Leaderboard

Jeg er enig med @Tonje og @Nimbus. Jeg vil heller informere folk på andre måter enn akkurat gjennom hvordan jeg formulerer en tekst på et av mine bilder som jeg skal poste på en måte så folk ikke tolker det som at hunden er menneskelig. Jeg har for eksempel lært opp de jeg bor med på litt hundespråk. Blondie bjeffer mye når folk kommer hjem, men det er hennes måte å prate på. De trodde først hun var sint, men da måtte jeg forklare de at hun legger ørene bakover, og hun logrer, det betyr at hun er glad. Da har jeg gjort en jobb der med å lære de litt om hundespråk. Jeg ville garantert kommentert om noen av mine facebook venner hadde delt en video av hunder på en klessnor. Jeg er også veldig nøye på å ikke like videoer som folk deler eller tagger meg i hvor jeg syns dyr blir behandlet på en dårlig måte. I tillegg kan jeg dele videoer jeg syns er bra på en eller annen måte og gjøre folk informert på den måten. Jeg syns ikke det er så ille å si at en hund smiler. Jeg syns mange slike menneskeliggjøringer kan være hyggelig, så lenge det ikke går utover hunden på en vond måte. Vi har i vår familie gjort mye av det samme som @julnil sier. Alle hundene har sin stemme og sin dialekt som vi tuller rundt med ting de liksom sier, og det er alltid veldig morsomt

Klart de kan ha meninger, men det er forskjell på å ikke ha så lyst, og å bruke det nest kraftigste avstandsøkende signaler hunder har for å fortelle at det er noe de ikke vil. Det synes jeg vi skal høre etter på. Hvis "det ikke er så fryktelig problematisk" så ser jeg ikke problemet med å løse det på en hyggeligere måte. Jeg sier ikke de får varige mèn eller traumer, selv om jeg helt tror at noen kan få det, men jeg synes likevel ikke det er grunn nok til å overkjøre hunden med vilje. Tja, hvor skånsomt er det egentlig? DSGen til sambo har blitt tvunget på dekken og seler i to år før jeg kom inn i bildet og begynte å trene på det. Det endte bare med at han ble flinkere og flinkere til å gjemme seg og sanset at noe ubehagelig skulle skje lenge før vi tok i sele eller dekken. I tillegg stikker han av hvis han enser at vi skal ha tak i han på noe vis som ikke trenger å ha noe med sele eller dekken å gjøre. Han har altså generalisert det til å gjelde andre ting. Han ble ikke noe bedre av at man bare tredde på han utstyret uten noe mer om og men. Jeg trener på at mine hunder skal måtte tåle ubehag fra f.eks. sprøyter, øredrypp, øyedrypp osv. fra de er små, slik at når dagen kommer og de trenger det, så er det ikke så ille. De lærer å takle mer og mer ubehag på deres premisser, gjennom at de får bestemme selv. Hvis de trekker seg unna mens vi trener, går jeg tilbake noen skritt der de er komfortable, og pusher grensene forsiktig. Det fungerer veldig fint. Så nei, de får ikke slippe, men jeg jobber forebyggende, slik at skulle jeg være nødt til å gjøre noe ubehagelig, så har de trent på det og gjør ikke motstand.

Har i lang tid tenkt å oppdatere tråden, men kommer meg aldri til det Men! Floss’ HD-resultater tikket inn i dag, og de er verdt å feire! HD-fri (B/B), samt røntget rygg og skuldre uten anmerkning, ingen tegn til OCD eller spondylose

Huffy har jobbet en variant av 2x2-slalom en liten stund nå (litt uregelmessig i 1,5 mnd). Jobbet først og fremst 4 pinner. Hatt et par økter med 6 pinner, og en halv økt (mandagen) med 8 pinner. Hele veien har det vært litt åpent (svak allé, kanskje 10 cm?). Siste par øktene har jeg også pent prøvd å gå litt ved siden av, og et par slakke, enkle bakbytter. I dag satt vi frem alléslalomen, og jeg tenkte det var verdt et forsøk. Hun går nå tross alt 8 pinner, så da går hun sikkert 12 også, tenkte jeg, spesielt når jeg åpner alléen mer enn hun er vant til. Og det gjorde hun. Men det som overrasket meg, var ikke antall pinner. Det var den vanvittige selvtilliten og selvstendigheten hun viser ovenfor oppgaven sin! Hun poppet ut på pinne 6-7 første forsøket. Men deretter tok hun alle 12, og så taklet hun det så utrolig bra at jeg tenkte jeg bare skulle strekke strikken og se hvor langt det gikk før den røk. Og se her da! Kameramannen min burde egentlig stått lenger borte for å filme hva jeg faktisk gjør, for jeg gjør ALT annet enn å støtte henne her ? Bakbytter, løpe skrått fra, løpe fra 90 grader, gå rolig motsatt vei, whatever. Huffy løper 12 pinner, hun! Altså, wow! Jeg har ikke ord! Det er bare så fantastisk å se hvordan god grunntrening gir resultater ? Jeg bare gleder meg til neste slalomøkt!

