fokus på hundenes velferd og helse. FL som arrangør og FL deltakere har begge et gjensidig ansvar for løpets hunder. 1) Deltakeren i Finnmarksløpet er til enhver tid ansvarlig for å stelle, fôre og ivareta sine hunders velferd og helse etter hundenes behov. Egne og andre deltakeres hunder skal behandles med respekt og vennlighet. Deltakere skal kjøre og disponere løpet sitt ut ifra eget spann sin kondisjon, fysiske og helsemessige forutsetninger og status, og ta hensyn til hvordan vær og føre påvirker hundene underveis i løpet. Brudd på regelen kan medføre at deltakeren blir diskvalifisert.» Juryen vurderte saken opp mot varslingsplikten i dyrevelferdsloven og var enstemmig i at det ikke var grunn til varsling. Finnmarksløpet som arrangør er svært opptatt av en rettferdig konkurranse og god dyrevelferd. Det er i alles interesse at juryen opptrer suverent og uavhengig. Organiseringen og sammensetningen av juryen er vedtatt av forbundets medlemmer og skal ivareta dyrevelferd og interessene til kjørere, hunder og sporten. Arrangøren tar juryens beslutning og begrunnelse til etterretning. Som arrangør er vi alltid opptatt av å forbedre oss. Vi evaluerer hele arrangementet og sender ut spørreskjema til deltakerne hvor alle sider ved løpet vil bil evaluert. I tillegg evaluerer vi sammen med frivillige, veterinærer, forbundet, partnere og egne ansatte. Vi vil bruke de innspill vi får til å forbedre oss og til å stå bedre rustet til fremtidige løp. Vi er lei oss for at en av årets utøvere har reist fra Finnmark med en opplevelse av å være urettferdig behandlet. Både arrangøren og juryen har hatt flere møter og samtaler med Petter Karlsson i Alta etter løpet og på telefon etter hjemkomst for å sikre at det er gitt en fullstendig redegjørelse for juryens beslutning og arrangørens håndtering. Finnmarksløpet har i all kommunikasjon med Karlsson vært tydelig på at vi setter stor pris på han og hans innsats i sporten. Vi ønsker Karlsson og alle andre kjørere tilbake til Alta til starten for Finnmarksløpet 2020!
  3. Nei, selvsagt ikke, men dette synes jeg er skuffende av en ellers oppegående kar som Sørlie.
  4. Historien om Oslo-familien som flyttet ut av byen for å oppleve berikelsen 2. august. Livskvalitet! Min kone og jeg løfter våre rødvinsglass og skuer utover åkr...e og skoger utenfor vinduene. Endelig er drømmen gått i oppfyllelse! Vi har fått vårt eget småbruk, og skal leve tett på naturen. Her ute hvor alle dyr, og ikke minst ulven, lever sitt frie liv; Dette fantastiske rovdyret som så mange av våre venner i byen kjemper for. Misunnelsen deres er enorm. Vi titter opp til ungene, som sover så fredelig. Valpen vi har kjøpt, vesle Ludo, ligger i kurven sin og drømmer. For en oppvekst dette vil bli for ungene våre. For et liv for en hund! Langt unna storbyens farer, bråk og stress. Jeg klemmer kona mi godt inntil meg. Livet er vidunderlig. Vi lytter ut av vinduet i natten etter ulvenes hyl, men hører dessverre ingen ting. Jeg gleder meg til jaktsesongen også. Tok jegerprøva hjemme i Oslo, og har kjøpt en rifle. Jeg håper jeg kan bli med bygdefolka på jakt. 5. august. Det kommer naboer innom, og ønsker oss velkommen til bygds. Koselige folk! De synes det er så flott at det kommer nytt blod i bygda, og ungene deres gleder seg til å bli bedre kjent med våre. Det er bare to uker til skolestart. Vi spør dem om ulven i området, men de er veldig negative. Vi blir skuffet over at de ikke deler vår entusiasme, men de vil vel forstå etter hvert. Ting kan være litt vanskelig å begripe om man bor på bygda. 