Gå til innhold
Hundesonen.no

Leaderboard

Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 04/25/2018 in Innlegg

  1. Selv om jeg lukter stor grad av sarkasme, og ikke mener man skal sette ut ulv i bergen, men populasjonskontroll, også utført av rovdyr, kunne jo fort ha endre på det faktum at det går dyr gatelangs. Uten at rovdyrene, eller jegerne eller hva det er befinner seg i sentrum eller boligstrøk... Med tynnere bestander i naturen, mer mat, og mindre trengsel så kan det jo fort hende de ikke hadde hatt behov for å søke inn i byen eller migrere ut av sine opprinnelige landeområder. Til topic så må man jo bare elske ironien i at det i det ene øyeblikket er "panikk" for at man får jakte for lite pga noen skarve ulv som skal ha mat (og liksom gjør koll på hele stammer så det ikke er noe igjen til "oss"), og i det neste så har vi for mange hjort og ikke nok jegere.. Hvor er alle ulvejegerne nå da? De kan vell jakte klovvilt også? Eller alle de som var livredd for å ikke ha nok elg, hjort og rådyr å jakte på til høsten?
    10 points
  2. Ja, alle de 1000 (eller var det 10000) som sto og trippet etter å jakte ulv, send dem til Vestlandet på hjortejakt! Problem solved....
    5 points
  3. Hvis det er noe som stopper til så kaster de opp mye og så kommer det ingen bæsj ut. Håper det kommer ut snart så du slipper å bekymre deg sånn. Lillemor når vi kom hjem fra barnehagen i dag så båndet til Midas henge i gangen. Så sier hun «ååå stakkars Midas, han har glemt av båndet sitt. Ååå stakkar, nå driver han å løper fra oldefar oppi himmelen» ???
    4 points
  4. Jeg har hatt denne fantastiske rasen i mange år nå, og har gjort ymse erfaringer. Labbetispene mine har vært gløgge, lettrente, språksikre og omgjengelige. Myke, men samtidig litt sta , matglade og noen skikkelige griser som både har spist og rullet seg i dritt. Typisk for rasen er at de er hemningsløst aktive og oppfinnsomme i oppveksten, og trenger en mye fastere hånd enn mange tror. Folk som har sett en halvfeit, eldre labrador rusle avgårde på fortauet og tenke r at en sånn rolig, grei hund må vi ha - de får seg et sjokk. Samtidig er de høyt skattet som fører-og servicehunder, de har en nese som gjør dem til flotte søkshunder i mange bransjer. Cluet er at de må jobbes med fra de er små, de må få bruke potensialet sitt , da blir de veltilpasset og greie¨å ha med å gjøre. Hanhunder har jeg litt andre erfaringer med : Kjønnsfrosker, råsterke, tunge energibunter som er skjønne, snille og litt korte i hodet . Uten strukturert trening kan de bli litt mye, ja.Likevel er det få labbiser som omplasseres.
    4 points
  5. Jeg leser jernmangel hver gang....
    4 points
  6. Jeg har likt flere av innleggene du har fått etter ditt innlegg. Har selv en labrador hann på snart 6 år, og jeg kjenner ikke igjen det du beskriver i det hele tatt. Jeg har hatt/har cane corso og schæfer tidligere, og labradoren er vel den enkleste hunden jeg har hatt når det gjelder oppdragelse. Jeg har alltid hatt greie hunder, men han er nok den beste! Min har aldri vært en bulldoser i full fart. Han har helt siden han var valp vært oppmerksom på meg, og veldig lite på andre. Men jeg begynte også med trening så snart jeg fikk han i hus. Han ble helt tidlig opplært til kontakt med meg, og trening på å gå forbi andre, samt å gå pent i bånd og løs. Han har nok aldri vært så sosial som man tror at en labrador skal være (og det tror jeg handler om linjer). Han bryr seg lite om andre folk og hunder, og går lett inn i treningsmodus uansett