Gå til innhold
Hundesonen.no

Leaderboard


Populært Innhold

Viser mest liked innhold siden 11/11/2018 in Innlegg

  1. 18 points
    Det har sittet langt inne, men endelig tok jeg tak i det, og meldte på utstilling (tysk mønster) og avlskåring. Ivo er en hund med mange gode egenskaper, og det er ikke mange som kan matche allsidigheten i bruksmerittene hans, men han er jo ikke akkurat en utstillingshund. Han er helt i grenseland på høyde, men håpet var å få god nok premiegrad til å kunne avlskåre han, og at bruksegenskapene hans kunne veie høyt nok. Han oppførte seg kjempebra hele dagen. Ikke veldig overraskende, for mentalt er han en ekstremt stødig hund, og finner seg i alt som skjer med stor ro. Det vi var best på var å løpe fvf på ring i bruksklassen, kontakt og energi skorter det ikke på 😂 Og kåret ble han, så nå er han avlskåret på livstid!!
  2. 16 points
    Samboer importerer en cattledog, til/igjennom gården til å jobbe med på kveg. Lille Fiery (evnt Fyrig ikke bestemt oss.)
  3. 13 points
    Den lille gledessprederen Salka ble født 7. september, mamma er collie langhåret og pappa er border collie - begge to fantastisk snille og morsomme familiehunder på en stor hestegård på Island. Hun kom til meg da hun var 9 uker, og har på den lille tiden hun har vært her vist seg å være en særdeles morsom, fornuftig og avslappet liten dame. Klager ikke mye, skjønner ikke helt greia med at man ikke får tisse inne men tisser mest ute, vil helst sitte på fanget til alle hun møter og skjønner at det er lurt å holde avstand til både hester og store hunder, selv om de jo er såå spennende. Tar det meste på strak pote, kommer spurtende om man roper på henne, skjønte med en gang at det ikke var noe farlig å gå i bånd, bilkjøring er ikke noe problem og det er helt ok å være litt alene i buret mens "mamma" tar en kort ridetur. Mamma er forsåvidt også ganske morsom, for hun har aldri hatt valp før, så hun er ganske hysterisk og vet ikke alltid helt hva hun gjør, men hun mener alt godt Salka skal være gledesspreder og stallhund, og ser ut til å trives godt med å bo i leilighet over stallen, med en liten ridehall helt for seg selv som hun kan leke i når det er typisk islandsk drittvær, og så er det fullt av store, grønne gressflekker, turstier og morsomme ting å lukte på over alt utenfor stallen, ti minutter fra Reykjavík sentrum. Flere bilder får dere snart, når jeg har øvd meg litt mer på å ta bilder av hyperaktiv valp!
  4. 11 points
    Lenge siden jeg har hvert her inne nå men her går ting rimelig i ett om dagen, frøkna storkoser seg på storavdeling som hun begynte på etter sommerferien, og lillebror koser seg videre på sin avdeling, nå som en av de største der han ble også hele 2 år for 1 mnd side han går, løper og klatrer overalt og er rimelig aktiv, og heldigvis ikke så mye som vitner om at hoftene en gang var ute av ledd. Fortsatt kontroller hver 6 mnd. har også hatt logoped kontroll pga av spaltene og logopeden var veldig imponert over han, så trenger ikke noe ekstra oppfølging der enda. Og det kommer stadig fler og fler ord, er oppe i over 40, og gjerne avanserte som gravemaskin, brannbil, lastebil osv, han er veldig glad i kjøretøy (pga av spaltene er det ikke forventet at han skal ligge helt på samme nivå som andre 2 åringer, men han var ikke særlig annerledes enn andre sa logopeden, er de typiske bokstavene for spaltebarn som fortsatt er vanskelig som p og b som krever litt ekstra kraft i uttalselsen enn m..) storesøster er ei aktiv frøken og veldig god motorisk, så skal prøve å finne en organsiert fritidsaktivitet til hun etter nyttår, tror hun hadde likt å få utfordret og utfoldet seg litt hverdagen med mer enn full jobb, 2 unger i tett alder, hund og hjem er rimelig hektisk. Men veldig mye moro og kos.
  5. 10 points
    Den følelsen, når du spør huseier litt forsiktig om det er greit for dem at du får deg valp, og svaret er «å, så koselig!»:
  6. 9 points
    Maui har blitt stor gutt! Eller, hvertfall utenpå. Han er fortsatt en baby i hodet Han er en herlig fyr. Så trygg og glad og sosial. Han er litt utfordrende på treningsfronten, så jeg må tenke og planlegge treningene, og ikke bare putte noen pølsebiter i lomma og la det stå til som jeg var vant til fra før 😅 Han har fått prøvd seg litt på blodspor i sommer og høst, og han er virkelig et talent. Det er supergøy å gå spor med han, og en fin aktivitet for å lande han litt. I tillegg trener vi lydighet/rally, med mye fokus på kroppsbeherskelse og selvkontroll akkurat nå. Lyden er helt borte, bortsett fra en sjelden gang hvis han er veldig høy i treningssammenheng. Han er en vilter lekekompis og de fleste voksne hunder synes han er litt voldsom, men han har noen gode lekekompiser på egen alder som holder tritt med han. «Noen» bilder av herligheten
  7. 9 points
    Frøkna har jo fått noen flere bokstaver i navnet siden sist, nå heter hun RLI N SE VCH Krokhaug's Wilhelmina. Såvidt jeg vet er hun den eneste norske cavalieren som er dobbelchampion i blodspor Nå skulle vi jo egentlig pensjonere oss, men jammen dukket plutselig lysten på en tur til Finland og et forsøk på nordisk championat opp...
