Gå til innhold
Hundesonen.no

Leaderboard

Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 12/10/2018 i alle kategorier

  1. jeg har alltid sagt at før jeg begynner å selektere ut hunder, så skal jeg være sikker på at det ikke er mer jeg selv kan gjøre for å bli en bedre kjører. Når det er sagt, om man får en hund som faktisk ikke liker å være trekkhund, eller som ikke trives i flokken, så er saken en annen. Synes jeg.
    3 points
  2. Jeg synes nesten det er verre, jeg. Det er noe med at hundekjøpene føles lite gjennomtenkt når noen selger en 5-åring fordi de har funnet ut at du skal satse på en helt annen sport. Hva med å ta ansvar for de valgene man tar i livet? Når man tar beslutninger om levende dyr burde man ha et lengre tidsperspektiv enn 5 knappe år. Nå er innlegget ditt så langt og omfattende at jeg ikke har sjans til å dekke alle poengene du kommer med. Noe av det du skriver er jeg enig i. Men altså, er det ikke litt trist å ha hund bare for å konkurrere i mesterskap? Hva skjedde med at det er reisen til målet som betyr mest? Det er en veldig lang vei til toppen, hundehold består gjerne av mer enn det. Og når vet man om man har en hund av mesterskapsmateriale? Hvis vi ser bort fra mentale brister og helse. Innen bruksområder som jakt, føler jeg at det er enklere å bedømme grad av funksjon. En hund kan være en grei nok jakthund uten at den er noen god prøvehund. Det føles som hundene har litt større feilmargin der. Innen bruks og lignende sport bedømmes dette fullstendig ut fra konkurranse. Fungerer ikke hunden der, er den ikke brukbar. Du nevner mesterskap som et ledd i avl, og da tenker jeg at ulike sporter stiller ganske ulike krav til egenskaper. Redningshundarbeid er noe ganske annet enn lydighetsprøver. At hunden kan jobbe er ikke nok innen mange grener, den må også ha en viss mentalitet. Det er ikke gitt at en retriever fra jakt NM takler å jobbe i et urbant stevnemiljø. Så for at dette skal ha noen relevans, må man gå for linjer godt premiert i sin sport. Uansett tror jeg gode, erfarne trenere kan få til veldig mye med en ok hund, uten at jeg sier at de kan lage gull av gråstein. Noen har jo hund etter hund som de lykkes med, jeg tror ikke bare det er deres evne til å velge ut de beste individene det går på. Jeg kan jo ikke si at jeg har vært knallfornøyd med mine bikkjer. Det har vært manglende kjemi, sykdom, mentale brister og en manglet en viktig egenskap til mitt bruk, men å omplassere noen av dem har aldri vært aktuelt. Ikke bare fordi jeg er sentimental, men også fordi jeg veit at neste hund ikke nødvendigvis blir noe bedre enn disse. Dette er risikoen med å kjøpe en valp. Jeg tenker at om jeg har en hund som presterer godt i mellomklassene, - men ikke når helt opp i NBF A eller FCI3, - så kan jeg ikke si at bikkja ikke står til forventningene som brukshund. Den står ikke til forventningene som mesterskapshund, men det synes jeg ikke man burde ha forventninger om. Det samme tenker jeg med jakthundene. Så lenge de jager og kan benyttes på jakt, står de til forventningene. At den blir en første klasses prøvehund føler jeg ikke at jeg kan forvente.
    3 points
  3. Fjern hannhunden om den plager tispa. Be han om å legge seg, ta han i bånd eller sett han bak en grind eller noe. Gjør dette når han ikke hører etter. Sannsynligvis vil det roe seg med alderen, men inntil da må dere gripe inn om han blir plagsom.
