Leaderboard

Veterinærer er jo som andre yrkesgrupper: De aller fleste er flinke og skikkelige, noen er eksepsjonelt flinke, noen bør unngås fordi de har feil fokus, og noen bør miste retten til å kalle seg veterinærer. På akkurat samme måte som at dette finner man innen yrker som lege, advokat, lærer, politi, sykepleier, eiendomsmegler osv, så gjelder det også veterinærer. Rett og slett fordi det er mennesker, og mennesker er forskjellige..

Tror vi sier god natt og sov godt

Da var man jammen sertifisert laserterapeut i tillegg til Hundemassør men NÅ er det slutt også- ikke mer utdannelse på en gammel skrøpelig kropp Skal bli spennende å jobbe med Laser-Lars (alle trenger ett navn- død eller levende..) framover

Men er ikke litt av saken at mesteparten av pels produsert i Norge er eksportvare? Ser ikke helt for meg at vi kommer til å ende opp med å importere særlig store mengder, faktisk. Og dyrevelferden er sikkert ikke bedre i andre land heller (ref. fotsakser i alaska/canada etc), men jeg syns allikevel det er positivt at næringen nå blir avviklet her til lands.

Håper den da får en spinnvill toll, slik at pels blir så dyrt at ingen kjøper det Men selv om jeg skjønner argumentet ditt, så holder det ikke. Det vil si det samme som at vi ikke trenger å bry oss om klima fordi andre er så mye verre. Man må begynne med seg selv, det gjelder alt det.

Superdog!

Dagens artigste opplevelse; jeg satt just ute på verandaen og da kommer en elg bedagelig spaserende i hagen og begynner å beite på trærne Den var fullt klar over at jeg satt der og selv da jeg måtte gå inn nå, siden jeg frøs sånn, så reagerte den ikke da jeg reiste meg og gikk inn. Ti meter unna, jeg hørte den tygget kvistene helt tydelig. Nå er ikke elg noe sjeldent syn her, tvert om men det er likevel trivelig å se dem

Jeg er så spent på vårens kolleksjon av svenske beardisvalper. Det ser ut som det blir født mange framover nå, og alle de jeg følger med på er av gode linjer, født hos solide oppdrettere som kan sitt fag.

Endelig! https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/J1Eveb/pelsdyrnaeringen-skal-avvikles

Lio tester pulken (mens vi pilker)

Åååh, fant en video jeg aldri fikk redigert ferdig, men den er jo litt artig da: Samtidig er det bare Fineste besteste snilleste fantastiske Onkel. Snillere hund finnes ikke.

Alltid kjekt å dra på skitur med Fetter.

Men da er ikke jeg ferdig med frokosten Jepp - åpenbart Hørtes... ehhhhh... interessant ut

Jeg har klippet seks poter, før jeg fikk vondt i fingrene. Den saksa er ikke god å holde i. Men hundene er fornøyd med pelsstell (det betyr kos og godbiter på trimmebordet), de er fornøyd med å løpe rundt i dyp snø på jordet, og er fornøyd med sofakos. Litt lat dag i dag, men med den sure vinden frister det mer med et par kortere runder på jordet enn en lengre tur. To runder med klesvask er i mål, halvparten av oppvasken er tatt, og om en time skal jeg kjøre avgårde for å gå på kino med hun som fikk meg til å danse om fredag, og noen av hennes venner. Denne søndagen er egentlig ganske fin.

Har en spirende trekkhund her og til tross for ung alder og få egnede forbilder å lære fra. Ganske overrasket egentlig for hun trekker lite/aldri på vanlig tur osv, med mindre det er noen foran oss hun føler hun må ta igjen. Men etter et par turer med lånehund som totalt sett egentlig ble mer kaos enn gøy så gikk første tur alene over all forventning. Dog må vi være alene i løypa eller gå bak folk som går fortere enn oss. Den lille sosiale har ingen ambisjoner om å gå forbi/forlate folk vi møter ??? Har også hatt et par turer nylig med andre hundeeiere hvor jeg egentlig gamblet på at de hadde rutinerte hunder og vi bare skulle henge på, men det hadde de ikke og likevel gikk det over all forventning, hvor bølla for det meste gikk i front og tok ledelsen. En vei å gå enda selvsagt, men et ganske godt utgangspunkt tross alt. Tror hun blir en skikkelig kul og sterk trekkhund etterhvert som rutine og form kommer til ? 11 mnd nå.

Suppa ble ganske god, enkel og billig er den også.

