LadyBird86

Du, ikke ta det til deg. Husk, vi her inne kjenner hverken deg eller situasjonen din, vi kjenner deg kun gjennom det du skriver og vi vil tolke med våre egne briller på. Noen vil alltids dømme deg, uansett hva du gjør. Men internettfolket har bare så mye makt om du gir dem. Det viktigste er at du tar valg du er komfortabel med og kan stå for. Da kan den gjengse forumbruker mene hva de nå vil, sant? Så ikke bli sår og lei deg, det er det ingen grunn til. Men husk neste gang at når du poster på et forum så vil du få alle typer svar. Er du en som lett tar ting til deg så kan det være lurt å holde seg unna tråder som handler om dine personlige valg, sånn for din egen del.

Noen har tykkere hud enn andre, slik er det bare og det er ikke vondt ment. Men som en bruker på dette forumet i mange år så kan jeg alikevel forsikre deg om at alle i denne tråden ønsker deg og hunden din det beste mulige utfall, og uansett hvordan vi ordlegger oss så skriver vi alle med det i mente.

Lykke til med omplasseringen!

Takk for fint svar! :-) Ble nok sikkert litt for ømfintelig tema her jeg gråter hver dag for denne situasjonen.. hehe.. suuuperfølsom om dagen, veit dere men har absolutt fått VELDIG mange gode, nyttige, herlige råd som jeg har tatt til meg og kommer til å bruke i denne prossessen! Jeg har kommet frem til en god tekst, (snart iallfall), og funnet ut at finn.no er helt ok å bruke jaaa, folk vil jo bare godt.. <3

Det er ikke for å være ekkel mot deg, men du spør om råd. En hund som ikke kan være alene uten å tygge og lage lyd - det er en hund som ikke kan omtales som fin alenehjemmehund. Da kan hunden din fort komme i retur. For å gjøre omplasseringen til hundens beste, så bør du jo fokusere på bakdelene hos hunden slik at du tiltrekker deg hundefolk som har mulighet og lyst til å jobbe med det hunden din sliter med.

Så man gir ikke råd i denne tråden for å plage deg, men tvert imot for å hjelpe til for å få en bra match i omplasseringen - nettopp det du spurte om hjelp om, stemmer ikke det?

Det var litt bedre sagt !

En hund som må være i bur fordi den "ødelegger alt" kan ikke være alene hjemme. Det er å føre folk bak lyset på påstå at en hund kan være alene hjemme når man faktisk selv mener at den IKKE kan være det uten å putte dyret i bruk.

At jeg synes burbruk er forkastelig er beside the point.

Mente ikke å føre noen bak lyset... herreminhatt.. tenkte at "vant til å stå i bur og være hjemme alene" hang sammen. Men slike detaljer kan man ta på neste mail. Men for all del, jeg skal endre teksten.. huff, dette er faktisk helt forferdelig.

Takk, Linda... Det blir ikke bra for folk her inne uansett hva jeg skriver, tror jeg... Jeg tror jeg bare må føgle magen og hjertet og skrive det jeg føler nå, så får jeg se hva jeg får til respons.. takk for svar, alle..

Takk for gode ord! Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? :

Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og Labrador på 11 måneder. Hun viser stor vilje til å lære nye ting og er lydig. Hun har et nydelig utseende og et flott gemytt. Kiwi er chippet og vaksinert. Hun går godt sammen med hunder og barn. Hun er glad i lange turer i fjellet/marka og elsker vann! Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme. Hun er ellers en aktiv og veldig energisk samt at hun er rolig inne, tillitsfull, glad, frisk og en fantastisk god hund!

Jeg ønsker ikke småbarnsforeldre til å ta over hunden. Det er viktig for meg er at hun kommer til et godt hjem som kan gi henne den tiden og oppmerksomheten hun fortjener. Dersom du mener du kan gi Kiwi et godt hjem, så send gjerne en e-post og skriv litt om deg/dere, erfaring med hund og eventuelle andre ting som kan være relevant.

Ny eier får en treukers prøveperiode der begge parter kan heve kjøpet dersom noe uventet skulle dukke opp. Ta gjerne kontakt for en hyggelig hundeprat på mail. Mailer uten fullt navn, adresse og telefonnummer vil ikke bli besvart.