10. august. Besøk på tunet. Et par som er svært opptatt av å bevare ulven. Det er kjente fjes fra avisene. De gleder seg over at vi tenker som dem. Vil vi hjelpe til? Det finnes mørke krefter som kjemper imot dette fantastiske dyret, som ikke forstår at det var her før oss, og at det har enda større rett enn noen andre til å bo her. Ulven er en berikelse! Selvsagt vil vi hjelpe til. Vi lover å ringe om vi hører om ulovligheter. Det er en viktig kamp! 18. august. Skolestart! Bygdeskolen er for lengst blitt nedlagt, så ungene må ta skolebuss. Jeg tok meg fri fra den nye jobben, og kjørte dem til busstoppen denne første dagen, men det var også den eneste. Det er en drøy kilometer å gå fra husene og ned til veien. Den trimmen har de bare godt av. Vi slipper å være redd for dem på skoleveien. I byen var det ikke trygt! 22. august. Vi får besøk av to vennepar fra byen. De er bare så misunnelige! Ungene og vi skal leve på landet, og midt iblant ulver! Vi er utrolig privilegert. De vil forsøke å få til det samme. Dette må være selveste lykken. Sent på natten står vi alle på verandaen og lytter etter ulvene, som etter den brutale utryddelsen for mange år siden, endelig er vendt tilbake. For en berikelse i norsk natur! Vi forteller om de to som kom på besøk, og vennene våre vet godt hvem det er. Kjente fjes fra miljøet som arbeider for å hjelpe ulven. De avslører hver eneste dag hvor ondskapsfulle og uvitende mange mennesker er. Særlig bønder, samer og jegere. Slike folk er primitive, og vet jo ingen verdens ting om hvor viktig det er med naturens mangfold. Vi skåler for ulven. Vesle Ludo vår løper fritt rundt på tunet og gjør fra seg. Så godt det er å være hund på landet! 2. September. Naboene våre har vært innom igjen. De har sau, og snakker om at de er bekymret for dyra som er på beite. Det er ulv rundt oss! Jeg kikker bort på kona mi, og vi nikker megetsigende til hverandre. Tenk å slippe dyr ut sånn uten videre! De får som fortjent. Hvorfor er de ikke ute og gjeter dem? Naboene ber oss passe på hundevalpen. Og vi skal heller ikke være trygge for ungene. For noen idioter! 5. september. Ulvevennene kommer på besøk igjen. Denne gang har de med seg en spesiell hund. Forteller at den er trent til å finne gift og feller. Det er visst ikke måte på ondskap her på bygda, men heldigvis finnes det ildsjeler som dem, som redder ulvene. Da vi forteller at naboene ber oss om å passe ungene, ler de godt begge to! Hvor mange mennesker har ulven tatt i Norge de siste hundre år? Denne kvelden hører vi for første gang ulver som hyler. Det må være flere som snakker med hverandre. Fantastisk! Vi tar opp lyden med mobilene våre. Sender til våre venner i byen. De synes det er utrolig. Vi er verdens heldigste. 11. september. Vesle Ludoen vår ble borte i går kveld. Den var bare ute på tunet som vanlig. Vi har ropt og lokket i hele natt. Ungene får ikke sove. De griner. Jeg må kjøre dem til skolen i full fart, og kommer for seint til jobben. 12. september. Naboene kommer på besøk. De har med seg det vesle halsbåndet, fullt av blod. De fant restene av lille Ludo. Den ligger bare to hundre meter fra tunet vårt. Det er et grusomt syn. –Ulv, sier naboen. – Nytter snart ikke noe lenger her ute. Før hadde vi gaupa, og kanskje en bjønn. Nå er det mye verre. Ulven dreper alt! Veldig leit med valpen, men vi får kaste oss rundt og kjøpe en ny. Unger glemmer heldigvis fort. Og så dumt av oss og ikke passe på hunden, her langt ute i skauen. 