    2 points
  4. Litt halvdårlige mobilbilder fra den siste tiden her hjemme. Jeg synes det er litt koselig å deler bilder av livet til dyra, selv om det ikke blir gjennom speilreflekskameraet alltid. Nå som det er så surt og guffent vær mye av tiden, blir kameraet sjeldent med på tur, så da er mobilen min beste venn. Jeg har f.eks. misshandlet litt whippeter, som ikke syntes noe om at vi måtte gå tur i regnet. Jeg kjøpte nye regndekken til dem for en stund siden, men det greide Happy på dag to å rive helt i stykker på et piggtrådgjerde. Så det var i overkant av 500 kr. vel brukt Dekkensesongen er godt i gang, og mens whipsene tar den godt i mot, så er ikke Oscar like begeistret. Cyan fikk for en tid tilbake være med å hilse på et valpekull med kooikervalper som skulle sosialiseres. Det var veldig stas, men litt kjedelig at hun ikke fikk lov til å leke med dem. Selv om hun er veldig snill, er hun også ung, så en labb i fleisen på disse små var ikke helt ønskelig. Vi har også vært ute på tur, det gjør vi hver dag. Vi er så heldig å ha en skog som har et friområde for hund der man kan ha de løse hele året. Det er ikke en typisk hundemark, men et ganske stort område hvor man faktisk GÅR tur. Den runden vi pleier å ta bruker vi ca. 45 minutter på om vi ikke stopper opp og finner på noe sprell. Cyan har lært å hoppe opp på steiner, og nå tilbyr hun dette av seg selv nesten hver gang vi går der. Alt for mat! Vi har ikke hatt det så veldig kaldt her på vestlandet enda, men vi fikk smake litt på frosten for en tid tilbake i det minste. Hvitt er hvitt! Vi har også gått en båndtur med flere andre hunder. Det er litt kjedelig synes Cyan, for det var jo så mange potensielle lekekamerater! Og med en del luft mellom ørene, ser jeg at dette er noe det er behov for å gjøre av og til Ellers blir det en del innekos, noe som er whipsene sin spesialitet! Fang er fang, samme hvilken vei det er, eller hvor god plass det er. Tidligere i uken fikk alle oppdatert sine vaksiner. Noen fikk litt før tiden sånn at vi kunne få alle på samme runden. Jeg synes det er greit å få ta alle på en gang. Blitz elsker dyrlegen, og synes det er helt greit å være først. Happy synes dyrlege er helt ok, og hun er veldig trygg og fin på veterinæren så hun tar det veldig fint, så lenge hun får komme til en dyrlege hun kjenner. Oscar synes hele dyrlegeopplegget kan ta seg en bolle. Cyan er lykkelig som alltid. Bare hun får mat kan du gjøre hva som helst Vi har også vært på strandtur denne uken Det er ikke bare Cyan som trenger å trene litt på å bare gå i bånd. Hundene har en border collie venn, som har fått ganske så store forventninger til hunder han kjenner og vil bare leke, så vi skal gå litt båndtur framover for å endre disse forventningene. Whippetene er spesielt vanskelige, fordi de løøøøøper og det er SÅ gøy å løpe etter! Happy gjør det ikke lettere, ved at hun mener strender til for å løpe på, og kan man ikke løpe løs, så kan man i det minste løpe i båndet og angripe Blitz i frustrasjon over å ikke få løpe løs Så for en BC med lekeforventninger, så gav vi en skikkelig utfordring Noen ganger skrur hjernen seg på hos den impulsive pinnen også, og hun kommer på at mor har jo godbiter, så hun var ikke gale-mattias hele turen. Cyan fikk tur etterpå, der hun fikk gå løs. Kjekt det også. Vi søkte litt etter ball, tryna med hodet først i en ganske dyp bekk og Cyan fikk prøvd seg på svømming for første gang. Jeg tror det blir en stund til hun gjør det flere ganger. Ikke noe gøy å miste balansen og så måtte mamsen komme å redde henne, for hun kom seg ikke opp på land igjen Hun synes også bølgene er litt ekle. Sykt teit at vannet bråker sånn og kommer for å gjøre henne våt på beina mot hennes vilje nemlig. Derfor ser hun litt bekymra ut, hun liker ikke å sitte med ryggen til det uberegnelige havet
    2 points
  5. Tiden flyr! Straks jul jo! Da hundene nylig begynte å leke igjen, innså jeg at de slutta med det rundt løpetider en gang... uten at jeg merka det Nå er de fullstendig fjollete igjen, og da snøen kom konspirerte de, og sørga for at jeg gikk på ræv, selv med piggsko på! Har brått fått gangsperr i leggene (nytt for meg), og synes det er utrolig merkelig at rundene våre tar stadig kortere tid, til tross for iherdig bremsing fra meg Slenger seff med noen bilder, bare fordi (og orker ikke skrive bildetekst...) Mekka julekort også (morsomste jeg vet er å lage imikimi-kort)
    2 points