situasjon. Jeg kan trene lydighet med han uten bånd på Karl Johan eller hvor som helst, og han er like oppmerksom. Han er faktisk mer oppmerksom der enn han er i skogen, men jeg har enda ikke opplevd i noen situasjon at han ikke vil trene (og når han får trene blokker han ut alt annet). Vi har vært på hundetreninger med løpetisper, der han ikke har latt seg merke med det i det hele tatt. Jeg fikk ikke vite før etterpå at det var løpetisper der. Og vi har flere tisper i nærområdet, som sikkert har løpetid, men det har ikke vi merket noe til. Min labbe kan gå løs uansett og hvorsomhelst, han stikker ikke av, og han går ved fot når jeg ber han om det, gjerne over lang tid. Så vi kan gå fint gjennom by eller landevei uten bånd. Det er fordi han helst vil ha kontakt med meg, og ikke bryr seg om andre, og det handler om trening fra han var liten. Min labbe har et godt språk, og han er fin og forsiktig sammen med valper og små barn. Jeg hadde han sammen med en 12 uker gammel valp av mindre rase nettopp, og det var som å se min lekne labrador bli som en gammmel gubbe. Han var så forsiktig og så rolig, og tok til seg alle tegn på at den lille valpen var redd han. Han er den som er trygg å presentere valper for, og også små barn, for da demper han seg selv, og tar til seg alt de "sier". Han går godt sammen med alle hunder, og velger "lekemodus" med alle om han blir sluppet fri med en fremmed hund. Jeg har barnebarn på 1 og 5 år, og labben er fin og rolig sammen med dem, selv om han var unghund da de ble født. Ikke noe bulldoser! Han hopper aldri opp på folk, løper aldri mot folk, slikker ikke i fjeset om noen skulle bøye seg ned. Han er egentlig ikke interessert i andre enn meg og mannen min, så han er veldig rolig sammen med barn. De fleste andre er helt utenfor hans interesse, merkelig nok. Så oppsummert så er han en hund man kan bruke til både å venne barn, voksne og andre hunder til å være sammen med, en vennlig hund som oppfører seg fint. Vi går tur ca 4 ganger i uka med en annen labrador hann, og han er også veldig ok. Han er litt mer sosial enn min, og dermed mer hilseglad, men utover det er han veldig grei i sin familie, som består av flere barn og mye besøk. Ikke noe hormontroll han heller, og han reagerer heller ikke på tispene i nærheten med løpetid. Jeg kjenner også mange flere labradorer gjennom mitt nettverk, og det jeg hører er at de er godt fornøyd med sine hunder. Jeg kjenner de også, og ser at deres hunder fungerer veldig fint. Hverken min egen eller de andre jeg kjenner spiser alt de kommer over. Min spiser ingenting fra grøfta, og ihvertfall ikke avføring fra andre. Han er faktisk en hund jeg gleder meg til å ta med på opplevelser, enten det er i by eller fjell. For han kan tas med på alt, og oppfører seg fint overalt! Jeg vet ikke om du gadd å lese helt hit, men her er min erfaring med egen Labrador.
    4 points
  7. De hyler noe helt vanvittig. Trodde jeg skulle få hjerneblødning i mine katteoppdrett-dager, det var hyling om død og fordervelse hver gang jeg var så frekk å løfte på de.
    3 points
  8. Juhuu, en hel haug gyllenpelser inni den magen her. Satser på minst to tisper.
    2 points
  9. Helt garantert, du hører det. De kan skrike så du får vondt langt inn i sjela
    2 points
  10. "Veldig fin blandingshann søker tispe til avl (...) og er resultatet av et møte mellom en border collie og en bearded collie. (...) Han har god helse og har aldri hatt noen helseproblemer." Regner med at den er røntget, øyelyst og DNA-testet for CEA, da sikkert...