Jeg vil tru at de fleste her som har kommentert at det går an å ha hund(er), en jobb og et liv har sagt det til deg for å oppmuntre, ikke for å gi deg dårlig samvittighet. Det er jo helt åpenbart at du er fryktelig glad i Kiwi, og da er det ikke unaturlig at vi forsøker å trøste deg når du har føler at du ikke strekker til, da det virker som du har en forestilling om at du ikke gir Kiwi nok.

At du ikke føler at Kiwi passer inn i det livet du ønsker deg, er en helt ærlig sak. Jeg ønsker deg lykke til med omplasseringa.

Taaaakk for det Ja, jeg vet det, men kjenner litt på det litt sånn allikevel.. Det blir litt sånn trøst til de som er alenemamma også, med at det går veldig bra, og folk mener ikke noe vondt med det, men jeg føler meg allikevel som en dårlig "supermamma" men dette SKAL gå bra, dette og... :-)

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Jeg skjønner at dere 100 % - jobbere med hund(er) har hund som livsstil og hobby helt og holdent. Men jeg ville ha hund som hobby sammen med samboeren min, ikke alene, da jeg har mange andre ting i livet mitt som betyr mye som jeg nå ikke har tid til lengre grunnet hund alene. - Og livet og verden for hunden lå helt anderledes til rette da, med andre hunder til stede, gården vi skulle bo på, hundegård, svigers etc, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner at hund tar tid... Men det skulle bli anderledes, fysisk og mentalt, og jeg har ikke valgt å ha en unghund alene. Jeg har ikke overskudd til liten tur etter jobb, deretter middag, så lang tur med innlagt leik og hjernetrim som dere skriver.. Jeg er ufattelig sliten etter jobb, og veit at jeg har masse ansvar og oppgaver på fritiden jeg må ta meg av.

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Jeg har slettet den teksten min som jeg skrev som detaljert informasjonsmail, og har skrevet en kort, informativ tekst som jeg legger ut på FINN.no

Takk for hjelp til de fleste av dere, men også frustrasjon og tårer.

Du bor ikke i nærheten av meg Men, jeg studerer på Gløshaugen, og det er jo rimelig nært. Så hvis du har mulighet til å møte meg der noen ganger i løpet av uka, (torsdager, fredager og noen mandager, for eksempel, skal passe bra, ellers er jeg der en del i helger - doh), så kan jeg ta henne med på tur derfra. Tidspunkt kan vi avtale nærmere på pm hvis du er interessert. Har uansett med meg min egen hund på instituttet disse dagene så å gå tur derfra utgjør ingen forskjell for meg

Nei, dette blir ikke en permanent løsning, men det kan lette den dårlige samvittigheten for en stund, og du slipper å ha det travelt med å finne et nytt hjem.

Takk. Jeg tar kontakt på p.m.

Hvis du bor i nærheten av oss, så er det ikke noe problem for meg å ta med meg Kiwi på turer samtidig med hunden vår noen dager i uka. Da får hun såpass med tur at hun ikke trenger stort mer en lufteturer ellers

Takk for tanken, jeg bor på Nidarvoll ved Lerkendal. Føler det kun blir brannslokning, men det er utrolig snilt av deg.

Jeg synes du har fått veldig mange gode svar og råd på det emosjonelle planet, og har ikke så mye mer å tilføye utover det, annet enn at teksten må være kort og konsis og at du må klare å stå inne for omplasseringa. Og jeg er enig i at det er relevant å vite hvorfor hun er i bur 2/3 av døgnet. Er hun destruktiv? (Igjen, ikke for å starte noen burdiskusjon.)

En mer konkret ting jeg reagerer på, er at du ordlegger deg på en måte om fôret du har brukt, samt godbitene, som at det at det er billig (at hunden er billig i drift) er et trekkplaster i seg sjøl. Det er ikke så sympatisk, synes jeg, sjøl om det sikkert ikke er ment sånn.

Det med fòret tenkte jeg bare ikke over, som mye annet når jeg skrev. Men det er bare en slags råkladd som jeg må skrive helt om og legge fra meg følelser og svada.. Hun ligger så mye i bur fordi jeg har ingen andre valg, jeg skulle virkelig ønske jeg slapp å ha henne så mye i bur.