  6. Først og fremst, jeg tenker ikke på alle omplasseringstilfeller som "bruk-og-kast". Det hender at folk tar seg vann over hodet med feil rase, individet ikke går overens med resten av flokken eller det skjer endringer i livssituasjon som gjør at man ikke kan beholde. I disse tilfellene er det snakk om noe uforutsett, ikke "bruk og kast". Et unntak blir de som kjøper nye hunder igjen og kvitter seg med dem hver gang det ikke passer lenger. Når man kjøper en konkurransehund derimot, da VET man at man ikke nødvendigvis får den superstjerna man ønsker seg. Det er disse forventninger jeg er ute etter å diskutere i denne tråden. Jeg kan forstå at man omplasserer hvis bikkja er komplett ubrukbar til det den ble kjøpt til. Men, med mindre man bommer helt fullstendig på linjer og rase, så får man som regel en hund som fungerer til det arbeidet du ser etter. Problemet for mange virker ikke å være at bikkja ikke fungerer, men at den ikke presterer på det nivået eier ønsker seg. En annen ting, siden det nevnes mesterskap, er at på det nivået er treneren en helt avgjørende faktor, - hvor flinke er folk til å innse sine begrensninger som fører? Med disse holdningene står man jo da til slutt igjen med at man ikke kan beholde de «mindre gode» hundene (som ofte fungerer men har en lyte, ikke er elitemateriale eller manglende «kjemi») og ikke kan man beholde pensjonistene for de fungerer i hvert fall ikke lenger. Særlig sistnevnte synes jeg faktisk vi skylder litt mer enn kroken på døra som takk for lang og tro tjeneste. Noen førere skifter fokus med noen års intervaller og selger da unna de hundene som ikke egner seg. Enkelte hunder jeg vet om har hatt minst 3 ulike hjem i løpet av sin "karriere". Greit nok at hunder ikke tar skade av å bytte hjem, men det krever alltid en viss omstilling for dem. Jeg synes dette bidrar til en form for forbruk av hunder. Det er klart at det skal være greit å omplassere, men når blir terskelen for lav? Det snakkes om at det er bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket, men for å snu på det: hvilke krav er det greit å sette for at en hund skal være ønsket? Når blir kravene for høye og urealistiske?
    2 points
  7. Tenkte jeg måtte starte en liten tråd for det nye familietilskuddet. Tja hva skal man si. Hun er valp og ******, men lettere enn min værste så jeg priser meg lykkelig ? Hun heter da Pink. Fordi det ville sambo. Han mener jeg aldri kan ha for mye rosa og jeg er forsåvidt enig ?
    1 point
  8. Ja, det er veldig lærerikt. Og ikke minst det at man må tenke nytt med ny hund og løse utfordringene mens man går veien. Maui har også en tendens til å bli frustrert, han vil så gjerne gjøre riktig, og blir fort frustrert om jeg trener inn ting med shaping for eksempel. Det er en balansegang å unngå for mye lyd til at det blir en uvane og samtidig få han til å tenke og prøve selv. Merker at han blir mer og mer trenbar og at han velger å tilby ting fremfor å gå opp i stress og frustrasjon. Har jobbet veldig mye med selvkontroll og lek vi og, det er utrolig nyttig i mange situasjoner. Det er gøy og verdifullt hvert eneste steg på veien mot målet
    1 point
  9. Ja, det er jeg helt enig i. Jeg tenker mer på hvis en eier til stadighet må bytte ut hunder som i utgangspunktet egner seg til den typen bruk, så bør man kanskje se på hvordan man jobber for å lære hundene det de skal kunne. Hvis en hund ikke vil trekke så vil den ikke trives så godt i et hundespann. Hvis jeg hadde som mål å nå langt i lydighet og kjøpte den ene border collien etter den andre som ikke fungerte så burde jeg se på hva jeg selv gjør som kanskje ikke er helt bra. Men da er det ikke snakk om en eller to tilfeller hvor man ikke får det til som man tenkte. Jeg tror imidlertid ikke det er så mange sånne tilfeller hvor folk til stadighet ikke får til det de ønsker. De fleste søker kunnskap og blir flinkere om det er noe de virkelig vil satse på. Jeg synes det er fint at man tar hensyn til hunden og ser at den ikke trives med de oppgavene den var tiltenkt istedenfor å presse det igjennom på hundens bekostning. En hundesport skal være gøy både for hund og eier tenker jeg.
    1 point
  10. Jeg bruker showsheen beregnet på hest, og det er helt genialt. Aldri slitt med snøballer Men det er collie langhår da, med helt annen pelsstruktur, så jeg vet ikke hvordan det funker på krøller
    1 point
  11. Jeg ble anbefalt gamasjer og heldress over. Tror jeg gir showsheen til hest en sjanse først, ellers blir det full påkledning her. Min er ikke klipt da.
    1 point
  12. Regner med det siden noen reagerte med leit fjes på kommentaren min. For å være ærlig så er dette noe jeg ikke har tenkt så mye over...skammelig nok siden jeg i mot pelsdyroppdrett...kommer til å prøve å finne noe annet å bruke neste gang jeg skal kjøpe. Det funker i hvertfall, så får det være opp til hver enkelt om de vil bruke det. ?