15. september. Det som skjedde med valpen har gått hardt inn på ungene. Vi har bestemt oss for å kjøre dem til bussen. De føler seg utrygge, og vi vil ikke presse dem. Kona mi må ta seg fri for å kjøre dem ned den ene dagen, jeg den andre. Vi får ta annenhver dag til det gir seg. 20. september. Naboene har fått ned de siste sauene fra beite. Det er så koselig å se dem rundt på jordene. Vi er glade for at ungene får oppleve slikt. Helt annerledes enn i byen. Vi hører ulvene igjen denne kvelden. De høres veldig nært! Ungene blir litt redde. 25. september. Naboene ringer og ber oss komme for å se. Sier at djevelskapen har vært på besøk. Det er et forferdelig syn. Døde og skadede dyr spredt rundt om på jordene. Ulven har vært tett ved husene i natt. Samme kveld kommer de to ulvevernerne innom igjen. Sier at det nå koker i bygda. Har vi hørt noe? Er det noen som snakker om å jakte ulv ulovlig? Vi må bare fortelle dem, så skal de bringe det videre. De er myndighetens hjelpere. Dette er en viktig kamp! Nei, det er ingen som snakker om sånt! Og jeg synes de to virker helt gale og fanatiske. Går det ikke inn på dem, det som har skjedd? De stakkars dyrene var jo inne ved husene. Er de ikke trygge der heller? Det virker som de to er helt følelsesløse. Det er bare ulv som gjelder. 28. september. På jobben til kona er støvelen satt ned. Hun må følge arbeidstiden. Kan ikke kjøre ungene til bussen annenhver dag. Jeg må ta det der. 4.oktober. Det er problematisk, dette med å kjøre til skolen. Sjefen min er lut lei at jeg kommer seint hver eneste dag. Nå forlanger ungene at vi også skal hente dem ved skolebussen om ettermiddagen, så jeg må gå tidligere. Og de er redde om kvelden. Vil sove med lyset på. Ny valp vil de ikke ha. Sier den bare vil bli drept. 5 oktober. Det er elgjakt i bygda. Jeg tenker ikke engang på å spørre om å bli med. Må kjøre ungene hver dag. De to ulvevernerne er på besøk igjen. Sier det er viktig å ha øyne og ører oppe nå. Det er nå det kan skje! Bygdefolka skyter ulv under jakta, sier de. Ulvevernerne har fått med seg en bil til med folk. De følger med på jaktradio, og noterer seg bilnumre mens de kjører rundt på skogsveier. Rene agentene. Jeg driter egentlig i dem. Har mer enn nok med mine egne bekymringer. Ungene er ikke som før, og kona mi er sur støtt. Sier hun begynner å bli lei av alt sammen. Det er mørkt om morran når skolebussen kommer, og det er mange foreldre som kjører ungene. De tar ingen sjanser. Ulven har tatt to hunder til i bygda, og fire jakthunder er drept i nabokommunene. 11. oktober. Vi ser skygger på jordet utenfor vinduet om kvelden. Jeg skulle egentlig ut i vedskjulet, men det får være til i morgen. Vi kan bruke varmeovnene. Kona mi sjekker at dørene er låst. Vi sier ingen ting til ungene. 16. oktober. Det er andre kvelden på rad nå at vi hører ulvene. De høres uhyggelig nær ut. Må være rett borti åsen her. Ungene blir redde og kommer ned til oss i stua. Synes det er kjempeskummelt. Jeg må love at jeg står klar når de kommer hjem med skolebussen i morgen ettermiddag. Ellers går de ikke av bussen! 17. oktober. Det er nysnø når jeg kjører ungene til busstoppen. Det går digre spor langs veien. Jeg stanser for å se. Det må være ulv! Den kan være like ved oss! Jeg setter meg fort inn i bilen og kikker rundt meg, men ser ingen ting. Ungene vil ikke vente alene på busstoppen. Jeg må vente med dem i bilen til bussen kommer. Kommer enda seinere på jobben. Sjefen er dritt forbanna! 18. oktober. Ulvevernerne ringer. Om jeg har hørt noe? Nei, jeg har ikke det!! Og de kan bare glemme å spørre meg mer! Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre! Jeg sier det rett til dem. 2. november. Ulven tok en elgkalv i utkanten av jordet til naboen. Tre ulver rev i kalven da han sto opp. Den var ikke ordentlig død engang. Han filmet med mobilen, og sto fram i lokalavisa. Filmen blir sett av tusenvis av mennesker og kommer på TV2. I kommentarfeltet blir han latterliggjort fordi han sier at folk i bygda frykter for ungene, og at gleden ved å være sauebonde er blitt borte. Mange skriver at ulven er et fantastisk dyr, og at han får flytte et annet sted om han tror på gamle skrøner eller ikke greier å passe på dyra sine! Bondeidiot! Ulven har større rett til å bo der enn han! Naboen blir ringt opp og skjelt ut, så han må slutte å svare på ukjente nummer. 11. november. To ulver angrep uten forvarsel bikkja til en annen nabo mens han gikk kveldstur med den. Det var på veien rett nedenfor huset vårt. Bikkja ble bitt, men han fikk den med seg. Løp opp til meg med bikkja i armene. Den blødde veldig fra ryggen og magen. Ynket seg og ristet. Ungene ble helt hysteriske. Kona låste dørene. Jeg prøvde å få tak i dyrlegevakta, men bikkja døde før jeg fikk svar. 12.november. Jeg har fått sparken på jobben. Sjefen vil ikke ha folk som ikke kan følge arbeidstida. 13. november. Kona har tatt ungene med og reist til byen. De kommer aldri tilbake. 14. november. Jeg finner fram et telefonnummer jeg har notert. Det er til de to idiotene av noen ulvevernere. Jeg ringer dem, og rekker å be dem dra til langt inne i innerste ******* og bli der, før de bare ler av meg og legger på røret. Den kvelden slukker jeg lysa inne i huset og rigger meg til med rifla i vinduskarmen. Jeg har tappet i et digert glass med rødvin, og skåler med et djevelsk blikk ut mot jordene, som ligger badet i måneskinn. Nå må "berikelsen" bare komme!
  5. At hunder som ikke er egnet for sitt bruksområdet omplasseres er forståelig, f. eks en harehund som ikke loser, en elghund uten jaktlyst, en fuglehund som ikke tar stand, en tjenestehund som ikke klarer mentaltester osv. Men det største forbruket, og det mest kyniske hundeholdet finnes i sledehundmiljøet. Jeg har også forståelsen for at en sledehund som ikke fungerer omplasseres, men jeg har ikke sansen for omplassering av 5- 6- 7 år gamle, gode sledehunder bare fordi hundeeier skal ha plass til nye, yngre hunder. Dette er nemlig helt vanlig i dette miljøet..
  6. Denne er nok snart på de evige jaktmarker : https://glr.no/nyheter/lokalt/ny-ulv-herjer-i-reinflokkene-7035?fbclid=IwAR3-S5CpzLw844ZiptwjQMp-9wwHOUruD2i6lh_UsAPnKjuGgiVEA-xHcuc
  7. Jeg er også så gæren at jeg bryter fartsgrensene av og til? Forøvrig er det stor forskjell på å ønske å skyte ulv, og å gjøre det.
  8. Om noen skriver i et kommentarfelt: "hadde du med børsa" betyr ikke det at om man hadde hatt med børsa så hadde man skutt. Synes artikkelen har mange meget gode poenger. At halvparten av ulvene blir skutt ulovlig er bare tullprat fra forskerne. Forskere som også har sin personlige agenda når det gjelder rovdyr. Jeg kjenner og prater med mange jegere om jakt generelt, og ulvejakt spesielt. Også på lukkede, "hemmelige" grupper. Det er nok mange som kunne tenke seg å ta livet av en ulv eller flere, meg selv inkludert, men sjansen for å bli tatt er alt for stor til at den gjengse ulvemotstander er villig til å ta sjansen. At det ryker med noen ulver i reindriftsområder nordpå i både Norge, Sverige og Finland er en annen sak da dette er mye mer utilgjengelige områder, men i ulveområdene i sør Norge tviler jeg på at folk tør å skyte ulv etter den siste store saken. Men hvis noen tar sjansen, så all ære til de for det.
