Hei, jeg overtok en fire år gammel omplasseringshund for to måneder siden. Hun virket som en av de søteste, snilleste hundene jeg har hatt. Så ikke noen tegn til aggresjon, og hun elsket folk og koste med alle. Sønnen min og hun fikk også fort god kontakt, og hun gjorde triks for han, og hørte på komandoene hans. Hver kveld når han skulle legge seg, ville hun være med. Hun lå i fotenden av senga hans mens jeg leste for han. Deretter koste han litt med henne før han la seg. Plutselig en kveld ble alt veldig feil. Når sønnen min skulle kose med henne før han la seg, snerret hun plutselig, og beit han over munnen. Alt skjedde på noen få sekunder. Han måtte sy seks sting mellom nesa og munnen. Jeg har hatt mange hunder oppigjennom hele livet mitt, men noe som dette har jeg aldri opplevd før. Det kom ikke noen form for advarsel først. Det ene sekundet lå hun fredelig i fotenden, og det neste gikk hun rett til angrep. Vi er veldig lei oss begge to for å ha mistet henne (så ikke noe annet valg enn å avlive henne neste dag), og jeg er litt bekymret for at sønnen min skal ende opp med å bli redd for hunder generelt. Selv om han også husker de gode stundene, og faktisk savner henne. Problemet er at jeg har brukt endel penger både på kjøp av hunden, utstyr og avliving, og nå har jeg ikke penger til en ny hund med det første. Dessuten tør jeg ikke skaffe en ny voksen hund igjen. Når jeg kunne ta så grundig feil av denne hunden, stoler jeg ikke på at jeg ikke tar feil igjen... Derfor lurer jeg litt på hund på for. Er det noen som har erfaring med dette? Og er det evt noen som vet om oppdrettere av schnauzer/ dvergschnauzer på Sørlandet som ønsker forverter?