Gå til innhold
Hundesonen.no

Leaderboard


Populært Innhold

Viser mest likte innhold 11/11/2011 i alle kategorier

  1. 8 points
    Den 11.11.11 klokka 11.11 (sånn ca) gikk jeg ut av universitetsområdet med bestått biokjemi-eksamen Nå er det lang tur med voffs. Hurra!!!
  2. 5 points
  3. 5 points
  4. 5 points
    Jeg synes mange av de nevnte bøkene overdriver. Bra å skulle trene positivt, men jeg mener det er helt feil å lage seg regler for hvordan man skal være med hunden sin (eneste regel bør være at man alltid skal være innenfor hva som er etisk forsvarlig). Det er ikke så vanskelig å trene hund - man må bare ha med seg hodet og magefølelsen (isteden for å pugge masse regler). Jeg anbefaler bøkene "Border Collie" (eller en av de andre raskebøkene til landbruksforlaget) Bra relasjon av Kent Svartberg EDIT: + Kontakt-boken
  5. 3 points
  6. 3 points
    Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .
  7. 3 points
    Du ville aldri fått tatt over bikkja med den holdningen der uansett, sånn blir hun ikke trent. Hun er så absolutt ikke dominant, hun er fryktaggressiv.
  8. 3 points
    Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at det aldri er noe problem). Hunder kan også bli skuffa, fornærma/furtne, de kan være sjalu, de kan manipulere oss (pønske ut ting), de kan være ensomme og triste og de kan forstå fryktelig mye av ting som foregår rundt dem og sies til dem. Så jeg synes slett ikke folk som dubber hundene sine i en eller annen form eller "tillegger dem meninger" automatisk menneskeliggjør dem - det kommer jo helt an på hva de mener å se at hunden "sier". Hovedforskjellen på oss og hunder er vel at de ikke har et bevisst forhold til seg selv slik vi har og de har ingen formening om mote, interiør, sivilstatus, livet etter døden, krig og fred og sånt. En av tingene jeg synes er fryktelig teit er mange menns forhold til hannhunders testikler og kjønnsliv. Joda, det er selvsagt trist for hunden at den ikke får utløp for sin høyst naturlige trang til reproduksjonsadferd (dette gjelder jo begge kjønn), men bikkja filosoferer ikke over sitt manglende sexliv. Og joda, en hannhund kan utmerket godt bli mindre "mann" av kastrering, i og med at det fjerner adferd drevet av testosteron, men hunder har ikke noe konsept for kjønnsroller og har heller ikke noen identitet knyttet til testiklene sine (ei heller tisper til pattene). For de fleste mennesker er det en større eller mindre krise å miste kroppsdeler fordi vi knytter det til hvem vi er, hunder har ikke noe forhold til det. De har heller ikke noe konsept om at rosa er jentefarge, at en afghaner med lang flommende pels er mer feminin i uttrykket enn en bulldog, at nakenhet skulle være noe å bry seg om, osv. Og jeg tror at det er mye av grunnen til at vi liker dem så godt. De er fri for alle menneskelige konstruksjoner og er like glad i oss enten vi er uføre eller toppledere, friske eller syke, stygge eller pene, tjukke eller tynne, om vi bor i nyoppusset villa eller en gammel rønne.
  9. 2 points
    "Puh".. Moby er ferdig børstet og fått vasket av sine skitne føtter og barter.. Brukte i underkant av en time på børstingen (4-5 uker siden sist) og kanskje 15 min. på badingen. Tørkingen holder han på med selv nå - spreller og ruller rundt på et håndkle på stua'. Så da gjenstår det bare litt pakking av utst.bag'en og slå sammen trimmebordet og sette det tilgjengelig for avreise i morgen... Burde vel finne sengen ganske snart også - regner med 2 timer å kjøre i morgen, så det satses på å være i bilen kl. 6.. Fysj - og dette gjør man frivillig OG betaler for det?? Ikke rart at folk tror man er gal! LOL Susanne
  10. 2 points
    Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.
