Valpetrening

Usikker på alt nytt – øk selvtillitten til valpen

Når en ung hund/valp gjerne bjeffer på alt nytt og viser uro for fremmede mennesker, hunder biler… så er det som mangler selvtillitt og litt mer erfaringer av liver utenfor reviret/familien/gjerdet. Det er helt naturlig for en valp og unghund å være usikker og redd, i naturen er det en forutsetning for å overleve. Og uansett hvor tamme våre hunder har blitt gjennom avel, finnes instinktene fra ulvetiden fortsatt. Valpen kan umulig forstå at det som finnes utenfor hjemmet/tomten er ufarlig, uten trening. Miljøtrening er derfor noe av det viktigste.

Ta med valpen din til steder der det er mye aktivitet, sitt på avstand og ta det rolig. Ta gjerne med noe å spise på, både til deg og valpen. Vis den at det ikke er farlig med folk, sykler, biler etc gjennom å ikke bry deg om det selv. Ikke trøst hnden, og ikke gjør noe ut av det hvis den blir opprørt. Prater du med den når den stresser, kommer den ikke til å høre hva du sier. Så mye menneskespråk kan ikke en hun! I stedet kommer den til å oppfatte det som at du også syns det er farlig. Ikke utsett den for mer enn den klarer å takle i starten, og øk langsomt forstyrrelsene gjennom å gå nærmere det den er redd for. Ikke prøv å ”konfrontere” valpen med det den er redd for, men la den venne seg til det i sin egen takt. Vær med og støtt, men ikke tving den til noe. Iblant blir man som hundeeier overrasket av ”farer” som uventet dukker opp – det skjer oss alle. Se da til at hunden din ikke henger i kobbelet og tar første støtet. Vis heller at du tar ansvar ved å stelle deg foran den, rolig og bestemt og uten å si noe tar du tak i kobbelet og fører den bak deg. Du kan også trene inn et spesielt signalord for dette, for eksempel ”bak”. Om hunden din er ganske lydig fra før, og for eksempel kan sitte og bli en stund på kommando, så kan du anvende denne kommandoen ”sitt”, og trene i ulike miljøer med dette. Prøv så godt du kan å finne en avstand så den kjenner seg sikker på situasjonen. Oppmuntre med lav og mild stemme og vær nøye med at du roser når den sitter rolig og stille til tross for forstyrrelser, og ikke etter at ”faren” har passert. 

Når det gjelder folk som vil hilse på valpen, er det vi som flokkledere som setter grenser. Det er vår største oppgave å beskytte flokken. Så stopp folk som vil frem og hilse på hunden, dersom hunden din ikke viser at den gjerne vil hilse – din hund er viktigst! Ikke hva andre mener. La den iblant hilse i fred og ro når du ser at det går bra. Når valpen skal vennes til fremmede, så ta med deg godbiter som den møtende kan gi valpen, det gjelder jo å få den positivt innstilt til andre mennesker. Pass på at folk ikke kommer ovenfra/rett mot valpen, men at de nærmer seg fra siden. Redde hunder liker ikke å bli klappet på hodet; haken og brystet er bedre steder å kose med. Hunden føler at den har mer kontroll på denne måten.

Når hunden skal vennes til andre hunder er det bra å først og fremst ha noen ”sikre” hunder å øve på. Noen eldre med tålmodighet og trygghet er bra for valpen å møte med en gang – et valpekurs kan som oftest tilby kontakt med andre valper for å lære litt hundespråk. Hunder må møte andre hunder for å bli språksikre, men det er vårt ansvar som flokkleder å velge ut passende lekekamerater. På sikt trenger den også å omgås hunder av ulike raser, størrelser og alder for å kunne utvikle sin måte å kommunisere med andre på. Men som sagt, ta det rolig og tving den ikke, men tren der det fungerer og avanser langsomt. Tidsnok har dere funnet ut av alt en hund trenger å lære seg for å fungere i vårt moderne samfunn. 

Skrevet av: Kristina Bengtsson

Nærhet kan være krevende for en valp

Å tørre å komme frem til eieren sin er et spørsmål om tillitt fra den lille valpens side. Fysisk nærhet kan for en del hunder være krevende, noe de så smått lærer seg å ta vare på, men man kan ikke ta det for gitt at hunden vår alltid oppfatter det som naturlig å nærme seg oss med en gang. Visse individer er mer usikre og forsiktige. 

