Leaderboard

Våknet i natt av at en av hundene gikk ut i stuen. Hadde døren på gløtt for å slippe litt varme inn. Ganske sikker på at det var Milo som gikk i stuen, så jeg bare sov videre. Når jeg da våkner senere er det tiss to plasser i leiligheten og en fin gave av en bæsj i gangen?? Velvel, tror jeg skal holde den døren lukket. Andre gangen han bæsjer inne - rimelig sikker på han foretrekker å gjøre slikt ute! Ellers er lille fis 14 uker gammel. Bitingen er bedre, innkalling sitter veldig godt og vi startet på valpekurs sist uke. Alenetreningen går også veldig fint? Etter litt vurderinger er han alene sammen med Milo i stuen da han uansett ikke vil være lenger alene enn at han sover. Så igår var de alene i 20 minutter (bare soving) og 10 minutter senere mens jeg var på butikken - deilig!! Må jo bare innrømme at en blir veldig fastlåst og stuck hjemme med valp, så blir deilig med litt frihet etterhvert som han takler det☺️ Litt miljøtrening i Stavanger sentrum! Kosetid med storebror? Altså så peeeeen! Så noen bilder av valpetreff idag:

Veldig ofte er den typen reaksjon et tegn på usikkerhet. Bjeffing er et avstandssøkende signal (prøver å få det de bjeffer på til å gå vekk/unna). Det å straffe/korrigere hunden da kan gjøre hunden enda mer ukomfortabel i situasjonen og forverre problemet. Siden hun går løs regner jeg med at du har god kontakt og innkalling på henne. Når dere møter andre hunder, prøv å være ute før hun reagerer, kall henne inn, og belønn med godbiter eller lek (det hun liker best). Litt avhengig av hvor ille det er og hvor vanskelig det er kan du godt belønne henne jevnt mens dere passerer de andre hundene. På den måten lærer hun at hun ikke trenger å forholde seg til de andre hundene, de forsvinner av seg selv, og dessuten så lønner det seg å holde seg inntil deg når det er andre hunder i nærheten, for da er det godis å få. Etter passeringen, "løs ut" spenningen med noen triks, løpe litt, eller noe sånt. Anspenthet bygger seg ofte opp for hvert møte med andre hunder, og det kan smelle til slutt om ikke det gjøres noe med problemet. Videre kan du prøve å omgåes flere andre hunder i hverdagen, hvis dere ikke allerede gjør det. Da gjerne tur med hundene i bånd, eller hundetrening der hundene jobber i nærheten av hverandre men uten nærkontakt. Målet er at hun får masse positive erfaringer med å være i nærheten av andre hunder, uten å måtte passe på at de ikke kommer for nær. Hvis dere er noe sammen med andre hunder løse, i lek, besøk osv., så pass på at hun får ha komfortsonen sin i fred, at lek og herjing ikke går over styr osv. Det kan ofte se morsomt ut når hunder leker sammen, men det er ikke alltid at alle egentlig er med på leken. Det er et ganske vanlig problem som mange får i ulike varianter. Jeg har selv to hunder som nå som oftest går og ser på meg når vi møter andre hunder. Lykke til!

Hva slags forhold har typen din til hunden? Veldig fint om de to går noen turer uten deg, og kanskje han kan fôre noen ganger, og gi godbiter, trene litt triks, ting som du gjør. Ellers ville jeg sørget for å rydde bort alle klær og sånt, eventuelt lukke dører inn til rom der hunden får tilgang til dem.

@HeleneFSUavbrutt, har du jobbet uten noe som helst ferie siden du ble tenåring? Og hvor gammel er du? Håper uansett at du får lovpålagt ferie de neste 40 årene, uansett hva du jobber med... Og om det skremmer deg å jobbe så mye de neste 40 årene har du kanskje valgt feil yrke? Hjemmeværende med barn er nok langt fra det samme. Man kan jo ta en forlenget ferie eller permisjon uten lønn en periode (spare opp penger først), men med mindre man har en konkret plan som å pusse opp hus eller reise jorda rundt så tror jeg folk flest går lei ganske fort. Det betyr ganske mye det å være en del av en etablert arbeidsplass, treffe andre mennesker enn familien, få faglige utfordringer og input og konkrete mål å jobbe mot. Man oppdager ganske fort at "folk flest" ikke har tid til å treffes på dagtid for å trene hund, ta en kaffe, eller gå på museum. Så må man underholde seg selv, og de færreste friske vil nok trives med det. Ikke kronisk syke og uføre heller for den del, men vi har ikke noe valg. Det kan ta noen år å "venne seg til" det...

Her må du nok ta selvkritikk... Dersom de hadde vist at tispa var drektig så hadde de jo spurt om eierskifte før dato for fødsel dersom det var det som var viktig... Helt ærlig hadde i blitt forbanna dersom det var jeg som tok over ei drektig tispe uten å ha fått beskjed ??‍♀️ Bc-mix er jo ikke noe man blir rik på å selge og hadde det vært jeg som overtok tispa så hadde saken vært omvendt! Jeg hadde krevd at du dekte alle utgiftene i forbindelse med kullet ? Du har omplassert en tispe som var tjuvparret... At de nye eierne evt ikke merket drektigheten er jo eventuelt ikke rart ettersom drektighet nok var utenkelig for dem... La tvilen komme dem til gode og ha en samtale med dem. Etter min mening bør du legge deg helt flat...