Hadde dere bare "kjørt på" om en hund snerrer og glefser hvis den hadde vært større enn en pakke smør? Jeg synes det blir helt feil å overkjøre en hund på den måten. Han sier veldig klart og tydelig i fra om at dette synes han ikke noe om. Da synes jeg ikke det er noen god løsning å overkjøre hunden og ta det på likevel. Det kan fort ende med at TS bli bitt. I tillegg kan han lære at det ikke nytter å si i fra når han er ukomfortabel, men at han må bite for å bli hørt, i andre situasjoner han synes er skumle. For selv om han ikke synes det er ekkelt med dekken når det ikke er på, så betyr ikke det at han synes det er greit å ha det på. Han sier tydelig i fra på hundespråk om at dette synes han ingenting om, og da mener jeg at man skal høre på det. Det går helt fint an å trene en hund til å ville ta på seg dekken frivillig. Jeg ville mye heller jobbet med det nå, og få en konfliktfri og positiv påkledning, enn bruk av tvang og ubehag for å få det på. Ja, det kan være hunden gir opp, men er det riktig at den skal måtte kjempe så hardt mot noe, for så å bli totalt overkjørt? Jeg synes ikke det. Vi har selv en hund som ikke liker å ta på seg dekken og sele, og med han så har vi trent på det. Han reagerer ikke sånn som TS sin, ved å glefse og knurre, men han løper og gjemmer seg. Jeg har shapet det inn. Først setter jeg meg ned og har dekkenet på bakken. Belønner alle blikk og bevegelser mot dekkenet. Når han er komfortable med dekkenet på bakken, tar jeg det opp og holder i hånden. Belønner all bevegelse mot og berøring av dekken. Deretter holder jeg rundt hodeåpningen og belønner alle bevegelser mot åpningen, der målet er at han skal stikke hodet inn selv. Jeg tenker den samme framgangsmåten kan fungere på TS sin hund. Du må bare være tålmodig og ikke presse hundens grenser. Ha fokus på at det alltid er hunden som velger å ta hodet inn i dekkenet.

Kjeder meg litt, så da kan jeg jo poste litt bilder her («Litt» haha...) Valp

Jeg "diller" minimalt med hundene mine, visse ting gjør vi bare og sånn er det. Livet er i blant litt kjipt for oss alle liksom. Jeg har aldri hatt hunder som direkte liker dekkenet, - men hadde de reagert på den måten som DSGen i videoen og/eller med knurring som TS beskriver, hadde jeg likevel tatt det som et ganske tydelig signal på at å "trumpe" gjennom er en dårlig idé... Jeg tenker det er litt forksjell på en hund som vegrer seg/har egne meninger, og en hund som opplever det så ubehagelig at den uttrykker dette med veldig tydelige avstandsregulerende signaler. Sistnenvte er en gankse utrygg hund som har veldig negative forventninger til noe, og tvang vil jo da bare øke denne utryggheten og gjøre hunden mer usikker? TS sin hund er tydeligvis ikke en av disse som kollapser innover og blir passiv under press, den går inn for å forsvare seg. Slik jeg ser det vil å gjenta situasjonene bygge under og forsterke hundens behov for å forsvare seg. En ting er behandling av sykdom/skader som man gjør i en periode eller noen få ganger i hundens liv; et dekken må gjerne av og på ganske mange ganger i løpet av en høst/vinter/vår. Det blir veldig mange dekkensituasjoner der hunden vil føle at den må gi gradvis tydeligere beskjed.