  8. 9 points
    Hollenderen til Malamuten her inne kom til rette etter 1 døgn i hvert fall Har ikke fått med meg at flere er/har vært savnet :/ Har jeg forresten fortalt dere at jeg har fått jobb? 6 mnd vikariat da, men da får jeg endelig en fot innenfor en bransje jeg tror er veldig spennende og givende (jobbspesialist) og som da gjør det lettere å få en slik jobb etterpå. Jeg starter ikke før etter nyttår, så nå har jeg senket skuldrene ti hakk og ser på resten av disse ukene som en veldig lang juleferie
  9. 9 points
    synes hele ulvedebatten er vanskelig. Og man begynner å få "ulv på hjernen" - på begge sider. Det virker å være veldig vanskelig å holde seg til saken, debatten sporer til stadighet av og debatteknikken går stadig mer ut på å rakke ned/drite ut motpartene enn å holde seg saklig. Jeg har falt av lasset for lengst, og blir en blanding av irritert, oppgitt og lattermild. Hvordan ulven har fått så innmari stor plass i rovdyrdebatten forstår jeg ikke... de står for en utrolig liten andel av det tap til rovdyr. Hvorfor fokuseres det ikke mer på å senke det totale tapet - som ikke bare gjelder rovdyr? Alt fokus går på rovdyr, spesielt ulv. Men hva med Påkjørsler, skader, fluelarver, forgiftninger, osv. De fleste dyra omkommer tross alt pga det. En skal visst ikke forstå alt.
  10. 9 points
    Cyan har vært en litt hard nøtt for meg å knekke treningsmessig. Vi har fra dag en slitt med at hun lett blir frustrert i trening, og da kommer det lyd og biting. Så jeg har prøvd så langt jeg kan å jobbe mot feilfri innlæring, noe som ikke er så lett da jeg er vant med hunder som tåler å ventes ut og tåler litt feiling. Det gjør ikke Cyan! Jeg har ikke lyst til at Cyan skal forbinde trening med at hun blir frustrert, så det å snu hodet om og jobbe på en måte som funker for henne har ikke alltid vært lett og det har ført til en hel del frustrasjon hos meg også. Sakte meg sikkert har vi lært hverandre å kjenne gjennom trening og det går stadig bedre! Vi har enda et stykke igjen å gå, men har stor tro på at vi kommer dit med tiden! Innlæring av nye ting har derfor vært en utfordring, spesielt siden jeg jobber med at atferd skal tilbys frivillig. Hun er en hund som lærer veldig fort, om man bare greier å tilrettelegge treningen etter hennes premisser. Det har gitt resultater. Her er noen utfordringer vi har greid å jobbe med: Håndtarget: Det er ca. noe av det enkleste man kan lære hunder, jeg ble derfor ganske overrasket over hvor vanskelig det skulle være å lære Cyan dette. Hun skulle bare bite. Ingen av tipsene i boken fungerte på henne. Gjennom å endre framgangsmåte fikk vi fram både frivillig target uten biting OG frystarget i hånd. Hurra! Komme tilbake med leke: Dette har vært en skikkelig utfordring! Cyan har ressursforsvar og det har gjort det spesielt utfordrende å trene på. Nå får jeg avlevert kampeleker i hånden! Vi har enda en vei å gå med ball, men med frystarget i hånd i boks, håper jeg at dette kommer om ikke så lenge Høre etter på kommandoer: Dette har vært en utfordring fordi hun ikke hører etter. Hun gjør det hun tror er riktig, og når belønningen uteblir så blir hun frustrert. I dag greide vi å få en økt på å skille mellom sitt og dekk i samme økt. Jippi! Det er så fantastisk deilig når vi når små delmål i treningen og greier å finne en løsning på utfordringer! Såh, det var dagens klissete skrytepost
  11. 8 points
    Nå høres kanskje ordene i trådtittelen litt «harde» ut, men realiteten er jo den at dette er årsaken bak mange omplasseringer/salg av hunder. Grunnen til at jeg tar det opp er fordi jeg lurer på om det er blitt mer akseptert i senere tid å bytte hunder "som man bytter sokker"? Dette har alltid foregått innen all form for konkurranse og målrettet avl, særlig hos profilerte trenere og oppdrettere, men jeg ser det mer og mer hos den vanlige hundeeieren med litt ambisjoner. Bikkjene er ikke gode nok, kjemien stemmer ikke, de blir syke, har en lyte eller eier skifter sport/ambisjoner, - og da kvitter en seg med hunden. Dette forsvares gjerne med at så lenge hundene får gode hjem, så er det helt greit. Personlig er jeg enig, for hundenes del, men jeg mener fortsatt det er en etisk problemstilling som sier noe om våre holdninger til hunder. Er det slike holdninger til dyr vi ønsker oss? At det er greit å behandle hunder som rene konkurransedyr, så lenge de behandles "pent" og får et trivelig hjem etter "endt karriere? Når man selger/omplasserer hunder som ikke står til en viss standard, uansett om man sørger for at de får gode hjem, har man ikke da redusert hundene til et verktøy for å realisere seg selv? Er det ok å ha så høye forventninger til et dyr når man, som med hunder, kjøper en valp? Hvilke konsekvenser kan et slikt press fra eier få for livskvaliteten til hundene?