    2 points
  11. Når man får melding om at samboer jobber overtid i dag, er det jammen godt at jeg kjører forbi verdens diggeste kinarestaurant på vei hjem fra jobb. Gleder meg allerede
    2 points
  12. I forrige uke hilste jeg på Theo og eieren hans igjen Jeg ser at flere av valpene helt klart har arvet neseskaftet til mammaen sin, men stort sett synes jeg å kunne se både Moltres og Rene i samtlige av valpene De utvikler seg alle i en god retning, selv om jeg skulle likt å sett mer av Renes snuteparti. De er jevne og fine, og guttene har begynt å legge seg mer ut i kroppen og også vokse litt mer inn. De er litt lange i ryggen, men det kommer jo ikke som noen bombe for meg når både Rene og Moltres har litt lengde. Alt i alt er de en fin og trivelig gjeng med godt temperament. De er trygge, nysgjerrige og glade, og er alle supersosiale, så jeg føler at denne kombinasjonen virkelig ga mye av det jeg savner i Moltres i settinger med nye folk og jeg må si at jeg oppriktig gleder meg til å følge utviklingen videre og ser fram i mot å kunne se hvordan de ligger an når helsetester og MH-er står for tur. Sunlily's Fire And Blood "Theo" 9 mnd
    2 points
  13. Jeg forstår ikke helt dette.. Er det ikke mulig å sette et bestandmål på hjortedyr som hjort og rådyr, på samme måte som det gjøres mtp rovdyr? Mao; i område x,y og z skal ikke bestanden av hjort f.eks være større enn x antall dyr. Hvis det mangler på villige/interesserte jegere, så gi frislipp på alle kvoter, innfør skuddpremie og selvsagt skal ikke jegerne i de aktuelle områder betale for å jakte på de aktuelle arter. Jeg forstår ikke hva det somles med..rovdyr slaktes ned for fote uten mye om og men, da er det vel ikke noe å diskutere engang, hvorvidt man skal tillate større kvoter..? Det er en eksplosjon i bestanden med påfølgende beiteskader på utmark/innmark og dyrene sulter ihjel. Utvid jaktsesongen , innfør skuddpremie/gratis jakt på de problematiske arter ( hjort/rådyr) skulle ikke det være tilstrekkelig, så får staten gå inn og innføre nedskyting, som det gjøres på rovdyr. Foring av problemarter virker jo mildest talt 'høl i hue' da det jo bare forsterker problemet og opprettholder en kunstig høy bestand. Dog skjønner jeg jo at bønder i desperasjon forer for å holde dyrene vekk fra jordbruksland.
    2 points
  14. Jeg har et barn som går på både turn, håndball, har egen hest og tar ridetimer, svømmer, går på skytterskole, spiller fotball og er med på karusell (ski om vinteren, løping om sommeren.) Hun har adhd og et ekstremt energinivå, i kombinasjon at hun ikke kan gå på sfo så vi tar igjen på ettermiddagen Om andre dømmer oss for det så får det så være, jeg bryr meg ikke Hun kommer hjem til oss kl 13, gjør lekser da om hun orker (og om hun er lei av skole den dagen så slipper hun, da tar vi det på neste morgen.) så når aktivitetene starter så har det ikke vært et ettermiddagsjag heldigvis. Fungerer veldig bra her, og hun trives med hvordan ting nå er. Også har jeg et barn som har all idrett annenhver uke og synes det er nok Tilpasser etter barn og behov rett og slett. Og dømmer ikke andre utifra mitt barn og min situasjon
    2 points
  15. Se på hvor mange labradorer som er førerhunder, redningshunder, narkotikahunder osv. Å i det hele tatt betvile rasens intelligens blir for meg helt fjernt. Når det er sagt, så finnes det selvsagt labradorer med utfordringer og da blir de utrivelige, men jeg tror mye handler om avl og mye handler om eieren i enden av båndet.
    2 points
  16. 2 points
  17. Siden jeg var så tidlig på i fjor med planleggingen, kunne jeg vel ikke være noe dårligere i år. Sunlilys andre kull ser forhåpentligvis dagslys i løpet av sommeren, og kullet har allerede vært planlagt i snart et år I år går turen til Østerrike i håp om at frierferden bringer noen sporty og aktive valper med mye motor og energi. Far til kullet blir Sternwanderer's Caught Ya Lookin' "JJ" (Multi CH Mauristasia Tanais Soft Black x Moon Rise Stardust) Blue Merle (rød bærer) og NBT Født: 25.11.2010 HD: B/B AD: 0/0 OCD: 0/0 HSF4, CEA, PRA & MDR1 +/+ Årlig øyenlyst fri uten anmerkninger 1 x Reserve cert Kullets far blir vår helt egne Tirith JustAussie Oh Maria Salvador "Tirith" (Multi CH Aussie Pride Fear Of The Dark x Fraytal' Neone Desire) Svart Tricolor (kan være rød bærer) og kupert lang hale Født: 18.11.2015 HD: B/B AD: 0/0 HSF4, CEA. PRA & DM +/+ MDR1 +/- eller -/- *vi venter svar på DNA-test Øyenlyst fri u/anmerkning september 2017 Tirith har vært stilt en gang i junior med VG, og har et par gruppeplasseringer som valp 2 x første premiering i uoff RLP Vi forventer arbeidsomme og aktive aussier med hopp og sprett og mye glede. Tirith er en hund som krever sin eier, er