Jeg er nok et følelsesmenneske! Og det blir tøft å gi fra seg Kiwi, men jeg har tatt valget og er sikker i min sak. Jeg klarer ikke å ta meg av henne, ifht egen livssituasjon og at ja, jeg sliter nok med bruddet med min eks. Kiwi ligger i bur på natt ja, det er et valg jeg tok fra dag en. Hun legger seg der av fri vilje i åttetiden på kvelden, og jeg stenger buret når jeg legger meg i ellevetiden. Det virker som om hun syns det er veldig trygt og godt å ha sin egen plass å trekke seg tilbake til. Jeg prøvde lenge å la henne være alene på kjøkkenet. De fleste dagene gikk dette helt ok, men mange dager hadde Kiwi ødelagt, selv om jeg hundesikra kjøkkenet så godt som mulig. Kjeder seg - ødelegger. Og ja, jeg prøvde alt av aktiviseringstriks og lang luftetur før jobb, KONG-leker etc etc i det uendelige. Er hun alene på stua finner hun alltid noe å ødelegge. Hun rører aldri noen ting når jeg er hjemme sammen med henne. Da det har gått greit å hatt henne i bur, har hun bare fått stått i bur - et ganske stort et.

Kiwi har vært hjemme fulle arbeidsdager, og det har gått bra. Hun virker rolig når jeg kommer hjem, trenger selvfølgelig å komme ut raskt, men det har gått greit. Men da jeg har en nabo som er sykmeldt og som er veldig glad i Kiwi, har det passet fint at hun har fått lov til å leke med Kiwi når jeg er på jobb, av nabos eget ønske... Jeg er klar over at ny eier kan komme til å ha henne hjemme 8-9 timer, og det er helt greit. Jeg skjønner at dette er en hund det er snakk om, ikke en baby, slik det kan virke ut fra det jeg har skrevet tidligere

Følelsesmessig blir jeg nok aldri klar for å gi fra meg Kiwi, og jeg ser at teksten min er skrevet fra hjertet og ikke hodet, og er en tekst som skal redigeres MYE før neste eier skal få lese informasjonstekst om henne. Men jeg er i en slik situasjon i livet mitt at jeg har ingen som kan hjelpe meg dersom jeg skal bort en helg - til familie som bor 20 mil unna, samt i en annen by. Jeg har tatt med meg Kiwi på fly til familien en gang, men det krever utrolig mye orging, tilrettelegging og planlegging. Det er ikke bare å stikke et par dager som jeg alltid har gjort. Jeg er ung og singel, og jeg føler at jeg burer meg inne på grunn av hunden. Jeg sier nei til fritidsaktiviteter, jeg er en meget aktiv person som gjerne er hjemme kun når jeg sover.... Jeg må si nei til utrolig mye som skjer, både med fotballaget mitt da jeg er fotballtrener, turer, helgebesøk og venner. Dette var aldri et problem da vi var TO, og vi skulle alltid være to om hunden..

Jeg har heller ikke bil, så når folk sier at jeg må komme meg på kurs med hunden, turer i skog og mark, treffe andre og være med på treninger med hunder, i hundeparker etc , så er det veldig vanskelig å komme seg til og fra. OK med buss som mange av dere sikkert kommer til å kommentere, men det tar ofte dobbelt så lang reisetid, samt at det krever utrolig mye mer av meg ifht energi og tiltakslyst. Det er vanskelig..

Ifht jobb. Jeg jobber kun 75 % fast, og kunne tenke meg å jobbe 100 %, noe jeg får med ekstravakter, og noe jeg trenger mtp økonomien min. Men jeg synes det er tøft å være så mye borte fra henne, kall meg hva dere vil men jeg er ikke vant med å ha en hund alene, og jeg får vondt av henne når jeg er på jobb hele dagen, deretter skal jeg på fotballtrening og helst skulle jeg også sett guttelaget spille kamp etterpå, jeg må si nei til en kinodate senere på kvelden og jeg må bare glemme den overnattinga med den frivillighetsorganisasjonen jeg er med på. Jeg er for ung og alene i livet mitt til å ikke komme meg ut blandt venner og andre. "Ta med hunden, da!" Det gjør jeg hos noen venner, men det er også ikke uten stress, planlegging (uten bil fortsatt) og det er MANGE som ikke ønsker hund hos seg/med på det vi skal gjøre.

Jeg føler at Kiwi gir meg konstant dårlig samvittighet og jeg føler at jeg tar ansvar både for mitt og hennes liv ved å gi henne til noen som gleder seg til å komme hjem fra jobb fordi de skal på hundekurs, tur i marka, trene hunden eller noe lignenden.. Ikke hver dag, men iallfall en og annen gangen..

Jeg føler meg som en skikkelig dårlig hundeeier, og opplever dette som et enormt nederlag.