  11. 2 points
    Takk for melding! Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke presse han til å "godta" at hvemsomhelst "tafser" på han i den alderen han er nå - han vil nok måtte godta det, men du kan risikere å skape en hund som er er i forsvar for enhver "ny" person han kommer i kontakt med, basert på at han forventer at nye mennesker vil tvinge seg på han. Uønsket atferd i den alderen han er nå kan trenes/straffes vekk, men den uønskede atferden vil gjerne komme tilbake igjen når han blir eldre og blir presset. Og da har han jo lært at det ikke nytter å gjøre mild motsand, og han vil antagelig ty til fullt forsvar med en gang. Boerboelen er den eneste rasen som er en renavlet vokter, og opprinnelig skal de egentlig ikke akseptere at hvemsomhelst tafser på de. I Norge er rasen avlet "ned" på disse egenskapene, men hos noen ligger de igjen. Min har en sånn "det er min kropp - ikke rør" holdning. Prosedyren vår hos dyrlegen er at jeg holder han, gjerne mykt rundt snuta - eller vi setter på snutebånd dersom vi har en "ny" veterinær (f.eks. en vikar) som han ikke er trygg på. Og vær sikker, dersom en BB sier at dette liker jeg ikke, så kan ting skje fort, de er hyperraske til å framstå såpass "tungt". Jeg har ingen problemer med å bruke snutebånd på Nurk hos dyrlegen, jeg er en ansvarlig hundeeier, og jeg vil ikke at han skal bite noen. Allikevel er Ilunga trent til f.eks. tannvisning, og det har ALDRI vært noe problem for andre å se på tennene hans, fordi vi har trent det i små, små skritt, og utelukkende positivt, men over en periode på opptil ett år... Husk at Mir bare er en baby, og han vil bruke det han har brukt i valpekassa for å oppnå det han ønsker, det er du/dere som ansvarlige foreldre som må vise han hva som er riktig oppførsel framover. At dere opplever at han biter når han er "oversliten" eller ikke sliten overhodet, det vil jeg fortsatt tro er valpebiting, ignorer det, spill død, eller ta han eventuelt ut av situasjonen. Å avlede tenker jeg er stimulering ("jeg biter = noe skjer, uansett hva, så er det bra..."), jeg ville faktisk heller satt en grense ved å overse han, spille død, eller sette han vekk med en gang han begynner med denne atferden. Hovedsaken er at han ikke skal klare å dra dere i gang på noe som helst, at han ikke oppnår NOE ved å oppføre seg sånn. Ok, hvem putta på en femtiøring denne gangen da... Lykke, lykke til med lille barnet, jeg kjenner pappa'en hans og han er en virkelig kjernekar, det blir nok Mir også.
  12. 2 points
    Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mnd, som begge ville bort til ei digg dame med løpetid på den andre siden av vegen. Du kan si de røkka rimelig greit (for ikke å snakke om målrettet) da, men det var likevel ikke noe problem - selv om jeg veier omtrent like mye som pyreneeren aleine. Det har mer med teknikk å gjøre enn rå styrke, egentlig; jeg hadde dem i sele og hoftebelte, skjønte hva de tenkte på og tok spenntak. Samojeden aleine, når vi later som om vi går pent i bånd og jeg holder båndet fjongt i lanken der vi går gatelangs, kan derimot være et problem. Vips! ser han et ekorn/en katt/et rådyr/et imaginært dyr og klikker plutselig rett ut i vinkel - det er værre. Jeg klarer å holde ham igjen, men håndleddene mine tåler ikke mange sånne rykk der jeg ikke rekker å forberede meg. Han kunne likegjerne veid ti kilo, håndledda mine hadde forsatt klaga
