Leaderboard

Jeg ville ikke flyttet valpen ut fra soverommet. Hunder er flokkdyr og de sover bedre sammen med andre, og valper trenger ihvertfall den tryggheten. Jeg tror det kan gjøre mer vondt enn godt, og jeg ville heller jobbet litt med det på dagtid. Reise deg opp for å hente noe, gå på do eller lignende mens valpen sover uten å gjøre noe nummer ut av det. Du kan også vise hunden håndflaten når du reiser deg for å vise at dette ikke er noe du trenger å bry deg med (funker veldig godt i mange andre sammenhenger også). Så lenge du tar alenetreningen gradvis og i hundens tempo ser ikke jeg heller at det skulle "trigge" separasjonsangst som Wilhelmina skriver. Min var også veldig kontaktsøkende som valp, men alenetreningen gikk allikevel helt fint. (Skulle gjerne forklart det bedre, men hodet mitt funker dårlig pga begynnende migrene.)

Jeg klarer ikke helt å se hvordan et ønske om nærhet nødvendigvis skulle være relatert til separasjonsangst. Hunder er jo flokkdyr så jeg tenker det er naturlig at de ønsker å være sammen med "flokken". Min hund ligger på fanget hvert sekund jeg er hjemme og sitter i ro, og om natten sover hun sammen med meg i senga. Det har hun gjort fra dag én. Å være alene hjemme har hun overhodet ikke noe problem med, aldri hatt noe som kan ligne på separasjonsangst heller. Så lenge alenetreningen foregår gradvis og hunden aldri opplever det å være alene som ubehagelig kan jeg aldri tenke meg at man skulle "trigge" separasjonsangst ved å tillate hunden nærhet når man er hjemme.

Nei, du skrev "åpne kjeften på bikkja å legge inn dummyen" noe jeg tolket som et element av tvang heller enn lyst. Det var poenget. Skriver mer om det litt under her. Ja, helt klart, man må dele det opp. Og det er der jeg har syndet siden den strategien strandet på første del av kjeden - å trene isolert og kontrollert på at hun griper, først fra hånd og etterhvert plukker opp og griper. Da gikk vel hold også litt i glemmeboka, men det kan jeg faktisk klare å trene isolert på nå. God idé med å bruke tyngre og større apport! Det skal jeg prøve. Det er her problemet ligger. Hun går i en form for låsning når apporten presenteres på den måten. Hun kikker bort og ned og blir helt rar. Jo mer jeg tar apporten mot munnen hennes, jo mer snur hun seg bort. Mistenker at hun tror det er en test av noe slag. Jeg tror, som sagt, personlig ikke noe på å bruke selv en mild form for tvang her da jeg er redd et skal forverre situasjonen. Og det blir tvang for jeg må i så fall bryte opp munnen hennes. Jeg er ikke prinsipielt i mot tvang (dog ikke det første jeg griper til), men akkurat her sier magefølelsen min at det er en veldig dårlig idé. Det er en eller annen konflikt der allerede og når jeg ikke helt vet hva hun tenker så trår jeg varsomt. Men som sagt så har jeg begynt å få lekt fram et grep og hun tar nå med mindre og mindre lek i forkant. Så vi er på vei! Og så er det litt rart for hun går veldig fint fot med dummy i munnen. Faktisk om hun går fot og jeg gir henne dummyen mens vi går så tar hun den med glede og bærer den. Jeg tror egentlig ikke at hun tygger. Har aldri sett en eneste punktert dummy - ikke en gang tannmerker. Jeg tror det er mer snakk om at hun begynner å slippe lenge før hun skal (den begynner å dreie kanskje 10-20 meter fra meg). Og da gjør tyngdekraften sitt til at den roterer langsomt over i et sigargrep. Men absolutt en god idé å bruke en ølboks for å sjekke! Det skal jeg gjøre.