lettlært og aktiv, hun snur på en femøring og har trener i ulike sporter; lydighet, rally, spor og litt agility. Hun er alltid klar for nye oppgaver og er generelt en veldig eksplosiv og morsom hund å jobbe med. JJ skal være veldig lik selv om han ikke trener noe spesielt. Begge foreldrene er sparsomt stilt av ulike årsaker. JJ rett og slett fordi hans eier har prioritert sine andre hunder og barn, og Tirith fordi hun er kupert og derfor ikke kan stilles i en rekke land, og får heller ikke konkurrere på offisielle konkurranser. Jeg ønsker ikke en diskusjon rundt dette annet enn at Tiriths oppdretter ikke akkurat er en ærlig menneske som jeg har så mye positivt å si om, men det er fortsatt ikke hundens feil så vi prøver å fokusere på hva som faktisk betyr noe - at vi sammen har det gøy og trener det vi synes er morsomt sammen. Tirith er som noen av dere kanskje vet Moltres sin niese, og er etter Moltres sin halvsøster. Hun er importert fra Italia, mens JJ er import fra Tyskland. Siden JJ er bærer av rødt, og Tirith kan være bærer via foreldrene, kan det være mulighet for alle fargekombinasjoner (blue merle, svart tricolor, rød tricolor og red merle) og det vil også være muligheter for alle halelengder da JJ har stumphale. Nettopp fordi Tirith er en aktiv og til dels krevende hund vil jeg tro at det er en vis mulighet for at valpene også kan bli morsomme hunder som kan drive sine eiere til vanvidd, og nettopp derfor håper jeg på at de kan komme til aktive hjem som gjerne har konkurranseambisjoner. Tirith skulle jo være konkurransehunden min, og er en kanonhund å jobbe med, og jeg tror nok også at disse valpene vil være lette nok til å kunne holde følge med BC-ene i for eksempel agility. Lydighet og bruks er absolutt noe Tirith elsker og kunne ha gjort det supert i, for hun har en spornese som er så nøyaktig at det er vilt å se henne i arbeid når hun først setter i gang. Jeg ønsket å gjøre en kombinasjon som i hovedsak skulle være et kull med mye fart og energi, som er forholdsvis lette, men samtidig vil kunne gjøre det greit på utstilling. Derfor ønsket jeg å finne en hanne som kunne matche Tiriths styrker, og forhåpentligvis hennes svakheter. Nå har de også en del av de samme manglende, slik som lite underkjeve og ikke verdens beste stopp, men til gjengjeld har de begge et trivelig temperament, flotte bevegelser og er verken for tunge eller for lette etter min smak. I tillegg er JJ sparsomt brukt, men har et par kull å vise til, hvor av et av disse kullene er i Danmark hvor jeg har god kontakt med oppdretter rundt hennes meninger rundt sitt eget kull både positivt og negativt. Hans egen eier har selv også hatt kull etter han. Forventet løpetid er i april/mai, så i år som i fjor satser vi på sommervalper Vi leter også etter en lovende og konkurranseinteressert fôrvert/deleier Kullets stamtavle blir seende slik ut:
    1 point
  18. Jeg har meldt meg på kurs med Monica Wickstrøm i juni, gleder meg til å få ny inspirasjon og verktøy i treninga ?. Det ble miljøtrening i Trondheim i dag, fint for hele flokken å få trent på passeringer av hunder uten at det blir kaos, og det ble det heller ikke. Flinke gutter!
    1 point
  19. Og det er dyr som slippes på lykke og fromme. Helt vanvittig at det går galt
    1 point
  20. Ja, det er så synd at verdifull kunnskap om byggeskikk og levesett fra 1650--1900 bare råtner på rot rundt omkring i landet. I en perfekt verden hadde en fredning blitt fulgt opp av midler som dekket de reelle ekstrakostnadene ved å restaurere på «autentisk» vis. Jeg ble litt nysgjerrig -- kunne du tenkt deg å sende meg detaljer om bygget på pm (gård og sted og sånt)? Fikk litt lyst til å sjekke detaljene rundt fredningen!
    1 point
  21. 1 point
  22. Jeg også og det hjelper IKKE at jeg skriver på en bachelor om nettopp jern
    1 point
  23. Synes Kåre ble fresh jeg @laikamor ? jeg må barbere halve sia på Bror. Gruer meg, han er jo så vakker ?
    1 point
  24. Hihi, så fin han ble Katter er jo heldigvis ikke så opptatt av utseendet, så han koser seg nok med ny sveis og uten floker <3
    1 point
  25. Var AKKURAT det jeg ville skrive, så jeg siterer bare. Altså, det kan ikke være begge deler, som Malamuten påpeker. Enten så jakter ulven alt for mye til at jegerne får elg å jakte på, eller så jakter de for lite til å holde bestanden nede. Akkurat hva som hjemles i lovverket har da ikke vært spesielt viktig i forhold til rovviltjakta, så hvorfor begynne nå? Det har da ikke vært noe problem å jakte på ulovlige måter og til ulovlige tider, f.eks. i yngletiden, og det med statens velsignelse, så jeg ser ingen grunn til at ikke samme prinsipp, altså "loven gjelder ikke for staten", skal kunne benyttes her også.