  13. 2 points
    De metodene du nevner der er ikke treningsmetoder, men dyremishandling. Ingen trener hund på den måte (vel - ingen som har peiling på hund i allefall). Jeg er enig med andre her i at det er dumt å henge seg opp i en "filosofi" på forhånd, for man må se an individet mht hvordan man legger opp treningen. Min forrige konkurransehund tålte ikke "vanlige" treningsmetoder som jeg hadde lært tidligere (nei, det gikk ikke ut på "sleng og deng", men hun kunne ikke belønnes med lek og moro f eks. Hun var veldig vár på meg og omgivelser etc). Jeg måtte dermed konvertere og brukte veldig mye klikkertrening, doggie-zen og slike metoder, med godbiter som belønning. Hun lærte usedvanlig fort med slike metoder, men det var vanskelig å få den intensiteten på henne som jeg kanskje kunne fått dersom jeg kunne brukt ball eller drakamp som belønning. Da jeg fikk sistemann i hus hadde jeg bestemt meg for å bruke de samme metodene på ham som med den forrige, altså mye klikkertrening og ekstern belønning etc etc, men da med lek som belønning helst (han er lett å belønne både med ball, drakamp og godbiter, så jeg har mye å spille på her). Etterhvert som han vokste til så ble progresjonen lik null med disse metodene. Han skjønte ikke konseptet, rett og slett, det var også alt for mye annet som surret rundt i hodet hans til at jeg kunne la ham "tenke selv". Dermed måtte jeg gå inn og tenke for ham, dvs begynne med lokking og luring, bli mer aktiv som fører, jobbe mye med forholdet mellom ham og meg og forsøke å overbevise ham om at det var JEG som var kul, ikke nabobikkja . Jeg måtte til og med dytte til ham innimellom for å nå inn dersom vi skulle ha noe som helst utbytte av en trening på klubben (hodet var fullt av grøt, hørsel var fraværende, øya var på stilk og mutter'n eksisterte ikke). Man må være åpen for å finne løsninger når man trener hund, ikke henge seg opp i EN måte å gjøre ting på. Det er også viktig å finne en treningsmetode DU behersker. En metode er ikke bedre enn den som bruker den - så det er selvsagt viktig at man kan å bruke den metoden man benytter, ellers kommer man uansett ingen vei, samme hvor bra metoden i utgangspunktet er.
  14. 2 points
    Den største feilen du gjør - er å bestemme deg for en treningsmetode før du får hunden i hus. Det er umulig å vite hva som fungerer best for deg og din hund før dere har møtt hverandre og "kjent kjemien". Ellers går det "without saying" at du kan få en lydig hund uten konstante skarpe fysiske korrekser, det har ikke noe for seg uansett hvilken hundetype du har. Det utelukker derimot IKKE at du ikke har lov å sette hunden på plass med korte, konsise og tydelige signaler - gitt at du selv er trygg på metoden (få gjerne hjelp fra kvalifisert personell, da helst ikke den gjennomsnittlige klikkertrenerskole) og ikke minst at du ser hunden tåler slikt. Andre hunder tåler ikke det og TRENGER ikke det for å bli en lydig samfunnsborger, noen trenger en myk fører og da kan klikkertrenerskoler være tingen for dere. Dermed: se an hunden => tenk så gjennom hva som vil fungere for dere.