Gjengen i farta

Jeg har vel en annen tråd her inne et sted hvor jeg har oppdatert litt men tenker det er koselig med en tråd kun dedikert for disse valpene. Jeg har prøvd å sette valper på tispa mi Eevee i litt over ett år og etter et mislykket forsøk satt det endelig på løpetiden som var nå sist ☺️ Eevee ble parret med en kjempefin hvit hanne på 9 år og de første ukene etter var spennende uker, hele 4 parringer på 7 dager og jeg regnet meg fram til at de enten kom til å dukke opp på juleaften eller nyttårsaften. Jeg fikk dog beskjed om at de kunne komme så sent som 7.januar. Noe jeg var veldig bekymret for at kunne være tilfellet,ettersom jeg har en tispe som er livredd på nyttårsaften. Så den største bekymringen etter jeg fikk bekreftet at det var minst to valper (ultralyd) var at de kunne komme 1 uke for tidlig pga stress på nyttårsaften. Når julen nærmet seg var jeg igrunn ganske sikker på at 7.januar ikke var reelt, Eevee var rett og slett for stor og for ukomfortabel til at det kunne være så lenge igjen. Så håpet lå nå på at de skulle komme før nyttårsaften. 30.januar begynte ting og skje og eevee var urolig, ville ut hver time for å tisse og peste i ett sett. Ca klokken 21.00 begynte trangen for å tisse virkelig og riene var vel begynt allerede da ( noe jeg ikke var klar over ettersom de ikke var synlige når hun lå på magen) klokken 22.00 begynte riene å ta seg opp og jeg kunne se at kroppen begynte å jobbe. Valpekassen var selvfølgelig laget i stand og jeg forsøkte å la henne ligge der og jobbe mens jeg satt ved siden av og fulgte med. rundt 23.00 kunne jeg se en liten pose stikkende ut ca 2 cm og jeg tenkte at nå kommer vel valpen snart. Da jeg kun har sett dødfødte valper på rundt 45 dager bli født ( tjuvparring og anortsprøyte) trodde jeg at valpene kunne vel ikke være mer enn 7-8 cm ? så det var vel ikke sååå mye mer igjen inni der? Så feil kan man ta ?Denne valpen satt fast i åpningen ganske lenge og ca 45 min etter jeg begynte å se denne «posen» hadde et par cm til begynt å vise seg. Eevee var tydelig urolig og var ikke fornøyd med å føde i valpekassen. Så jeg lot henne få gå litt inne på rommet og hun valgte å legge seg i den lille sengen jeg har til henne. Det var tydeligvis der hun hadde lyst til å føde. Klokken 00.10 var første valp ute født i posen og morkaken hadde ikke blitt presset ut enda. Jeg hjalp til med å fjerne posen så Eevee kunne slikke valpen ren. Så var det dette med den navlestrengen. Jeg fikk den tilslutt av etter mye styring. Eevee er litt brutal så jeg hjalp henne med dette. Morkaken kom ut tilslutt og alt virker fint Jeg flyttet så Eevee og valpen over i valpekassen som hadde litt bedre plass og etter ca 30 min begynte riene til neste valp. Denne valpen kom ut noe fortere og ble født 02.05. Jeg valgte å ikke sjekke hvor langt valpen var kommet ut på denne ettersom jeg rett og slett bare ble bekymret av det. Virker jo så brutalt at de sitter i åpningen så lenge ? Valpen som ble født var ikke like livlig og virket ikke til å puste men etter litt håndtering med et håndkle var også denne valpen ivrig etter melk. Valp nr 1: store 143 g og en hanne, hvit dråpe under haken og en hvit halvsokk på ene bakbeinet ( noe dårligere pigmentering enn valp nr 2 men jeg tror nok han vokser det av seg og det ikke blir en fargefeil) Valp nr 2: enda større 148 g og en tispe. Kjempe fin pigmentering. det virket nå som at fødsel var over og eevee dullet med de og hun var vel noe forvirret igrunn. Når valpene var rolige gikk hun fra de for å legge seg et annet sted, men så snart de pep var det rett opp i kassen igjen. Tok noen forsøk på å legge seg vekk fra valpene før hun skjønte at det var visst oppi valpekassen hun skulle være ? første natten innebar fint lite søvn for matmor og mye bekymring over hvordan Eevee skulle takle dette. Var hun en god mor eller kom dette til å bli min jobb.. hadde hun melk i det heletatt? Den første uken innebar mye bekymring over hvorvidt hun hadde noe særlig melk, det så nemlig ikke slik ut. Men valpene la på seg så noe var det jo, de måtte bare jobbe litt for å få det ut. Vekt dag 4: tispe 200 g hanne 195 g vekt dag 8: tispe 249 g hanne 240 g rundt dag 9 begynte melken å bli godt synlig og valpene må ikke jobbe like mye, men med dette har det også dukket opp noe urolighet etter spising. De roer seg etter litt stryking på mage av meg da så jeg vet ikke helt hva dette er for noe. De legger på seg godt og er tjukke og faste på skrivende dag har de blitt hele 418 g på tispa og 437 g ! På hannen. Så nå har hannen tatt igjen tispa ?? Hannen er dog noe lengre enn tispa så alt virker til å være normalt tispa åpnet øynene på dag 11 og hannen har vel åpnet sine han og men ikke like mye. Så følger litt med på øynene til hannen. Så det var vel reisen så langt. Min første jordmor opplevelse, en skummel og spennende opplevelse. Og ikke minst ganske mange netter med dårlig søvn og mange bekymringer jeg ikke trodde jeg skulle ha. Jeg anser meg selv som en person som ikke blir så lett bekymret, men ved akkurat dette her så blir jeg virkelig hønemor. Så om noen har klart å komme seg igjennom hele denne teksten så gratulerer jeg kommer til å oppdatere underveis med bilder og helt sikkert flere bekymringer og tanker. Alle har jo startet et sted og dette ble da min start på pomeranian oppdrett, hva som skjer videre vil tiden vise ☺️ Bilde av Eevee og nyfødte valper :