    1 point
  13. Sorry, men den hjelpen du og datteren din trenger, får dere nok ikke her på Hundesonen. Synes dere skal oppsøke noen profesjonelle med kunnskap om familieveleiledning. Enten det, eller sette dere ned og snakke sammen som voksne mennesker.
    1 point
  14. Åh, smelt ? Såå nydelig!
    1 point
  15. Hun er skikkelig fin Gøy å høre på oppdateringer fra dere! Lykke til på utstilling
    1 point
  16. Hei Jeg tror at PON har mer ull-pels enn schap. og derfor vil jeg tro at den tørker saktere i alle fall. Jeg kjenner jo rasene mest fra utstilling,og da er i alle fall PON'en mer pelset og da den er lavere på bena (forholdsvis) så antar jeg den krever mer pelsstell enn en schap. som i sin tur, selv på utstilling, skal stilles mer rufsete og ru i pelsen sin. Silyeah - "dumsnill livsnyter" - et fantastisk uttrykk for hva en bearded collie er!! Jeg stjeler det og kommer til å bruke det massevis! :-) Jeg har hatt beardiser siden 1981 og det finnes såklart ingen rase over eller ved siden av disse... MEN tilbake til ts spørsmål - børsting og bading ukentlig er helt sikkert mer enn tilstrekkelig for de alle med unntak av puli (det aner jeg ikke). MEN utstillingspels kan være noe helt annet. For på de langpelsede rasene så må man ikke nødvendigvis børste eller stelle de oftere, men man burde være mer forsiktig med dekkhårene så man beholder lengen og sunnheten på pelsen. Personlig mener jeg at man må fjerne kvist og kvast fra hundepelsen etter tur uansett rase - det kan jo aldri være spesielt deilig for en hund å ha sånt i pelsen sin som stikker og strammer... Snøklumper - et evig tilbakevendende problem.. På beardisene er den hvite pelsen aller værst til å dra til seg slikt (vet ikke hvordan det er med de andre- men jo striere pels = jo mindre fester det seg). Dette er dog et probem kun ved kram nysnø - så mine beardiser har fått slikt i MENGDER noen få dager - men så går det ukesvis før man opplever det igjen. Jeg vil gjette og anta at det er det samme med de andre hunderasene nevnt ovenfor her. Også vil jeg jo si at hvis man tenker seg sånn ut-i-villmarkentur med hunder, så er kanskje ikke langpelsede hunder noe godt forslag sånn generelt. Går man på stier/skogsveier er en annen ting - da funker de fleste raser helt fint! Men, igjen, ta og koste på deg en tur på en eller flere utstillinger eller treff hvor du kan møte hunder av de forskjellige rasene du tenker at du ønsker deg. Det kan hende at valget da blir mye, mye enklere! Susanne
    1 point
  17. https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=732603020282049&id=181737262035297&anchor_composer=false
    1 point
  18. 13 timer er nok på laveste effekt, men det burde uansett holde til en normal dag ute. Det er ikke alle som trives med slike såler, og siden de er såpass dyre kan det være en god idé å kjøpe dem en plass med full returrett, selv etter bruk. Det gjelder vel både XXL og GMAX, og sikker fler. Og så ser jeg at jeg var litt uklar over angående størrelse på sko. Utgangspunktet for vintersko ment for å oppholde seg ute når det er iskaldt (eller om du bare fryser) er at de uansett bør være minst 1 nummer, gjerne 2, større enn vanlige sko. Det bør være plass til to par tykke ullsokker i dem - og fremdeles skal det være mulig å vifte godt med tærne. Det er nesten ikke mulig å overvurdere hvor viktig dette er! Når de allerede er såpass store så er det ikke sikkert at du trenger større sko for varmesåler, og at du fint kan bruke «bare» et par tynne og et par tykke ullokker. Men det kan du jo teste ut. Ellers er høye nesnalobber med fotposer, som nevnt over, også en god idé. Spesielt om du er i bevegelse. Kjøp evt to nummer over de du bruker til vanlig og fyll på med gode ullsokker. Alternativet er isfiskestøvler, men de er jo i alle fall store saker og de er helt tette slik at fukt kan bli et problem om man beveger seg mye. Og ikke undervurder viktigheten av å holde kroppsvarmen god ellers. Er du kald, uten å egentlig fryse, på resten av kroppen, så er føtter det første som begynner å slite skikkelig. Du trenger egenlig ikke føle deg veldig kald ellers en gang, men det er fordi blodet trekkes fra bena for å holde deg varm. Isoler hode, hals og håndledd selv om du ikke fryser. Har sittet mye på isen i 30 minus med kalde tær, og det ble en del prøving og feiling før jeg fant perfekte løsninger ...