  12. 8 points
    Jeg blir litt overrasket over min egen holdning til dette merker jeg, men jeg synes faktisk det er helt greit å skaffe seg hund som del av et "selvrealiseringprosjekt", eller hva man nå skal kalle det. Så lenge hunden ellers også er et familiemedlem og ikke behandles som en gjenstand. Omplassering synes jeg er helt uproblematisk, har man ikke tid/råd/whatever til å ha huset fullt av hunder må det være helt innafor å omplassere dersom hunden ikke holder mål, og så lenge dyrevelferden ivaretas i alle ledd. Hvis min mening med livet er å komme til NM i agility kan jeg ikke nødvendigvis vente i 15 år på at hund nummer en skal dø av alderdom før jeg skaffer en potensiell ny "stjerne", da må det være lov å se på andre alternativer uten å bli stemplet som verken det ene eller det andre. Når det er sagt så kunne jeg ikke for alt i verden omplassert min egen hund, hun er det kjæreste jeg har, men jeg har ikke noe problem med å forstå og respektere at folk er forskjellige, og at jeg ikke sitter på noen fasit over hva som er de "riktige" holdningene og følelsene.
  13. 8 points
    Det er vell et par soniser til som snabben seg titler? Gratulerer! Lyn som skulle få jakte gulsløyfe løp seg inn til Excellent sammen med @Tine Kristine Lindbeck, de plasserte seg også som 2.AKK av 9stk! Lyn er ingen Excellent-hund, men morro lell når vi var veldig forberedt på grønt eller gult! Hun var, etter hva jeg ser, eneste bruksborderen med rødt av 29 påmeldte. Selvsagt måtte vi handle en rød rosett til å henge opp sammen med sportsrosettene her hjemme, det blir vell første og siste Excellent-rosetten her hjemme
  14. 8 points
    Det eneste problemet med seler (og da tenker jeg ikke på anti-trekk, det er en uting, uansett utforming) er at alt for mange bruker for små/ dårlig tilpassede seler som sitter dårlig på hunden. Det gjelder jo egentlig alt utstyr da, det må passe og brukes riktig for å være bra. Feil bruk av bra utstyr vil også være skadelig for hunden ifht slitasje og belastning på kroppen.
  15. 7 points
    Først og fremst, jeg tenker ikke på alle omplasseringstilfeller som "bruk-og-kast". Det hender at folk tar seg vann over hodet med feil rase, individet ikke går overens med resten av flokken eller det skjer endringer i livssituasjon som gjør at man ikke kan beholde. I disse tilfellene er det snakk om noe uforutsett, ikke "bruk og kast". Et unntak blir de som kjøper nye hunder igjen og kvitter seg med dem hver gang det ikke passer lenger. Når man kjøper en konkurransehund derimot, da VET man at man ikke nødvendigvis får den superstjerna man ønsker seg. Det er disse forventninger jeg er ute etter å diskutere i denne tråden. Jeg kan forstå at man omplasserer hvis bikkja er komplett ubrukbar til det den ble kjøpt til. Men, med mindre man bommer helt fullstendig på linjer og rase, så får man som regel en hund som fungerer til det arbeidet du ser etter. Problemet for mange virker ikke å være at bikkja ikke fungerer, men at den ikke presterer på det nivået eier ønsker seg. En annen ting, siden det nevnes mesterskap, er at på det nivået er treneren en helt avgjørende faktor, - hvor flinke er folk til å innse sine begrensninger som fører? Med disse holdningene står man jo da til slutt igjen med at man ikke kan beholde de «mindre gode» hundene (som ofte fungerer men har en lyte, ikke er elitemateriale eller manglende «kjemi») og ikke kan man beholde pensjonistene for de fungerer i hvert fall ikke lenger. Særlig sistnevnte synes jeg faktisk vi skylder litt mer enn kroken på døra som takk for lang og tro tjeneste. Noen førere skifter fokus med noen års intervaller og selger da unna de hundene som ikke egner seg. Enkelte hunder jeg vet om har hatt minst 3 ulike hjem i løpet av sin "karriere". Greit nok at hunder ikke tar skade av å bytte hjem, men det krever alltid en viss omstilling for dem. Jeg synes dette bidrar til en form for forbruk av hunder. Det er klart at det skal være greit å omplassere, men når blir terskelen for lav? Det snakkes om at det er bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket, men for å snu på det: hvilke krav er det greit å sette for at en hund skal være ønsket? Når blir kravene for høye og urealistiske?
  16. 7 points
    Fetter er så søt noen ganger. Enkelte ganger på tur så får Fetter et lite feltsøk underveis. Det er jo ikke planlagt, så da må jeg bruke de gjenstandene jeg har for hånden. Det er ofte et hårstrikk, for jeg har gjerne ikke noe annet med meg. Stort sett så vanker det heller ingen annen belønning enn ros, men for Fetter er det jo en belønning i seg selv å få lov til å søke. Nå i kveld satt jeg på sofaen da Fetter kom og la fra seg et hårstrikk i fanget mitt. Han hadde tydeligvis funnet det i huset et sted og synes at han godt kunne få litt belønning for å bringe det til meg.