Ehhhhhhh... Jaktider varierer stort mht både hva man jakter på og hvor man er i landet. Enkelte arter kan man jakte på året rundt (bortsett fra og med 24. desember til og med 31. desember, samt langfredag, påskeaften og første påskedag - da er det totalforbud mot jakt), mens andre har et begrenset antall uker pr år. http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/Tjenester og verktøy/Jakttidsplakat_2017-2022.pdf Forøvrig er jeg ikke uenig med deg. Mange som jakter reiser som regel ganske langt for å bedrive den jakta de liker. Rypejegere må til fjells for å jakte, andre reiser fra Østlandet til Vestlandet for å jakte hjort f eks. I Trøndelag foregår en del av elgjakta med båndhund, og det kunne man vel strengt tatt også gjort i ulveområder på Østlandet. Den jakta jeg ser for meg er vanskeligst å få utøvd, er vel harejakt i ulveområder. Jeg har inntrykk av at harejegere er folk som kan jakte i nærområdet sitt, de reiser ut når de har tid, jakter noen timer pr dag og drar hjem igjen. Altså en litt "hverdagssport", i motsetning til elgjakt og rypejakt. DET er vanskelig å få til i ulveområder med løshund. Kanskje burde de også tilpasse seg og være innstilt på at om man skal jakte hare, så får man reise til andre områder i perioder, i stedet for å utøve jakta slik de er vant til. Man trenger ikke å være kunnskapsløs selv om man er uenig med DIN oppfatning av hva som er korrekt, eller? Som jeg nevnte mht retta avskyting, så greide man, helt bevisst, å øke elgstammene til et nivå som gjorde at man kunne utnytte elgen som en ressurs og til økonomisk vinning for grunneierne. Man kan godt være kritisk til om dette var en riktig forvaltning, men det var en ønsket effekt som man lyktes med - nettopp pga kunnskap om bestandsforvaltning. Og like vel har Norges natur fungert helt utmerket uten ulv i 150 år. Jegerne skyter de dyra som kommer på posten de sitter, om de passer inn i den kvoten de er tildelt (altså - de skyter den kalven som kommer, dersom det er igjen kalver på kvote) - altså blir det et random uttak av dyr - akkurat som når ulven jakter. Mange vil også spare de flotte oksene og de største kyrene fordi de vet at de har størst avlssuksess. Men de går etter den oksen fordi de ikke kan tillate seg å vente på om de finner et mindre og lettere bytte. Streifulver tar selvsagt ikke elg - de greier ikke å legge ned en elg alene. DE går på sau... og rådyr. Nå har jeg ingen sympatier i retning Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk, så min kilde er så enkelt som Wikipedia. Det er vel ingen som VET, men det er en mulig forklaring på den dramatiske nedgangen: Ulven forsvinner[rediger | rediger kilde] På begynnelsen av 1800-tallet var ulvebestanden i Skandinavia stor og levedyktig (størst i Norge), men antallet ble sterkt redusert fram mot midten av århundret. Den sterke avgangen skyldes flere faktorer: Frykt for ulv i befolkningen, ulvepest som slo til rundt 1840 og statlige utryddningskampanjer med innførsel av skuddpremie på flere rovdyr og store rovdyrbestander fra 1845. Sammen med økt jakt på elg, rådyr og hjort og et generelt større press på utmarka, førte dette til at de viktigste byttedyrsbestandene også ble redusert. Nedgangen i ulvebestanden fortsatte til ulven forsvant en gang på 1960-tallet. Nei, og det ER betenkelig at man setter fokus på de store, flotte dyrene, som ulv, og glemmer de små, som har langt større betydning. Ja, jeg tenker mer globalt enn lokalt når det kommer til dette, selv om vi må handle lokalt. Jeg synes jo fjorårets sommer var trist, for jeg hørte nesten ikke insektsumming når jeg gikk tur i skogen, det var ingen bier på hvitkløveren i hagen og det var generelt veldig stille (jeg fikk knapt et myggstikk...). Men de mener jo at de HAR jo løsningen... de skyter ut ulven. Problem solved. Om du er uenig i den måten å gjøre det på, så må jo du komme med andre løsninger som fungerer bedre. Og det er akkurat DER problemet ligger. Befolkningsøkning og overbefolkning. Om man virkelig mener noe med sitt miljøengasjement, så bør man kanskje la være å formere seg. Jeg har gjort min del av den jobben

Det gjør ihverfall at færre dyr blir født til slike liv. enten de er av den ene eller andre sorten så sparer det noen...

De er glad i hverandre de to her

Siden jeg er så ekstremt travel for tiden, så har jeg ikke vært innom siden nyttår @Wilhelmina @Snøfrost Rapporten fra mamma og pappa var at Sileo fungerte såpass bra at Kuro ble oppfattet som en behagelig hund å ha med på besøk, av dem de var på besøk hos. Mamma hadde sittet inne og fôret ham med godbiter når det smalt som verst, men hun og pappa følte også at det hadde gått helt utmerket, så det var veldig, veldig deilig. Musikeren fikk kokebok til jul av mine foreldre, Kokkelære av Tom Victor Gaustal, og i dag har vi testet ut hele tre oppskrifter samtidig. Fy søren, så mye god mat man kan lage hjemme!

