Eva-Kihla

GENIALT!

Siterer denne jeg!

Fiin gutt

Gutteungen her er bare så skjønn! Jotaen til Ole Kristian

Hvordan lager jeg meny? Har prøvd søke rundt på nett men finner ikke det jeg er på utkikk etter... Har også prøvd sett litt på hva andre har og liker dem som har en hovedmeny øverst som er framme hele tiden. Også flere undermenyer.. Skjønner dere hva jeg mener?! EDIT: Slik mener jeg: http://www.sjarmtrollene.com/

Kjempe flott hund! Utrolig vakker..

Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt meget populær på Kontinentet, særlig etter at den tyske pinscherklubben ble stiftet i 1895 og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang. Dvergpinscheren er en liten stram kvadratisk hund uten dvergpreg, med mankehøyde 25-30 cm. Viktige proporsjoner: Kroppslengden (fra manken til haleansatsen) svarer omtrent til mankehøyden. Det kileformede hodets totale lengde (fra snutespissen til nakkeknølen) tilsvarer halve kroppslengden. Ørene bæres høyt ansatt, stående eller hengende fremover. De elegante bevegelsene er en fryd å se der de traver flott som små hester. Det er en livlig, temperamentsfull og selvbevisst hund som tror den bor i en mye større kropp, så uttrykket "stor hund i lite format" er virkelig en korrekt beskrivelse. Fargene er: Ensfarget: hjorterød, rødbrun til mørkebrun. Sort og tan: lakksort med røde eller brune (tan) tegninger. Dvergpinscheren er en god familiehund, men er ikke noe leketøy for barn. Den er trofast mot sin eier og vil forsvare sin familie til siste åndedrag. Den er intelligent, oppfinnsom og lekelysten, elsker å være med overalt hvor det skjer noe, er alltid våken og full av liv. Den vil gjerne bruke hode og kropp, så både agility og lydighetstrening er midt i blinken for den. Dette er en meget sunn og frisk rase som ofte blir 13-14-15 år uten spesielle problemer av noe slag. Vi må kunne si at vi ikke kjenner til spesielle sykdommer eller andre skavanker. Våre oppdrettere har vært flinke til å innføre nytt blod, så innavl med påfølgende degenerering har heller ikke vært noe problem. Vi som har levet noen år med rasen kan ikke tenke oss et liv uten dvergpinscher, både som turkamerat, vakthund, nærhet og kos fra en intelligent og flott venn, varmepute i sengen osv. Iblant blir man også bitt av den ufarlige men særdeles morsomme utstillingsbasillen og oppdager hvilken fin hobby vi har - i et trivelig miljø.

Pinscheren (også kalt mellompinscher) er en gammel tysk rase, som tidligere fantes i to hårlagsvarianter: glatt- og strihåret. Den strihårete varianten fikk sitt eget navn schnauzer på slutten av 1800-tallet, og den glatthårete er den som fremdeles heter Pinscher. Disse var kjent allerede på 1500 tallet. Pinscher er en urgammel rase som stammer fra de tyske torvhundene. Pinscherne ble i utgangspunktet brukt som stallvakt der den sammer fra,i Tyskland. De fulgte sine eiere og løp ved siden av hest og vogn. Man oppdaget nokså raskt at en pinscher gjerne fanger mus og rotter. Dette instinktet har de fortsatt, og de har fremdeles en god del vaktinstinkter. Pinscheren har ett begrenset med pelsstell,har en hendig størrelse,er mentalt robust,veldig glad i mennesker og andre dyr og den er svært lærenem. Den er veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sofakroken, samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agilityhund. Den er utpreget renslig og har lite kroppslukt. Om vinteren greier den seg fint i flere kuldegrader hvis den får være i bevegelse. Med et nedarvet vaktinstinkt vil pinscheren på en eller annen måte varsle at det kommer noen, uten å være gneldrete. Den vil forsvare sin eier til siste slutt, men den er ikke absolutt ikke fientlig mot andre mennesker. Pinscheren er opphavsrasen til dobermann. Pinscheren finnes i dag i to godkjente fargevarianter: sorte med tan-merker og røde. Det forekommer også to "bleke farger", blå og bronse. Disse må ses på som mutasjoner og opptrer sjeldnere og sjeldnere. De er ikke lovlige i avl og utstilling da disse mutasjonsvariantene ofte er befengt med bl.a. hudlidelser. Verken blå / bronse er godkjente innen FCI (den europeiske hundeorganisasjon).