  17. 7 points
    Då har Cira vert hos oss i 2.5 døgn, og eg kan ikkje sei anna enn at det har gått over all forventning! Bilturen frå Drammen og tilbake til Fagernes gikk strålande, kun litt piping dei 5 første minutta, så sov ho resten av vegen. Kun hatt 2 uhell inne, og det var på fredagen. SÅ innmari glad i folk, og springer inn og rundt i ukjente hus for og undersøke alt mulig. Også så roleg som ho er! Berre håpar det varer Natt til lørdag sov ho natta gjennom, men vart vekt av vekkerklokka til sambuar som skulle ut på jakt. Mens i dag våkna ho ikkje før litt over 10, så det kan vi like! Og så sov ho heile den lange bilturen på knappe 5 timar, frå Fagernes og heim, i dag. Dei andre bikkjene har tatt ho i mot som forventa,; dei to grå syns ho er ok, mens Catania syns ho er ekkel. Men ho syns alle kvalpar er ekle, så det reknar eg med går seg til etterkvart som Cira blir større, slik det gjorde med Hera Planen er at sambuar skal ta ho med seg på jobb, men kjenner eg blir litt småstressa sidan han kom på at han skulle til Oslo tre dagar kommande veke. Han har heldigvis bil med kupevarmer (eller noke sånt) som eg kan bruke mens han er vekke, så er jo berre å trykke på ein knapp så ho skal få det varmt og behageleg i bilen i løpet av arbeidsdagane. Men så er jo spørsmålet om eg skal ut og lufte ho fleire gangar, men då kun veldig raskt, eller la ho ligge til eg tek pause og bruke pausen på og lufte og slite ho ut litt. Sånn låg Catania også når ho var lita, så trur det her må vere ein Etnahund greie
  18. 7 points
    Hipp hurra, krøllbert har blitt et helt år🎊🎊😍 Og fortsatt er hun den rareste, kuleste skrulla jeg har møtt❤
  19. 7 points
    Endelig var lappen på plass! For en frihet å kunne melde seg på kurs uten å være avhengig av at samboer kan være med Også må jeg ærlig innrømme at jeg føler meg ganske ferdig med kollektivtransport med ung hannhund på nærmere 40 kg altså.
  20. 7 points
    Alt går i grisene! Prøver å unngå sterkt krydret/salt mat og de får ikke ting som er farlig. Men de får alt fra biff til brokkoli til ostepop.
  21. 7 points
    I går møtte vi en venninne på en fotballbane for å ta noen bilder av henne og hunden hennes. Da måtte jeg jo ta noen bilder av dyra her også! Endelig fikk jeg et brukbart ståbilde av Cyan. Det har jeg hatt lyst til lenge, men hun flytter bare beina tilbake etter at jeg har flytta på de Så denne gangen fikk jeg venninna mi til å holde leken foran henne (da står hun i frys) og da kom hun ikke på å flytte beina sine ut av posisjon igjen Konsetryne: fikk dekk fra sitt på avstand, da forventer man belønning! Og så whipsene da ^^ De får løpe rundt og gjøre sin egen greie med lekene til Cyan Blitz, med ørene som aldri ble slik de skulle
  22. 7 points
    Denne helgen er vi på hytten i Hallingdal, og her er det snøøø! Kendra har fått oppleve snø for første gang, og det er kjempegøy! Vi prøvde å få til noen fine bilder, og må jo dele de med dere
  23. 7 points
    10 000,- for en ettåring ser jeg ingen som helst problemer med. Spesielt hvis hverdagslydigheten sitter. I enda større grad dersom det er en brukshund hvor man er kommet godt i gang med grunntreningen. Legg til at hunden kanskje er røntget (det er raskt 3000,-) og/eller andre helsetester og at man ofte kan få med en del utstyr. Så vil det selvsagt være et tidspunkt hvor en såpass stor del av hundens forventede levealder er passert at man kan begynne å snakke om at det bør kompenseres ytterligere for. Tror ikke jeg personlig ville tenkt slik før det minst var snakk om 2 år. Ellers synes jeg kommentaren din om at «folk ikke klarer å ta vare på hundene sine» er skivebom. Det kan være ekstremt mange forståelige grunner til at slik skjer. Det er ikke nødvendigvis noe nederlag eller noe uetisk over det. En person med slike holdninger ville kommet ekstremt langt ned på min liste dersom jeg skulle komme i en slik situasjon en gang. Enda en grunn til å ikke sette prisen altfor lavt: Man slipper unna useriøse henvendelser fra folk som bare er ute etter «billig» hund, som ser omplassereren som noe stakkarslig som ikke fortjener noe, og folk som ikke ser verdien i det arbeidet som alt er lagt ned.
  24. 7 points
    det virker som om mange med showutgave, der hundene de siste tiårene er selektert kun etter utseende, glemmer at det er en grunn til at rasene har blitt som de er, både mht utseende og gemytt, og det er den historien den har. Så alt de liker, er et resultat av avl for bruksegenskaper. Men det tar ikke lang tid å ødelegge begge deler når man ikke lenger selekterer etter bruksegenskaper, hverken gemyttmessig eller eksteriørmessig
  25. 7 points
    jeg tror fortsatt det er mulig å drive med langdistanse hundekjøring samtidig som dyrevelferden sikres, men... alt skal liksom bli lengre, tøffere, kulere. Hundene blir bare et redskap... Det er ikke så dumt med en oppskjerping her.
  26. 7 points
    I helgen var vi på vårt første valpeshow! 4 måneder og 5 dager gammel, og dermed yngst av konkurrentene. Hun fikk en kjempekritikk og dommeren likte Kendra utrolig godt. Flaks for oss var det samme dommer i ringen som i gruppen. En fantastisk debut! Resultat: HP, BIR valp og BIG 2 valp! Dagen etter utstillingen dro vi ut i skogen med bestevennene til Kendra og gjorde det vi liker best - å løpe rundt og jage løv og finne pinner Vi har også kommet halvveis i valpekurset (allerede!) og Kendra er en helt fantastisk hund å jobbe med. Ingenting er skummelt og hun tar alle utfordringer hun får på strak arm. Over nyttår har vi planer om å starte kurs i rallylydighet, og vi skal også på noen flere valpeshow utpå våren. Jeg gleder meg sånn til fortsettelsen med denne drømmevalpen!