Valpene 2 uker gamle ? hvordan klarer man å ikke forelske seg i disse her ? ❤️

Da ble det litt plutselig valp i 2018 allikevel Etter å ha gått igjennom hundre oppdrettere og lest tusen stamtavler (sånn cirka, vi har i allefall gjort hjemmeleksa vår!! ) så fant endelig en oppdretter der vi kunne krysse av alt vi hadde av krav til helse☺ Såfremst det ikke kun dukker opp kun tisper, så kommer det en liten goldenhann hjem til oss om tre måneder☺

Vi må huske på at veterinærene må forholde seg til veldig mange forskjellige slags mennesker. Noen hundeeiere kan helt klart behandle et sår selv, mens andre ville ha klussa det til med urent utstyr etc. På samme måte som mange kan vurdere allmentilstand selv mens andre ikke kan. Veterinærer må vurdere, og safe. Sara har dratt til byen for å underskrive leiekontrakt, jeg har skilt Symra og Selma i hvert sitt rom for å hindre krangling. Selma har så stor komfortsone og Symra har så stort behov for kos og gøy, *himle*

Tuva hadde ADHD idag tidlig så hun fikj bli med på skitur allikevel Og da så jeg mange glimt av gammel storhet! Den første halvtimen løp hun løs og var helt idiot, så koblet jeg henne og økte farten litt (jeg har tatt det litt rolig siden jeg tror hun ikke tåler noe ) og da var det stram line og fullt fokus Det gikk så unne at jeg snørra i en sving og

Tuva skulle ikke bli med på skitur idag, det gikk sånn her

Beste Willy har jo vært veteran ei stund nå - og blir 10 år til våren. I år ble han ÅRETS BRIARD og ÅRETS VETERAN i briardklubben, og karret til seg BIS-veteran i Letohallen før jul Han holder jo fortsatt koken på ski- og sparkturer også, men jeg merker jo at han ikke har samme spruten som han hadde da han var 5 år liksom...

Nei, eller det er jo venstre som i hovedsak har gjennomarbeidet det, men det er bare SP som er direkte imot. Så det er ikke skrevet i stein, men et stort steg er det. Det meste av pelsen som produseres i Norge eksporteres. Jo flere land som innfører forbud mot pels, jo sterkere står forslag om forbud i andre land. "Dyrevelferden" på pelsfarmer i Norge er ikke noe å skryte av i forhold til andre land, hvis du ikke sammenlikner med f.eks Kina. Det finnes ingen som helst dyrevelferd i å holde dyr som ikke er domestisert (eller andre) i bur på det viset som blir gjort i pelsproduksjon. Skal vi tenke sånn på alt da? Naboen banker bikkja, så da kan jeg og gjøre det? Finnland har pelsfarmer fra h**** så da kan vi og? Vi driter i å gjøre noe bedre for alle andre gjør det så dårlig. Fordi at hamster og kanin er domestisert, og det er ikke rev. Fordi mink blir satt i bur sammen med andre mink, mens de i fri tilstand ikke lever så tett på hverandre, noe som fører til bittskader og sår. Det er ville dyr som er satt i knøttsmå bur uten fast flate under beina. De går på nettingen hele sitt liv. De tygger hverandre istykker og spiser opp ungene sine. Jeg hadde aldri puttet en kanin i et lite bur og latt den bo der heller, ingen dyr har godt av et sånt liv. Uansett så er det en seier som virkelig gleder meg langt inni hjertet om det blir så pelsnæringen avvikles, for du finner ikke en mer unødvendig og usympatisk næring i dette landet. Det må også selvsagt jobbes mot et forbud mot å importere pels, men mener du at et land skal innføre et forbud mot en vare de selv produserer? Det ville vært bakvendt. Først avskaffe næringen, så kan man jobbe mot et totalforbud. Så vidt jeg har forstått det så bestod noen av disse "tiltakene" i at om bøndene gikk kurs fikk de ha flere mink sammen enn om de ikke hadde gått kurs osv. Det var tiltak for å bøte litt på all klagingen på pelsnæringen, og ikke tiltak som ville hatt noen reell effekt for dyrene. Dyrene lider uansett hvor mange minutter (sekunder) bonden bruker på de pr. dag. Så derfor vil ikke det i praksis bety at dyrene får det noe værre enn de i utgangspunktet har det frem til avviklingen. Red.: På linken under står det en oversikt over tiltakene som skulle gjennomføres for å sikre dyrevelferd. Der står det som egentlig eneste konkrete tiltak at mink ikke skal holdes i grupper. Jeg leste et sted at om bonden gikk kurs, så fikk de holde minken i grupper likevel. Resten av tiltakene er rimelig ullen. Det lyser igjennom at det ikke er mulig å tilby dyrene en bedre dyrevelferd om de skal holdes som i dag, eller generelt i bur.