Hunder er også nysgjerrige vesener, valper spesielt. Det finnes mye å oppdage, og det er jo ikke sikkert at de syns det er morsomt å bli med inn akkurat når du syns det er på tide å gå inn. Mange har sikkert da opplevd at valpen prøver å smette unna når den skal kobles eller løftes fordi at ”nå er det slutt på det morsomme”. Prøv å trekk deg unna når du kaller inn valpen, bøy deg da til siden på huk bakover i stedet for framover. Ofte huker vi oss ubevisst framover for å sette på kobbelet, løfte opp valpen osv, og for et følsomt individ kan det oppleves truende. Ros når valpen kommer frem til deg, men la den løpe av gårde igjen, sånn at den ikke lærer seg at innkalling = kobling på båndet og slutt på det morsomme! Med andre ord, trene innkalling veldig ofte på de små turene sånn at du ikke venter til du må sette på kobbelet. 

Unngå at det blir ”ta tak i-leker” i sammenheng med innkallingen, du kan for eksempel anvende deg av en leke som sitter fast i en snor. Da kan ikke valpen stikke av med belønningen, men den får en hyggelig lekestund med leken og kanskje en liten drakamp om den med matmor eller matfar. Ofte fungerer det også med å selv rygge unna når hunden er på vei inn mot oss, den må liksom jobbe litt for å ta oss igjen i stedet for omvendt. Dersom det er sånn at du må raskt inn etter en tur, så kan du kanskje løse det ved å ha valpen i kobbel helt fra begynnelsen av. Unngå å skape situasjoner der valpen får mulighet til å bestemme når og hvordan den skal komme inn til deg. Og samme sagen gjelder om valpen ”stritter imot” i kobbel. Vær oppmerksom når du er ute og går, og belønn valpen når den spontant tar kontakt med deg og når kobbelet er løst. Endre retning og tempo nå og da sånn at valpen følger mer aktivt med på deg.

Å bli ”innhanket” virker nok som en dominant handling for en liten valp, prøv å komme i ulike sitasjoner sånn at du ikke trenger å bruke den metoden til å for eksempel minske avstanden når det kommer en syklist. Unngå å løfte opp valpen pga sykler og biler. Er den allerede koblet, holder det at du steller deg mellom det ”farlige” og hunden så den ikke blir redd. I stedet lærer den seg da at du som flokkleder tar ansvar for møtet med sånne ”monstre”. Jeg syns at man skal løfte opp valpen sin om det virkelig er fare på ferde, men ikke gjør det til en vane.Ettersom nærhet kan være ubehagelig for en ung, usikker valp så er det heller ikke å anbefale å ta tak i nakkeskinnet og riste på en valp som er ulydig. Det kan misforståes og skremme. I verste fall skaper det panikk, men sikkert frykt, ettersom det er sånn hundedyr dreper mindre byttedyr. Om det trengs, ta tak i valpen og hold fast i en vennlig men bestemt. Og la ordet ”nei” innebære at den skal ta kontakt med deg og få et alternativ i stedet for det den tenker å gjøre. Lykke til med tillitsskapende øvelser! 

Skrevet av: Kristina Bengtsson

En valp skal bare lydighetstrenes etter sine forutsetninger

Det viktigste for en ung valp (3-6 mnd) er å i fred og ro få utforske nærmiljøet, gå KORTE turer – frem og tilbake til hvileplassen ikke mer! Men vær gjerne ute lenger enn dette, og bruk tiden til allmenn miljøtrening. Sitt med hunden din på ulike steder, la den i fred og ro få gjøre seg bekjent med ulike miljøer. Ta den med til skogen, slå dere ned og ta en pause, ha gjerne med noe å lese på sånn at den får være i din nærhet uten oppmerksomheten din. Ta den med til et sentrum der det er mange folk og gjerne andre hunder. Venn den til å passere andre hunder uten å gå frem og hilse. Lær den at du tar ansvar for det som kan være skremmende eller ”farlig”. Det innebærer i praksis at du ikke lar hunden din gå først og ta kontakt med andre hunder, mennesker eller noe annet dere treffer på ute, før deg.

Gå gjerne på steder med hunden der den kan være løs, belønn den når den tar spontan kontakt med deg. Etter noen sånne øvelser, kan du rope på den når den ikke er for opptatt av å lukte, du må være ganske sikker på at den kommer til å komme. Ros den kjempemye når den kommer inn til deg, og anvend gjerne både godbiter og en leke som belønning. Det som passer best, bare den opplever at det virkelig er en belønning å få. La den gjerne leke med andre valper i passende alder og størrelse i korte perioder, og treff gjerne en eller annen eldre hund. Sosialiseringen med andre hunder er en viktig del av oppveksten for en valp og unghund, men det gjelder å sette grenser og passe på at den egentlige flokken tross alt er viktigst. Det er også viktig at hundene våre lærer seg å være i andre hunders selskap men at det ikke er et krav at den skal måtte leke og aktivisere seg hele tiden. Når hunden blir litt eldre og orker å være med på lengre turer, er det derfor en god idé å gå sammen med en eller et par andre hunder.  Pass på at dere er i bevegelse og at hundene fokuserer mer på sine respektive eiere enn på hverandre.