  27. 7 points
    Jeg blit provosert også over at de fremstiller alle antitrekkseler som dårlige for hunden. Antitrekkseler er treningsredskap, på samme måte som grime feks er det. Det er ikke noe man bare bruker og bruker og bruker, men et fint redskap for å lære hunden å ikke trekke i bånd. Det optimale for hunden er så klart å gå løs, men hunder kan ikke gå løs overalt. Noen hunder er betraktelig vanskeligere å lære å gå pent i bånd enn andre og da kan både antitrekkseler som gjør at hundene ikke får brukt full kraft fremover og grime være et godt redskap i den treningen. Feil bruk av utstyr eller dårlig tilpasset utstyr kan være skadelig uansett.
  28. 6 points
    Hentet hjem denne for snaue 4 uker siden (hun er 12 uker haha) jeg har bare hatt spinnvill/gal valp før så jeg er kjempe positivt overrasket denne er gal den også, men sover og er faktisk søt to til tre timer av døgnet. Nå skjønner jeg folk som sier det er koselig med valper.
  29. 6 points
    Ville prøvd å snakke med søsknene dine og se om det er mulig å gjøre det på noen annet måte. Feks at alle kjøper noe til sine egne barn men setter navnet på tanter/onkler på pakkene?
  30. 6 points
    Irsk rød og hvit setter selges billig, evt. gis bort ved snarlig overtakelse! 🐶 Nevø er en irsk rød og hvit setter på 8, snart 9 år. Sprek som en loppe, frisk og rask. Importert til Norge som valp. Fin trekkhund. Snill og grei, men dyr i matveien. Ikke kresen, spiser alt: hundemat, smør, brød, julekaker, pai, gryteretter, lasagne; gjerne direkte fra kjøkkenbenken. RIP kveldens lasagne. 😭😭😭
  31. 6 points
    Akkurat nå er det tre år siden denne falt i fanget mitt og ble med hjem på besøk for første (og siste) gang. Så mye vi har gjort sammen på disse tre årene
  32. 6 points
    Jeg er litt delt, kjenner jeg. For å ta det på det personlige plan, jeg var der på vårparten i år, jeg stod på trappa til å omplassere/levere tilbake ene hunden til oppdretter. Årsaken var todelt, hun og jeg hadde ikke kjemi, vi kommuniserte ikke i det hele tatt. Hun fungerte heller ikke i flokken, og lagde mye uro og styr både for familien og de andre hundene i huset. Det satt enormt langt inne for meg å innse at hun nok ikke burde bo her, både for vår del, og ikke minst for hennes del. Heldigvis har jeg en oppdretter som var villig til å ta henne tilbake, og som ikke dømte meg nord og ned som hundeeier, noe som lettet enormt på en svart samvittighet. Men for vår del så viste det seg at problemet var meg, og da jeg hadde det bedre, så endret hunden seg nesten over natta. Så hun bor her enda, og her blir hun. Tilbake til topic, så ser jeg at noen ganger er det bedre for alle å innse at dette går ikke, og heller omplassere, enn å tviholde på en hund som kanskje hadde hatt det mye bedre i ett annet miljø, med andre krav. Hunden som ble innkjøpt som ny lydighetsstjerne har kanskje ikke driv i det hele tatt, og ville heller luffet på tur i skogen hver dag heller enn å trene og terpe på lydighetsøvelser. Eller agilityhunden som egentlig er livredd vippa og mønet, og som synes konkurransesettinger er det skumleste i verden. Eller jaktunden som er skuddredd, eller gjeterhunden som er livredd sau... Men om man pløyer gjennom hund etter hund og ingen "fungerer", så bør man kanskje ta en kikk i speilet?
  33. 6 points
    Her er valpen blitt stor og syv måneder! Han setter tydelig veldig pris på kulda, jeg deler ikke helt entusiasmen like dum og deilig som før
  34. 6 points
    Salkaen begynner å bli såpass flink på kommandoen bli at det er mulig å ta bilder av henne 🙈 Var så fint lys når jeg var ute med henne i lunsjen, så fikk tatt disse: Nå har hun krølla seg sammen og sovna på fanget mitt, hun har sjeldnere og sjeldnere tid til det og snart er hun vel alt for stor til det, så det nytes ❤️ UhellENE inne det siste døgnet (etter nesten en uke uten uhell) blir nesten glemt når hun er så søt!
  35. 6 points
    Vi har tenåring i hus! Ceres er nå 7 måneder gammel, og er både stor og tung. Rasestandarden tilsier at hun ikke skulle bli mer enn 14kg, mens hun nå faktisk veier 16kg! Så hun blir en stor jente. Den siste måneden har vært en ekstra intens måned for Ceres sin utvikling, da hun fikk sin første løpetid. Det gikk forsåvidt bra, men det var mye hormoner og jeg tror ikke hun skjønte helt hva som skjedde. Da ble det mye slit både for hund og eiere. Løpetiden varte omtrent nøyaktig 3 uker, og nå er hun ferdig. Det positive er vel at det er et halvt år til neste gang! Vi har i tillegg gått på Grunnkurs i lydighet ved Monsens hundeskole de siste 6 ukene. Jeg er svært fornøyd med valg av hundeskole, og Ceres har en veldig fin utvikling. Særlig med båndtrening og sitt/bli har hun blitt veldig god. Samtidig er hun en ekstremt verbal hund, og når hun synes det går litt for tregt på kurset så piper hun og jamrer seg. Dette gjør hun forsåvidt stadig vekk hjemme også, og er vel kanskje det jeg synes er mest negativt med henne. Samtidig er det jo lett å forstå når det er noe som plager henne eller hun vil ut. Selv om hun har blitt tenåring, så har vi egentlig ikke merket noe til at hun blir mer rampete/ulydig og ikke følger kommando, som mange andre sier at de opplever. Men så er hun jo ennå ung, og dette kan vel gjerne komme litt senere i puberteten.