Du skriver at du kjøpte hunden din fra en oppdretter, har du kontaktet denne og spurt om de vil ta henne tilbake eller være behjelpelig med å finne et nytt hjem til henne?

Det er dessverre ikke aktuelt da jeg ikke likte måten han drev med dyr på og vi ble litt uenige om noe.

Jeg skal skrive en ny annonse, så får dere se og komme med innspill ! :-)

Jeg har også negative erfaringer med Charlottes så ville nok heller satset på dyrenett og finn.no ja og heller være nøye i utvelgelse.

Jeg har vært på andre siden enn deg i dette og tok til meg en hund på 2,5 år. Jeg var selv aktiv i leting på finn.no, dyrenett, og div omplasserings sentere (bla Charlottes omplassering og det ressulerte i mye frustrasjon og jeg tenker fortsatt 3 år etter på hunden jeg ble lovet derifra)

Jeg sendte mailer med forige eier og sendte med bilder og tekst. De har også vært på besøk ett par ganger. Det er veldig greit med en gang i året, men å ha forige eier i samme by eller område hadde jeg ikke orket. Da hadde jeg gått med en konstant følelse av å bli overvåket og en redsel for at de ser hvor flott hunden er og hvor velfungerende og at de da henter han tilbake. Vil også si at i begynnelsen burde du "holde deg litt unna". Så hunden blir kjent med sin nye familie og vet han skal bo der.

Det er ett tøfft valg du har tatt og det står det respekt av. Jeg håper du finner drømmehjemmet hans og at du kan få litt oppdateringer. Ikke begrens ny eier innen enn viss radius. Bedre å finne drømmehjemmet for gutten 18 timer unna enn ett ok hjem i samme by.

Masse lykke til

TAKK for et veldig godt skrevet svar.... Takk for at dere får opp øynene mine... Jeg trengte et spark i ræva.. jeg kan ikke krevet dette av ny eier, jeg tenker som deg dersom jeg hadde vært den som skulle kjøpt hunden... selvfølgelig - det beste for hunden, ikke meg...

Kjære vene. Her må du kutte ned mye altså. Du kommer med utrolig mye irrelevant informasjon, som sannsynligvis ikke er veldig interessant for ny eier som tross alt skal lage sitt eget liv med Kiwi.

Helt ærlig? Om jeg var ute etter en omplassingshund - som jeg sannsynligvis vil være om noen år - så hadde jeg skummet teksten og hoppet glatt over denne annonsen. Du framstår, selv om du åpenbart er velmenende (!), som kontrollerende og urealistisk. Når du gir fra deg Kiwi så må du gi fra deg Kiwi. Kontrollen mister du idét du velger å omplassere.

Nei, jeg ville sannsynligvis ikke overtatt en hund hvor tidligere eier krevde å holde kontakten og besøke hunden. Det ser jeg ikke poenget med, og det vil sannsynligvis ikke bli noe lettere for deg emosjonelt å dra ut dette i all overskuelig framtid.

Jeg synes ikke der virker som du er klar for å omplassere Kiwi enda. Om teksten din representerer det du mener er grensen for akseptabelt hundehold så er det ikke rart du føler du ikke mestrer hunden. Jeg tror neppe at alle Norges 400 000 hunder får en brøkdel av det du illustrerer og alikevel tror jeg norsk hundehold generelt gir god velferd og livskvalitet. Kiwi er neppe så spesiell at hun trenger den pakka du ser for deg, så mitt råd vil være å beholde hunden, legg lista lavere for deg selv, senk skuldrene og KOS deg med henne.

Med grunnlag i teksten du har skrevet så lider ikke denne hunden noen nød hos deg, tvert i mot. Jeg tror du kan absolutt anse deg selv som god nok for Kiwi. Hun er attpåtil i en krevende alder nå, og om ikke lenge vil hun lande inn i voksenland, kreve mindre og gi mer.

Gi Kiwi et halvt år til og jeg tror det er en avgjørelse du ikke vil angre på.

Lykke til!

Jeg vet at jeg er en god eier for Kiwi og prøver å gi henne alt. Men det går utover mitt liv, både økonomisk og psykisk og jeg klarer rett og slett ikke å ha henne lengre. Og jeg ser at teksten er for personlig, for kontrollerende og alt for krevende. Det er vel hjertet mitt som har skrevet dette, ikke hodet.. huff..

Min understrekning.

Hva er det du egentlig vil da?

