Gå til innhold
Hundesonen.no

Leaderboard


Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 11/11/2011 i alle kategorier

  1. 3 points
    Du ville aldri fått tatt over bikkja med den holdningen der uansett, sånn blir hun ikke trent. Hun er så absolutt ikke dominant, hun er fryktaggressiv.
  2. 3 points
    Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at det aldri er noe problem). Hunder kan også bli skuffa, fornærma/furtne, de kan være sjalu, de kan manipulere oss (pønske ut ting), de kan være ensomme og triste og de kan forstå fryktelig mye av ting som foregår rundt dem og sies til dem. Så jeg synes slett ikke folk som dubber hundene sine i en eller annen form eller "tillegger dem meninger" automatisk menneskeliggjør dem - det kommer jo helt an på hva de mener å se at hunden "sier". Hovedforskjellen på oss og hunder er vel at de ikke har et bevisst forhold til seg selv slik vi har og de har ingen formening om mote, interiør, sivilstatus, livet etter døden, krig og fred og sånt. En av tingene jeg synes er fryktelig teit er mange menns forhold til hannhunders testikler og kjønnsliv. Joda, det er selvsagt trist for hunden at den ikke får utløp for sin høyst naturlige trang til reproduksjonsadferd (dette gjelder jo begge kjønn), men bikkja filosoferer ikke over sitt manglende sexliv. Og joda, en hannhund kan utmerket godt bli mindre "mann" av kastrering, i og med at det fjerner adferd drevet av testosteron, men hunder har ikke noe konsept for kjønnsroller og har heller ikke noen identitet knyttet til testiklene sine (ei heller tisper til pattene). For de fleste mennesker er det en større eller mindre krise å miste kroppsdeler fordi vi knytter det til hvem vi er, hunder har ikke noe forhold til det. De har heller ikke noe konsept om at rosa er jentefarge, at en afghaner med lang flommende pels er mer feminin i uttrykket enn en bulldog, at nakenhet skulle være noe å bry seg om, osv. Og jeg tror at det er mye av grunnen til at vi liker dem så godt. De er fri for alle menneskelige konstruksjoner og er like glad i oss enten vi er uføre eller toppledere, friske eller syke, stygge eller pene, tjukke eller tynne, om vi bor i nyoppusset villa eller en gammel rønne.
  3. 2 points
    De metodene du nevner der er ikke treningsmetoder, men dyremishandling. Ingen trener hund på den måte (vel - ingen som har peiling på hund i allefall). Jeg er enig med andre her i at det er dumt å henge seg opp i en "filosofi" på forhånd, for man må se an individet mht hvordan man legger opp treningen. Min forrige konkurransehund tålte ikke "vanlige" treningsmetoder som jeg hadde lært tidligere (nei, det gikk ikke ut på "sleng og deng", men hun kunne ikke belønnes med lek og moro f eks. Hun var veldig vár på meg og omgivelser etc). Jeg måtte dermed konvertere og brukte veldig mye klikkertrening, doggie-zen og slike metoder, med godbiter som belønning. Hun lærte usedvanlig fort med slike metoder, men det var vanskelig å få den intensiteten på henne som jeg kanskje kunne fått dersom jeg kunne brukt ball eller drakamp som belønning. Da jeg fikk sistemann i hus hadde jeg bestemt meg for å bruke de samme metodene på ham som med den forrige, altså mye klikkertrening og ekstern belønning etc etc, men da med lek som belønning helst (han er lett å belønne både med ball, drakamp og godbiter, så jeg har mye å spille på her). Etterhvert som han vokste til så ble progresjonen lik null med disse metodene. Han skjønte ikke konseptet, rett og slett, det var også alt for mye annet som surret rundt i hodet hans til at jeg kunne la ham "tenke selv". Dermed måtte jeg gå inn og tenke for ham, dvs begynne med lokking og luring, bli mer aktiv som fører, jobbe mye med forholdet mellom ham og meg og forsøke å overbevise ham om at det var JEG som var kul, ikke nabobikkja . Jeg måtte til og med dytte til ham innimellom for å nå inn dersom vi skulle ha noe som helst utbytte av en trening på klubben (hodet var fullt av grøt, hørsel var fraværende, øya var på stilk og mutter'n eksisterte ikke). Man må være åpen for å finne løsninger når man trener hund, ikke henge seg opp i EN måte å gjøre ting på. Det er også viktig å finne en treningsmetode DU behersker. En metode er ikke bedre enn den som bruker den - så det er selvsagt viktig at man kan å bruke den metoden man benytter, ellers kommer man uansett ingen vei, samme hvor bra metoden i utgangspunktet er.