    1 point
  19. Nesnalobber eller noe slikt med en god såle nedi i tillegg? også kan man jo evt spe på med sånne engangs tåvarmere til de aller kaldeste dagene. Eller så får du jo kjøpt sånne fotposer til å ha utenpå skoa igjen. Det kan jo også evt lages selv av div materiale. Eller så har du jo alltids gode gamle moon boots?
    1 point
  20. Altså, helt konkret så tenker jeg at hvis en hundefører til stadighet må bytte ut hundene fordi de ikke presterer, så bør personen gå i seg selv før den skaffer mye hunder. Når jeg sier at dyrevelferd skal være i fokus ved en omplassering så mener jeg for eksempel at det bør stå i kontrakten at tidligere eier skal kontaktes om hunden skal omplasseres igjen. Hvis en hundefører har fire border collier, og har drevet aktivt med gjeting for så å skulle gå over til IPO eller jakt så er det ikke et problem i mine øyne å bytte ut hundene så lenge det som sagt er fokus på dyrenes beste. Kasteballer som blir omplassert igjen og igjen synes jeg ikke er greit. Det er en middelvei her, og mye kan forsvares om man hele tiden har fokus på hundens beste. Og så har man såklart de hundene som er så knyttet til eieren sin at de mest sannsynlig vil få det tøft uten eieren uansett hvor bra de objektivt sett har det. De hundene bør ikke omplasseres så lenge det finnes en annen reell mulighet. Som jeg ser det så er det ingen fasitsvar på dette. Til meg sitter det fryktelig langt inn å omplassere en hund. Faktisk så tror jeg ikke at det skulle vært noen som helst annen mulighet til å ta vare på hunden om jeg skulle gå til å omplassere. Det er på grunn av min emosjonelle tilknytning til mine hunder som er veldig sterk. At andre gjør det av ulike årsaker har jeg ingen problem med så lenge de passer på at hunden får det fint og den ikke blir omplassert 3-4 ganger i sitt liv. Jeg har sett eksempler på hunder som har fått et bedre og mer tilpasset liv etter omplassering, men da har alle disse hensynene vært ivaretatt.
    1 point
  21. Fetter er så søt noen ganger. Enkelte ganger på tur så får Fetter et lite feltsøk underveis. Det er jo ikke planlagt, så da må jeg bruke de gjenstandene jeg har for hånden. Det er ofte et hårstrikk, for jeg har gjerne ikke noe annet med meg. Stort sett så vanker det heller ingen annen belønning enn ros, men for Fetter er det jo en belønning i seg selv å få lov til å søke. Nå i kveld satt jeg på sofaen da Fetter kom og la fra seg et hårstrikk i fanget mitt. Han hadde tydeligvis funnet det i huset et sted og synes at han godt kunne få litt belønning for å bringe det til meg.
    1 point
  22. I går møtte vi en venninne på en fotballbane for å ta noen bilder av henne og hunden hennes. Da måtte jeg jo ta noen bilder av dyra her også! Endelig fikk jeg et brukbart ståbilde av Cyan. Det har jeg hatt lyst til lenge, men hun flytter bare beina tilbake etter at jeg har flytta på de Så denne gangen fikk jeg venninna mi til å holde leken foran henne (da står hun i frys) og da kom hun ikke på å flytte beina sine ut av posisjon igjen Konsetryne: fikk dekk fra sitt på avstand, da forventer man belønning! Og så whipsene da ^^ De får løpe rundt og gjøre sin egen greie med lekene til Cyan Blitz, med ørene som aldri ble slik de skulle
    1 point
  23. I dag dro jeg og noen venninner ut for å ta litt bilder i flott høstvær. Man må jo nyte de fine fargene som er ute nå om dagen før de forsvinner igjen! Det ble såklart noen hund-og-eier-bilder også. Spesielt for min del, som 99% av tiden står bak kameraet selv I dag ble Cyan 6 mnd. gammel og har blitt en stor og fin jente! Spådommen fra flere var at hun kom til å bli en svær schäfer, heldigvis for meg ser det ut som det ikke stemmer og hun blir en ganske passe stor jente. Vekta viser nå ca. 22 kg. og den voldsomme veksten de første par månedene har bremset kraftig ned. Et forsøk på et oppstillingsbilde, med leke som lokkemiddel og en valp med fortsatt rimelig manglende impulskontroll Det ble sånn: Måtte jo bli litt bilder av whipsene også ^^ Og noen bonusbilder av crazy-borderen Skip
    1 point
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...