  15. 2 points
    Jeg tror det er en god idè det å holde på gode veterinærer, absolutt Jeg tror også at man kan komme til å måtte kysse noen frosker innimellom også med disse veterinærene, og jeg tok selv valget med å gå til en annen veterinær basert på at en veterinær ba meg ta snutebind på dyret straks denne så hunden komme inn døra, dette var med min forrige Riesen ved en rutinekontroll, en gedigen koseklump som bare eeelsket veterinærer (på en bra måte altså). Snutebånd fnyste jeg av, og etterpå ble det ny og kjekk veterinær på oss igjen Jeg synes det fungerer dårlig med en veterinær som er redd hunden min basert på null grunn. Jeg forventer også at de er flinke til å håndtere forskjellige småproblemer som KAN oppstå de gangene du kommer med hund som kanskje må avledes, lures, roes eller bare MÅ - dette ser jeg ikke for meg at en veterinær som er redd hunden klarer å gjøre hvis den dagen kommer at man trenger noe "lureri" for å få til en blodprøve eller noe annet som hunden helst ikke vil. Slike ubehagelige ting går så mye bedre hos en dreven og selvsikker veterinær
  16. 2 points
  17. 2 points
    Her er bildene av Sara sin nye bil:
  18. 1 point
    Åå, fantastiske menneskene! Jeg kan fortsatt ikke helt tro det når jeg leser de gode ordene deres. De siste månedene har jeg fått føle så mange ganger at dere virkelig bryr dere, alle som en. Og det er en veldig god følelse. Jeg har ikke lyst til å innrømme dette, men det kommer alltid noen tårer når jeg leser sånne fine ord. Ikke si det til noen! Siri.. jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si til deg. Ordet "takk" har nesten blitt oppbrukt. Men jeg håper du vet hvor mye det betyr for meg, alt du skriver. Det at du er så glad for oss, og ser hvor riktig det er, det er helt fantastisk å vite. Jeg er nå en gang slik at jeg tror at alt skjer for en grunn. Og Tinka og jeg var bare meningen. Tusen, tusen takk for at du også ser det. Vi har deg å takke for alt, vet du
  19. 1 point
    Nå sitter jeg her og griner... det er bare så utrolig vakkert! (og jeg er dårlig til å vise følelser, og det er svært sjeldent at tårene faktisk triller nedover kinnene på meg.. og det viser bare hvor mye dette betyr for meg!) Jeg blir helt sikker på at jeg har gjort det beste valget jeg noensinne kunne gjort med skjønne Tinka, hadde jeg endt opp med å beholde henne, og hørt om hva som kunne ha skjedd så hadde jeg ikke kunnet tilgi meg selv. Dere er bare verdens beste gaver til hverandre, du gir Tinka et bånd jeg aldri kunnet fått frem Helt klart så savner jeg henne, og alle som har møtt hunden, skjønner helt sikkert hvorfor. Men de dagene det er verst, så ser jeg spesielt mye på dette bildet: Det gjør meg så utrolig glad! Og viser nok en gang hvilken solskinnhistorie dette er. I tillegg vil jeg nevne at jeg satt i Arendal sammen med Monica (fra sonen) og pratet om nettopp Tinka som da oppholdt seg hos Marianne&Java. Jeg hadde da sagt at da jeg så for meg den perfekte eieren så var det en ung pike på rundt 15-16år som skulle få sin første egne hund, og som gjerne hadde et ønske om å lære mer om hundetrening og gi Tinka en sjanse til å utfolde seg enda mer. Ikke lenge etterpå så tikket det inn en PM fra Marianne.. og jeg var egentlig ikke i tvil om at det hørtes perfekt, men fremdeles spent på mine egne følelser og reaksjoner. Men det viste seg at det var helt rett å følge magefølelsen, og jeg har i samme slengen fått gleden av å bli kjent med de fantastiske personene, Ia og Ida, som nå har den vakre frøkna!
  20. 1 point
  21. 1 point
    Jeg ventet på venninnen min med smoothie og kakedame med sjokolade og gave - for hun blir 22 i dag den 11.11.2011!
  22. 1 point
    det var akkurat det jeg også tenkte. Og som sagt så er det strenge regler rundt konkurransene, og man anbefaler ikke å trekker maksvekt mer enn hver fjerde uke ca. Overdriver man vil hunden uansett miste lysten, og da ødelegger man for seg selv. WP-miljøet i Norge er kjempekoselig med masse fornuftige folk, som oppfordrer til å ta museskritt og ikke overdrive. Og å trekke litt kjetting på tur, det har ingen vondt av blir jo det samme som en vanlig trekkhund som trekker noe annet. Har trent wp selv (bare med kjetting) med alle de fire hundene vi har hatt, og ingen av de har hatt noe imot det. Det ser ut som om de trives når de jobber i selen.