  4. 2 points
    Den største feilen du gjør - er å bestemme deg for en treningsmetode før du får hunden i hus. Det er umulig å vite hva som fungerer best for deg og din hund før dere har møtt hverandre og "kjent kjemien". Ellers går det "without saying" at du kan få en lydig hund uten konstante skarpe fysiske korrekser, det har ikke noe for seg uansett hvilken hundetype du har. Det utelukker derimot IKKE at du ikke har lov å sette hunden på plass med korte, konsise og tydelige signaler - gitt at du selv er trygg på metoden (få gjerne hjelp fra kvalifisert personell, da helst ikke den gjennomsnittlige klikkertrenerskole) og ikke minst at du ser hunden tåler slikt. Andre hunder tåler ikke det og TRENGER ikke det for å bli en lydig samfunnsborger, noen trenger en myk fører og da kan klikkertrenerskoler være tingen for dere. Dermed: se an hunden => tenk så gjennom hva som vil fungere for dere.
  5. 2 points
    Jeg tror det er en god idè det å holde på gode veterinærer, absolutt Jeg tror også at man kan komme til å måtte kysse noen frosker innimellom også med disse veterinærene, og jeg tok selv valget med å gå til en annen veterinær basert på at en veterinær ba meg ta snutebind på dyret straks denne så hunden komme inn døra, dette var med min forrige Riesen ved en rutinekontroll, en gedigen koseklump som bare eeelsket veterinærer (på en bra måte altså). Snutebånd fnyste jeg av, og etterpå ble det ny og kjekk veterinær på oss igjen Jeg synes det fungerer dårlig med en veterinær som er redd hunden min basert på null grunn. Jeg forventer også at de er flinke til å håndtere forskjellige småproblemer som KAN oppstå de gangene du kommer med hund som kanskje må avledes, lures, roes eller bare MÅ - dette ser jeg ikke for meg at en veterinær som er redd hunden klarer å gjøre hvis den dagen kommer at man trenger noe "lureri" for å få til en blodprøve eller noe annet som hunden helst ikke vil. Slike ubehagelige ting går så mye bedre hos en dreven og selvsikker veterinær
  6. 2 points
  7. 2 points
    Her er bildene av Sara sin nye bil:
  8. 1 point
    Har ikke sett dette før nå, men hvis det er mulig å være med på noe, så vil jeg gjerne
  9. 1 point
    Nå har jeg mine tre sammen alene. Men hadde ikke det i starten. Da basenjien var valp så var de skilt med grind, 28-30 kg vs basenjivalp er rått parti uansett. Etterhvert som han ble eldre og fikk meninger om ting og tang så var det stort sett adskilt konstant inne, selv om jeg var hjemme. Det begynte å gå seg til, da kom salukien. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde det der, men etter en stund så skilte jeg slik at gutta var sammen og snusern alene. Dette fordi snusern har en egen mening om hvordan valper/unghunder som har mistet valpelisensen skal oppdras, og jeg er ikke helt enig i den, så det fikk hun ikke lov til. Så da hadde vi igjen en periode der jeg skilte under, slik at aldri alle tre var sammen, uansett, så gikk det seg til, og nå er alle tre sammen alene. Dette er absolutt det beste for snusern som har seperasjonsangst. For meg har det aldri vært noen greie med at hundene absolutt MÅ fungere sammen. Selvsagt er det mye enklere da, en det er ikke et krav.
  10. 1 point
    Jeg har absolutt null peiling på bil. Men den der, den var pen!