Kjøreavstand er vel så mangt? Kjører toppen 8-9 timer en vei. Bor i Stavanger, så kommer meg et godt stykke på vei da? Toppen 8-9 timer i bil. Bor i Stavanger så kommer langt på de timene? Nei, ikke det beste tidspunktet, men er da det passer best! Er i kontakt med to oppdrettere nå, vil nemlig helst slippe å fly får å hente valp - men klaffer det ikke så blir det fly altså

Det er ikke holdingen i seg selv som er problemet men hvordan den plukkes opp, det lærer de ikke med at den blir stappa inn hvertfall.

Vår hund på halvannet år er og har hele tiden vært ekstremt kosete. Hun ligger gjerne oppå meg med hodet i halsgropa om hun får. I valpetiden var hun også veldig kontaktsøkende, og vi lot hun få kos og nærhet når vi hadde anledning. Men av og til går ikke det, og da håndterte hun det også fint. For eksempel kan hun komme å legge seg oppå eller inntil beina når vi spiser, mens hun i sofaen vil ligge på fanget. For vår del har det ikke hatt noe med separasjonsangst å gjøre, det har hun ikke problemer med. Rett og slett bare glad i å være nær og kose med flokken - noe jeg egentlig setter veldig pris på!

Min klarer helt fint å slå seg til ro hvor som helst, selv om fanget er den foretrukne liggeplassen. Jeg tror nok heller det handler om å lære hunden trygghet i alle situasjoner, og jeg tror ærlig talt ikke at den blir noe tryggere av å ikke få lov til å ligge på fanget/soverommet.

Hvis hundene her får velge, deriblant en valp på 4 mnd, ligger de gjerne klint inntil og oppå meg når de skal sove. Ingen av dem har det minste snev av separasjonsangst. Jeg tenker at hvis man skal se etter tegn på separasjonsangst, må man se på hvordan valpen reagerer når man ikke gir den nærhet. De fleste valper og hunder vil ha nærhet, man kan først snakke om tegn på separasjonsangst hvis valpen ser ut til å oppleve det som svært stressende å miste denne nærheten til eieren. Nå skriver du ikke så veldig mye om hvordan valpen din er, men ut fra det du skriver høres dette ut som en helt normal valp. Jeg har hatt hund tidligere med separasjonsangst og hun taklet definitivt ikke 5 minutter alene som 11 uker. Dersom jeg forsvant bak en dør eller rundt et hjørne reagerte hun med full desperasjon, hun hylte og styrte på til jeg kom tilbake igjen. Det var ikke nøye om jeg var borte et sekund eller et par minutter. Hun søkte seg svært sjeldent på eget initiativ til andre rom enn der jeg var. Hun kunne heller ikke hvile uten at jeg var i umiddelbar nærhet og hvis jeg forflyttet meg rundt i huset for å gjøre diverse ærend klarte hun ikke roe seg ned. Til sammenligning er valpen jeg har nå en normalt trygg valp. Hun kan sitte lenge ute alene og jeg kan gå inn i et annet rom og lukke døra uten at det er noe stress. Hvis jeg blir lenge i et annet rom (20min +) kan hun komme å banke litt på døra, men så går hun og finner på noe annet. Hun sutrer litt når jeg går ut av huset uten henne, men hun er ikke stresset og gir seg etter noen minutter. I bilen er hun som din, klager i begynnelsen før hun legger seg ned. Tenker alt dette er helt normal valpeadferd som går seg til med mengdetrening. Akkurat dette med å legge seg alene er noe som har kommet over tid hos min. Da hun var 8-10 uker lette også hun etter et fang når hun var trøtt, mens nå kan hun gå og legge seg alene dersom jeg er opptatt andre steder i huset. I og med at valpen din sover i egen seng på natta, tyder det jo på at valpen fint kan ligge for seg selv hvis den får mulighet. Med mindre valpen ikke klarer å sove på dagtid uten at det er et fang tilgjengelig, tenker jeg at dette ikke er noe å trene på.

Blondie har blitt 14 år! Hipp hipp hurra!