  23. 1 point
    Altså - hvorfor henger dere dere opp i hunder som er ti år pluss? Det er da ingen som mener man skal vente til den blir så gammel? Og ja, det er sjelden at bikkja utvikler seg i worst case scenario - men det skjer. Hva er da problemet med å vente til man vet om det skjer? Med unntak av svært sjeldne tilfeller så har man da det ikke så travelt vel?
  24. 1 point
    Om man ikke har oppdaget at hunden er fryktaggresiv før hunden er 3 år, så tror jeg kanskje man enten ikke har peiling på hund og adferd, man har lukket øynene for det åpenbare eller ikke ønsket å innrømme at hunden er fryktaggresiv før den viser enda tydeligere tegn på det. Poenget med alder er at hundene gjerne tør å agere mer når de blir voksne i motsetning til når de er valper/unghunder - aggresjonen er der i samme månn uansett. Det der er litt interessant egentlig. Når jeg ser tilbake på en av de store avlshundene innen min rase som rulet utstillingsringen og hadde et utall kull etter seg på slutten av 80-tallet, så er ikke det en type hund man ser mange av i dagens rasetype lenger. Rasen har utviklet seg - jeg vil si til det bedre - og jeg ville ikke for mitt bare liv gått tilbake til linjer som eksisterte da jeg begynte med rasen .
  25. 1 point
    Fiksa gelenegler... Vi merka det fordi de "feira" det på radioen
  26. 1 point
    Eg sat i lastebil på ferjekaia på Sandvikvåg og venta på ferja, så eg kunne kome meg heim og ta helg. Moro med ferdskrivar med skjerm, der sto det 11.11.11 11.11
  27. 1 point
    Penger overført til Veronica, og jeg er gjerne med på kortet, men jeg eier ikke tegneferdigheter.
  28. 1 point
    Jeg er bokfanatiker. Jeg må eie bøker :w00t:
  29. 1 point
    Den kontakt-boken har ett kapittel jeg har hoppet over (du vil vite hvilken når du sitter der med boka), men resten av boken har jeg hentet noen kongetips fra den gangen den kom ut Jeg ble mer bevisst på ett par plan som omhandler nettopp dette med kontakten mellom meg og hunden i hverdagslige situasjoner. For folk som ønsker å trene positivt (uten at det blir "klikkersk") og som ønsker seg èn eneste hundebok, så anbefaler jeg gjerne den. Kontakt og samspill er jo også en solid grunnstein i hundeholdet, og den boken fremhever akkurat det
  30. 1 point
    satt over penger og roper navnet mitt til soppen
  31. 1 point
    Kl. 11.11.11, den 11.11.11 har ikke vært enda hos meg
  32. 1 point
    Jeg var ute på jordet med Taz og hundene, og tok bilder!
  33. 1 point
    Har ikke sett dette før nå, men hvis det er mulig å være med på noe, så vil jeg gjerne
  34. 1 point
    Nå har jeg mine tre sammen alene. Men hadde ikke det i starten. Da basenjien var valp så var de skilt med grind, 28-30 kg vs basenjivalp er rått parti uansett. Etterhvert som han ble eldre og fikk meninger om ting og tang så var det stort sett adskilt konstant inne, selv om jeg var hjemme. Det begynte å gå seg til, da kom salukien. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde det der, men etter en stund så skilte jeg slik at gutta var sammen og snusern alene. Dette fordi snusern har en egen mening om hvordan valper/unghunder som har mistet valpelisensen skal oppdras, og jeg er ikke helt enig i den, så det fikk hun ikke lov til. Så da hadde vi igjen en periode der jeg skilte under, slik at aldri alle tre var sammen, uansett, så gikk det seg til, og nå er alle tre sammen alene. Dette er absolutt det beste for snusern som har seperasjonsangst. For meg har det aldri vært noen greie med at hundene absolutt MÅ fungere sammen. Selvsagt er det mye enklere da, en det er ikke et krav.
  35. 1 point
    Jeg har absolutt null peiling på bil. Men den der, den var pen!