Jeg kommer ikke til å tenke over om bildene jeg deler kan mistolkes av idioter som piner dyr for morsomme bilder. Det får være grenser for hvor mye ansvar man skal ta på andre sine vegne. Jeg kommer til å fortsette å smile av "smilende" hunder som bekjente poster av uskyldige og fine øyeblikk av hundene sine. Jeg har forsåvidt aldri kalt glade hundefjes for smilende, men når en hund løfter på leppa, som i å flekke tenner, ja da er det mest nærliggende å kalle det smil, spesielt mtp at hunden viser med hele resten av kroppen at den er glad. At noen synes det er helt horribelt og bidrar til dyremishandling er ikke noe jeg klarer å ta seriøst på noe som helst vis.

Etterhvert som min gode gamle golden begynte å bli eldre begynte jeg å tenke på ny hund. Jeg er en vinglepetter av få, og var innom raser som ny golden, labb, DGS, aussie, am. akita og whippet Men så begynte jeg å slite med pelsdyrallergien, og da ble det mindre å velge i. Etter å ha lest samtlige rasesider, hilst på div hunder osv landet jeg på en portis. Lykke er en nydelig tispe født juli'18. Skal hovedsakelig være familiehund, gå masse turer i skog og mark, og drive litt med agility og lydighet for morro skyld. Sist jeg hadde valp var jeg 13 år gammel, så vi får se hvor stort sjokket blir når hun kommer! Lykke 7 uker. Ta mobilbilde av svart valp i farta viste seg å være vanskelig!

Ia fint hvis du kan filme litt så vi får se hvordan det ser ut, lettere å gi råd hvis man faktisk har sett med egne øyne hvordan han reagerer

Jepp! Hun har enda ikke "funnet dem"

Finnes som nesevaksine, og i sprøyteform

Det har jeg ikke testet, men jeg kan forsøke det og se hvordan det går. Takk for svar og innspill

Vi trener ikke nå, men har gjort litt før, og skal være flink til vinteren, men savner ett konkret treningsopplegg med det utstyret vi har. Må ha noe å følge ellers blir det bare tull. Vi har ikke noe fancy greier- da de er- som nevnt sinnssykt dyre. Men vi har en peanøttball, 2 flate biltema puter, 4 halvballer (litt større enn pitpaw sine- kjøpt på ebay) ett rundt balansebrett fra biltema og ett hjemmelaget vippebrett. (begge kledd med gummimatte) Ett par biltema manualer for nakke trening (1kg) + En tredemølle og ett lite rom som alt står i, så vi mangler bare planen, så burde kjernemuskulaturen bii supersprek Vurderer å betale noen for å lage ett skreddersydd program til oss, men det var de penga da...

Ja, det hadde jeg.. De har meninger.. Det betyr ikke at de får hverken traumer eller andre varige men av at man bestemmer enkelte ting uten at de har noe de skulle ha sagt.. Det trenger jo faktisk ikke å handle om at det er så fryktelig problematisk en gang, bare noen som er litt høy på seg selv og ikke helt har tilpasset seg livet med mennesker kontra oppførsel og utrykksform man hadde i søskenflokken feks, enda. Hunder har jo også egenvilje. Tvert imot vill jeg vell si at det kan være vell så skånsomt og bare rolig, men bestemt gjøre noe og bli ferdig med det enn å drive å stresse hunden lenge for å trene på det. Jeg har en slik som var redd for sela si, hun opplevde stress bare fordi jeg prøvde å trene på det. Alt som omhandlet den selen og interaksjon med eller i nærheten av den var stress, samme hvor rolig vi tok det. Så det la jeg på hylla, puttet på sela og med en gang den var på så var det over. Og for hver gang ble det bedre og bedre. Jevnt over langt mindre stress enn alternativet. Jeg lurer på jeg, hva gjør man med barn som trasser eller ikke vil? Jo de må stort sett. Så da er man rolig og bestemt, gjennomfører og ferdig med det. De kan ikke bestemme alt. Noe må man bare, også ting som er ubehagelig(om det nå er det i dette fallet).

Nå skjønner han jo at bare han er sinna nok så slipper han. Er enig i at det mest sannsynlig er lurt å bare ta det på på en bestemt med vennlig måte, ignorere den negative adferden, og belønne masse når har har fått det på.