    1 point
  26. Vel, vi bruker å si at med aussien får du ingentint gratis når du jobber med den, kontra bc-en som bare jobber for eieren fordi den kan. Aussien har i de fleste tilfeller ikke det samme intense når det kommer til gjeterinsinkter. Misforstå meg rett, de kan fint ha instinktene itakt, men mange border collier går gjerne lett over i gjeting av alt som beveger seg type sykler, folk, biler osv kontra aussien. Noe jeg synes er veldig deilig med mine egne. Når det er sagt finnes det alltid unntak innad begge rasene. Aussien er en rase som gjerne kan være både skarp og også vokter, så ofte vil du ha mye mer lyd og skarphet på en aussie enn en bc (eller collie når det er sagt). Når det er sagt er det en robust og tøff hund som elsker å jobbe (selv om de er litt som nevnt over at de ikke nødvendigvis gjør noe gratis). De leker røft og er absolutt en rase som ikke passer inn hos alle, men som er generelt veldig allsidige og aktive. Collien på sin side vil ofte (nå skal jo kortis være mer arbeidsglad enn langhårs da sier folk, men jeg kjenner mest til langhårsvarianten) være et par hakk roligere og mindre krevende enn en aussie. De har ikke samme intensiteten som aussien, og jeg personlig synes at de er litt tregere enn aussien, men det er jo også en større rase. På collien er det jo og ganske store forskjeller på linjene både eksteriørt og mentalt, så det er jo det som virkelig kan utgjøre en enda større forskjell sammenlignet med aussien. Men akkurat det skal ikke jeg uttale meg om, men kanskje @Perfect Image og @Maritus kan svare mer på det som kjenner collien godt og som også kjenner til bc og aussien
    1 point
  27. Var til veterinæren på mandag og klipte Kåre. Han sleit litt med å klippe han, for pelsen hans tettet klipperen hele tiden. Men han ble ferdig til slutt da, så nå ser han ikke ut ? Tror det var godt for han, da! Også er han deilig å kose med, skikkelig fleecepels.
    1 point
  28. Åh så kjipt! Jeg skjønner godt bekymringen din, og røntgen er kanskje greit om den ikke kommer ut snart og han kaster opp mer. Det kommer til å gå fint med han. En sånt myk plastgreie kan ikke rive opp tarmen hans eller noe, og heller ikke blokkere tarmen på noe vis. Du følger så godt med på han og merker hvis han blir dårlig. Det er glatt så det kan hende det tar litt tid å få det ut. Det der tror jeg kommer til å gå helt fint
    1 point
  29. Jeg er makelig anlagt, så jeg bruker bare dette avsnittet. Når det kommer til forskning på labradorenes ekstreme spising, så tror jeg faktisk at jeg la inn en link på sonen om akkurat det, husker dog ikke hvor. Mangelen på kontroll i sosiale situasjoner bl.a ( overdreven hilsing, voldtekt av motvillige tisper med mere..) er nok i høyeste grad medvirkende til at jeg oppfatter mange som temmelig kørka.. Dog overså nok både du og flere andre at jeg i startinnlegget skrev at det ikke gjaldt alle individer men at det slett ikke var ukjent adferd på rasen. Å hive seg på enhver fremmed med voldsom entusiasme, enten det gjelder hunder eller mennesker, oppfatter jeg ikke som særlig smart..Hverken hvis du er hund eller menneske..Det er adskillig smartere ( og ikke minst evulosjonært smartere) å være en smule reservert.. Hvilket ikke må misforståes som redd. Man vet ikke hva enhver fremmed har i sinne/er slags type således er det ikke særlig smart å ruse bortpå vedkommende 'Heyyy, du er min nye bestevenn/partner' Det er relativt hodeløst, enten du er hund eller menneske på byen en kveld.. ( beklager dobbeltpost men siteringen var ikke helt med på notene)
    1 point
  30. Jeg tror ikke vi definerer 'intelligens' på samme måte Å være trenbar og arbeidsvillig for en fører, er for meg ingen indikasjon på intelligens. Enkelt sagt så definerer jeg intelligens som 'evnen til å løse problemer til egen fordel'. Skulle jeg peke på en rase som jeg oppfatter som intelligent , så vil basenji komme høyt opp. Jeg mener at det er få av den rasen som brukes hverken som førerhunder,redningshunder, narkotikahunder o.s.v.. At man er villig til å gjøre ting for andre kan nok i enkelte tilfeller være sosialt intelligent da det kan medføre fordeler i en gruppe men sånn isolert sett, nei. Da er du bare lett førbar. Å jobbe for andre for knapper og glansbildet..nehh..det er ikke intelligent.. Legger til; det er litt artig det der med hvordan 'intelligens' sees på når det kommer til hund versus menneske. Hvis noen hadde fortalt meg følgende; "Kjæresten min gjør alt for meg, hen gjør alt jeg ber om" Så hadde jeg ikke tenkt. 'Wow, det var en intelligent fyr/dame!' Jeg hadde tenkt som så; ' Jøss for en tosk, han/hun må være rimelig desperat..' Når hunder oppfører seg på samme hvis, så er de plutselig ekstra intelligente..?