  36. 1 point
    Tror du kommer til å bli veldig fornøyd! Vi kjøpte en 2000 mod. for ca 5 år siden som "altmulig" / "hundebil", går og går.. Vi skiftet eksosen pga et lite uhell i skogen.... *kremt* :rolleyes2: ellers har vi kun skiftet olje etc. på den. Komfort er som nevnt ikke noe store greier, MEN du kan gjøre mye med noen tepper/puter/nye trekk ovs.. Lettkjørt, superlett å parkere ovs ovs... Jeg hadde jo selv en vanlig yaris før, like lettkjørt og praktisk. Masse lykke til med jordbæret om du får (har fått?) det
  37. 1 point
    Må bare sitere denne, jeg, synes den virket litt i overkant dramatisk. Er det noe jeg er aldri har vært redd for er det akkurat dette. Våre går løse sammen, alltid, kunne ikke finne på å skille dem. Vi har et "problembarn" som ikke har så veldig lang lunte med noe som helst, men så er vi jo så heldige at de to andre er veldig høflige og forsiktige med henne. Nå kjenner ikke jeg hundene dine, eller situasjonen som oppstod når dette skjedde, men allikevel. Du skriver at du aldri vil ta en slik sjanse igjen. Vil det si at du går ut i fra at noe slikt er sannsynlig at vil skje? Hvis hundene dine har et normalt forhold, må det jo være litt slitsomt å leve med slike bekymringer. Tragedier kan skje når som helst.
  38. 1 point
    Her i huset er hunder og katter sammen når vi er borte! Kunne ikke falt meg inn å skille dem, men det er fordi de har det absolutt best sammen. Og det gir meg mye mindre dårlig samvittighet å gå fra dem også. Dessuten tror jeg ikke Shensi hadde tålt det spes godt, å være alene... I tillegg er det ikke to unge individer som hauser opp hverandre, Bamse blir 9 og Shensi 2. Forøvrig, hadde de ikke fungert alene sammen så hadde vi jo skilt dem. Hunder har forskjellig utgangspunkt liksom. men her i huset er det dette som fungerer. Selv om vi vet Bamse kan snappe etter kattene, så har kattene lært at de trenger ikke gnikke seg inntil han, prøve å fange halen hans osv, for da får de en saftig advarsel. Shensi er jo alltid snill som dagen er lang, så henne er det ingen problemer med på noen av de andre dyrene Jeg hadde aldri kvittet meg med en av dem om de ikke fungerte alene sammen. Jeg forelsker meg vilt og hemningsløst i skapningene omtrent før de entrer heimen, så det hadde ikke jeg klart! Da hadde jeg mye heller skilt dem
  39. 1 point
    Kan vi ha en deal om at alle poster det de har laga etter at hun har fått det?
  40. 1 point
    Den var skikkelig fin, og det der er en lekker farge altså! Super grattis fra meg, og håper du blir kjempefornøyd, hørtes jo ut som om du har fulgt magefølelsen og det er viktig! (mener nå jeg da, som har vært fornøyd med mine magefølelse-valg)
  41. 1 point
    Greide å få brannalarmen til å ule hos kjæresten min her om dagen! Tror jeg frika mer ut enn bikkja, han skulle nemlig nærmest mulig den forbanna pipetingen og bjeffe den til døde!
  42. 1 point
    Sånn har Mamma også, bare i svart. Fine biler det der
  43. 1 point
    Kan jeg bare spørre om noen har noen formening om hvorfor annonsen ble skrevet på den måten? Å skrive i jeg-person gjennom et dyrs øyne virker litt spesielt synes jeg, for ikke å snakke om veldig barnslig. Jeg tar ikke en slik annonse så fryktelig seriøst. Bare jeg som reagerte på det?
  44. 1 point
    Koseprating, foring og vann daglig, rengjøring av buret en gang i uken ca. Også blir det ekstra rengjøring rundt buret pga griseriet dems. Ellers fint lite
  45. 1 point
    Hvis du begynner å bli interessert i langhårsbelger så vil jeg anbefale deg å kjøpe fra en oppdretter som bruker mentaltester/beskrivelser (K-test, MH og FA) systematisk i sitt avlsarbeid, fortrinnsvis en som kjører MH på kullene. På www.nbfk.no ligger det ute en oversikt over resultat fra tester/beskrivelser. Man ser fort hvilke kennler som går igjen på lista.