Det er rasens hjemland, som forvalter av rase og rasestandard, som gjør dette. Derfor blir rasen i mange land teknisk/administrativt delt inn i flere varianter basert på farger. Du har det samme på for eksempel grand danois og puddel. Norge, derimot, anser det som én rase og behandler det dermed som én rase. Den eneste praktiske forskjellen vi ser i Norge satt opp mot øvrige raser er dermed farge-CACIB, siden det følger FCIs regler. I avl, derimot - og dette gjelder så vidt jeg vet alle land, så parer en på kryss av variant (farge) uten at det er videre problematisk, og avkom registreres som den fargevariant de framstår. Historisk er det gjort ulike løsninger opp gjennom - du har raser med ulike hårlag som sees som samme rase, for eksempel CC/CCPP, og du har raser med ulikt hårlag og ellers identiske som sees som to raser, for eksempel sankt bernhardshund. Grosser schweizer sennenhund holdt på å bli definert som en korthåret berner sennenhund da rasestandarder skulle formuleres og hunder innskrives. Men en historisk interessert mann var heldigvis tilstede, og kjente igjen hunden som en egen rase de trodde var utdødd. Også videre. Takk for tips, høres ut som noe som er greit å ha stående til travle dager. Gratulerer med dagen til Smula, og fortsatt god bedring til mamma'n din! Noen sier klikk-klikk-klikk når de går over gulvet, så vi skal klippe klør etter frokost.

Hun er ikke like ivrig i selen som i sine yngre dager og hun er mye mer løs, så det blir mer trim på meg Men hun elsker fortsatt å være med på skitur,! Idag skal hun få slippe, hun var litt stiv igår kveld etter 2 dager med halvannen times skiturer.

Sier meg veldig enig! Det er f.eks ikke å komme bort fra at enkelte veterinærer anbefaler behandlinger som er undøvendige eller ikke gavner dyret..I tillegg opereres det jo med enorme prisforskjeller på samme type behandlinger og jeg tviler altså på at de som har mer overkommelige priser jobber gratis..

Og noen veterinærer tenker dessverre kun på bunnlinja...

For den som skjønner matte, så er det selvsagt ikke noe stress. Har man litt problemer derimot, så kan jo matte bli kjempestress. Begge mine brødre tok utdannelse da de hadde passert 45 (den ene over 50) - og det går da kjempebra med dem Jeg tror forresten mange soniser er Slugabeds...

Denali ble 8 år den 10. juli 2017, hun oppfører seg ofte mer som hun er 8 mnd og alldeles ikke som en "bestemor". Hun er min viktigste stamtispe og jeg håper å ha henne i flere år fremover. Hennes mormor ble 13, hennes mor er snart 12 og blir nok ikke særlig eldre da hun har fått kreft på sine eldre dager Men Denali skal bli minst like gammel som sin mormor

Min gode, gamle er snart 13 år. Hører knapt noe, men er sprek som bare det. Aldri vært halt eller vist noe spesielt til stivhet. Ikke helt samme tempo og intensitet som i gamle dager, men hun har plenty av energi, og elsker fortsatt å jobbe. Sønnen til venninna mi har lånt henne noen ganger tidligere til barn og hund, og jeg tror jaggu de har vunnet hver gang de har vært i ringen sammen. I dag var ikke noe unntak Skulle ønske de levde evig, jeg får aldri en sånn sheltie igjen...

Det er en egen tråd for de fasanene, altså Men ja, jeg tror vel ikke arten er egnet for de fleste steder i Norge. Det har vært satt ut fasan her også. Det er pr i dag ingen igjen.

Siden jeg spiste middagsrester i ettermiddag så kan jeg droppe middag og heller spise ost og pølse, har jeg bestemt. Da er det bare å dra seg opp fra sofaen da...

Skikkelig lite sjarmtroll, den der.. med like sjarmerende eieren Jeg skjønner ham godt, jeg Ukedager er supre sånn sett. Da benytter jeg sjansen til å gå med begge hundene, for DET gjør jeg ikke når det er fullt av folk og andre hunder der (eller - folk er jo uproblematisk, men andre hunder kan skape litt kaos i rekkene, for å si det sånn ). Ja, det er jo ikke alltid de treffer med den vaksinen egentlig. Jeg vaksinerer vel bare av gammel vane, egentlig - litt sånn halvt bevisstløs

Så er spørsmålet: skjer dette, eller er det livlig fantasi? Det er jo ikke akkurat noe nytt at folk som har forsvunnene hunder, fabler om mye rart...

