Leaderboard

Titte innom tråden litt Vår forsrikring i Agria har også steget med ca. 300kr for 2020. Det minner meg at jeg kanskje skal skru opp livsforsikringen på Floss. Hun har jo vært godkjent gjeterhund siden juni, det har jeg glemt av ifht. forsikring. Lille hunden klinket jo til med 92/100p og vinner av gårsdagens gjeterhundprøve, verdt litt mer enn valpepris nå, både sentimentalt og rent praktisk

Nå var min kommentar som du siterte, kun i forbindelse med kloklipp. Det finnes hunder som gjerne tar i mot f. eks. mat når man viser frem klotanga, når man tar tanga ned mot labben, når man holder tanga inntil labben osv., osv., og man legger ned masse jobb og tolmodighet, men likevel klikker hunden i vinkel når man skal utføre selve klippingen. Hva gjør man da? Jeg har nemlig hatt en slik hund, og jeg løste det, og nå klippes alle klør uten problemer. Og hunden gis godbit etter hver labb.

Vil tro at det bunner i innavl/linjeavl da lever/brun nedarves recessivt. Både mor og far må være bærere av brunt eller brune selv for at det skal bli brune valper. Dersom man fargeavler er det mye mer lettvint å pare to brune hunder eller brunt mot bærer. Dessverre er brunfargen ikke det eneste som nedarves recessivt, dermed vil det kunne komme andre, mer skadelige gener med recessiv nedarving til uttrykk også når man dobler på brunt. Så ja, det er neppe fargen i seg selv som fører med seg større risiko for sykdom. Den større risikoen kommer nok fra liten genetisk variasjon blant de brune.

Jeg holder fortsatt en knapp på engelsk springer spaniel jeg da, hvis dere nå først skal inn i spaniel-land En veldig trivelig rase med gjennomgående godt gemytt og god helse, og personlig synes jeg det greit å gå litt opp i størrelse når barn er involvert. En liten cavalier blir fort overkjørt av entusiastiske barn, og rasen er så snill og myk at de sier ikke ifra når det blir for mye heller. Med min frøken må jeg virkelig være oppmerksom når vi møter barn som vil hilse, for signalene hennes for når det blir litt mye er så subtile at de nesten er usynlige.

Poter er bare litt grovere hud enn resten av kroppen Går nok fint, bare pass på om det blir betent.

Jeg vet ikke hvilken grad av frivillighet det er snakk om i podcasten, men går ut i fra at det gjelder å tvinge hunden mot dens vilje ved å holde den fast mens den protesterer (eller til den gir opp) vs. å trene den til å akseptere håndtering den i utgangspunktet ikke liker med positiv forsterkning? Å holde fast potene mens man klipper er jo nødvendig for egen og hundens sikkerhet, men det er jo forskjell på en hund som synes det er ok og en hund som stritter imot. Jeg holder ikke bikkjene mine fast til de slutter å protestere og tvinger gjennom kloklipp. Jeg trener mot at de skal godta det ved å belønne når jeg holder i labbene og de ikke prøver å trekke foten til seg. Jeg prøver også å håndtere labber litt tilfeldig når de slapper av eller har vært ute, bare for å generalisere håndtering litt. Jeg tror ikke man nødvendigvis traumatiserer hundene ved å bruke tvang, men jeg tror det finnes bedre metoder som gir hundene færre negative assosiasjoner til håndtering og ikke ødelegger noe av tilliten hunden har til eier. Vi lever i en tid der det hele tiden kommer nye og mer effektive metoder å trene hund på, jeg ser ingen grunn til å tviholde på gamle metoder og avskrive alt nytt som "dilling" bare fordi de gamle metodene er "sånn vi alltid har gjort og det har fungert i alle år". Jeg opplever at å bruke positiv forsterkning i håndteringstrening gir et mye større utbytte enn tvang, både ved kloklipp, pelsstell, sårstell, dyrlegebesøk osv. Hundene har ingen negative assosiasjoner med situasjonen, de aksepterer håndteringen og er glade både før, under og etter, - easy peasy.