Har du egentlig gått runden med deg selv helt ferdig? Er du helt sikker på at du vil gi henne bort/selge henne? Da må du bare basere deg på at du mister henne 100% for all framtid.

Jeg har ikke noe valg... Jeg klarer ikke å ha henne alene. Jeg jobber og må si nei til mye ekstraarbeid da jeg må ta med av hunden = har ikke økonomi til å ha henne. Jeg kjøpte hunden min sammen med samboeren min... vi skulle flytte på en gård der det er andre hunder, hundegård og god plass samt svigerforeldre som passer hundene når vi er på jobb.. men det ble slutt og jeg ble alene med kiwi i en leilighet. Jeg klarer det ikke, ikke fysisk ikke psykisk. det er utrolig vondt og trist

Finn.no er fint det - men skriv utfyllende (men ikke 5 sider) og be om utfyllende svar tilbake!

Jeg omplasserte en hund etter min hannhund der for kort tid siden, og jeg fikk flotte svar fra mange mennesker som virket helt supre

ok. kanskje det ikke blir så skummelt etter at jeg har kommet i gang og snakket litt med forskjellige folk som leter etter hund. jeg er nok bare skeptisk fordi alt inni meg roper "ikke gi bort Kiwi" og det gjør så voooondt og det er så himla viktig at jeg finner de rette personene. men som sagt, jeg kjøpte selv Kiwi på Finn.no ...

Hvorfor selger du med øredråpene, matskålene og båndene hennes? Greit nok med slikt som bilbur og lignende, men utstyret som hunden har i bruk? Jeg personlig synes det signaliserer noe merkelig når jeg ser du har utstyrslisten til hunden til salgs når fokuset så absolutt burde være på å få hunden omplassert til et godt hundehjem og ikke selge brukt hundeutstyr.

Ja, den salgslisten kan jeg bare fjerne. Helt enig.. Dette blir vel en type "informasjonsmail nr. 2" når jeg tenker meg om.. har bare prøvd å være så detaljert som mulig. Det å selge utstyret kan jo komme senere, de kan jo forsåvidt egentlig bare få meste av det.

Hei . Er det jaktLabb du har? Er den blitt prøvd i jakt altså kan den apport?

Nei, hun er ikke en jaktlab. Men hadde ikke vært noe stress å lært henne apport, ekstremt lærevillig og tar ting superkjapt.

Huff, det kan bli tøft. Vil jo kunne se om henne litt, iallfall i starten.. bare for å hilse på å se om det går bra.. trenger ikke starte et bekjentskap eller holde kontakten i evigheter.. men kanskje en mail av og til iallfall? Bare en liten oppdatering hvordan de første ukene gikk etc. man kan ikke skrive en kontrakt da? På at dersom hunden skal gies bort igjen så er det til meg.. uff, jeg er helt uttav meg for dette, synes det er kjempetøft, trist og veldig veldig vanskelig

Hva synes dere om at jeg ønsker kontakt og å få treffe Kiwi utover, da? Er det et OK krav...? Jeg vil ikke miste henne HELT... det kan jo være en win win situasjon det da, at jeg kan passe henne når de trenger barnevakt en og annen gangen..

Unnskyld meg, men har du tenkt å prøve og presse inn ALL den teksten der i en stakkars Finn annonse? Folk detter av lasset lenge før de er halvveis! Det er altfor mye tekst. Skriv kortfattet og greit, og si klart i fra hva slags type eiere du er ute etter. Be dem sende deg email i første omgang for mer info, og SÅ kan du sende dem hele den avhandlingen du hadde skrevet ovenfor på email istedet.

Aner ikke om Finn.no en gang tillater at en annonse tar så ekstremt mye plass...?

Hehe, neida, har absolutt ikke tenkt å bruke all den teksten der Det blir informasjonstekst nr 2 for den jeg blir interessert i til å treffe Kiwi.. Det blir vel å prøve FINN.no nå ja... og den Dyrenett.no så også veldig fin ut... jeg får prøve... skummelt..

Hvorfor vil du ikke annonsere hunden på finn?

Jeg veit ikke, har vel ikke noe godt svar på det.. men i min lille "drøm" dukker det opp noen jeg kjenner som kan ta henne, FINN.no oppleves så skummelt, så fremmed. Men jeg ser jo at det er teit å tenke slik... Jeg fant jo Kiwi min på FINN ...... Så blir vel så jeg prøver meg på Finn da..

Dette er min omplasseringstekst...