  46. 1 point
    Jeg har urdårlig samvittighet når jeg forlater hundene alene hjemme - ikke fordi de ikke takler det, men JEG tror jeg har litt separasjonsangst mht mine hunder *ler*. Jeg synes også hundene er alene hjemme alt for lenge i forhold til hva jeg synes er ok, men heldigvis er slike "normale" arbeidsdager mer unormalt enn normalen her *forstå den den som vil ". Når jeg jobber på min faste arbeidsplass tar jeg bussen kl littover 6 om morgenen, og er hjemme igjen enten kvart på fire eller halv fem (helst det første). Heldigvis har jeg ofte møter andre steder, og da får jeg betalt for reisetiden og trenger ikke å dra hjemmefra så tidlig (som når jeg skal til Hamar - hvilket jeg ofte er minst 1-2 ganger pr uke - drar jeg hjemmefra kl 7 og er hjemme igjen ca halv 4). Jeg har også en ordning som gjør at jeg kan ha hjemmekontor minst en gang i uka, noe som selvsagt reduserer den totale alenetida for hundene, men nei - jeg LIKER ikke å dra fra dem. For meg er det umulig å dra hjem i lunchen - jeg har minst 1 time reisevei hver vei liksom - og jeg kan ikke ta med hundene på jobb (vel - jeg kan kjøre bil og ha dem i bilen som kan stå i lukket parkeringshus og dermed har jevn temperatur året rundt, men det er jo heller ikke optimalt at de ligger så mange timer i bur i bilen og får en liten luftetur midt på dagen. Jeg er heldigvis så heldig at mine husverter på eget initiativ ofte lufter mine hunder midt på dagen (av og til får de være ute i hagen hele dagen), men dette skjer bare vår og sommer, og det er jo avhengig av at de er hjemme selvsagt. De har jo også sitt eget liv og kan ikke være avhengig av at de MÅ lufte mine hunder hver dag når jeg ikke er hjemme. På grunn av all alenetiden er jeg veldig opptatt av at jeg bruker resten av tida mi med hundene når jeg ikke er på jobb. Jeg er derfor sjelden på kino eller ute på middag (bortsett fra mine dinnerdates på Mc Donalds da *ler*) på kveldstid - alle aktiviteter jeg driver med involverer hundene på et vis. Jeg føler også at det er viktig at hundene har tilgang til meg om natta, nettopp fordi de er så mye alene på dagtid (om det har noen betydning aner jeg jo ikke, men det letter jo samvittigheten litt *ler*).
  47. 1 point
    Åååååååh, typisk at jeg er den eneste på sonen som faktisk blir gammel om 20 år...
  48. 1 point
    Jeg har ikke spurt om det. Jeg har heller ikke spurt om å ta bilder på utstilling, fra hundeparker, treff, kurs eller av noen andre hunder jeg har tatt bilde av noen sinne (mener jeg og huske). En hund er ikke, per definisjon, noe annet enn en eiendel, og det er juridisk sett, uproblematisk å legge ut bilder av denne typen "eiendeler" på nett. Hva du måtte mene om det, får være din hodepine. På pensjonatets hjemmeside ligger det bilder av gjestene ved pensjonatet (flere tatt av meg), så jeg kan ikke helt se problemet med at jeg legger dem ut her. Og hvor skal egentlig grensen gå? Må jeg hele tiden tenke meg om når jeg er ute med kameraet mitt, eller at jeg aldri kan dele bildene, så lar jeg det heller ligge hjemme, så blir det ingen bilder, punktum finale. Og da trenger kanskje ikke sarte og pripne sjeler føle seg truffet heller...