Innendørs kan dere trene sitt og ligg, og nesearbeide av enklere slag. Lete etter godbiter eller leker for eksempel. Når den blir litt eldre kan du legge korte, enkle spor ute. Du kan begynne så enkelt at du drar en pølse i en snor og lar valpen følge sporet frem til pølsa. Så kan du gå over til å legge en spesiell leke i sporslutten. Som du forstår er det viktigste at en valp lærer seg å fungere i hverdagen, sånn man pleier å trene på valpekurs. Spesialisert trening i konkurranselydighet kan gjerne vente til valpen blir eldre og lettere kan konsentrere seg. Ta det også rolig med aktivisering av valpen din, den kommer den nærmeste tiden til å aktivisere seg selv og trenger mye søvn for å orke å vokse og bli en frisk og glad voksen hund. Prøv å lære den gode vaner gjennom å rise den når den gjør riktig og overse atferd du ikke vil ha. Husk at hunden har lett for å tolke all oppmerksomhet fra din side som ”belønning”, altså selv negativ oppmerksomhet! Derfor er det oftest lettest å helt enkelt overse hunden til den uønskede atferden opphører.

Skrevet av: Kristina Bengtsson

Ikke stress valpen din

Hjelp valpen din å roe seg ned. Er valpen din et individ som er lett å stresse og trenger hjelp til å roe seg ned når den stresser seg opp, så hold den rolig i armene til den slapper av og slipp den fremfor alt ikke så lenge den prøver å sprelle seg løs. Vent til du kjenner at den gir etter og er rolig. Det er veldig viktig at du selv forholder deg rolig i disse stundene selv om det kan, til å begynne med, hende du blir sittende med valpen ganske lenge.

De små treningsøktene bør også være veldig korte, noen minutter om gangen. Det er kjempeviktig at valpen får sove uten å bli forstyrret når den legger seg for dagen. Om du har små barn kan det ofte være vanskelig, men prøv å se til at den får ro, evt kan det være bra med et bur eller en innhegning å legge valpen i iblant. Se til at det finnes et teppe eller lignende som valpen kan ligge på, og kanskje noe å gnage på. Hunder som har for vane å stresse seg fort opp, liker ofte burene sine og lærer seg at det er en plass for ro og avkobling, når de har vent seg til det.

Unngå situasjoner som kan lede til stress og krangling dere imellom. Prøv å ha få forbuds- og neisituasjoner. Med en så liten valp kan man ofte avledet i stedet for. Jeg syns også du skal begrense valpens lek med jevngamle valper om den stresser seg mye opp, ettersom dette blir en stressfaktor i seg selv. La den med fordel være sammen med hunder som er litt eldre og roligere enn den selv og som den kan lære seg sosial omgang av.

Skrevet av: Annika Hernqvist

Kobbel er ikke gøy for en valp som ikke har lært seg det

Det hender at valper er positive og med pågangsmot når de er løse, men i kobbel nekter de å gå… Da er det ofte helt enkelt sånn at valpen ikke har fått venne seg til noe så rart som kobbel og halsbånd. Her kommer noen tips til den første kobbeltreningen: Prøv å lokke valpen med deg, for eksempel gjennom å friste med en godbit eller leke som den må ta igjen, iblant kanskje man kan prøve å ”dra i gang” valpen litt forsiktig (ikke slepe) og når den tar de første stegene rose den rikelig og gi godbit eller gi den en leke.

Man skal trene i korte perioder men gjerne mange ganger om dagen og om du bare gjør det gøy og gledesfullt, så kommer den snart i gang av seg selv. Variere også med å (der det går uten trafikk og lignende) slippe kobbelet og fortsette å gå et stykke om den stopper, og derfra lokke den til deg. Et annet bra tips er at om det finnes en snill voksen hund som dere kan treffe, så la den voksne hunden gå foran dere, for da pleier valpen å glemme det ubehagelige kobbelet og følge etter. En ting du bør unngå er dog å si nei eller kjefte på valpen, da den ikke har mulighet at den gjør feil, når den er så ung. Det går mye fortere å lære den å gå i kobbel om du kan gjøre sånn at den syns du er morsom og trivelig å følge.

Skrevet av: Anna-Lena Arvidsson