Tor Ola er en skikkelig kjernekar med vettug jaktskikk, som han er utrolig flink til å lære bort! Det var det jeg orket å komme med i denne debatten

Siden forfatter av dette innlegget skriver at man gjerne kan dele, så gjør jeg det. ____________ Hvem er egentlig disse ulvejegerne? Ulvejeger, bare ordet er for noen nok til å framkalle økt puls, kvalme, sinne, frustrasjon og dessverre også en rekke ytringer om hva slags menneske en slik ulvejeger er. En kjapp titt på ulike leserinnlegg i aviser, kommentarfelt og innlegg på facebook beskriver ulvejegere som blant annet slaktere, blendet av hat, miljøkriminelle, innavla bygdetullinger, feige jævler, voksne gutter med utviklingshemming etc. Listen er like lang som det finnes negative ord i ordlista. Hadde det kun vært disse karakteristikkene en ulvejeger ble møtt med så hadde det forsåvidt ikke vært så ille, men i tillegg til dette kommer alle drapstruslene. Med fullt navn truer en rekke personer de som har deltatt på ulvejakta med at de skal dø, de skal flås, kuttes i biter og brukes som minkfor, Anders Behring Breivik skal slippes løs og lære opp ulvemotstanderne, jeg kunne fortsatt i det uendelige med flere skremmende eksempler. Konkrete drapstrusler, ofte rettet mot spesifikke personer som jaktledere og medieansvarlige under ulvejakta. Bare det at man må opprette en medieansvarlig innen et jaktlag for å skjerme resten av jegerne mot drapstrusler når en skal utføre en fullt lovlig jakt er jo totalt uakseptabelt. Allerede som bitteliten gutt hadde jeg en glødende interesse for alt av levende vesener som fantes i naturen. Dyr, fugler, fisk, ja til og med biller og frosk var spennende og det utviklet seg raskt til å gå over til en sterk lidenskap. Interesse for natur, jakt og fiske er etter min mening av de mest givende og sunne interesser man kan ha. For meg er jakt noe av det mest naturlige et menneske kan drive med, og jeg er stolt av å kunne kalle meg jeger. For min del starta jaktkarrieren sammen med far og bestefar på jakt etter duer. Skogsfugl, ender, hare og rådyr var det neste som ble prøvd, og interessen økte bare for hver nye viltart jeg ble kjent med. Etterhvert fikk jeg min egen rifle og det var klart for større dyr som elg, rein og hjort. Jakt i utlandet har det også blitt på en rekke ulike arter. Ferden gikk videre til Ås hvor jeg tok en 5-årig utdanning innen naturforvaltning med hovedfag på fisk og vilt, på det som nå heter Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. Og i dag jobber jeg med jakt på fulltid, både med min egen nettbutikk Storfangst.no og med foredrag og artikkelskriving. Drømmen var å bli fotballproff for Liverpool, men å kunne leve av lidenskapen for jakt er en god nummmer to. Det jeg sitter igjen med etter alle årene som jeger er utrolige naturopplevelser, kameratskap, spenning, og en deilig følelse av å lykkes de gangene jeg har klart å overliste det viltet jeg har vært ute etter. Jeg har full forståelse for at ikke alle deler fascinasjonen over å skyte et dyr, og at det for noen er helt uforståelig at en person kan oppleve en gledesrus over å ha skutt et dyr. For meg derimot er jakt en helt naturlig del av mitt liv, og jeg er ikke redd for å innrømme at jeg får en god følelse i kroppen etter å ha lykkes med å overliste en rådyrbukk jeg har vært ute etter, eller når jeg klarer å lokke fram og skyte en rev med en av mine lokkefløyter. Det jeg derimot aldri kommer til å innrømme er at lysten til å jakte drives av noen som helst form for hat ovenfor viltet, eller noe slags behov for å bevise at jeg er tøff og macho, som ofte trekkes frem i debatten om den pågående ulvejakta. Jakt har for meg ingenting å gjøre med å være macho. Jeg hater heller ikke hverken rådyrbukken, reven eller ulven jeg jakter på. Jeg har alltid vært fascinert av alle ville dyr, og for meg høres det å hate et vilt dyr helt meningsløst ut. Uansett hvilke problemer man måtte oppleve med ville dyr, så handler de kun ut fra sine instinkter, så jeg lar meg heller fascinere og imponere, enn å hate. Men uansett hvor fascinert jeg er av rådyret, reven eller ulven så opplever jeg det likevel som utrolig givende å jakte på de. Jeg har full forståelse for at noen av de som ikke jakter har vanskelig for å forstå dette, men sånn er jeg og jeg ser ikke på meg sjøl som en barbarisk slakter eller innavla idiot av en bygdetulling av den grunn. Fra de ivrigste motstanderne av ulvejakta er det en påstand som går igjen hele tiden, og det er at vinterens ulvejakt vil føre til utryddelse av den norske ulven. Det trikses med tall og personlige antagelser presenteres som beviselige sannheter i beste sendetid på riksdekkende fjernsyn. De samme personene som med rette latterliggjør Donald Trumps forhold til sannheten, står selv og presenterer fake news med tilsynelatende den beste samvittighet. Personlig er jeg for at ulven skal kunne forvaltes og jaktes på på samme måte som vi forvalter andre viltarter i Norge, og jeg er for at det skal finnes ulv i Norge, noe jeg vet at ikke alle mine jegervenner som bor i områder hvor ulven holder til er like enige i. Jeg bor i et område uten ulv, og har aldri fått føle på kroppen hva det vil si å ha ulv i mine jaktområder. At en kompis i Hedmark som har fått sin jakthund drept av ulv ikke ønsker ulv i Norge overhodet, er for meg fullt forståelig. Det er veldig enkelt for meg her på Hadeland, eller for en i Bergen, Tromsø eller andre steder uten ulv å si at det må da være plass til ulv i Norge. Det er imidlertid mange eksempler på at vi mennesker plutselig kan skifte mening når våre egne interesser og vår egen livsstil blir berørt. Hadde jeg følt at jeg under vinterens ulvejakt var med på en utryddelse av den norske ulven så hadde jeg ikke ønsket å delta på jakta. De siste tallene presentert av Rovdata viser at det så langt i vinter er registert minst 13 ulverevir i Norge inkludert grenserevir, og 97-98 ulv totalt. Det er fortsatt mange måneder igjen av registreringssesongen, og all tidligere erfaring fra Rovdata sier at de vil påvise mange flere ulver før vinteren er over. At jeg da har vært med på en jakt der det har blitt felt 16 ulv, og at det kan skytes 12 ulver til i Hedmark utenfor ulvesonen medfører ingen utryddelse av ulven i Norge. Tvert i mot vil det med meget stor sannsynlighet registreres flere ulver innenfor Norges grenser i 2018-2019, enn under årets sesong. Med 13 ulverevir registrert i Norge (inkl grenserevir), og hvis vi trekker fra de to revirene som nå delvis har blitt tømt under vinterens jakt, og også for sikkerhets skyld trekker fra et par revir til hvor det diskuteres om det mangler alfadyr som må være tilstede for at det skal bli født valper til våren, så er det fortsatt 9 flokker igjen. Med et snitt på 3-6 valper i hvert kull så trenger man ikke være veldig dreven innen matematikk for å regne seg fram til hvorfor det mest sannsynlig kommer til å være flere ulver i Norge neste vinter enn under denne sesongens telling. Det er også registrert ytterligere 6 ulvepar både helnorske og i grenseområdene sålangt i vinter hvor det kan være sjans for yngling til våren, så det er mye mer sannsynlig at det blir fler enn 9 ulveynglinger i Norge(inkl grenserevir) i 2018 enn at det blir færre enn 9. Ulvejakta har for meg vært en stor opplevelse, hvor jeg har møtt en rekke interessante, dyktige og trivelige folk. Det har vært snekkere, bønder, studenter, leger, filmprodusenter, bedriftsledere, lærere, ja helt vanlige nordmenn med en felles lidenskap for jakt og natur. Ingen jeg har snakket med under jakta har vist noe til det blendende hatet til ulven det snakkes om blant motstanderne. Det er oppegående mennesker med en stor respekt for ville dyr og kjærlighet for natur. Den fullt lovlige jakta som har blitt vedtatt gjennom demokratiske prosesser, har blitt utført på en meget proffesjonell måte under krevende vær og føreforhold. Det har blitt sporet utallige timer gjennom hver eneste natt, både fra bil, på ski og truger. Sporerne har gått kilometervis i meterdjup løssnø for å prøve å drive ulven fram til postrekka. Enhver jeger som har sittet på post i flere timer i ned til -15 grader vet at det kan bli fristende å bevege seg litt for å holde varmen, og enhver jeger som har jaktet rev veit hvor langt en rev kan høre selv den minste lyd, og en ulv hører enda bedre. Det krevdes derfor at alle jegerne satt musestille, med fullt fokus hele tida for å kunne være klar hvis en ulv dukket opp på post. Selv om vi var mange mann så måtte alt klaffe for at vi skulle klare å felle en ulv, den minste feil og utallige timers jobb ville være forgjeves. Spenningen når jeg så på peileren at sporerne nærmet seg min post var ubeskrivelig, og synet av ulven da den kom byksende gjennom skogen i løssnøen var egentlig helt surrealistisk. Det har vært en meget innholdsrik jakt, og jeg har følt meg privilegert som har fått lov til å komme så tett på et for meg så ukjent vilt som ulven. Motstanderne av ulvejakta har fokusert mye på at det har vært enormt med skadeskytinger, noe som er totalt feil og som i beste fall skyldes uvitenhet om hva en reell skadeskyting er. Selv om det har blitt skutt mer enn ett skudd på en ulv, så betyr ikke dette at det har vært en skadeskyting. Selv med et perfekt dødelig skudd vil påskutt vilt ikke alltid falle om umiddelbart, dette gjelder for elg, ulv og alt av storvilt det skytes på. En jeger vil selvsagt derfor alltid skyte et ekstra skudd mot en ulv hvis man har mulighet til det,for å forsikre seg om at ulven faller om så raskt som mulig, selv om det i ettertid skulle vise seg at det egentlig ikke var nødvendig da det første skuddet var perfekt og dødelig. Statens naturoppsyn har undersøkt hver eneste skuddplass sammen med skytter og har ikke hatt noe å utsette på jegernes opptreden under ulvejakta. Jeg er stolt over å ha vært delaktig i noe som har blitt gjennomført på en så proff og bra måte som vinterens ulvejakt. Hilsen ulvejeger, Tor Ola Dehli Storfangst.no NB! Bare å dele hvis dere ønsker det.