  11. 1 point
    Tror du kommer til å bli veldig fornøyd! Vi kjøpte en 2000 mod. for ca 5 år siden som "altmulig" / "hundebil", går og går.. Vi skiftet eksosen pga et lite uhell i skogen.... *kremt* :rolleyes2: ellers har vi kun skiftet olje etc. på den. Komfort er som nevnt ikke noe store greier, MEN du kan gjøre mye med noen tepper/puter/nye trekk ovs.. Lettkjørt, superlett å parkere ovs ovs... Jeg hadde jo selv en vanlig yaris før, like lettkjørt og praktisk. Masse lykke til med jordbæret om du får (har fått?) det
  12. 1 point
    Må bare sitere denne, jeg, synes den virket litt i overkant dramatisk. Er det noe jeg er aldri har vært redd for er det akkurat dette. Våre går løse sammen, alltid, kunne ikke finne på å skille dem. Vi har et "problembarn" som ikke har så veldig lang lunte med noe som helst, men så er vi jo så heldige at de to andre er veldig høflige og forsiktige med henne. Nå kjenner ikke jeg hundene dine, eller situasjonen som oppstod når dette skjedde, men allikevel. Du skriver at du aldri vil ta en slik sjanse igjen. Vil det si at du går ut i fra at noe slikt er sannsynlig at vil skje? Hvis hundene dine har et normalt forhold, må det jo være litt slitsomt å leve med slike bekymringer. Tragedier kan skje når som helst.
  13. 1 point
    Her i huset er hunder og katter sammen når vi er borte! Kunne ikke falt meg inn å skille dem, men det er fordi de har det absolutt best sammen. Og det gir meg mye mindre dårlig samvittighet å gå fra dem også. Dessuten tror jeg ikke Shensi hadde tålt det spes godt, å være alene... I tillegg er det ikke to unge individer som hauser opp hverandre, Bamse blir 9 og Shensi 2. Forøvrig, hadde de ikke fungert alene sammen så hadde vi jo skilt dem. Hunder har forskjellig utgangspunkt liksom. men her i huset er det dette som fungerer. Selv om vi vet Bamse kan snappe etter kattene, så har kattene lært at de trenger ikke gnikke seg inntil han, prøve å fange halen hans osv, for da får de en saftig advarsel. Shensi er jo alltid snill som dagen er lang, så henne er det ingen problemer med på noen av de andre dyrene Jeg hadde aldri kvittet meg med en av dem om de ikke fungerte alene sammen. Jeg forelsker meg vilt og hemningsløst i skapningene omtrent før de entrer heimen, så det hadde ikke jeg klart! Da hadde jeg mye heller skilt dem
  14. 1 point
    Kan vi ha en deal om at alle poster det de har laga etter at hun har fått det?
  15. 1 point
    Den var skikkelig fin, og det der er en lekker farge altså! Super grattis fra meg, og håper du blir kjempefornøyd, hørtes jo ut som om du har fulgt magefølelsen og det er viktig! (mener nå jeg da, som har vært fornøyd med mine magefølelse-valg)
  16. 1 point
    Greide å få brannalarmen til å ule hos kjæresten min her om dagen! Tror jeg frika mer ut enn bikkja, han skulle nemlig nærmest mulig den forbanna pipetingen og bjeffe den til døde!
  17. 1 point
    Sånn har Mamma også, bare i svart. Fine biler det der
  18. 1 point
    Kan jeg bare spørre om noen har noen formening om hvorfor annonsen ble skrevet på den måten? Å skrive i jeg-person gjennom et dyrs øyne virker litt spesielt synes jeg, for ikke å snakke om veldig barnslig. Jeg tar ikke en slik annonse så fryktelig seriøst. Bare jeg som reagerte på det?