    1 point
  31. Hurra! Manjano har lagt egg mens vi var på jobb i dag. 6, kanskje 7 stykk!
    1 point
  32. Alt handler jo om avl, og er det mye dårlig avl så blir det fort merkbart på rasen og, uten at det har noe med hvordan rasen skal være etter standard etc. Men det er jo ikke feil å si at det er utfordringer/utbredt med sånn og slik, om det faktisk er tilfelle. De er jo ofte veldig åpne og utadvente hunder, og det kan jo fort bli en håndfull ifht hilsesituasjoner osv, men de fleste av de jeg kjenner til synes jeg er håndterbare. Så vet ikke om jeg direkte ville kalt det et problem, selv om det sikkert finnes noen som tar det enda mer over bord. Synes dog jaktlabbene virker mer sanset på disse tingene jevnt over selv om det er mer trøkk ellers. Hormonelle hannhunder er ihvertfall ikke noe tvil om at er utbredt, ihvertfall på de tradisjonelle. Tror ikke jeg kjenner/har møtt noen hannhunder av jaktlabbe faktisk så der aner jeg ikke. At de virker litt førerløse noen ganger () og kanskje mangler litt sosial intelligens betyr jo ikke at de ikke kan trenes med. Jeg kjenner flere som er godkjente i nrh feks, men jaggu har jeg overvært mye slit, svette og tårer på veien dit og. Ikke at det har noe med inteligens å gjøre egentlig, jeg tipper labber flest er mer eller mindre like smarte som andre hunder, hvor lett en hund er å jobbe med kommer jo an på veldig mye annet enn inteligens også.
    1 point
  33. Sikker på at den ikke har fulle analkjertler?
    1 point
  34. Skam Austin er i gang! Laget av hun som laget den norske. Dette var en veldig bra start! Sees på Facebook!
    1 point
  35. Nei og nei... Jeg har boston terriere og bearded collie selv, og nei - selv om bost'ene kan prumpe endel når de får mat som ikke passer dem, så er dèt noe helt annet enn å bærsje på seg, da. Snakk med noen som er vant til rasen din (oppdretteren?) og hør om dette er "normalt"/vanlig eller bare forekommende, for det er selvsagt ikke normalt i andre hunderaser.. Men som tips uansett - bruk et bra fòr, bytt fòringstidspunkt, sørg for at voffs'en får gjort ordentlig ifra seg før dere legger dere og hvis alt det der feiler - kanskje la hunden ligge på gulvet på natten?? :-) Susanne
    1 point
  36. Jeg tror labradoren ville hatt godt av å få et noe mer korrekt/nyansert omdømme, hvor det legges mer vekt på at de ofte er utfordrende som unghunder, heller enn at de er så "greie og omgjengelige". For det er de jo, men det krever gjerne en viss innsats å få dem dit. Så populær som rasen er tror jeg allikevel at mange ikke er helt klar over akkurat det, og da kan jeg lett forstå at en del syns hverdagen med labrador blir en utfordring. I tillegg er labradoren blitt store hunder, som rent fysisk desverre minner stadig mer om mastiffer enn moderate retrievere, og det utgjør en ekstra utfordring ifht håndtering og kontroll.
