Tigerstedt

Mindre enn en Malamute og større enn en Sibirsk Huskey (de er begge en del av grunn-stammen), så littegrann større enn en schæfer. Det skal også innrømmes at Bow (min Tam) har litt valpefett på de eldste bildene Hun ser litt slankere ut nå

Jeg har jo et håp som jeg deler med mange at man en dag kan ha spred nok informasjon der ute til at folk flest forstår at det er forskjell på hunderaser, selv om rasene kan se like ut om man legger godvljen til Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Lotta Og der kom Susann med noen kvalitetsbilder også. Sier alltid mer enn tusen ord

Fant noen bilder gitt. Aner ikke hvordan jeg får lastet dem opp på siden, så prøver via FB 3 mnd gammel (ny i nysnø) Koseklump på 5 mnd Rundt 9 mnd og ca 1 år En uvane i henne er en total mangel på samarbeid med kamera, så jeg må bruke de jeg klarer å knipse mens hun står stille

Jeg skal få raidet min kjæres PC (Bow spiste opp det forrige kameraet for en tid tilbake siden... Nei, jeg tuller ikke)

Ikke noe border collie å spore heller Svaret jeg fikk stemte overens med hva jeg har blitt fortalt er rase-basisen, så jeg slapper av der og kan trygt (mener jeg selv) anta at oppdretter spiller med åpne kort (det var naturligvis ikke oppdretteren som sendte inn testen, så den, i seg selv, er uavhengig)

Du tar den på kornet der. Man har naturligvis ikke lov til å si at man lar utseende til en hunderase være et av valgkriteriene (selv om det naturlig nok har mye å si). Jeg må nok innrømme at jeg var innom flere hunderaser og vurderte disse opp mot hverandre. Samtlige hadde "tilfeldigvis" noe av det samme utseende For min del er Tamaskan et ulvefritt alternativ til Tsjekkoslovakisk ulvehund og Saarloos med et enklere lynne og litt lavere krav til eieren

Fantastisk! Jeg har vært langt heldigere enn jeg fortjener Lav aggresjon og høy nyskjerrighet. Fremdeles veldig leken (14 mnd gammel). Glad i lek med andre hunder, store som små, og så langt er katter bare spennende (men ikke bytte eller trussel/konkurranse). Absolutt ikke en enmannshund. Så langt er familien (les flokken) bestående av alle hjemme pluss svigerfedre, egne mødre og søstre, samt Schæferen i huset. Kan være utagerende om hun kjeder seg (bakteppe i bilen eller gjerde til innhegningen, men her unskyller jeg med alderen hennes). Som alle valpelignende hundekrek kan hun finne på å stikke av, men aldri mer enn 50 meter hjemmefra (tror flokkinstinktet står bak dette). Absolutt samarbeidsvillig og krever kos. Jeg pleier å finne henne ved føttene mine i sengen når jeg våkner, uavhengig av hvor hun la seg.

Den jeg fikk utført ser etter genetiske markører i DNA'et. Jeg er av typen "trust and verify", og med tanke på andre avlsprogram ville jeg se om ulv eller ulvekrysninger kunne finnes i henne. Det de fant var Schæfer og Sibirsk Huskey. Ingen spor av ulv (herunder Tsjekkoslovakisk ulvehund og Saarloos).

Veldig viktig problemstilling, ikke minst med tanke på foregående avlsprosjekter (Nothern Inuite og Utonagan som begge hadde samme mål som Tamaskan) der dette skjedde. Slik Tamaskan-prosjektet angriper dette er gjennom det omtalte registeret. Dersom jeg skulle ville ha valper må dette godkjennes av registeret og en passende make måtte velges (fjernt nok fra min hunds stamtre). Dersom jeg skulle velge å ikke følge disse retningslinjene, får jeg ikke lov til å kalle valpene Tamaskan. I teorien, siden FCI og NKK ikke har noe med Tamaskan å gjøre, ville jeg ikke fått noen legale problemer her. Men ethvert videre samarbeid med andre Tamaskan-oppdrettere ville vært utelukket. Så det ville vært litt som å skyte seg i foten gjennom hodet.

Pga utseende med spiss snute og spisse ører samt litt "ur-utseende" ville jeg nok gått for spisshundklassifikasjon.