Dette buret koster en liten formue, men kanskje det finnes andre alternativer som ligner? bur til baksetet: https://www.naf.no/forbrukertester/test-av-utstyr/test-av-hundebur-for-bil/schmidt-premium-kennel-hundebur/

Såh, Marvin har/har fått et kraftig underbitt. Ikke sånn kraftig at man ser det veldig godt når han har munnen igjen, men veldig synlig når man vet det. Dyrlegen mente at det var for stort til å rette seg opp. Oppdretter satte ned prisen på broren til Marvin pga. underbitt, men vil ikke gjøre det samme på M. Er visst ikke prosedyre. Hvorfor hun gjorde det på broren kan hun ikke svare på. Hun ble faktisk skikkelig sur da jeg luftet det, sa at han "ikke var solgt som avlshund". Nei, nei, men jeg har jo betalt 18.000 for en feilvare, på en måte, som jeg nå ikke kan stille ut eller avle på hvis jeg skulle få lyst til det. Fikk henne med på at hvis det fremdeles eksisterer om et år får jeg tilbake pæng, da jeg vet at forsikringen hennes jo dekker skjulte feil. Har heller aldri fått tilbake solbrillene mine

Jeg trodde jeg skulle miste Nitro i Juni, da han plutselig begynte å miste balansen og ble sjanglete. Etter en ukes tid gikk han tilbake til det normale igjen og har vært stabil hele sommeren og til nå. Det er helt utrolig egentlig. Er veldig glad for det. Man kan jo aldri vite, men bare det at han er så stabil og fin er jo et bra tegn. Han er i et så godt humør og er aktiv og ivrig, selv om han ikke kan gå de lengste turene lengere. Gogutten min <3 Det gjelder å nyte hvert sekund man har sammen. Det er på lånt tid..

Jeg skaffet meg valp rett før jeg begynte på bachelor denne høsten. Ante ikke hva jeg skulle forvente av obligatorisk på universitetet, men fant ut at jeg har generelt ganske åpne dager, så (heldigvis) perfekt for valp Jeg har studert med hund før, men ikke på universitet. Jeg har hatt hund gjennom hele VGS og på et fotografstudie på to år der det var obligatoriske timer fra 8-16 så godt som hver dag. Da bodde jeg heller ikke hos foreldrene mine, så jeg jobbet ved siden av, noe som til tider har vært tøft, men det har gått fint Nå har jeg kun vært på UiO siden oppstart denne høsten, så jeg har ikke så mye erfaring enda, men jeg kan jo si litt likevel. På mitt studie er det ikke så mye obligatorisk, men det er veldig mye lesing. Jeg tror jeg hadde vært mindre sliten av mer forelesninger og færre langtekkelige artikler. Men mtp hund, spesielt valp, så er det jo veldig praktisk. Det er veldig lett å legge opp dagen etter han og hva han trenger av tur og trening, og også veldig greit mtp å begynne alenetrening. Jeg ser jo at det sosiale blir litt annerledes med kontra uten hund. Heldigvis har jeg aldri vært veldig interessert i hverken festing eller uteliv, så jeg føler ikke jeg går glipp av så mye. Jeg er sosial ved å spise lunsj og middag med de jeg er glad i, og ved å dra på tur og trening med hundevennene mine. Så det kommer jo helt an på hva du liker best Hund er jo dyrt! Absolutt. Mat og innkjøp av selve valpen er jo største utgiftene. Jeg har en stor hund, en terv, og han kommer til å spise meg ut av huset som voksen Han er forsikret, for jeg vil virkelig ikke gå på en smell om han blir syk. I tillegg til det så sparer jeg nå opp 500kr i mnd på en egen hundekonto, slik at jeg har litt ekstra om det skulle skje noe. Jeg gjør det dette året fordi jeg bor hjemme en periode mens jeg venter på at leiligheten min (!!) bygges ferdig. Til neste år kommer jeg til å ha det veldig trangt økonomisk, men jeg jobber nå ved siden av og sparer derfor så mye jeg kan. Kommer til å fortsette å jobbe ved siden av, i hvert fall et par dager i uka. For meg var det helt riktig valg å ha hund. Jeg har hatt et opphold på to år og savnet har vært så ekstremt stort. Jeg har i flere år slitt med hodet mitt og depresjon, og de to årene uten hund har vært de mest ustabile årene for meg. Å ha hund gir meg en ro som ingenting annet, og gjør at jeg kommer meg mye mer ut, både med og uten andre folk. Når det da kom et kull som passet bra tidsmessig, der jeg kjenner oppdretter og begge foreldrene, og den ene valpen bare skrek navnet mitt - da måtte jeg bare kaste meg ut i det. Jeg har fått den fineste valpen i verden, og jeg har lyst til å gjøre det bra både for min egen del, men og for han