    1 point
  37. Jeg synes egentlig retrievere flest kan være mye av det gode og over gjennomsnittet interessert i både folk og andre hunder. Ellers har jeg lite å tilføye om labradoren.
    1 point
  38. For min egen motivasjon, leser jeg en del blogger og følger flere trenere på instagram og youtube. Er bevisst på å la meg inspirere for å få flere verktøy og bli mer kreativ i egen trening, ikke bruke det jeg ser som en oppskrift. Bruker også en del tid på å se på andres trening, både gode trenere og mindre gode trenere. Mye å lære, reflektere over og bygge forståelse for. Dette høres kanskje ikke så motiverende ut i seg selv, men min egen trening blir gradvis mer konstruktiv og gir raskere framgang. Hos meg gikk det opp et veldig stort lys den dagen jeg skjønte viktigheten av å bruke mye tid på å bygge verdi for belønninger, meg selv og det vi gjorde sammen. BCen var litt som din, hun var veldig flink på det tekniske og utførte det meste. Problemet var at det var treigt og lite energi i øvelsene. Siden ”åpenbaringen” har jeg ikke hatt så mye trøbbel med motivasjon, selv hos hunder av vesentlig mer tungmotiverte raser. Har man en hund som vet at du og treningsøktene er veien til en skikkelig gøyal stund med masse kult, har man et godt utgangspunkt å jobbe videre med. Man får naturlig en del trøkk, intensitet og attitude i en motivert hund. I starten bruker jeg mye tid på å lek og hygge. Hunden er med på det meste jeg gjør. Leker og spiser godbiter fordi det er gøy. Alt som jeg vil ha mer av i framtiden er full jackpot. Særlig dette med fokus på meg, komme tilbake med gjenstander og søke inn på venstre side belønner jeg alltid for å forsterke det. Målet er å hjernevaske hunden til å tro at jeg er veien til alt det gode her i livet, både i og utenfor trening (og at jeg alltid har belønninger på lur ). Her lærte jeg veldig mye av terrieren. Planlegging drar jeg mye nytte av og jeg tror det gjør at hunden holder bedre fokus over tid. Før jeg starter en økt har jeg allerede en klar idé om: - hva jeg skal trene - hvordan jeg vil at det skal se ut - hvor jeg skal trene - framgangsmetode - antall repetisjoner/lengde på økten Så tilpasser jeg eller avslutter jeg heller om ting ikke går som forutsett. Virring og fomling på trening bidrar ikke til noe positivt. Korte økter. Stopper alltid mens hunden enda er ”på” og vil ha mer. Bygger bra trenings-sug hos mine. Legger opp treningen slik at hunden ikke får feile for mange ganger, det bryter ned motivasjon. I momenter jeg vil ha fart, bruker jeg aktive belønninger. At hunden får kaste seg etter godbiten eller leken. Løper bakover før hunden kommer helt inn slik at hunden får jage. Løper om kapp mot belønninger osv. Herjer og leker en del, men strategisk, for å få hunden til å ta skikkelig i. En VM-utøver i LP mente at har man god fart inn til utgangsstilling, kommer fart naturlig i andre øvelser. Ikke helt relevant for fvf, men en interessant tanke lell.
    1 point
  39. Er slikt som dette vanlig på labrador? Ikke for å være ufin men hadde en av mine gjort noe slikt, hadde jeg gått ut fra at hunden var hjerneskadet.
    1 point
  40. Det er mange, men jeg trur ikke det er noe særlig problem å få de solgt. Hunder blir gamle, syke, avlives og folk får seg nye. Mange ønsker å få en valp før den gamle går bort slik at den kan få prege valpen. Er overraskende mange som bare er på utkikk etter en hund og ikke bryr seg så veldig om den har stamtavle og om foreldredyra er friske i generasjoner bakover, de skal jo bare ha en hund.
    1 point
  41. Topic er vel hundens 'problematiske' oppførsel? Da svarer jeg ennå en gang at bur ikke er hverken oppholdsplass eller oppdragelsesmetode. Med henvisning til at det skrives at hunden blir stengt inne i bur når den får 'raptus'.