  19. 1 point
    Koseprating, foring og vann daglig, rengjøring av buret en gang i uken ca. Også blir det ekstra rengjøring rundt buret pga griseriet dems. Ellers fint lite
  20. 1 point
    Hvis du begynner å bli interessert i langhårsbelger så vil jeg anbefale deg å kjøpe fra en oppdretter som bruker mentaltester/beskrivelser (K-test, MH og FA) systematisk i sitt avlsarbeid, fortrinnsvis en som kjører MH på kullene. På www.nbfk.no ligger det ute en oversikt over resultat fra tester/beskrivelser. Man ser fort hvilke kennler som går igjen på lista.
  21. 1 point
    Jeg har urdårlig samvittighet når jeg forlater hundene alene hjemme - ikke fordi de ikke takler det, men JEG tror jeg har litt separasjonsangst mht mine hunder *ler*. Jeg synes også hundene er alene hjemme alt for lenge i forhold til hva jeg synes er ok, men heldigvis er slike "normale" arbeidsdager mer unormalt enn normalen her *forstå den den som vil ". Når jeg jobber på min faste arbeidsplass tar jeg bussen kl littover 6 om morgenen, og er hjemme igjen enten kvart på fire eller halv fem (helst det første). Heldigvis har jeg ofte møter andre steder, og da får jeg betalt for reisetiden og trenger ikke å dra hjemmefra så tidlig (som når jeg skal til Hamar - hvilket jeg ofte er minst 1-2 ganger pr uke - drar jeg hjemmefra kl 7 og er hjemme igjen ca halv 4). Jeg har også en ordning som gjør at jeg kan ha hjemmekontor minst en gang i uka, noe som selvsagt reduserer den totale alenetida for hundene, men nei - jeg LIKER ikke å dra fra dem. For meg er det umulig å dra hjem i lunchen - jeg har minst 1 time reisevei hver vei liksom - og jeg kan ikke ta med hundene på jobb (vel - jeg kan kjøre bil og ha dem i bilen som kan stå i lukket parkeringshus og dermed har jevn temperatur året rundt, men det er jo heller ikke optimalt at de ligger så mange timer i bur i bilen og får en liten luftetur midt på dagen. Jeg er heldigvis så heldig at mine husverter på eget initiativ ofte lufter mine hunder midt på dagen (av og til får de være ute i hagen hele dagen), men dette skjer bare vår og sommer, og det er jo avhengig av at de er hjemme selvsagt. De har jo også sitt eget liv og kan ikke være avhengig av at de MÅ lufte mine hunder hver dag når jeg ikke er hjemme. På grunn av all alenetiden er jeg veldig opptatt av at jeg bruker resten av tida mi med hundene når jeg ikke er på jobb. Jeg er derfor sjelden på kino eller ute på middag (bortsett fra mine dinnerdates på Mc Donalds da *ler*) på kveldstid - alle aktiviteter jeg driver med involverer hundene på et vis. Jeg føler også at det er viktig at hundene har tilgang til meg om natta, nettopp fordi de er så mye alene på dagtid (om det har noen betydning aner jeg jo ikke, men det letter jo samvittigheten litt *ler*).
  22. 1 point
    Åååååååh, typisk at jeg er den eneste på sonen som faktisk blir gammel om 20 år...
  23. 1 point
    Jeg har ikke spurt om det. Jeg har heller ikke spurt om å ta bilder på utstilling, fra hundeparker, treff, kurs eller av noen andre hunder jeg har tatt bilde av noen sinne (mener jeg og huske). En hund er ikke, per definisjon, noe annet enn en eiendel, og det er juridisk sett, uproblematisk å legge ut bilder av denne typen "eiendeler" på nett. Hva du måtte mene om det, får være din hodepine. På pensjonatets hjemmeside ligger det bilder av gjestene ved pensjonatet (flere tatt av meg), så jeg kan ikke helt se problemet med at jeg legger dem ut her. Og hvor skal egentlig grensen gå? Må jeg hele tiden tenke meg om når jeg er ute med kameraet mitt, eller at jeg aldri kan dele bildene, så lar jeg det heller ligge hjemme, så blir det ingen bilder, punktum finale. Og da trenger kanskje ikke sarte og pripne sjeler føle seg truffet heller...
