Leaderboard

Snakket med veterinær på telefonen angående Milo. Hun konsulterte videre med nevrokirurg basert på at jeg sa han er mye bedre og tilnærmet haltfri (sett bort i fra at han er stiv i krippen). Så nå skal han tas av Metacam og om ei uke gradvis trappe ned Neurontin. Kan også få 5 min lengre tur hver uke. Så det går sakte men sikkert fremover? Håper bare han responderer godt på at vi fjerner smerte- og betennelsesdempende.

Det går heldigvis bra med Eine. Han er glad og i god form og jeg merker ikke noe på ham. I kveld har han vært kvalm, men jeg vet ikke om det er pga smerter eller at han fant noe ute i skogen i dag. Jeg har så smått begynt å se meg om etter nestemann og håpet er at de kan overlappe hverandre. Det er en ganske emosjonell prosess, for det blir så tydelig at nestemann skal "erstatte" Eine. Den prosessen ville jeg jo uansett ha gått igjennom om noen år, om han hadde vært frisk, men jeg kjenner på det likevel, at det kommer for tidlig. Man er vel aldri klar uansett. Samtidig er jeg takknemlig for at han er så glad og i såpass god form at vi kan gjøre det vanlige.

Jeg holder kortene litt tett inntil brystet enn så lenge når det gjelder rasevalg?

Fint for dem at de får fortsette virksomheten sin, siden jakt og trening på utsatt fugl er så viktig for dem, men jeg stiller fortsatt spørsmål ved om dyrevelferden til de utsatte fuglene er ivaretatt.

Jeg fikk dessverre dårlige nyheter hos veterinæren i dag. Kreften har spredt seg til lymfekjertlene og det er ikke noe mer å gjøre. Veterinæren og jeg er enige om at så lenge han har så god allmentilstand som nå, så skal vi nyte dagene sammen også får vi ta det når den dagen kommer. Hvor lenge han har igjen, vet jeg ikke. Hjertet mitt er knust.