    1 point
  42. Jeg har vært i kontakt med dem pga irritasjon over levering (fordi de bruker PostNord ). Har fått svar alle gangene. Nettbutikken er knallgod den. Prisene er veldig gode. Jeg bare har PostNord i halsen, så jeg orker ikke bestille derfra
    1 point
  43. Nitro har blitt veteran han også. snart 9,5 år og like ivrig og energisk som alltid. Desverre plages han med en fot (krampe), så han kan ikke herje på samme måte lengere Han bobler over av energi til tider, men kan ikke få helt fri utfoldelse. Det er eneste forskjell jeg ser på han. og han blir hvitere og hvitere i fjeset da ^_^ Jeg har aldri feiret hundebursdag før, men jeg tenker faktisk på at når han blir 10 år, skal vi ha bursdag! Min første hund med 2 siffer. <3 På bildene ser man forskjell på ansiktet. det ene er for noen år siden, det andre fra i fjor.
    1 point
  44. Man undergraver ikke en hunds egenverdi ved å kle på en tynnpelset hund et fornuftig dekken, når det er absolutt behov for det. Derimot har ingen hund behov for eller noen som helst glede av å være eierens 'klepådukke' eller staffasje . Siden jeg er makelig anlagt kopierer jeg inn et svar jeg har gitt i en annen tråd om et lignende emne under her; "Legger til; Jeg har en slik tidligere 'dukkehund'. Da jeg overtok hunden var den litt over året gammel. Medfølgende var to svære poser med alskens latterlige kostymer. Siden det var vår og varmt, ble disse posene plassert i et skap. Et halvt år senere da temperaturen gjorde påkledning nødvendig , fant jeg frem disse posene og tømte de på gulvet, for å se om det var noe brukbart der. Det hadde den virkning at mens de andre hundene var nysgjerrige og ville se hva dette var, så krøp 'dukken' sammen som om jeg hadde grisebanket hen og gjemte seg under møblene..og det før jeg i det hele tatt hadde fått sett igjennom 'klærne'.. Man trenger ikke 6 i matematikk for å skjønne tegninga her.. Selv nå, 7 år etter, kryper hunden sammen og prøver å gjemme seg når helt nødvendige dekken må på, på vinterstid. Bare synet av dekken/dress, får hunden til å gjemme seg." Du tror ikke det kan være en sammenheng mellom hundens reaksjon og haugen med latterlige klær som fulgte med? Problemet med menneskeliggjøring av hunder er bl. at folk tillegger hunder egenskaper de ikke er i besittelse av, som f.eks skam og behandler derav hunden feilaktig . Senest i dag så jeg en malende beskrivelse på finn.no, der en omplasseringshund hadde gjort noe og skulle omplasseres av den grunn, der det ble lagt vekk på hvor mye hunden skammet seg over hendelsen.. Hvis det er greit og innafor å kle på hunden latterlige kostymer, så er det vel greit og innafor og farge pelsen, lakke neglene på hunden og ta hull i ørene på den også? Hvor skal vi sette grensen for 'gøyale' ting vi kan gjøre med hunder?
    1 point
  45. Lille vakre Kee-va ? Har satt opp 3 kasser i helgen, som skal huse snoker ?
    1 point
  46. Frøken nummer to, Zera, som har begynt å utvikle eggfollikler, tenkte å vise hvor visuelt synlig dette faktisk er hos kongepyton! Bilde med hvit bakgrunn er tatt for flere år siden når hun var rundt 1200 gram, bildet på teppet er tatt et par dager siden. På teppebildet ser dere at hun er en mye lysere farge, dette kalles "glow" på reptilspråket. Kongepytoner vil faktisk "gløde" i fargen når de utvikler egg! Hun vil fremdeles fortsette å parre i denne fasen, frem til hun får eggløsning.. som jeg også håper jeg får tatt bilde av, for det er om mulig enda mer moro hvor synlig dèt er.
    1 point
  47. En av to collier som var i familien på sent 50-tall, tidlig 60-tall. Fant ikke noe bedre bilde akkurat nå.
    1 point
  48. Kan jo dele litt fra mitt første kongepyton kull i fjor. 8 egg totalt, men ett egg døde. Få ting er mer spennende enn å se de første hodene poppe frem etter 65 dager i klekkeren. De blir gjerne liggende i eggene sine noen dager etter de har kuttet hull i skallet - det er for å absorbere opp all eggeplommen. Som oppdretter må man bare pent vente til ungene "forlater redet" på egenhånd, og tålmodigheten blir virkelig satt på prøve. Baby-snoot. Når de først er ute, så er de ganske små. Her sammen med mor, Cleo. Poster flere, "ikke-mobilbilder" av kullet i morgen.
    1 point
  49. Jeg hadde solgt det, kjøpt meg bobil og dratt på bilferie resten av livet. Sayonara suckers!
    1 point
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...