Ja jeg har ikke noe problem med å innrømme at svært mange av mine handlinger er egoistisk motivert, som for de fleste av oss.. Skal vi se saken i ett litt større perspektiv ( altså vern av natur /dyrearter) så er det vel liten tvil om at den stadige befolkningstilveksten ( globalt sett) er en av de aller største truslene . Enkelt sagt, jo flere mennesker, jo mindre plass igjen til dyrene. Så hvis man er sterkt opptatt av naturvern/vern av dyrearter ( og da kanskje særlig slike arter som ikke fungerer så godt tett innpå oss mennesker) så burde man vel i det minste ikke bidra til befolkningseksplosjonen? Det er ikke slik at jeg 'ikke vil ha ulv i mitt område' , det er ulv som er lite sky ovenfor mennesker jeg er betenkt over. Det finnes både bjørn og gaupe i 'mitt område' men jeg har aldri sett dem. Det nærmeste jeg har kommet gaupe, er spor bak huset en gang. Selv om det ville vært en fantastisk naturopplevelse å se både ulv, gaupe og bjørn i nærheten av huset, så er det ingen tvil om at det kan by på problemer, ikke minst for dyrene selv. Pad'en ble uenig med Sonen igjen , så jeg måtte lime inn svaret her. :/ Det er ikke snakk om ( mener jeg) fordommer og hysteri for min del men en fornuftig tilnærming til ville dyr. Beiter det noen elger like ved huset, så er det uproblematisk å slippe hundene ut i hagen for å tisse, jeg behøver ikke stå ute i hagen for å følge med. Ikke står hund på menyen hos elg så vidt meg bekjent og sannsynligheten for å elgene skulle komme inn i hagen utelukkende for å ' ta' hunden, anser jeg som forsvinnende liten. Hadde det vært noen ulver som sto like ved hagen ville det stillt seg noe anderledes, ikke fordi jeg ikke liker rovdyr eller er hysterisk men jeg ser at særdeles relativt små hunder kan ansees som et enkelt bytte. På samme måte som da jeg hadde frittgående høns. Jeg liker rev jeg, syns de er flotte og artige dyr men jeg er også klar over at rev kan ta høns . Noen høns ble også tatt og det anså jeg som naturlig svinn. Det skal dog sies at jeg har ett litt annet forhold til hundene enn til høns og jeg ville ikke tatt like lett på det, hadde noen av hundene blitt tatt.