  24. 1 point
    Agility kan være bare stress ja, det kan og være lite stress. Jeg tror det hele kommer an på hvordan fører håndterer energien til hunden sin. Jeg har sett flere gode ekvipasjer, med god driv og masse engasjement uten at det fører til kaos og idioti. Akkurat sånn vil jeg selv ha det når jeg trener agility. Ro fører til trening her, så jeg har jobbet mye med startprosedyren. Jeg vil ikke ha en hund som hyler, tripper og smyger seg frem for å tjuvstarte. Jeg vet at farten kommer etterhvert, når hunden blir sikker i det den gjør. Fokuset hos oss har vært på lek, hinderinnlæring og tekniske ferdigheter både for meg og hunden. Jeg har selv tidligere brutt en hund i konkurranse gjentatte ganger, fordi den har kokt over enten på start, løpt avgårde for å ta en tunell 8 meter unna, eller at den at stupt felter og glemt alt av feltkriterie. (Beklager min venn, nå er du ferdig. Gå i bilen, å tenk deg om!) Stress kan hånteres, men man må ofte, ihvertfall med høyeksplosive raser og individer, begynne tidlig med å jobbe forebyggende. som jeg liker veldig godt Edit: feil med linken.
  25. 1 point
    Jeg kjenner nesten ikke rasen min igjen her jeg. Av de åtte jeg har hatt er det tre av dem som var en smule vanskelig mht innkalling. Den ene endret seg da han kom over tenårene og utferdstrangen, og gikk løs overalt resten av sitt liv, den andre forulykket før vi rakk å bli ordentlig kjent, og den tredje har jeg vært ganske restriktiv på hvor jeg slipper og er hakket mer oppmerksom da hun er en meget bestemt dame som helst vil ha siste ord. Av herping i hjemmet er det kun en som har ”pyntet” litt på dørkarmer og lister, ellers har det kun vært hva man kan forvente av alle valper/unge hunder uansett rase. Alle som en har vært, og er, supersosiale med mennesker, noe mer skeptisk og/eller likegyldig til andre hunder før de blir kjent med dem, og alle har funket fint med barn. Det er kun en har jeg stueren-problemer med, men hun har også litt ”bagasje” som forklarer dette. Ellers har alle de jeg har hatt kjapt lært at sånt skal skje ute. Inne er de rolige og tar liten plass, men saluki kan godt ”synge” om de føler seg forlatt av flokken. Mine synger sjelden, men starter nabo-hunden korer de gjerne. Ute løper de villmann i skog og mark, men sjelden alle på en gang (unntaket er når vi er med Margrete sine sjæffiser, da løper hele bøtteballetten og storkoser seg sammen ). De fleste av mine saluki-venner har sine løse og det har aldri vært snakk om at det må være på inngjerdete områder. Ofte møtes vi med hele gjengen og lar dem springe sammen både i skogen og på jorder. Tre av mine har vært aktive løpshunder og to av dem skal bli det. De liker å bli brukt, for eksempel trekke på ski og bære kløv. De liker å gå lange turer, de liker å løpe masse, men takler også fint korte båndturer innimellom. Mine får ikke alltid tur hver dag, men gjennomsnittlig er vi ute minst en time i skogen hver dag, helst mer. Skal man trene lydighet er ikke saluki rasen jeg ville anbefalt, men det finnes noen unntak som har trent med godt resultat. Angående katter er det også relativt. Noen jager for å ta, noen bryr seg ikke og noen lever og leker med dem. Klart jeg også har hatt mine utfordringer og fått grå hår, men som rase generelt vil jeg si saluki er relativt ukompliserte. Jeg tror ikke vi med saluki har så innmari mye mer problemer og utfordringer enn folk med andre raser, bare litt annerledes problemer/utfordringer. Man bør ta høyde for deres typiske rase egenskaper som f eks jaktlyst, men ikke alle har det og noen har det i større grad enn andre. Men alle raser har vel sitt, man får bare lære seg og ha hundeholdet deretter. Mange soniser har møtt mine hunder og jeg liker å tro at de oppfatter dem som velfungerende, greie hunder, med sine særegenskaper, og ikke er helt håpløse
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00


×