KIWI - DEN BESTE <3

Det er med tungt hjerte og mange tårer felt at jeg har tatt valget om å omplassere min kjære unghund Kiwi. Grunnet endringer i livet mitt som har ført til mindre tid med hunden, ønsker jeg at hun skal få et bedre tilrettelagt hjem med mer trening, utfordringer og sosialisering. Jeg kjøpte hunden med min daværende samboer som det ble slutt med like før jul, og jeg har måttet krype til korset og innrømmet at jeg ikke klarer å ha Kiwi alene. Jeg må si nei til ekstra jobb pga av henne, (jobber turnus) har ikke tid til å trimme henne tilfredstillende nok, og jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet. Dette er en ekstremt ugunstig situasjon både for meg og hunden. Jeg ser at dette er det eneste riktige og mest ansvarlige å gjøre.

Kiwi er en krysning av ren Golden Retriever og ren svart Labrador. Kiwi er 11 mnd. Av alle i kullet var hun den eneste som ble "black and tan" - svart med gule/brune flekker, de andre valpene var helt gule. Pga denne herlige annerledesheten og hennes lekenhet og gemytt, valgte jeg Kiwi. Jeg kjøpte Kiwi fra en oppdretter i Ørje da Kiwi var fem mnd gammel. Hun hadde frem til da stått mye i hundegård sammen med sine søsken som også ble solgt sent. Jeg betalte 7000 kroner for Kiwi og velger å ta 1000 kroner for henne.

Kriterier for ny eier: Det er meget viktig for meg at jeg finner de rette menneskene som kan ta seg av min hjerteskatt, og at jeg kan være trygg og sikker på at Kiwi får det veldig godt. Jeg leter etter snille, omgjengelige hundefolk som er generelt glad i dyr. Jeg ønsker at du/dere skal ha en brennende interesse for hund som hobby, og at dere er erfarne hundeeiere. Kanskje har dere en snill, omgjengelig hund (tispe) fra før og ønsker deres andre hund. Jeg leter etter noen som vet hva de går til ifht at dere vet at dere har nok tid, interesse og mulighet for å eie og elske Kiwi, slik at det ikke blir en overraskelse at hun krever mye. Jeg ser etter mennesker som er glade i å gå på tur, gjerne i fjell, skog og mark, og som tar med hunden(e) sine på variert underlag. Friluftslivmennesker er et stort pluss. Utrolig bra om dere er glade i å gå på ski og ta med hunden på skitur da det er noe av det morsomste Kiwi vet om! Barn er greit, men jeg ønsker ikke en familie med barn under 3 år da jeg er redd for at det fort blir lite tid til hunden av erfaring. Fint om dere har god plass, bor litt landlig til slik at hun kan være mye ute, kanskje har dere en hundegård eller løpestring dere kan sette opp til henne utendørs. Er dere en familie som bor landlig til i en enebolig med boltreplass hadde det vært perfekt for meg og Kiwi!

Det er viktig for meg med god kommunikasjon med den som overtar Kiwi. Jeg ønsker å kunne komme på besøk av og til, og at jeg blir den dere spør først dersom dere trenger hundevakt en dag eller helg etc. Jeg vil ha muligheten til å se hvordan det går, hun er jo bebisn min!

Helse: Har hatt ørebetennelse som gått 100 % bort etter to antibiotikakurer. Har hatt omgangssyken en gang med oppkast et helt døgn minus diarè. Kiwi fikk sin første løpertid slutten av mars 2012, blødde mye en uke. Hun blir ikke affisert av å ha på seg truse, hun legger ikke merke til den og det fungerer utrolig godt når hun har løpertid! Ta den av på natt og når hun skal luftes... Er ellers frisk. Ingen problemer med å få sjekke ører, tenner og øyne, og dersom man bruker god tid mens Kiwi er slapp og har sovet, er hun enkel å klippe neglene på.

Kiwi er chippet i nakken. Har et grønt skilt på halsbåndet sitt med ID-koden sin. Hun har fått alle vaksiner og ormekur. Må ha årskontroll hos veterinær!