  36. 6 points
    Vizla blir 12 uker i morgen, og idag var vi hos dyrlegen for å ta 12 ukers vaksine. Hun er nå 10kg, og det virket ikke som hun la merke til at sprøyta ble satt, hun var opptatt med maten som lå på bordet. Dyrlegen anbefalte meg å gi hun ormekur en gang i måneden frem til hun var 6 måneder, så vi fikk resept for disse. Aldri lest eller hørt at det er normalt å gi ormekur så ofte på en valp, noen som vet? Uansett så er hun fortsatt en trivelig valp. Merker at hun begynner å få mye mer energi, noe som jeg er glad for. Gleder meg til å kunne ta hun med på litt ordentlige turer, og ikke bare korte og rolige rusle turer som vi har gjort til nå. Vi reiste hjem til familien på vestlandet forrige uke, og her skal vi være frem til starten av desember før turen går tilbake til Lillehammer. Familiehunden var ikke overbegeistra for valpen i starten, hun vil helst ha oss for oss selv. Men det gikk bedre for hver dag, og nå virker det nesten som om hun blir glad for å se Vizla igjen når vi har vært borte noen timer. Den siste uka har vi fartet litt rundt forbi, og hun har fått sosialisert seg med en del nye hunder og mennesker som hun har taklet veldig fint. Hun er et lite bitemonster da, alt skal bites på. Gleder meg til de skarpe valpetennene begynner å falle ut! Noen bilder fra tidligere i uken:
  37. 6 points
    Så spennende @Perfect Image Håper du legger ut litt bilder her også. Her har valpen blitt 5,5 mnd. Han er en kvikk lærevillig tass og jeg er altfor dårlig på å trene. Må ta meg i nakken og trene litt oftere. Veldig fornøyd med valpen og blir spennende fremover.
  38. 6 points
    Om det er et kontraktsbrudd eller ikke kommer jo an på om dere har hatt en skriftlig kontrakt eller ikke. På meg virker det som at dere ikke har hatt det og da er det ikke noe brudd. Selvsagt er hundens ve og vel viktigst, men ikke bestandig så lett å få gjort noe med når man ikke har skriftlige avtaler eller annen dokumentasjon Får håpe det hjelper å melde til Mattilsynet. Ellers et tips: ikke skriv offentlig noe sted, som her, at du kaller din egen datter for psykopat eller morderisk. Det kan slå tilbake på deg og ikke være til hundens beste. Og om datteren din er plaget/syk, håper jeg hun også får hjelp. Har du snakket med Dyrebeskyttelsen, kanskje de har noen råd?
  39. 6 points
    Du har fått mange gode grunner for hvorfor mange her ikke ser det som unaturlig å ta en del penger for en omplasseringshund. Du har selvsagt lov til å være uenig i det. Jeg skjønner bare ikke hvorfor. En rimelig mottaker av en slik hund klarer å se verdien av den jobben som er nedlagt, og synes det er verdt noen kroner om ikke annet. 10 000,- kroner vil ikke være i nærheten av å dekke kostnadene den som omplasserer har hatt i forbindelse med hunden, så det er ikke snakk om å få igjen pengene sine. Og i min bok er det ikke det som er poenget heller. Det er, foruten det som alt er nevnt, også snakk om å få tak i nye eiere som bryr seg nok til å gidde å bruke litt penger. Gratis dyr er sjelden en god idé - det er slike som havner i grøfta når eiere skal på ferie. Nei, det er ikke en sofa. Og derfor bør ikke en hund gis gratis bort heller. Det kan selvsagt finnes unntak dersom man kan omplassere til noen som man kjenner godt, men selv da mener jeg det er rimelig at ny eier ser verdien i både hund og det som er lagt ned av arbeid til å kunne betale noe penger. Målet for alle er uansett å finne et best mulig hjem - å gi den bort gratis er ikke noen sikrere vei til å oppnå det.
  40. 6 points
    En del har jo mulighet til å beholde hundene sine da, men de velger å se etter et annet hjem der hunden kan få mer oppmerksomhet eller passer bedre inn av diverse grunner. Så lenge hunden har det bra bryr den seg neppe om hvem den bor hos. Det er jo du som peker på tapt verdi når du mener at en hund ikke er verdt ei krone lenger når den skal omplasseres. Du antyder at man må gi bort en hund gratis for å finne et godt hjem, når realiteten er at mange gode hjem gjerne betaler for å få en frisk ettåring av spesifikk rase med godt gemytt og uten noen form for problemadferd.