Sakset fra annen tråd med brukers godkjennelse Ingenting galt med noen av dem, men ikke helt det jeg så etter. Jamthund er for meg mer en jakthund enn en Tam. Nå kan man også, om man ønsker, referere til Tamaskanen som Alaskan Huskey (ut fra at dette begrepet er et sekkebegrep på amerikanske blandingshunder brukt som trekkhunder, i motsetning til til Sibirsk som er en egen rase). Personlig synes jeg det var spennende med både Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund, men styrte unna pga norsk lovverk. Jeg brukte et par år på å sjekke ut såvel Nothern Inuit (kjent fra Game of Thrones) som Utonagan, men valgte til slutt Tamaskan rett og slett på grunn av seriøsiteten til oppdretterne (da, tilsynelatende seriøsitet, som for min del senere har blitt bekreftet). Fra valget falt og jeg tok kontakt med oppdretter første gang brukte jeg et år før jeg endelig bestemte meg. Jeg er fullstendig klar over at jeg har en blandingshund og at utseende, og det at den er ukjent, stiller ekstra krav til meg som eier. Men det er også noe av sjarmen med henne.

Verken mer eller mindre enn andre hunder . Eksempelvis trigger miniatyrhunder lek (gjerne med Tamaskanen som den "underkuede" parten) heller enn jakt når hun løper løs i hundeparken. Alt i alt ser hun ut til å ha mer flokkinstinkt enn jaktinstinkt (sannsynligvis fra trekkhundsiden av avlen).

Kastet inn spørsmålet (om enn ikke direkte) her http://hundesonen.no/forum/topic/60931-nkk-artikkel-om-blandingshunder/ Kan jeg klippe ut spørsmålet ditt i en quote og svare på der?

Før jeg stiller brannfakkelspørsmålet, la meg avklare hvor jeg står: Jeg er en voksen og lovlydig mann som er oppdatert på lovverk og som er medlem i NKK. Hundene mine er registrert i NOX (en schæfer og en tamaskan). Jeg har ingen "militære" holdninger vedr hundehold spesielt eller dyrehold generelt. Jeg er for etisk dyrehold og har ingenting til overs for puppy-mills (men foretrekker anmeldelser av slike fremfor bombing). NKKs avlsretningslinjer har min fulle støtte som et minimum av hva man bør kreve av oppdrettere. Jeg har en Tamaskan, som nok i manges øyne vil bli sett på som en designhund. Tilbake til det overordnede spørsmålet som naturlig avledes vedrørende såkalte designerhunder: Hvor går grensen mellom det å prøve å stifte (avle frem) en ny rase og det å kalle en hund for designerhund? Det er en kjennsgjerning at de fleste rasene er yngre enn 150 år og at raserenhet og raseavl ble et motefenomen etter at hundekamp ble forbudt i England (ca 40 registrerte raser rundt 1870-årene. Betydelig flere i dag ). Raser har i hovedsak sitt opphav i utstillingsøyemed så kan man ikke da, med hånden på hjerte, si at mer eller mindre alle raser, i større eller mindre grad er hva vi i dag kaller designerhunder? Eksempelvis vet vi at tre raser stammer fra samme kull (jeg mener dette var tre Terrier-raser som i dag er tre anerkjente, separate raser men som kom fra samme tispe i samme kull). Ref: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_breed Er det OK å se etter spesielle egenskaper hos registrerte rase men forkastlig å se etter egenskaper hos ikke-registrerte, homogent utseende hunder? I så fall, hvorfor? (retoriske spørsmål, men interessante likevel). For ordens skyld, jeg legger her til grunn at Puppy-mill-problematikken ikke eksisterer. Det er et kapittel for seg selv hvor jeg tror vi alle er enige.

Det vanligste spørsmålet Alle avlshunder er registrert og stamtavle følger med. Og, om man er sitt ansvar bevisst, en separat DNA-test for å sjekke opphav for å være sikker på at ingen prøver å selge deg katta i sekken. DNA-prøven jeg fikk gjennomført viser ingen spor av ulv, kun bikkje av ymse slag (Valgte å utføre en siden hun var den første i Norge). Og, selvsagt, i og med at hun kom fra England (tollklarert og momset og litt reisesyk, stakkar) gjelder alle EØS-garantier for varer og tjenester (med tanke på katta i sekken som NKK heldigvis har begynt å advare mot)