For noe vås! Hvor kommer denne ideen fra at hunden er det mest skjøre og stusseligste dyreart på kloden som ikke tåler noen ting? Hvorfor skulle hunden bli traumatisert av å bli holdt fast i poten? Har selv hatt hund som var svært ukomfortabel med kloklipp, men som etter noen ganger hvor den ble holdt fast i poten, klipt, for deretter å få godbit for hver labb, nesten tok frem labben selv når den så klotanga. Og forøvrig er det langt bedre for hunden å bli holdt fast noen ganger fremfor å jevnlig måtte til veterinær for neddoping med den risikoen det medfører.

Har ikke hørt podden, men "fear free" og husbandry er jo i vinden for tiden. Jeg tenker vel at det i utgangspunktet er positivt, men selv opplever jeg det helt uproblematisk å bare tilvenne valpene til normal håndtering fra starten av. Ikke opplevd traumer ved å holde fast hundene mine og klippe klør/ordne tenner/rense sår/undersøkelse hos veterinær/pelsstell eller hva som helst annet. Hos meg blir de vant til å bli håndtert på en trygg måte, med ros og belønning underveis og etterpå, og håndterer det fint, selv om de "må" og kanskje ikke synes det er så utrolig morsomt der og da. Men når jeg har jobbet på dyreklinikk, i hundebarnehage og i dyrebutikk, har jeg sett og erfart utrolig mange hunder som er dårlig håndtert og har store problemer med alt fra kloklipp til barbering til blodprøver. Noen har kanskje også mer dyptliggende problemer eier ikke kan noe for, hvor det kanskje ikke hadde holdt kun med "normal" håndtering fra valpestadie og man som eier kanskje måtte vært nødt til å legge mer jobb i det (men mange hadde garantert vært normale hunder med "normal" håndtering fra valpestadiet). Med hunder som allerede har problemer vil nok kanskje også en "fear free" tilnærming være det beste valget?

Ny belger! Tervhanne

Caizer blir snart 10 mnd ❤️

Noe av det verste som kan skje med en rase (min mening iaf) er å bli så populær som staffen har blitt de siste åra.. Jeg kjenner ikke til rasemiljøet, men ville tro at stor etterspørsel og popularitet gir mange fler useriøse oppdrettere. Jeg har dog ikke møtt noen aggressive staffer, bare møtt hyggelige og fine individer. Passerer ofte staffer i turområdene her, og de går alltid bare rett forbi.

Synes det begynner å bli i overkant normalt med aggressive staffer. Og det er skikkelig trist. Men jeg tror det er blitt så mye dårlig avl, de avler ikke på god nok mentalitet. For en staff er ikke en rase som starter bråk, men avslutter det. Samtidig som at man naturlig nok blr vite hva man har med å gjøre. Jeg har jo hatt to, min første var litt samkjønsaggresiv. Men det kom av at han ble angrepet av huskyer som valp. Min andre ville ikke gjort noen noe. Mens med caizer har jeg opplevd å få en staff som gikk rett i strupa på trening. Tror samtidig at mange staffeeiere er veldig usikre/blir usikre på oppførselen og korrigerer det ikke. Og da sammen med den mentaliteten... Kort sagt; jeg kjøper ikke staff igjen. Og synes det er trist at rasen blir ødelagt..

Hvis du tenker hundesport på hobbybasis så ser jeg ikke noe problem med det. I rallyen er det etterhvert mye barnevogner rundt ringen. Det krever selvfølgelig fornuft og tilrettelegging, og som det sies, folk er forskjellige. Noen greier det, andre ikke. Jeg er overrasket over hvor mye enkelte får til, mens andre forsvinner litt, ihvertfall en periode, i den travleste småbarnstiden. De fleste hunder tåler noen rolige dager eller perioder så lenge de får nok ellers, og det er jo en del aktivisering man kan gjøre hjemme. Men om du er usikker på hvor mye kapasitet du har til å satse så kan man jo droppe de heftigste bruksrasene.

Det snøøøøør... Så myyyyyye... Hvorfor