Ernæring: Kiwi har fra dag en hos meg spist av fòret "Labb". Hun har likt dette veldig godt, og pelsen er skinnende fin og sunn. Hun har avføring to-tre ganger i døgnet, noe som kan være noe mye for henne, men alt i alt er jeg meget fornøyd med Labb. Labb er også et av de billigste fòret på markedet. Labb er å få kjøpt på Felleskjøpet. Kiwi har tilgang til vann hele dagen, på natta står hun i bur uten tilgang til vann. Hun prøvde et annet fòr da hun ble passet av noen, ble da dårlig i magen - obs dette ved bytting av mat. Jeg ser at Kiwi har potensiale til å legge på seg fort, hun må ikke få noe slags menneskemat, ingen rester etc. Hun trenger kun Labb fòr, et lite glass på morgenen, et lite glass på kvelden. Jeg lar maten stå litt i bløt før jeg gir den til henne. Hun har aldri smakt annen mat av meg.

Fysisk aktivitet: Kiwi trenger mye trim! Av rase er hun ekstremt glad i å løpe fritt, og jeg har ofte Kiwi ute uten bånd. Hun elsker å "spurte" rundt på store områder, leke med ball og pinner og det morsomste i verden er dersom jeg leker sammen med henne. Hun trenger minimum en lang luftetur om dagen, gjerne med fri løping. Ellers lufter jeg henne etter måltid og rett før jeg går og legger meg. Jeg har hatt løpestring der jeg bor, og Kiwi står fint i løpestring 1-3 timer alene, men jeg bruker alltid å ha et øye med henne flere ganger i timen for å passe på at ingen hunder/unger kommer bort og lar henne aldri stå ute når jeg ikke er hjemme. Hun aktiviserer seg fint alene ute i løpestring, bruker å leke med baller/trestubber/pinner etc. Jeg har aldri hatt Kiwi ute i hundegård, men ser ikke for meg at det hadde vært noe problem. Kiwi elsker å bade! Hun hopper ut i elver og vann, og på sommeren er det ypperlig å trene/leke med Kiwi i vann! Hun er rolig og glad i dusjen, det er ingen problem å vaske henne. Hun er ikke trent til å løpe ved sykkel, men hun er kjapp til å lære så det vil ikke være et problem med springer. Innendørs sover Kiwi store deler av dagen. Når hun er våken er hun nysgjerrig, leken og aktiviserer seg mye selv med lekene sine, hundebein etc. Ettersom jeg har vært alene med hunden er hun nok noe bortskjemt med leik, kos og aktivisering fra meg. Jeg sitter/ligger ofte på gulvet og koser MYE med Kiwi, leker og herjer. Dette er noe vi begge to har satt pris på. Kiwi ligger alene i buret sitt fra klokken 07.30 til ca 12.00 når jeg er på jobb. Fra klokken 12.00 til 14.00 har hun hatt en hundevakt som er sammen med henne og lufter ho, så er hun igjen alene til klokken 16.00. Hun kan ligge alene i buret sitt rundt 4-5 timer uten problem, etter det begynner hun å bli rastløs å klynke/bjeffe.

Sosialisering og gemytt; Kiwi er som sagt en blanding av golden og lab, raser som er kjente for sin omgjengelighet, ydmykhet og rolige, snille gemytt. Glad i alle, logrer, vil ha kos, gir kos.. Kiwi er underdanig andre hunder og mennesker, legger seg fort på rygg til fremmede for å få seg en kos på magen. Møter hun aggressive, hunder trekker hun seg kjapt unna. Dersom den andre hunden viser tegn til å være som henne; leken, glad, logrende og snill, er det i gang: Kiwi kan leke med slike hunder i timesvis og det er det absolutt morsomste som finnes! Kiwi har hatt veldig mye omgang med andre hunder av alle forskjellige typer og er vant med både fremmede hunder og sine firbeinte venner.. Kiwi har ikke vokst opp med unger og jeg merker at hun er veldig nysgjerrig på disse små vesenene. Hun kan bli noe voldsom og hoppe opp på barn, vil veldig gjerne leke! Hun er bare glad og vil bare slikke ungene i ansiktet, men dette kan jo bli for mye for noen små, og hun kan jo med sin størrelse velte noen over ende. Så dersom det er barn i bildet, må nok Kiwi trenes noe mer på akkurat det å være rolig blandt barn.. Kiwi er nysgjerrig/skeptisk/murrer og bjeffer på ting hun ikke skjønner hva er; folk på rulleski, båter på land, store containere etc. Da har jeg alltid tatt henne med bort til det det gjelder og hun roer seg fort. Kiwi er utrolig snill. Logrer hele dagen og gjør alt i verden for å please eieren sin. Styrter etter katter, er da "umulig" å stoppe!