  41. 6 points
    Men de gjør jo det! Racing greyhounds er jo dritpopulære å adoptere (98% av løpesgreys i Florida blir adoptert bort etter endt løpskarriere), fordi de har så lite diller og er fantastiske familiehunder. Og SLIKE linjer bør man bruke som utgangspunkt for en sunn genpool, ja, fordi sjuke hunder ikke gjør det bra i formel-1. Man har f.eks ikke greyhound neuropati på racing-greyhounds (i USA har de det forsåvidt bare på showhunder importert fra Europa). Og ja, mange vurderer løpsgreys til å være den ekte Greyhounden, fordi man fortsetter å gjøre det arbeidet som har vært gjort over 1000 år, nemlig å selektere etter bruksegenskaper og ikke tant og fjas.
  42. 6 points
    Jeg er veldig delt kjenner jeg.. Tidligere har jeg alltid være imot kommersiell racing, men etter å ha satt meg mer inn i det så vet jeg ikke lenger. Men jeg heller mot at de som gjør dette på en skikkelig og ordentlig måte og som verdsetter hundenes beste nok har rimelig lykkelige greyhounds som lever gode liv. Det er ikke mange timene de ligger i kennel dersom de får være i luftegård 3 ganger om dagen, slippes på track hver morgen for å trene og i tillegg varmes opp/ned, får massasje/dusj, får lavintensitetstrening/conditioning, sprinttrening og løper løp jevnlig. Og de timene som da tilbringes i kennel brukes nok på å sove/lade opp. De får jo mer trening og bruker kroppen mer enn familiehunder kan drømme om, og alle som har mynder vet at det er noe de virkelig elsker. Jeg tenker at det at de pensjonerte løpshundene er såpass ukompliserte og kule sier noe om at de har levd et godt og stabilt liv som har gjort de lette og ha med å gjøre uten noe særlig diller og angst. De er blitt brukt til akkurat det de er avlet fram for å elske og behandles som toppatleter, det tror jeg de fungerer fint med. Men så finnes det selvfølgelig steder som ikke behandler hundene slik de skal og det synes jeg ikke er greit overhodet. Likevel er det ikke selve racingen jeg har problemer med, men mer at det finnes for mange steder med dårlig dyrevelferd. Og det gjør det i de fleste sporter tror jeg, ikke minst i slike miljøer som utstilling... Hvis jeg skulle sammenligne så tror jeg at jeg har mer imot utstilling enn greyhound-racing, sånn i det store og hele mtp utbredelse og hvor mye rart jeg har vært vitne til allerede på de få utstillingene jeg har vært på. Dersom de behandles sånn som dette: https://m.facebook.com/Oh-Happy-Racing-Greyhound-339125679539450/photos/?tab=album&album_id=1910142352437767&_rdr Så tror jeg de lever gode liv! Spesielt dersom de pensjoneres i en vettig alder og får oppleve et familieliv etterpå ❤️
  43. 5 points
    Vært stille her en stund fra meg nå. Nesten glemt bort hele forumet, hehe. Her er noen bilder av Ayla fra sist jeg var innom. Hun blir 3 år nå på Januar, så valpefaktene begynner å roe seg litt. Hun er fremdeles litt lett for rasen. Ligger på 21-22kg men det er der hun bør ligge i forhold til størrelse og muskelmasse nå. Hun er litt lavere og kortere enn rasen generelt. Vi har også begynt med kjettingtrekk og hun ser ut til å trives kjempegodt med det virker det som. Legger seg i selen og jobber på når det trengs
  44. 5 points
    Gir det meste jeg har til overs, som ikke er farlig for dem. Den offentlige begrunnelsen er at de har godt av variasjon og at jeg misliker å kaste mat. men egentlig er jeg en blautfisk.
  45. 5 points
    Jeg har i et par år, med jevne mellomrom, søkt etter oppskrift på flaskepuddel / vinpuddel. Men ikke funnet noen oppskrift. Husker at bestemor hadde en sånn en, så det er en litt sånn nostalgisk greie. Så her om dagen heiv jeg meg rundt med heklekrok og dusklager, og vips så var min første puddel ferdig. Blir garantert flere slike, om de viser seg å være salgbare. Etter å ha delt denne på veggen min på Facebook, så kom det fram at søsteren min har bestemors puddel etter å ha arvet den for 24 år siden. Littegranne skitten, men ellers like fin.
  46. 5 points
    Håp? Tja...hun er enda ung...så man skal aldri si aldri. Men sånn helt egentlig? Nei. Hun kommer nok aldri til å bli en trygg hund. Og jo mer hun blir utsatt for det hun er redd for, jo reddere vil hun bli. Hadde det vært min valp hadde jeg levert den tilbake til oppdretter. Det ikke sånn en valp skal være. Dette vil mest sannsynlig være et problem hele hundens liv, og som ferske hundeeiere er det ekstremt mye å gape over. Lever den tilbake og kjøp dere en ny valp fra en annen oppdretter er mitt råd. Det er ikke verdt å leve i årevis med en redd hund, når dere kan få dere en som har et mye bedre utgangspunkt. Når det er så uttalt så tidlig ligger det sannsynligvis en stor brist mentalt hos hunden, og det er arvelig. RED: Med barn i ligningen kan dette være direkte farlig. Kanskje ikke mot egne barn, men barn som kommer på besøk. En redd hund kan finne på å bite, fordi den føler den må forsvare seg. Jeg skjønner at dere er glad i henne, men trust me, det er MYE vanskeligere å skille seg ad med en hund man har hatt i flere år, enn en hund man har hatt i halvannen måned.