Hvis dere uansett planlegger innkjøp av større bil ville jeg kanskje bare brukt selen inntil videre, eller? Vi har samme sele, fordi vi nesten bare låner bil (og den vi låner mest er en Toyota Yaris). Når vi kjøper bil etterhvert står et godt bur øverst på ønskelista. Men selen er et helt medium minus alternativ i mellomtiden. Hunden er sikret sånn at den ikke fyker veggimellom, men det er klart - det er ikke optimalt for henne. Skulle man kræsje, spesielt i stor fart, så blir det mye trykk på et lite område. Men nå kjører vi sjelden med hunden, så jeg kan se at man ønsker en bedre løsning hvis man farter rundt i bilen litt oftere. I så fall støtter jeg det som er skrevet ovenfor - bur i baksetet som stroppes fast med gode stropper kan funke godt. Eventuelt, hvis det er nøyaktig samme modell som vi låner - så kan vel hunden nesten bare være i bagasjerommet (typ, litt raus burstørrelse)? Så kan man ha bagasjen andre steder. Vi har gjort det et par ganger. Nå er jo hun voksen, så hun har ikke hatt noe behov for å klatre over baksetet Hvis Ceres foreløpig er mer vilter er det nok en god idé med gitter, som @mushi skriver!

Ja, altså, hvis 9gag er målestokken for hvor elendige folk kan være så skjønner jeg ihvertfall godt at man mister troen på menneskeheten generelt. Jeg tror som sagt jeg ser hva du vil. Jeg bare kan ikke helt se at de faktisk uskyldige bildene man deler av reelt fornøyde hunder på mer eller mindre private sosiale medier er spesielt utslagsgivende for det store bildet. Uavhengig av om man skriver at de smiler, er fornøyde, glade eller lykkelige. Skulle man ha en venn eller bekjent som finner på å dele noe ala valper i klessnora, i den tro at det er festlig, så kan man jo heller sende dem en privat melding og forklare greia. Kanskje også hvis man har en venn som legger ut et privat bilde av en åpenbart stresset hund, men beskriver den som en variant av fornøyd? Så har man kanskje lært én person noe nytt! Men personlig ville det nok sittet langt inne i siste tilfellet, og jeg ville trådd varsomt. Som "Hun om hund" også skriver - et bilde fanger kun et øyeblikk, hvorvidt hunden faktisk var stresset/glad er utrolig vanskelig å bedømme hvis bildet f.eks. er tatt nokså nært.

jeg pleier ikke si at hundene smiler, men jeg pleier skrive at de ser glade ut. Siden jeg har spisshunder, kan de fort "se glade ut" selv om de bare peser, for en som ikke ser etter andre tegn (som hun om hund skriver, resten av kroppspråket).

Hva med grind? Da ahr hunden større plass, men baggasje blir jo et problem. Skiboks?

Om det ikke er plass i bagasjerommet så står vel valget mellom sele, bur i baksetet og å legge ned et av baksetene. Jeg har bur i baksetet og syns det funker greit, men min hund er liten da.

Om jeg poster et bilde av disse to fornøyde gutta, så er sjansen større for at jeg skriver "to glade gutter" eller "se de søte glisa" enn "hodet på skakke, avslappa øyne og ører, munnen åpen fordi de får brukt seg på tur, sitter stille fordi de venter på godbit". Folk vil alltids poste dumme ting og jeg trur at om man poster mange nok bilder av glade/fornøyde dyr, så blir det enklere å se forskjell når folk poster bilder som den "best day ever" over her, til og med for de som ikke kan hund.

Sanking med denne flotte frøkna og @Tine Kristine Lindbeck i dag, lenge siden jeg har vært så død i beina! 6-7t utenfor sti rett opp og rett ned i alt fra museskritt til løping i terrenget. Men sau, det fant vi, og du fille hvor vi har kampa dem ned gjennom skog og terreng

Da har Lykke vært her i 2 dager, og hun er helt fantastisk samtidig som hun er en terrorist og utrolig slitsom Hun er full av fart og personlighet, tar nye ting uten store problemer og virker til å være en fornuftig frøken. Å kjøre bil er det verste som fins, så nå kjører vi en liten tur hver dag for treningens skyld. I dag fikk hun være med en liten tur til hesten, titta på sauene og hestene på avstand. Livet er spennende! Første kvelden, kaninen er ganske trygg men er veldig glad for å ha fristed i buret når hun får raptus!