  49. 1 point
    Agility kan være bare stress ja, det kan og være lite stress. Jeg tror det hele kommer an på hvordan fører håndterer energien til hunden sin. Jeg har sett flere gode ekvipasjer, med god driv og masse engasjement uten at det fører til kaos og idioti. Akkurat sånn vil jeg selv ha det når jeg trener agility. Ro fører til trening her, så jeg har jobbet mye med startprosedyren. Jeg vil ikke ha en hund som hyler, tripper og smyger seg frem for å tjuvstarte. Jeg vet at farten kommer etterhvert, når hunden blir sikker i det den gjør. Fokuset hos oss har vært på lek, hinderinnlæring og tekniske ferdigheter både for meg og hunden. Jeg har selv tidligere brutt en hund i konkurranse gjentatte ganger, fordi den har kokt over enten på start, løpt avgårde for å ta en tunell 8 meter unna, eller at den at stupt felter og glemt alt av feltkriterie. (Beklager min venn, nå er du ferdig. Gå i bilen, å tenk deg om!) Stress kan hånteres, men man må ofte, ihvertfall med høyeksplosive raser og individer, begynne tidlig med å jobbe forebyggende. som jeg liker veldig godt Edit: feil med linken.
  50. 1 point
    Jeg kjenner nesten ikke rasen min igjen her jeg. Av de åtte jeg har hatt er det tre av dem som var en smule vanskelig mht innkalling. Den ene endret seg da han kom over tenårene og utferdstrangen, og gikk løs overalt resten av sitt liv, den andre forulykket før vi rakk å bli ordentlig kjent, og den tredje har jeg vært ganske restriktiv på hvor jeg slipper og er hakket mer oppmerksom da hun er en meget bestemt dame som helst vil ha siste ord. Av herping i hjemmet er det kun en som har ”pyntet” litt på dørkarmer og lister, ellers har det kun vært hva man kan forvente av alle valper/unge hunder uansett rase. Alle som en har vært, og er, supersosiale med mennesker, noe mer skeptisk og/eller likegyldig til andre hunder før de blir kjent med dem, og alle har funket fint med barn. Det er kun en har jeg stueren-problemer med, men hun har også litt ”bagasje” som forklarer dette. Ellers har alle de jeg har hatt kjapt lært at sånt skal skje ute. Inne er de rolige og tar liten plass, men saluki kan godt ”synge” om de føler seg forlatt av flokken. Mine synger sjelden, men starter nabo-hunden korer de gjerne. Ute løper de villmann i skog og mark, men sjelden alle på en gang (unntaket er når vi er med Margrete sine sjæffiser, da løper hele bøtteballetten og storkoser seg sammen ). De fleste av mine saluki-venner har sine løse og det har aldri vært snakk om at det må være på inngjerdete områder. Ofte møtes vi med hele gjengen og lar dem springe sammen både i skogen og på jorder. Tre av mine har vært aktive løpshunder og to av dem skal bli det. De liker å bli brukt, for eksempel trekke på ski og bære kløv. De liker å gå lange turer, de liker å løpe masse, men takler også fint korte båndturer innimellom. Mine får ikke alltid tur hver dag, men gjennomsnittlig er vi ute minst en time i skogen hver dag, helst mer. Skal man trene lydighet er ikke saluki rasen jeg ville anbefalt, men det finnes noen unntak som har trent med godt resultat. Angående katter er det også relativt. Noen jager for å ta, noen bryr seg ikke og noen lever og leker med dem. Klart jeg også har hatt mine utfordringer og fått grå hår, men som rase generelt vil jeg si saluki er relativt ukompliserte. Jeg tror ikke vi med saluki har så innmari mye mer problemer og utfordringer enn folk med andre raser, bare litt annerledes problemer/utfordringer. Man bør ta høyde for deres typiske rase egenskaper som f eks jaktlyst, men ikke alle har det og noen har det i større grad enn andre. Men alle raser har vel sitt, man får bare lære seg og ha hundeholdet deretter. Mange soniser har møtt mine hunder og jeg liker å tro at de oppfatter dem som velfungerende, greie hunder, med sine særegenskaper, og ikke er helt håpløse
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00
×