  9. Tror du at folk som ikke ønsker ulv i Norge har dårlig selvtillit????
  10. https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/hest/horing_av_ny_forskrift_om_velferd_for_hest_og_hund_i_konkurranser.32824?utm_campaign=Nyhetsbrev&utm_medium=Epost&utm_source=Mattilsynet&utm_term=Hoering_av_ny_forskrift_om_velferd_for_hest_og_hund_i_konkurranser&utm_content=Kjaeledyr_og_konkurransedyr%2C_Produksjonsdyr%2C_Produksjonsdyr%2C_Kjaeledyr_og_konkurransedyr&fbclid=IwAR09T8i-AAmMHA8yxpjEUKTJSD0leN3hrHVtphJJtuEsFAK3JFTybmO_6Sw
  11. Åpent brev til Statsminister Erna Solberg. Kjære Erna, jeg hadde tenkt og ønske deg en god sommer og velfortjent ferie, men det har jeg ikke samvittighet til i ...skrivende stund. Det er nemlig slik at en del mennesker i Norge ikke har det så veldig godt om dagen, og nettopp disse menneskene har slettes ingen god sommer. Jeg snakker om bøndene våre, jeg sier våre jeg, for de produserer maten vår, verdens reneste og mest bærekraftige mat. På grunn av måten norsk landbruk er lagt opp, med utmarksbeite så er vi også velsignet med rent kjøtt nesten uten antibiotika, det er veldig annerledes enn våre naboland der dyrene stort sett går tett og innendørs slik at de er mer utsatt for sykdommer og derfor krever mer Antibiotika. Vi burde være stolte av vårt landbruk, og ikke minst våre bønder, både store og de små. De jobber fra morgen til kveld og vet du hva Erna, jeg er så utrolig takknemlig og stolt av jobben de gjør, det synes jeg alle nordmenn burde være. Norske landbrukstradisjoner sitter i blodet vårt, det tilhører vår kulturarv. Det går tilbake til før oljen, da vi var ett fattig land og det var viktig å benytte mest mulig av landet, særlig til matproduksjon. Men kjære Statsminister, som jeg tidligere sa bøndene våre har ingen god sommer. Kjære Erna, hvis dette var i gammel tid under Magnus den gode så ville alle bauner langs kysten stått i brann og varslet om fare. For alt er ikke så glamorøst som det kan virke, norsk landbruk og Norges matproduksjon er under beleiring. Det er ingen hemmelighet at rovdyr og særlig ulven skaper problemer. På stortinget har dere vedtatt en ulvepolitikk som strengt tatt ikke akkurat tar hensyn til hverken folk eller bønder, men det får vi prate om en annen gang. Jeg skrev at Norges matproduksjon er under beleiring, og hærsjefen til fienden han heter Ola Elvestuen. Han har fra første dag som din minister gjort alt han kan for å hindre uttak av ulv der det i henhold til politikken du har vedtatt ikke skal være ulv, nemlig i beiteprioriterte områder. Du lurer sikkert på hvorfor akkurat din minister er lederen for hele beleiringen og krigen mot Norges matproduksjon. Dette handler om rovdyr, men samtidig går det dypere enn noen hundre ulv. Ikke bare unngår din minister og gjøre sin jobb, sørge for forvaltning av blant annet ulv som du kjære Statsminister bidro til å få inn i rovdyrforliket. Din minister Ola Elvestuen hadde alle muligheter til å sørge for at ulven som nå herjer på Tolga kunne bli skutt mens det var sporsnø. Men dette klarte din minister elegant og hindre ved å påstå at DNA test var viktig så vi ikke skjøt en genetisk viktig ulv. Kjære Statsminister, en av grunnene til at vi har den ulvesona ingen vil ha er at vi ikke skal ha ulv i beiteprioriterte områder, så her bryter faktisk din minister med din politikk, skal ikke han utføre din politikk forresten?? Alle politikere sier at konfliktnivået skal ned i rovdyrdebatten, jeg er ikke helt sikker på om du har fått med deg at det er litt konflikter rundt ulven? Men så var det din minister igjen da, som i våres presterte å legge ut