og Frankriketur er unnagjort og overlevd Og for en skatt som møtte meg der nede og ble med hjem! En mer perfekt eller komplett hund kunne jeg nok ikke drømt om så dette blir spennende altså. Og håper virkelig at helsa er i orden på denne. Mentalt sett, helt perfekt vil jeg egentlig si. Det er så utrolig at jeg blir nesten rørt til tårer altså. Så herlig å se. Dønn stødig, og trygg, men ikke hard. Tøff, men mild(neppe så mild på sikt om det er faktisk truende situasjoner, men ). Masse masse driv, men så rolig og stabil og stressfri i absolutt alt og skifter så raskt både opp og ned i gir. Sosial og åpen, men likevell ganske "nøytral"/reservert. Hun hilser gjerne, også på eget initiativ, men det er liksom ikke viktig. Det skal ikke mye til for å få og holde fokus med forstyrrelser rundt på det ene eller andre viset. Det er så perfekt at jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive det en gang, perfekt balansert. Så behagelig, så enkelt, så egnet til alt jeg måtte ønske. Og pen/godt konstruert er hun også, både etter eget skjønn og etter rasestandard. Storfornøyd altså, så nå er jeg litt spent på hvordan dette kan eksplodere i ansiktet på meg i fremtiden Men lever i nuet og lykkerus for øyeblikket på hundefronten <3 har blitt dårlig med fotografering så et knippe dårlige mobilbilder er alt jeg har

Hvordan vet vi at det ikke er et problem? Hvor mange av de "hardest brukte" sledehundene (som kjøres hardt og langt fra 1 års alder) blir gamle som trekkhunder? Er det mange som røntger rygg og nakke på disse? jeg vet om flere gamle trekkhunder med veldig stram muskulatur rundt skuldre/nakke. (uten at jeg sier at alle er sånn!)

Driftige hunder har gjerne veldig vondt før de viser symptomer på det, særlig under arbeid, så jeg synes ikke dette er noe godt argument. Det blir litt som at en BC ikke har noen helseplager så lenge den gjeter, - finnes BCer som gjeter med liv og lyst med hofter som knapt henger sammen. Hvor lenge det er vanlig å bruke hundene hardt er også en faktor. Som unge tåler hundene gjerne mye til tross for sine plager, først når de blir litt opp i årene blir plagene veldig hemmende. Dette. Rygg- og nakkesmerter gir som regel diffuse symptomer og er vanskelig å diagnostisere med mindre det er noe synlig galt. Jeg var ikke noen stor tilhenger av selebruk selv før, men etter å ha hatt hund med trøblete rygg (årsak vites ikke) kommer jeg til å gjøre det jeg kan for å skåne ryggen til neste. Har også sett småhund plaget etter whiplash, uhell skjer selv om man tar forholdsregler. Et halsbånd fordeler alt trykket på et lite, ømfintlig område mens en sele som sitter bra kan fordele det over et større og mer robust område. Ei god selve vil skåne kroppen mye mer enn et halsbånd ved harde rykk. Forutsetningen for at sele skal være mer skånsomt er at den passer da. Mange som går med feiltilpassede seler som strammer rundt halsen til hunden når båndet strammes.

Enig med de andre, sjekk øra først. At ikke problemet er der. Er det bare meninger, så er det bare å overse og fortsette å ta av og på selen når det passer deg. Belønne masse når han ikke bryr seg. @QUEST er nok mange vonde hundenakker ute og går som er udiagnostiserte. Bruker halsbånd selv jeg, men bytter til sele på frøkna nå, for hun går mye løs med langline etter seg, og da blir rykket når den setter seg fast, eller jeg tråkker på den for å stoppe, ganske hardt for en spinkel nakke.

Problemet er vel at valper generelt, og en del andre hunder, sjelden går så pent i bånd at bruk av halsbånd (som jeg regner med du mener) er uten risiko for for skade. Og at noen av oss skiller på tur og trening/konkurranser ved bruk av sele/halsbånd.

Slettet da vedkommende som la det ut, ikke ønsket at det skulle deles videre.

Dro like gjerne inn til dyrlegen og tok røntgen vi... Og fant INGENTING. Mesteparten av klypen var jo av plast, så den hadde ikke syntes uansett, men en bit av den var jo av metall. Merkelig... Jaja, vi får håpe det har gått gjennom uten at jeg har merket det. Jeg vet ikke hvordan de klarte det, men de fikk bikkja på rygg på undersøkelsesbordet uten sovemiddel og fikk tatt røntgen mens hun lå helt stille. Praktisk!