  47. 5 points
    Nei, vet du.. Du legger ut i det vide og det brede om flere forskjellige forhold her som du synes er meget bekymringsverdig, da lar du ikke hunden være der av hensyn til hundens tilknytning til deg. Hva tror du er verst? Å flytte en gang til en ny hyggelig familie og leve lykkelig resten av sine dager med godt stell og mat og tur osv? Eller å leve det livet den har gjort i frykt, sulten og neglisjert bare for at du skal få ha den litt? Det der handler om dine følelser, Ikke hundens. Joda, hunder flest vil nok helst være med sine mennesker om de får velge, men det er ingen stor eller varig belastning for en hund å bytte eier en gang altså. Spesielt ikke en belastning av betydning når de kommer fra slike forhold. At din datter flytter rundt med hunden er da vitterlig heller ikke noe problem, hunder vil være med flokken sin, så lenge de er det så gjør det ikke så mye hvor man er. Men mat,stell osv trenger de selvsagt. Hvilken kontrakt skulle være brutt mener du? Har du og din datter skrevet kontrakt ang pass av hunden? Eller eierskifte? Det er ikke forbudt å støtte seg på andre mennesker, ta i mot penger, hundepass osv så med mindre du har noe bevis for at dere har hatt en avtale på at hunden er din nå, eller at din datter skulle betale for pass eller noe slikt så blir det fort ord mot ord. spesielt som du selv sier når du ikke har varslet noen, anmeldt eller prøvd å gjort noe med dette tidligere. Da er det vell fort gjort å heller tenke at her har det nylig oppstått en konflikt mellom deg og sin datter og at det er derfor dette plutselig er blitt en sak. Om du ikke har samlet bevis fra tidligere så er det eneste du evt har av bevis det du greier å samle etter dette siste oppholdet hos din datter. Men så må dunjo og bevise at hunden er mishandlet. Tynn kan man bli av flere ting. Redd kan hunder være uansett. Noen har dårlige gener og bare er sånn. Også er det kontakt det andre som du snakker om. Retten osv kan jo bare forholde seg til beviselig fakta, dette er første gang noen tar tak i denne saken, mest sannsynlig vil jo din datter kun få en advarsel og noen krav hun må oppfylle og noen oppfølgingsvissitter. Det er ikke dyremishandling å holde hunden vekk fra dere. At hunden er tynn kan ha flere årsaker, men litt ettersom hvor ille det er så vil hun antagelig få en advarsel første gang. Med mindre det står om liv og helse. Tur er dessverre ikke noe hunder etter loven har krav på, loven sier bare at de skal ha mat, vann og tak over hodet/tilstrekkelig ly. Det er ingen organisasjoner som kan hjelpe deg med dette. De har ingen rett til å hente ut dyr eller gi dyr videre til andre enn din eier (på papiret). Og det kan ikke politiet heller. Men de kan opprette sak på det og starte prosessen. Det er bare ro måter å få eierskap over noen annens hund på og det er enten etter avtale med eier som skriver over eierskapet til deg, eller så må man gå rettens vei og da må det foreligge tilstrekkelig bevis osv osv. Mattilsynet kan man vell si mye rart om, men de avliver ikke dyr for at de er litt tynne, nei. Om noe så er det vell heller motsatt. Alt skal reddes/omplasseres. Uansett så har du ikke noen vei utenom i slike saker, med mindre din datter frivillig går med på å selge/gi bort hunden til deg. Og om så, sørg for å skrive kontrakt. Nei, du skal ikke gjøre en avtale med din datter om at du kan få ha hunden en god periode... Da er du med på å tilrettelegger for at denne mishandlingen får fortsette. Skaper uro i hundens liv osv. Om det er som du sier så melder du fra til noen som faktisk kan hjelpe hunden, permanent, også legger du til sides dine egne følelser sånn i fall en evt dom skulle føre til at hunden omplasseres til noen andre enn deg. Det er hunden som er viktig her og eneste prioritet nå burde være å få den vekk fra det den er.
  48. 5 points
    Jeg har en greie for hjemmelaget konfekt for tiden
  49. 5 points
    Jeg synes mest at dette er veldig bra! Det er så mange hunder som lider under denne sporten og blir det penger involvert så kommer også misbruket av dyr. Jeg synes dog at det burde vært en grense på å forby pengespill og veddeløp, men at det kan tillates baneløp og Lc som gir titler av hunden (championat osv), slik som vi har det her i Norge/Sverige. Da er jeg sikker på at man vil luke ut veldig mange useriøse, og vil fortsatt ha en tilbud til de som interesserer seg for hundesporten, men som også bryr seg om hundene de har. Og også kjøre strenger kontroller av banebruk og konkurranser som utføres slik man ser i en annen tråd her på forumet, at mattilsynet gjør her til lands. Det kan FINT kombineres familiehund med løpesport, for greyhounds er veldig flotte familie og selskapshunder som tilpasser seg meget godt i ett hjem. Jeg synes det er horribelt at en slik sosial og nærsøkende rase holdes i bur uten spesielt nærkontakt med eier. Og at det blir bruk og kast mentalitet er også sykt kvalmt! Så i bunn og grunn er jeg glad for dette som har skjedd.
  50. 5 points
    Her skjer det fryktelig mye på kort tid syns jeg! Vokser som et ugress, og blir stadig morsommere og morsommere. I tillegg er han så tålmodig og blid, så har fått til å være med på endel hundeting også. Han storkoser seg når vi er på hundeklubben, for der er det så mange morsomme mennesker som underholder han. Litt mer frempå enn foreldrene var, jeg håper det varer (er bare såvidt passert 5 måneder så kommer nok sikkert i en fase hvor andre er skumle etterhvert, men enn så lenge nyter jeg det og låner han villig bort. På jakttrening, storfornøyd med å få sitte opp ei lita stund.
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00
×