film av seg selv på Facebook hvor han koser med ulvevalper og navngir dem. Om 1. år er det kanskje din minister sin kjære Balder som herjer i ett beiteprioritert område? Jeg vet ikke helt om du eller andre kan forstå hvor provoserende det er når en Statsråd, som har ansvar for forvaltning av ett rovdyr som gjør uerstattelige skader på distrikts Norge velger og kose med valpene og menneskeliggjøre dem. Ulv er ingen labrador, det er en kaldblodig drapsmaskin, dette burde enhver minister forstå. Kjære Erna, jeg nærmer meg poenget, de tapre bøndene på Tolga har nå den siste uka funnet over 200. drepte og hardt skadde sauer som har måttet bli avlivet, dette kunne vært unngått, men din Statsråd har konsekvent saboterte alle muligheter for jakt på ulven som har forårsaket dette. Jeg noterte meg at han selvsagt fraskrev seg alt ansvar da han var i debatt på dagsnytt 18. med Trygve Slagsvold Vedum. Din Statsråd var mer opptatt av å dekke over egen udugelighet enn å hjelpe bøndene våre på Tolga. Og kjære Erna, jeg vet ikke om jeg skal le, være flau eller bare være sint, for det stopper ikke der.. Mens de fantastiske innbyggerne i Tolga går på leting etter døde lam på Tolga, så tror du ikke din Statsråd lar seg posere smilende med samtlige organisasjoner som ønsker fri flyt av ulv i Norge uten demokratiske prosedyrer, til og med WWF.. Jeg vet ikke om du har fått det med deg kjære Erna, men WWF har saksøkt miljøverndepartementet hvor Ola Elvestuen DIN Statsråd er sjef. Hvordan tror du folk oppfatter demokratiet i Norge? Eller hvordan tror du bøndene på Tolga oppfatter dette? Din Statsråd både tråkker og spytter på de menneskene han selv har spent bein på, dette er ikke bare uverdig oppførsel av en statsråd. Det er ett hån mot alle de menneskene som får livsverket sitt revet i filler. Men jeg liker og være konstruktiv, så jeg skal gi deg to forslag til hvordan du kan be din Statsråd hjelpe bøndene på Tolga og gjenreise tilliten til norske myndigheter ute i distriktene. 1. Du kan endre loven om skadefelling slik at vi kan bruke 100 mann på ulvejakt på Tolga i istedenfor 4. 2. Eller, du kan ringe til din Forsvarsminister, Frank Bakke Jensen og be han beordre FSK opp i to Helikoptre og ta ut ulven som herjer på Tolga. Dette er fantastisk trening for FSK. Kjære Erna hør min bønn, din Statsråd Ola Elvestuen forsømmer sin jobb, eget ansvar og det norske folk. Hvis du ønsker at distriktene skal respektere både deg og våre demokratiske institusjoner, som jeg håper folk fortsatt vil gjøre. Så vil jeg be deg enten beordre Ola Elvestuen opp til Tolga slik at han kan se folk i øynene og kanskje ta til vettet? Eller så bare bytter du han ut med en annen minister med litt bedre dømmekraft og litt mer respekt for sitt Embete. Bryt beleiringen av Norsk matproduksjon, avsett Hærsjefen. Kjære tapre og hardtarbeidende bønder på Tolga, dere er ikke alene! Hilsen Fredrick Bjerke, Student og medlem av Naturen for alle.
  12. Samme person skriver dette: "Desverre har hun ingen erfaring med hunder. Hun har aldri konkurrert. ...Eller dempet en konkurransehund. Hun skrev enstund egne innlegg I hundesport- men så begynte fagfolk å lese det hun skrev... Tragisk at en selvutlært menneske som hun sonaldri noen gang har deltatt aktivt eller hjulpet andre aktive mennesker over hode blir nominert."
  13. Eeehhh jo det er nettopp det det er. Dette er kopiert direkte fra en annen debattside fra en person som trente i samme klubb / miljø som henne. Kan legge ut mer.
  14. Hvem siterer du? En person som kjenner henne meget godt, og som trente i samme klubb / miljø som henne.
×
×
  • Opprett ny...