Lydighet: Kiwi kan kommandoene: "Sitt, ligg, kom, huset" (da går hun inn i buret sitt) "bamse" (sitter på rumpa med forlabbene i været) og "værsjågod". Hun må alltid sitte og vente til jeg sier "værsjågod" før hun får spise maten sin. Det samme gjelder når vi skal ut av døren. Kiwi må sitte helt i ro, jeg kan åpne døra, kle på meg og slikt, hun må vente til å gå ut av døra til jeg sier "værsjegod!". Dette kan hun veldig godt. Kiwi er dårlig på innkalling, kommer litt når hun har tenkt det selv - dette må trenes mer på! Har trent en del på kommandoen "BLI", noe hun begynner å skjønne litt i det små, men det er også en ting som er viktig at blir trent mer på. Kommandoen "slipp" når hun skal gi meg noe hun har i munnen, går hun som regel med på.. Triks: Dersom man stiller seg med beina litt fra hverandre og klapper to ganger på låret, går hun gjennom beina; slalom mens man går forover. Kiwi er ekstremt lærevillig! Hun kan trenes til det absolutt meste, og dersom dere ønsker å ha henne med på konkurranser/agility etc er dette noe hun hadde elsket! Hun tar ting utrolig fort, trenger ikke å gjenta mange ganger før hun skjønner hva man vil. Men hun jobber kun med godbiter... Først når hun har lært seg kommandoen 100 %, kan man slutte å gi henne godbiter. Jeg gir henne aldri godbiter på sitt, ligg etc, men alltid på kommandoen "kom" og "bli" da dette trenes på noe. TIPS: Hundefòret "Frolic" er å få kjøpt i de fleste dagligvarebutikker og koster 50 kr for en stor pose. Jeg deler opp biten i fire deler og bruker som godbit - varer i månedsvis! Andre belønninger enn godbiter er tennsiball! Det er det morsomste som finnes

Diverse: Kiwi kan bli bilsyk, men nå de siste par tre mnd har det gått greit. Tok henne med på en tre timers togtur til påske, kastet opp rett før vi var fremme. Kan kaste opp i bil, men som sagt så ser det ut til å ha rettet seg mye. Kan gjerne trenes på å ligge i bur i bilen da hun ikke liker dette! (Trene på det uten at man skal kjøre noen plass, feks..) Hun er stille i bilen. Kiwi sover alltid konsekvent i buret på natt. Da kan hun gjerne sove fra klokken halv ti på kvelden til ni-ti på morgenen. Trenger ikke å luftes med en gang, hun sier fint i fra når hun skal ut ved å hoppe opp og ned, stirre på meg og lage merkelige lyder.. Jeg har hatt med Kiwi på fly uten problem, ligger i bur i lasterom. Hun er meget sosial og liker aller best å være sammen med folk, helst i fang og så nært og kjært som mulig! - Men jeg har aldri hatt problemer med separasjonsangst eller lignende, hun er stille når jeg er borte (kilde: de som bor i andre etasje hos meg). Kiwi lager generelt lite lyd, men bjeffer dersom hun hører "fare" (biler som kommer i oppkjørselen, noen som snekrer etc..). Ellers lager hun LITE lyd.

Kiwi er verdens beste hund, det finnes ikke snillere, morsommere og bedre hund enn henne. Hun er hengiven, ydmyk, lettlært, stille og snill. Det er veldig lett å bli forferdelig knyttet og glad i henne, og hun var min beste venn så lenge det varte. Det gjør veldig vondt å måtte gi fra meg min lille skatt, derfor er det svært viktig for meg at jeg kan ha iallfall sporadisk kontakt med henne i livet hennes videre.

Jeg savner henne allerede.

Utstyr til salgs:

- Et stort jernbur hun kan ha til hun blir voksen, dette er sammenleggbart og lett å bære.

- bilbur med skrått tak, perfekt til bagasjerom.

- Skisele til hund, sele til menneske med stor rumpetaske. Strekkbånd. Veldig bra utstyr til skiturer - det går utrolig bra å ha med Kiwi på skiturer!

- Matskål og vannskål

- Hundeleker

- Pledd x 3

- "Vanlig" sele

- Kort, vanlig hundebånd

- Langt bånd i boks (8 meter)

- Løpestring

- Regntrekk

- Truse til løpetid

- Hundeshampo

- Øredråper/olje som er veldig kjekt å ha

- Potesalve til harde vinterdager

Det så veldig bra ut på nettsiden hennes, men har venner som har negative opplevelser med de, så da mistet jeg litt gnisten på å bruke henne...