Liten podengo i gruppefinalen mot pom, am akita og mye annet flashy. Har ikke mye sjans. [emoji849][emoji1] Spesielt ikke når valpen heller vil ligge på ryggen og marke seg enn å stå. På den positive siden løp han fantastisk bra og sto flott på bordet! Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Da har Tuva blitt veteran og Like idiot i hodet sitt som når hun var 2 år Orker ikke og tåler ikke like mye som før, men det er fortsatt mye futt igjen!

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk kjørt seg under YMCA. Men jeg er lykkelig. Jeg har vokst opp med klassefester på barne- og ungdomsskolen hvor jeg fikk beskjeder i stilen "jeg blir kvalm av å se flesket ditt disse". Så jeg har brukt to tiår som veggpryd for å skåne både meg selv og andre, og for det aller meste bare danset hjemme alene. Men i dag tok en profesjonell danser meg i hånda og dro meg ut på dansegulvet sammen med skuespillere, musikere, kontoransatte, C-kjendiser, direktører og vanlige folk. Og ingen tittet rart på meg, og jeg ga ****, og jeg sparket av meg tunge støvler og danset i raggsokker, og jeg har danset til krampa tok meg og ba meg dra hjem. Og jeg er klin edru. Jeg er så evinnelig takknemlig for tilfeldighetene som førte til at jeg havnet på denne internfesten. Selv om jeg kommer til å føle meg litt "hungover" i kroppen i morgen. Totally worth it.

Og jeg kan ikke annet enn å si takk for det, her var det ikke så trivelig. Du har selvfølgelig helt rett. Fra tid til annen slår det meg ekstra hardt i fleisen (som da jeg oppdaget boken "Rik på lavpris" om oligopolet i norsk dagligvarehandel, eller da jeg innså at hele verden er styrt av gjeld vi aldri klarer å betale ned) og da blir jeg frustrert, engasjert og forferdet på en og samme gang. Det er lett å lukke øynene, akseptere det fordi uansett hvor mye det suger, så er det hardt arbeid å i det hele tatt få til en liten forskjell. Hadde det ikke vært for tråder som denne, så ville langt flere blindt trodd på hva de ble fortalt av aktører med utelukkende penger på agendaen eller fra andre som ikke vet bedre. Håper i alle fall at flere som meg ser den og får øynene opp.

Jeg ber til alle høyere makter som skulle måtte eksistere at jentene mine beholder dette forholdet hele sitt liv, de er noe spesielt

Tida går så raskt med kattunger i hus. Nå er de 7 uker gamle, og vi er halvveis til de flytter ut.. Dette er mitt Game of Thrones kull, og de har fått navn fra quotes fra tv-serien - NO*Kolbykattens A Dragon Is Not A Slave "Dany" - NO*Kolbykattens A Girl Has No Name "Arya" - NO*Kolbykattens You Know Nothing "Ygritte"

Blir forhåpentligvis 2018 allikevel her. Etter en million runder med meg selv blir det golden igjen etter linjer jeg har likt veldig godt veldig lenge. Løpetid usikkert, men så lenge det kommer hannhund er han i alle fall vår. Jeg HATER venting...